Diverse The Loudness war

[espege]

flere målinger der ja... hurra.

Vel. Kanskje vi har sett mønsteret nå, men la meg utfordre deg til å være litt konstruktiv: Hva synes du vi som er betalende storkonsumenter bør gjøre for å snu utviklingen?

He-he... Sliter generelt med en fatalistisk verdensanskuelse og hyppige anfall av misantropi, så jeg er kanskje ikke den rette å spørre om akkurat det.

"Fint lite" ville være mitt umiddelbare svar, ettersom det store musikkonsumerende flertall ikke synes å anerkjenne problemet overhodet. Første gang jeg leste om "Lydkrigen" må ha vært for rundt ti år siden, og forholdene kan vel ikke akkurat sies å ha forbedret seg... når problematikken har vært debattert i lyd-/studiokretser såpass lenge uten større innvirkning, må vel en viss pessimisme være berettiget. Er redd for at vi som bryr oss utgjør et forsvinnende mindretall, selv om den relative oppslutningen på dette – og beslektede – nettfora kan lede oss til å tro det motsatte.

Mine innvendinger her går vel mer på en litt ensidig fordeling av skyld, der Mastering, og Komprimering/Limiting jevnt over utpekes som store stygge ulver, og at tilgang på miksen før mastering er det eneste saligjørende. Hadde det bare vært så enkelt – min erfaring er at bildet nok er noe mer sammensatt enn som så.

mvh e

 

[Voff]

Komprimering er èn ting; noe annet er at de fleste moderne innspillinger har en besynderlig lyd. Den kjennetegnes ved en myk og upresis bass; fluffy diskant som ikke går særlig høyt samt et fravær av teksturer på klangflater. Dessuten er transientskuldre avrundet. Det hele låter low-rez som soundtracket til et dataspill fra 90-tallet.

 

[espege]

Komprimering er èn ting; noe annet er at de fleste moderne innspillinger har en besynderlig lyd. Den kjennetegnes ved en myk og upresis bass; fluffy diskant som ikke går særlig høyt samt et fravær av teksturer på klangflater. Dessuten er transientskuldre avrundet. Det hele låter low-rez som soundtracket til et dataspill fra 90-tallet.

Høres faktisk ut som komprimering akkurat det der... Hvis kompressoren er satt til å begynne å jobbe "tidlig" (lavt threshold), og gjerne litt "tungt" (høy ratio) i "myk" kurve ("soft-knee"), vil man ofte oppleve lyden som myk og avrundet.

mvh e

 

[trex]

flere målinger der ja... hurra.

Vel. Kanskje vi har sett mønsteret nå, men la meg utfordre deg til å være litt konstruktiv: Hva synes du vi som er betalende storkonsumenter bør gjøre for å snu utviklingen?

Mine innvendinger her går vel mer på en litt ensidig fordeling av skyld, der Mastering, og Komprimering/Limiting jevnt over utpekes som store stygge ulver, og at tilgang på miksen før mastering er det eneste saligjørende. Hadde det bare vært så enkelt – min erfaring er at bildet nok er noe mer sammensatt enn som så.

mvh e

Du har selvfølgelig helt rett i at det er atskillig mer komplisert enn som så, og at det er bøttevis med faktorer som spiller inn på hver enkelt skive. MEN, tilgang til ferdig miks hadde i hvertfall gitt oss lyden slik tekniker mener den skal være. I den grad den er 100% reproduserbar i et vanlig anlegg. Det burde i de fleste tilfeller gi en noe mer nyansert lyd på skivene.

Anbefaler alle som har mulighet til å besøke et lydstudio og spørre pent om å få et innblikk i prosessen med å spille inn musikk. Det tror jeg hadde vært oppklarende for mange.

 

[Asbjørn]

Her er et interessant eksempel. Siri's Svale Band, "Blackbird" (1990). En av mine absolutte favoritter, dessuten "Record To Die For" i Stereophile, har blitt beskrevet som "the best recorded acoustic bass ever".





