Diverse The Loudness war

[trex]

Joda, jeg ser forskjellen, og det er helt riktig at dette er blitt et problem hvis man har avspillingsutstyr av en viss kvalitet (og ikke en gang det er nødvendig).

Inntil bransjens PR og økonomiavdelinger har skjønt at dette ikke er veien å gå, tror jeg det er lite håp i sikte foreløpig.

Det SKAL være forskjell på Dance-låter beregnet til å rive et utested og Jamiroquai, det er der ett eller annet har gått feil.


Personlig hører jeg vel for mye på selve musikken til å la lyden av den forstyrre alt for mye, men det er enkelte skiver, som f.eks Californication og også siste til Metallica som er helt uhørbare. Så får man håpe litt fremover at man kunne få anledning til å kjøpe en "mixed" versjon av låten istedetfor "mastered", så ville man få tilbake lyden slik den høres ut i studioet's kontrollrom FØR mastering.

Det hadde vært noe. Gjerne i den oppløsningen det er blitt recordet i.

 

[Hornlyd]

Brothers in Arms - audiofil versjon.
Joda, hører jo straks at det er bedre når det blir presset, og så tweaker man litt i toppen slik at det virker mer bright og detaljert, og dermed banker det originalutgivelsen ned i støvlene ...

Rart at vi manipuleres så lett, og merkelig at man tar så banale beslutninger på utgivelser som skal til audiofile.

Forstår jeg det riktig at XRCD versjonen av Brothers In Arms er komprimert i forhold til originalen? Pussig for både jeg og mange gjester synes XRCD låter fyldigere mens originalen oppleves som tynn? Er jeg lurt

PS! jeg har den på vinyl også, det låter best ;D

 

[vredensgnag]

Så får man håpe litt fremover at man kunne få anledning til å kjøpe en "mixed" versjon av låten istedetfor "mastered", så ville man få tilbake lyden slik den høres ut i studioet's kontrollrom FØR mastering.

Det hadde vært noe. Gjerne i den oppløsningen det er blitt recordet i.

Og i dag har vi en helt grei distribusjonsløsning for nettopp slike versjoner, rett hjem til entusiaster som vil være villig til å betale godt for å få musikken slik.

 

[Dazed]

Forstår jeg det riktig at XRCD versjonen av Brothers In Arms er komprimert i forhold til originalen? Pussig for både jeg og mange gjester synes XRCD låter fyldigere mens originalen oppleves som tynn? Er jeg lurt

"Fyldigere" er vel nettopp slik den låter, tenker jeg. "mer lyd" på en gang. Høy dynamikk vil jo bare si at det er stor forskjell på de svake og sterke partiene. Er lyden komprimert, vil alle spor/lyder/instrumenter ha (nærmere) samme volum, så nyansene i musikken blir borte.

Når i tillegg volumet presses så høyt at de sterkeste lydene treffer taket for hva formatet kan levere, og går i klipping, legges det også til en del forvrengning og grøt.

...Men låta kommer til å ha samme volum som de andre på radioens Topp 20 eller whatever, da, så hensikten er jo oppnådd. ...Men det hadde den hatt likevel, hvis radiostasjonen bruker (og det gjør den sannsynligvis) bruker en slags replay gain/normalization på det den sender. ...Og når den blir lagt på oppå det komprimerte og klippede/forvrengte signalet, låter det nok enda litt verre.

Sic transit gloria mundi!

 

[nma]

Hehe. Morsomt at disse trådene kommer opp igjen med jevne mellomrom.
Jeg vet ikke grunnen til hvorfor noen kan si XRCD av BIA låter fyldigere. Er det noe den *ikke* er, så er det nettop det.
Kanskje om man bruker noen stativhøyttalere iogmed mellombassen er pumpet opp.
Er man vant til LCD-TV med +10 på sharpness, og dette er referansen, så vil jo alt annet fremstå som dårligere, inkludert 4k-bildet i en digital kino med tilhørende 7000w projektorpære.
Jeg startet en tråd som omhandler dette for lenge siden. Audiofile remastre (og remastre generelt) er i de aller fleste av tilfellene ren og skjær svindel. Man kan nok gjøre et unntak når det gjelder DCC og AF sine remastringer når det gjelder "de kjente" remaster-selskapene (men det er et par svin her også, selvsagt..), men det er vel det. Heldigvis er det større fokus på å bevare dynamikk nå enn det var for bare litt siden, og det er langt flere nyutgivelser/reutgivelser idag som har OK til bra lyd.

 

[Dazed]

Hmmm. Jeg har ikke hørt nevnte audiofil-utgave, og kan ikke si noe om denne selv, men mistenker kanskje at vi må bli enige om hva vi mener med "fyldig" her.

 

[vidarje]

Takk for analysen av Melua og Johnson. Det var ikke så helt galt, Johnson har ofte mye akustisk bass og det gir vel et visst utslag?
Et annet spor det hadde vært artig å se er Nils Lofgren Band Live: Bass & Drum Intro. Dette er noe av det mere spenstige jeg har hørt.
Hva med et spor med ukomprimerte trommer?

VidarJ

 

[nb]

Hva med et spor med ukomprimerte trommer?

Det finnes vel knapt, det meste annet druker i et utemmet slagverk.

 

[Schumacher]

Originalskivene-IKKE remastered utgavene av Led Zeppelin sine utgivelser har noe av det bedre dynamikken i slagverk.Der kan du formelt høre John Bonham dælje løst på skinn og zymbaler....

 

[Dazed]

Originalskivene-IKKE remastered utgavene av Led Zeppelin sine utgivelser har noe av det bedre dynamikken i slagverk.Der kan du formelt høre John Bonham dælje løst på skinn og zymbaler....

Zeppelin-platene var jo noen av de få som ble (godt) remastret/remixet før "loudness wars" brøt ut, og de første CD-utgivelsene (mixet fra vinylplater, og ikke fra mastertapes) var visstnok ikke noe å rope hurra for, sto det i en link jeg postet tidligere i tråden.

Stemmer ikke det, altså?

"Dynamikk" i trommene, forresten? Er ikke trommer ganske "komprimert" i sin natur? Er det man er ute etter en miks der trommene er gitt mer volum enn det som er vanlig i forhold til resten av instrumentene?

 

[trex]

Man må glatte trommene og få kontroll på dem med litt kompresjon for å kunne mikse dem med noenlunde forutsigbarhet, samme med bass. Vrient å spille trommer med helt jevne anslag (der det skal være likt) hele tiden. Samme med bass, må som regel jevnes noe.

 

[tyan]

Trommer ja.. Har tilbrakt ca 25 år til og fra ved siden av dem... Et trommesett som spilles med moderat styrke (noe de fleste trommiser ikke vet hva er) måler ca 105db. Jeg kan takke hørselvern for at jeg ikke har fått tinnitus og fortsatt kan nyte musikk med brukbar hørsel. Grunnen til at de låter såpass kontrollert på innspilling er at de mikkes opp individuelt, gates, komprimeres og justeres individuelt nivåmessig. Cymbaler mister ofte mye kropp og dempes mye. Skarptrommen dempes også kraftig. Gitarister kan jeg snakke om en annen gang.. Stikkord: Lydterrorister.. :

 

[berxter]

Ikke helt uproblematisk, men her er Drumming av Steve Reich (måtte ta 2 bilder, da fangpc-en min trøblet):


B

 

[Asbjørn]

Hva med et spor med ukomprimerte trommer?

Jeg la ut et spor fra Sheffield Labs Drum & Track Record tidligere i tråden. Tror den er ganske utemmet, selv om de sikkert brukte mye tid på riktig mikrofonplassering etc. RMS -30 dB og crest factor på 29 dB. Med "normalt" avspillingsvolum, altså at RMS = 83 dB SPL i rommet, blir det topper på 83 + 29 = 112 dB i godstolen. Likevel, selv med Jim Keltner på stikkene, er det visse grenser for hvor lenge en slagverkssolo holder på den musikalske interessen...