Den kan definitivt ikke sies å ha "naturlig" lyd, for her har det skjedd mye i studio. Likevel er det kanskje ikke tilfeldig at mitt favorittspor på platen er "Miss Otis Regrets" som også er det sporet med størst dynamikk.

 

[vidarje]

Det var spennende at en såkalt "audiofile" CD ikke måler bedre. Det er som du sier ikke naturlig lyd i denne. Jeg får følsen av at Siri Svale nesten har slukt mikrofonen ;D Det er vel alt for mye mikrodetaljer som normalt så vidt kan høres og det er kanskje derfor den låter så imponerende?

VidarJ

 

[Asbjørn]

Ja, det er ganske tydelig på sporene som ikke går i limiting. Her er "Don't Explain", hvor du ser tydelig hvordan mikrodetaljene er løftet opp til midt på skalaen, omtrent.

 

[trex]

Det var spennende at en såkalt "audiofile" CD ikke måler bedre. Det er som du sier ikke naturlig lyd i denne. Jeg får følsen av at Siri Svale nesten har slukt mikrofonen ;D Det er vel alt for mye mikrodetaljer som normalt så vidt kan høres og det er kanskje derfor den låter så imponerende?

VidarJ

Slike detaljer kan man, ironisk nok, bruke en kompressor til å få frem.........blant andre metoder.

 

[KJ]

Er det stemning for å starte en egen tråd for plater/utgivelser med høy crestfaktor?

Feks. «+20dB - plater "ekte" med smell»
Kvalifikasjons kriterier:
- Minimum halvparten av sporene/spilletiden med crestfaktor over 20 dB.
- Automatisk kvalifikasjon for minimum et spor med crestfaktor over 25 dB.

Kun en post pr. plate, med opplysninger om:
- høyeste crestfactor
- artis/koomponist/verk/tittel, plateselskap, utgivelsesår/gjenutgivelsesår,
- evt opplysninger om remastering og mastergruru,
- et bilde av traclisten fra MasVis.
Ellers minst mulig viderverdigehter.

mvh
KJ

 

[KJ]

Det var spennende at en såkalt "audiofile" CD ikke måler bedre. Det er som du sier ikke naturlig lyd i denne. Jeg får følsen av at Siri Svale nesten har slukt mikrofonen ;D Det er vel alt for mye mikrodetaljer som normalt så vidt kan høres og det er kanskje derfor den låter så imponerende?
...

Slike detaljer kan man, ironisk nok, bruke en kompressor til å få frem.........blant andre metoder.

... og mange erfarne lyttere vil rapportere om «god» dynamikk fordi lavnivåinformasjonen er tydeligere.

mvh
KJ

 

[Gjestemedlem]

En plass som virkelig kan gjøre forskjell er Wikipedia. Her kan man legge inn grafer eller nøkkeltall på utgivelser, og dem som er interessert kan følge med på dette. Blir det vanlig og griper om seg kan det jo hende at det kan føre noe bra med seg.

Det er jo fritt for alle å redigere og dette er jo helt nøktern og saklig informasjon som ingen kan rettferdiggjøre å fjerne igjen heller.

Det er jo bare å starte med de mest solgte utgivelsene av de store bandene og artistene. Det vil bli mange som blir nødt til å lese og forholde seg til det.

Verktøyene er gratis og tilgjengelige, og noen med litt entusiasme og tid kan gjøre en forskjell her!

Gjør det saklig, nøkternt og uten kommentarer og tolkninger. Til å begynne med i alle fall, til det griper litt om seg.

 

[espege]

... og mange erfarne lyttere vil rapportere om «god» dynamikk fordi lavnivåinformasjonen er tydeligere.

mvh
KJ
[/quote]

Så det man ser skal altså ha presedens over det man hører?..