 

[trex]

Trommer ja.. Har tilbrakt ca 25 år til og fra ved siden av dem... Et trommesett som spilles med moderat styrke (noe de fleste trommiser ikke vet hva er) måler ca 105db. Jeg kan takke hørselvern for at jeg ikke har fått tinnitus og fortsatt kan nyte musikk med brukbar hørsel. Grunnen til at de låter såpass kontrollert på innspilling er at de mikkes opp individuelt, gates, komprimeres og justeres individuelt nivåmessig. Cymbaler mister ofte mye kropp og dempes mye. Skarptrommen dempes også kraftig. Gitarister kan jeg snakke om en annen gang.. Stikkord: Lydterrorister.. :

;D, særlig når de har svære rørtopper som skal gaines til metallvreng. Har man ikke 2 sett ørevern utenpå hverandre har man veps i øra i dagevis.

 

[nma]

Hmmm. Jeg har ikke hørt nevnte audiofil-utgave, og kan ikke si noe om denne selv, men mistenker kanskje at vi må bli enige om hva vi mener med "fyldig" her.

Jeg tror alle er noenlunde enige i hva fyldig er. Den eneste muligheten jeg ser er at man har et PC-basert anlegg og har rippede versjoner av begge utgaver på harddisken. BIA i originalversjon(er) bruker pre-emphasis slik at de-emphasis må utføres manuelt (i f.eks SOX) FØR man spiller det av. (iTunes gjør det automatisk, men de-emphasis her er ikke like nøyaktig som SOX etter det jeg forstår) Ellers blir det lyst og tynt.

 

[CDWMcInSpots]

Hva med et spor med ukomprimerte trommer?

Det finnes vel knapt, det meste annet druker i et utemmet slagverk.

Nordost System Tuning and Setup Disc skal som tidligere nevnt i en annen (slagverkopptaks)tråd, ha det.

• Test CD Text (PDF)
• Test CD Track Listing (PDF)

http://www.nordost.com/Downloads/Test CD Text.pdf

15 Bass Drum 01.00
16 Snare Drum 01.00
17 Hi-Hats 01.00
18 Drum Pattern 1 01.00
19 Drum Pattern 2 01.00
20 Drum Pattern 3 01.00
21 Drum Pattern 4 01.00
22 Drum Pattern 5 01.00

These tracks contain un-compressed recordings of the main parts of a drum kit, individually and together. They serve as a useful indicator of the dynamic response of a system at different frequencies, as well as helping to reveal how well it handles repeated low-frequency pulses – a key consideration when it comes to the pace and timing of music.

Warning: Uncompressed recordings can damage equipment if played too loud. Always start these tracks with the volume low and advance it slowly to the desired level.

 

[CDWMcInSpots]

[...]
Jeg vet ikke grunnen til hvorfor noen kan si XRCD av BIA låter fyldigere. Er det noe den *ikke* er, så er det nettop det.

http://en.wikipedia.org/wiki/Brothers_in_Arms_(Dire_Straits_album)#History

Brothers in Arms was one of the first albums to be directed at the CD market, and was a full digital recording (DDD) at a time when most popular music was recorded on analog equipment. It was also released on vinyl and cassette.
[...]
It was remastered and released with the rest of the Dire Straits catalogue in 1996 for most of the world outside the United States and on 19 September 2000 in the United States. It was also released in XRCD2 format in 2000, then the 20th Anniversary Edition was issued in Super Audio CD format on 26 July 2005 (becoming the 3000th title for the SACD format) and DualDisc format with DVD-Audio 24 bit/96 kHz track on 16 August 2005, remixed in 5.1 by Chuck Ainlay[5] and winning a Grammy for Best Surround Sound Album.

In 2006, a half-speed-mastered vinyl version of the album was issued. Mastered by the renowned Stan Ricker, this version puts the full-length songs on vinyl for the first time. In order to do this, the album spans four sides on two 33 1/3 rpm discs.

Brothers in Arms var altså et digitalopptak. Man kan altså så langt jeg har forstått, ikke forbedre lyden ved å lese og analog-til-digitalkonvertere originalopptaket på nytt slik man kan med analoge opptak som dermed kan dra nytte av forbedret ADK-teknologi. Hva er da vitsen med disse remasterutgavene? Hva gjør de når de remastrer et digitalopptak?

Hva var samplingfrekvens (kHz) og ordbredde (bit) på originalopptakene man gjorde i perioden november 1984 til mars 1985? Var det allerede da mulig å ta opp i såpass høy kvalitet at man senere kunne vinne noe på å utgi albumet på SACD og DVD-Audio (i forhold til CD)?

[...]
Audiofile remastre (og remastre generelt) er i de aller fleste av tilfellene ren og skjær svindel. Man kan nok gjøre et unntak når det gjelder DCC og AF sine remastringer når det gjelder "de kjente" remaster-selskapene (men det er et par svin her også, selvsagt..), men det er vel det.
[...]

Hva er DCC og AF i denne sammenheng?

Heldigvis er det større fokus på å bevare dynamikk nå enn det var for bare litt siden, og det er langt flere nyutgivelser/reutgivelser idag som har OK til bra lyd.

Universal har satset en del på sine Universal Deluxe Editions. Har noen noen formening om hvor gode de er? Ditto for Sony Legacy Editions, Warner Collector's Editions m.fl.?



Bear Family Records har blitt rost for sine utgivelser av mange grunner inkl. lydkvalitet og remastring.

Noen roste CD-serier fra Bear Family Records:

• Blowing The Fuse: Starts at the dawn of the Post-War R&B era in 1945, and continues through until 1960
• Sweet Soul Music: 1961-1970. Fortsetter der Blowing The Fuse stoppet
• Country & Western Hit Parade: 1945-1960 (foreløbig)
• That'll Flat Git It: Rockabilly. Omtale hos AllMusic

Utdrag fra omtaler hos AllMusic

Sweet Soul Music: 1961: And it's packaged with Bear Family's usual attention to detail -- the mastering is pristine (better than has ever been heard on even the major artists)

Country & Western Hit Parade: Dim Lights, Thick Smoke and Hillbilly Music: 1945: To add to the bounty: the sound quality here is also unmatched anywhere else.

That'll Flat Git It!: plus they're presented lovingly, with wonderful sound and detailed, well-researched liner notes

Har noen noen formening om hvor gode utgivelsene fra Bear Family Records er?

Tillegg:
2 bilder og teksten "Ditto for Sony Legacy Editions, Warner Collector's Editions m.fl.?"

 

[lydbjørn]

De remastrer den ikke , men gir ut den samme CD platen i en såkalt reutgivelse ( bare pakket inn i et nytt cover)!

 

[CDWMcInSpots]

De remastrer den ikke , men gir ut den samme CD platen i en såkalt reutgivelse ( bare pakket inn i et nytt cover)!

Hva svarte du på nå?

 

[Asbjørn]

Brothers in Arms var altså et digitalopptak. Man kan altså så langt jeg har forstått, ikke forbedre lyden ved å lese og analog-til-digitalkonvertere originalopptaket på nytt slik man kan med analoge opptak som dermed kan dra nytte av forbedret ADK-teknologi. Hva er da vitsen med disse remasterutgavene? Hva gjør de når de remastrer et digitalopptak?

Hva var samplingfrekvens (kHz) og ordbredde (bit) på originalopptakene man gjorde i perioden november 1984 til mars 1985? Var det allerede da mulig å ta opp i såpass høy kvalitet at man senere kunne vinne noe på å utgi albumet på SACD og DVD-Audio (i forhold til CD)?