 

[espege]

... og mange erfarne lyttere vil rapportere om «god» dynamikk fordi lavnivåinformasjonen er tydeligere.

mvh
KJ

Drister meg frempå med et Joe Meek (http://en.wikipedia.org/wiki/Joe_Meek) sitat:

"If it sounds right, it is right!"

mvh e

 

[Asbjørn]

Så det man ser skal altså ha presedens over det man hører?..

Nei. "Blackbird" er fortsatt en av favorittinnspillingene mine, og den har nå engang blitt produsert slik. Det heter seg at du ikke har lyst til å vite hvordan pølser og landets lover blir til, for da vil du aldri mer få en rolig natts søvn, og det er kanskje litt slik med musikkinnspillinger også. Det kunne vært morsomt å fått fingrene på en "unlimited" versjon av "Blackbird", men den har jo ikke blitt ødelagt ved en senere "remastering" som overstyrer den opprinnelige intensjonen med produksjonen.

 

[nma]

Den andre plata som kom 7 år senere har ikke problemet. Det er mye tilfeldigheter inni bildet. Sikkert ikke de samme teknikerne som har vært med i bildet på andre plata f.eks.

 

[espege]

Den andre plata som kom 7 år senere har ikke problemet. Det er mye tilfeldigheter inni bildet. Sikkert ikke de samme teknikerne som har vært med i bildet på andre plata f.eks.

Et relevant skille. "Kunstneriske" (evt. kommersielle) valg ifht. produksjonen er ikke nødvendigvis forbundet med ønsket om høyere lydvolum.

 

[Asbjørn]

Mnjo, tja, her er "Necessarily So..." fra 1997. Et par dB lavere nivå og ikke spor av "brick wall limiting", men fortsatt litt hyperdetaljering ved at de aller svakeste lydene blir skjøvet et stykke opp i nivå. Forfriskende med en artist/produsent som skrudde lyden 2-3 dB ned mellom 1990 og 1997.

Frekvensgangen er også interessant. Både "Smoke Gets in Your Eyes" fra "Necessarily So..." og "Don't Explain" fra 1990 går omtrent som 1/f fra 50-60 Hz og oppover. Mange andre produksjoner har flatt nivå fra 50 - 150 Hz, 1/f over det, og så litt mer nivå enn hva den kurven skulle tilsi fra 2-3 kHz og oppover. Dette sporet har et slikt løft fra 7 kHz, rett over sibilantområdet, mens "Don't Explain" ikke har noe sånt løft i det hele tatt. Den har derimot en tendens til utflating under 150 Hz. Jeg opplever klangbalansen på disse to platene som mørk, men ganske "riktig".

 

[espege]

Så det man ser skal altså ha presedens over det man hører?..

Nei. "Blackbird" er fortsatt en av favorittinnspillingene mine, og den har nå engang blitt produsert slik. Det heter seg at du ikke har lyst til å vite hvordan pølser og landets lover blir til, for da vil du aldri mer få en rolig natts søvn, og det er kanskje litt slik med musikkinnspillinger også. Det kunne vært morsomt å fått fingrene på en "unlimited" versjon av "Blackbird", men den har jo ikke blitt ødelagt ved en senere "remastering" som overstyrer den opprinnelige intensjonen med produksjonen.

He-he, har aldri vært så glad i pølse.

Kjenner ikke til musikken det refereres til her, men det er litt uklart for meg om det er selve produksjonen (musikalske valg som instrumentering/balanse/fokus/klang/osv.) du ikke liker, eller det at helheten er "presset" volummessig?

Ang. Remaster: Målinger i denne tråden viser absolutt en klar tendens til å presse volumet oppover i Remaster (eller Remix for den saks skyld), men det er nok likevel ikke slik at alle plateproduksjoner ble gjort 100% "riktig" eller "optimalt" første gang ut (fremtiden kan kanskje gi oss Remaster utgaver av "Krigens" verste ofre?), så personlig kjøper jeg gjerne slike gjenutgivelser av ting jeg har fra før...