Det man gjør under en slik remastring er rett og slett å kjøre signalet gjennom en kompressor/limiter og øke nivået med noen dB. Så klistrer man på en etikett med "24 bit remaster" hvis den arbeidsstasjonen man brukte tilfeldigvis hadde en intern oppløsning på 24 bits. Hvis man bare spiller den remastrede CDen rett av uten å skru ned volumkontrollen tilsvarende, vil den høyeste versjonen kunne låte bedre ved første "ørekast". Ren juks, selvsagt, og etter hvert som volumgalskapen nådde stadig nye høyder, ble all annen lydkvalitet ofret for å kunne skru opp enda 2-3 dB for hver generasjon.

Her er litt om det opptaksutstyret man hadde på den tiden. Stort sett 16/44.1, men enkelte studioer kunne nok gå en god del høyere. Jeg tviler sterkt på at noen hadde så bra utstyr at de kunne ta opp i 24/96 eller tilsvarende, for ikke å snakke om at noen skulle bruke slikt bleeding edge-utstyr på opptak av "populærmusikk".
http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_Audio_Stationary_Head
http://en.wikipedia.org/wiki/ProDigi

 

[Voff]

Musikkinteresserte burde slutte å kjøpe CD. Selv kjøper jeg bare vinyl, og hvis det ikke er å skaffe på vinyl, så driter jeg i å kjøpe det

Følger samme prinsippet! ;D

 

[tkr]

Brothers in Arms ble tatt opp på en Sony 3324 A 24 spors digital båndopptaker, og deretter overført til DAT for mastering.

Maskinen var 16-bits. Sannsynligvis 48 kHz.

mvh

 

[tkr]

Det står en god del mer i denne Linken: http://www.soundonsound.com/sos/may06/articles/classictracks_0506.htm

Neil Dorfsman vant en Grammy for opptakene.

mvh

 

[Asbjørn]

Musikkinteresserte burde slutte å kjøpe CD. Selv kjøper jeg bare vinyl, og hvis det ikke er å skaffe på vinyl, så driter jeg i å kjøpe det

Følger samme prinsippet! ;D

Jeg hadde et (sikkert naïvt) håp om at nedlastede 24/96-filer i "studio master quality" skulle befri oss fra problemet. Men det ser f...n meg ut som om nissen har blitt med på lasset.

 

[ottone]

Jeg spiller mer og mer klassisk, og skjønner nå hvorfor

 

[vredensgnag]

Og Jazz. Klassisk og Jazz, umulige å ødelegge - tusener på tusener av timer med opplevelser som venter - der er musikerne klar over at det er nettopp nyansene i sart og var behandling av mulighetene i tonen som er avgjørende.

I dag klarer de jammen å ødelegge dame med gitar ...

 

[nma]

Brothers in Arms var altså et digitalopptak. Man kan altså så langt jeg har forstått, ikke forbedre lyden ved å lese og analog-til-digitalkonvertere originalopptaket på nytt slik man kan med analoge opptak som dermed kan dra nytte av forbedret ADK-teknologi. Hva er da vitsen med disse remasterutgavene? Hva gjør de når de remastrer et digitalopptak?

Hva var samplingfrekvens (kHz) og ordbredde (bit) på originalopptakene man gjorde i perioden november 1984 til mars 1985? Var det allerede da mulig å ta opp i såpass høy kvalitet at man senere kunne vinne noe på å utgi albumet på SACD og DVD-Audio (i forhold til CD)?

Det man gjør under en slik remastring er rett og slett å kjøre signalet gjennom en kompressor/limiter og øke nivået med noen dB. Så klistrer man på en etikett med "24 bit remaster" hvis den arbeidsstasjonen man brukte tilfeldigvis hadde en intern oppløsning på 24 bits. Hvis man bare spiller den remastrede CDen rett av uten å skru ned volumkontrollen tilsvarende, vil den høyeste versjonen kunne låte bedre ved første "ørekast". Ren juks, selvsagt, og etter hvert som volumgalskapen nådde stadig nye høyder, ble all annen lydkvalitet ofret for å kunne skru opp enda 2-3 dB for hver generasjon.

Eller så kan dem rippe den originale cd'en inn i en wave editor. (Hvis f.eks waveformene er bit for bit i sync, så vet man at dem har gjort dette) Kødde litt rundt med EQ og annet og så fabrikkere en hvit løgn om fremstillingsprosessen: http://www.elusivedisc.com/xrcdprocess.pdf

 

[lydbjørn]

De remastrer den ikke , men gir ut den samme CD platen i en såkalt reutgivelse ( bare pakket inn i et nytt cover)!

Hva svarte du på nå?

At de ikke vil remastre et digitalopptak, eller gjøre andre forandringer (som f.eks. Dire Straits: Brother In Arms) , men kun forsøke å gi det ut igjen med et nytt cover!

 

[Cash 63]

Joe Jackson Body&soul ett utmerkt ex på god inspelning, org vinyl



http://www.tnt-audio.com/topics/body_and_soul_e.html

 

[CDWMcInSpots]

Hei
Nyeste Stereophile har en (som vanlig) god artikel om "the loudness war". I tillegg til bakgrundsstoff om årsaken til krigen, er det også en del bransjeforslag til hvordan problemet kan løses. HAr ikke vært på nettsiden til bladet, men normalt vil den kunne leses online etterhvert.
Steen

Stereophile mars 2011

Stereophile mars 2011 er nyeste utgave i salg hos Narvesen f.o.m. forrige uke (fredag 25.03.2011?). Jeg tittet nettopp i det uten å finne en artikkel om "the loudness war". Har jeg tittet for dårlig (hva er i så fall sidetallet?) eller refererer du til en annen utgave?

Referer dette innlegget fra 25.03.2011 om "John Marks' dispatch from the "Loudness Wars" " på bl.a. side 53 til samme artikkel som deg?


Under letingen kom jeg over en referanse til artikkelen The Death of High Fidelity: In the age of MP3s, sound quality is worse than ever av Robert Levine fra Rolling Stone 26.12.2007.

 

[berxter]

Aprilnummeret, som er ute til abonnentene. Side 51.

B

 

[CDWMcInSpots]

Aprilnummeret, som er ute til abonnentene. Side 51.

B

Stereophile april 2011

Takk. Det står t.o.m. på forsiden, men det overså jeg da jeg så forsiden på stereophile.com.

 

[ch]

Musikkinteresserte burde slutte å kjøpe CD. Selv kjøper jeg bare vinyl, og hvis det ikke er å skaffe på vinyl, så driter jeg i å kjøpe det

Følger samme prinsippet! ;D

Prøver jeg også, men det hjelper ikke alltid med vinyl;
PJ Harvey sin siste "Let England Shake" låter ikke bra på vinyl (utmerket musikk forøvrig).
Ny klassisk kjøper jeg på CD; lyder som regel ikke så verst (eller bra for å ikke være for negativ)

 

[vredensgnag]

Ikke så veldig mye som står i artikkelen.
Atkinson reflekterer over Donald Fagen, som lager en flott innspilling på Nightfly, og som faller over i å presse musikk i senere utgivelser.(Og det er vel lov å si at i Morph the Cat horer han vilt med audiofiles preferanser, som det verste en-dollar ludderet i Mississippi - akkurat dette siste sier ikke Atkinson noe om, det er min oppfatning.)

Så tar han for seg hvorfor det er blitt slik, og hva konsekvensen er - hvordan vi faktisk går glipp av nyanser, bredde, rikdom i musikken. Bob Katz holder foredrag om dette, og bruker Loudness War videoen fra YouTube flittig. En fin illustrasjon på en av sidene.

Det røde er musikkdetaljering vi går glipp av, og en av grunnene til at folk med utviklet instrumentkjenning ikke klarer å lytte til denne musikken.