Ang. Limiting: Synes det er litt feil å være ensidig negativ til limiting... en limiter (gjerne "brickwall") kan ofte være å foretrekke fremfor en kompressor – nettopp for å bevare dynamikken.

mvh e

 

[KJ]

... og mange erfarne lyttere vil rapportere om «god» dynamikk fordi lavnivåinformasjonen er tydeligere.
...

Drister meg frempå med et Joe Meek (http://en.wikipedia.org/wiki/Joe_Meek) sitat:

"If it sounds right, it is right!"
...

...
Så det man ser skal altså ha presedens over det man hører?..

Poenget er kun at det av og til er en «dissonans» mellom en subjektiv vurdering og de underliggende realiteten. Det har forsåvidt ingen ting med «rett eller galt» å gjøre.

mvh
KJ

 

[Asbjørn]

Kjenner ikke til musikken det refereres til he, men det er litt uklart for meg om det er selve produksjonen (musikalske valg som instrumentering/balanse/fokus/klang/osv.) du ikke liker, eller det at helheten er "presset" volummessig?

Jeg liker den innspillingen. Den har vært en av favorittene mine lenge og er det fortsatt. Men jeg syntes det var interessant å titte litt bak gardinen for å se hvordan dette egentlig ble gjort, og like interessant å kunne sammenligne "Blackbird" og "Necessarily So...". Det er noen forskjeller i lydbildet, og nå forstår jeg kanskje litt mer av hva disse forskjellene består i.

Men hvis noen skulle finne på å "remastre" disse ved å mate dem gjennom en busskompressor og heve RMS-nivået enda 6 dB, så kan det tenkes at jeg må ut og lete opp et hestehode jeg kan sende til vedkommende.

 

[BT]

Kona til et av medlemmene her kjenner Siri Gellein, og fortalte henne at mannen hadde plata hennes.
-Å han er en sånn en han ja, svarte hun. ;D

 

[CDWMcInSpots]

En plass som virkelig kan gjøre forskjell er Wikipedia. Her kan man legge inn grafer eller nøkkeltall på utgivelser, og dem som er interessert kan følge med på dette. Blir det vanlig og griper om seg kan det jo hende at det kan føre noe bra med seg.

Det er jo fritt for alle å redigere og dette er jo helt nøktern og saklig informasjon som ingen kan rettferdiggjøre å fjerne igjen heller.

Det er jo bare å starte med de mest solgte utgivelsene av de store bandene og artistene. Det vil bli mange som blir nødt til å lese og forholde seg til det.

Verktøyene er gratis og tilgjengelige, og noen med litt entusiasme og tid kan gjøre en forskjell her!

Gjør det saklig, nøkternt og uten kommentarer og tolkninger. Til å begynne med i alle fall, til det griper litt om seg.

Saklig, nøkternt, faktaorientert og leksikalsk/leksikonstil er viktig i Wikipedia.

Det er antagelig en idé å skrive en wikipediaartikkel om MasVis (med refranser) som bl.a. forklarer hensikt, hva det viser, tolkning av grafene osv. Deretter kan alle MasVis-grafer og -nøkkeltall lenke til denne artikkelen.

NB: Det er faktisk enkelt å redigere og legge til informasjon i Wikipedia (hvis man er nogenlunde skrivefør og strukturert).

 

[espege]

... og mange erfarne lyttere vil rapportere om «god» dynamikk fordi lavnivåinformasjonen er tydeligere.
...

Drister meg frempå med et Joe Meek (http://en.wikipedia.org/wiki/Joe_Meek) sitat:

"If it sounds right, it is right!"
...

...
Så det man ser skal altså ha presedens over det man hører?..

Poenget er kun at det av og til er en «dissonans» mellom en subjektiv vurdering og de underliggende realiteten. Det har forsåvidt ingen ting med «rett eller galt» å gjøre.

mvh
KJ

Skjønner. Men hva er "realiteten" her egentlig?.. "objektive" tall, eller subjektiv hørsel.

En subjektiv – blir jo helst det – vurdering basert på (egen) hørsel har fortrinn hos meg ihvertfall... og det som flyr under radaren får fly i fred.