Men Atkinson ser for seg at vi kan få musikk der man normaliserer nivåene fremfor å ta utgangspunkt i peak level. Dette vil gi hvert spor et eget tyngdepunkt som gjør justering innbyrdes ved avspilling enklere, ved at man kan legge innkoding av nivåjustering inn i filene, uten at man har komprimert alt så det skal ligge og lugge i peak.
Kommer det? Vil vi ha det?

Mer tilhenger av trex forslag om at vi må få tilgang til sporene før mastring.

Atkinson ser for seg at ting vil bli bedre, men at vi i en periode på over 20 år har opplevd at musikkindustrien og artistene har ødelagt musikken sin.
Han skryter en del av danske tc-s nye verktøy for måling av normaliseringseffekter, og disse har stilt til rådighet grafikk over samme som viser forskjellen fra peak-level styring.

 

[Asbjørn]

Kommer det? Vil vi ha det?

Ja. Og ja. Dette ser ut til å være ReplayGain, og det er kanskje noe av det mest verdifulle i den digitale avspillingskjeden jeg har nå. Ved ripping legges det inn en slik kode og så stilles volumkontrollen automatisk ved avspilling slik at RMS-nivået er "passe høyt". Da kan jeg f eks søke opp alle sanger som inneholder et bestemt ord og spille dem i rekkefølge uten å måtte løpe frem og tilbake med volumkontrollen, eller spille "random" fra hele disken.

Men da låter komprimert musikk dritt, fordi de normaliseres tilbake til samme volum som alle andre innspillinger, typisk med et RMS-nivå på ca -20 dBFS. Da blir ikke "everything louder than everything else", det blir bare en jevn maskindur uten hooks eller musikalitet. Og det er jo slik de låter, når jeg selv tar tilbake kontrollen over avspillingsvolumet.

 

[KJ]

Kommer det? Vil vi ha det?

Ja. Og ja. Dette ser ut til å være ReplayGain, og det er kanskje noe av det mest verdifulle i den digitale avspillingskjeden jeg har nå. ...

ReplayGain + tag for referansenivå (f.eks. til nivåavhengig loudness) og tagger for fortrukket komprimering (til situasjoner hvor dette er hensiktsmessig, dvs mobilt bruk eller sene nattetimer), så får man i pose og sekk, og avspillingsprogrammet kan valgfritt styre dette ift avspillingsnivå og -situasjon. Det eneste som trengs er standarder på området, hvor ReplayGain er et betydelig skritt i riktig retning.

mvh
KJ

 

[vredensgnag]

Det eneste som trengs er standarder på området, hvor ReplayGain er et betydelig skritt i riktig retning.

mvh
KJ

Ah, famous last words. Å få en standard.
Joda, jeg ser gjerne at vi får kvalitetsnormalisering av ukomprimert materiale, og er egentlig forundret over at musikkindustrien ikke har brukt tid på slikt, i stedet for å jage tenåringer som kopierer cd'ene deres.

Det må da være et stort marked for å gå gjennom innspillingsarkivene og trekke ordentlige kvalitetsfiler fra disse, ikke bare lempe over tidligere masters. Men her er det mange variabler, siden sluttleddene har vært ganske ulike - vi vil jo så tett på utgangspunktet som mulig, og ikke alle har råd til den prosessen Martin gjennomførte på Beatles samlede. Likevel, do it before my ears go old, please!!!

 

[Asbjørn]

Remastringen av The Beatles i 2009 var forbilledlig. Forskjellen på stereoversjonen (litt komprimert) og monoversjonen (ukomprimert) var mye mindre enn jeg fryktet, jfr grafer lenger oppe i tråden. Det var knapt noen dynamisk forskjell i det hele tatt.

 

[tyan]

Tilgang til 24 bit ferdige mikser pre mastering i nedlastbart format hadde vært glimrende. Forutsatt at den dritten vi ser i denne tråden kun har skjedd i mastringen da..