Sitatet fra Joe Meek er forøvrig ment å utligne enhver dissonans i denne sammenheng: hvis virkningen er god (evt. dårlig), er årsaken også godkjent (evt. ikke).

mvh e

 

[RojohII]

Synes fortsatt det blir unaturlig å skulle forholde seg til en graf og noen måletall for å avfeie musikk før man har hørt den.

"Nei, dette må være dårlig siden det er så komprimert", synes jeg er feil utgangspunkt.


Ting henger til dels sammen, og det er ikke tvil om at enkelte skiver har høyere underholdningsverdi pga god lyd, men det er da gamle opptak som inneholder god musikk og som er elendig innspilt. Det er bare å rote litt i Dylan eller Stones-bunken så dukker de fort opp.

Det må ikke bli slik at "alt var mye bedre under krigen" uansett.

Litt enig, men det er et problem når man blir så svett i ørene at man mest av alt ønsker seg stillhet etter en time og to med musikk. Husker jeg ble forferdelig skuffet over denne:

Rart med det, men det finnes plater som man rett og slett har lyst til å spille fordi man underbevisst husker at de låter bra/har bra dynamisk spenn. Et slags underbevisst behov for å gi ørene en velfortjent pause.

Selv har jeg et slikt forhold til de orginale utgavene av Totos tidlige album. Nå liker jeg musikken også, så de er gjengangere i spilleren.

Slik ser IV-albumet ut. Ikke verst med tanke på at det er fullt band og ganske rocka.

 

[BT]

Tynne piperensere liker vi.

 

[KJ]

...
Skjønner. Men hva er "realiteten" her egentlig?.. "objektive" tall, eller subjektiv hørsel.

En subjektiv – blir jo helst det – vurdering basert på (egen) hørsel har fortrinn hos meg ihvertfall... og det som flyr under radaren får fly i fred.

Sitatet fra Joe Meek er forøvrig ment å utligne enhver dissonans i denne sammenheng: hvis virkningen er god (evt. dårlig), er årsaken også godkjent (evt. ikke).
...

Realiteten av et høyere nivå på lavnivåinformasjon ift. RMS og peak er nødvendigvis mindre dynamikk siden det blir mindre nivåavstand fra det laveste nivået til det høyeste nivået. Resultatet kan være at lavnivåinformasjon som tidligere ikke var hørbar nå er hørbar, og mange vil i en slik sammenlikning rapportere om bedre dynamikk på grunn av «nye detaljer», prisen er litt mindre «sort bakgrunn». Hva man så prioriterer mellom lavnivåinformasjon og «sort bakgrunn» er forsåvidt en smakssak.

Mange av MasVis analysene tyder på at tydeligheten i lavnivåinformasjonen er nedprioritert ift «sort bakgrunn» på mange pop/rock utgivelser, jf. histogrammene hvor spredningen på lave nivåer er tildels svært liten og «klokken» er ganske flat. Det er forsåvidt en tilsynelatende god korrelasjon ift crestfaktoren, En «trang» profil på lave nivåer omkring nullpunktet, en «knekk» i klokkeprofilen og ellers «flat» klokke profil kan tyde på to ting 1) «aggressiv» bruk av ekspander/«noise gating» på de lave nivåene (ofte å finne i mikrofonforsterkere) for å få «sortere sort»/mere «plutselighet», og/eller 2) utstrakt bruk av komprimering for de «normale» nivåene (jf. tett samling av prikkene i Peak vs RMS mot høyre i diagrammet), og dermed et «unaturlig» høyt og «kompakt» RMS-nivå, og lite «rom» for å høre lavnivåinformasjonen.

Hva som passer for musikken, produksjonen og ørene som lytter er som kjent i stor grad en smakssak, men moderne pop/rock produksjoner er alt for oftekjedelig flate og slitsomme å høre på. I mange tilfeller er det etter min smak helt åpenbart at det musikalskeuttrykket hadde vunnet på å leke mer med å slippe dynamikken fri - f.eks. Kvelertak som kunne ha blitt ei kjempe god skive og musikkproduksjon, men som er en lytt og vekk med den. Gode ideer mht bl.a. arrangement men akk så slitsom og kjedelig produksjon. Noen mener sikkert at det låter tøft, men den tjener fint som et skrekkeksempel:



Her er best case fra Kvelertak >> Ganske fin dynamikk mht det musikalske arrangementet, jf. en forholdsvis fin spredning av nivåer i Peak vs RMS, men hele veien er lyden presset til en maks crestfaktor fra rett under 10 dB til omkring 15 dB, og en ganske så paddeflat «klokkeprofil», og da har vi ikke en gang kommet til at omkring 2000 samples går i klipping (0 dB FS)

mvh
KJ

 

[espege]

Realiteten av et høyere nivå på lavnivåinformasjon ift. RMS og peak er nødvendigvis mindre dynamikk siden det blir mindre nivåavstand fra det laveste nivået til det høyeste nivået. Resultatet kan være at lavnivåinformasjon som tidligere ikke var hørbar nå er hørbar, og mange vil i en slik sammenlikning rapportere om bedre dynamikk på grunn av «nye detaljer», prisen er litt mindre «sort bakgrunn». Hva man så prioriterer mellom lavnivåinformasjon og «sort bakgrunn» er forsåvidt en smakssak.

Joda, teknisk sett vil et totalt (hvis vi holder oss til selve opptaks"riggen") ukomprimert opptak gi bedre dynamikkmåling. Om dette da vil oppfattes som et mer dynamisk opptak er det derimot ingen automatikk i – som du jo også er inne på.
De høyeste nivåene – peakene – vil ofte bestå av ganske hissige transienter som garantert ikke vil bidra til opplevd dynamikk – det er de for kortvarige til... og hva skal man vel så med lavnivåinformasjon hvis den ikke er hørbar? Det er jo tross alt opplevelsen man må forholde seg til.

Mange av MasVis analysene tyder på at tydeligheten i lavnivåinformasjonen er nedprioritert ift «sort bakgrunn» på mange pop/rock utgivelser, jf. histogrammene hvor spredningen på lave nivåer er tildels svært liten og «klokken» er ganske flat. Det er forsåvidt en tilsynelatende god korrelasjon ift crestfaktoren, En «trang» profil på lave nivåer omkring nullpunktet, en «knekk» i klokkeprofilen og ellers «flat» klokke profil kan tyde på to ting 1) «aggressiv» bruk av ekspander/«noise gating» på de lave nivåene (ofte å finne i mikrofonforsterkere) for å få «sortere sort»/mere «plutselighet», og/eller 2) utstrakt bruk av komprimering for de «normale» nivåene (jf. tett samling av prikkene i Peak vs RMS mot høyre i diagrammet), og dermed et «unaturlig» høyt og «kompakt» RMS-nivå, og lite «rom» for å høre lavnivåinformasjonen.

Sikkert mye info i analysene her, og selv om jeg ikke er noen kløpper på å lese disse MasVis tallene, vet jeg jo godt hva kompressorer og gater gjør (kan likevel ikke huske å ha sett så mange mik.forsterkere med gate – ingen av mine har det)... men, ettersom disse analysene kun tar for seg stereomiksen (eller master om man vil), synes jeg det er vågalt å trekke for detaljerte konklusjoner... kan feks. ikke i farten se for meg hvorfor man skulle finne på å bruke en gate på sluttmiksen?.. hmm.

Hva som passer for musikken, produksjonen og ørene som lytter er som kjent i stor grad en smakssak, men moderne pop/rock produksjoner er alt for oftekjedelig flate og slitsomme å høre på. I mange tilfeller er det etter min smak helt åpenbart at det musikalskeuttrykket hadde vunnet på å leke mer med å slippe dynamikken fri...

Så er vi tilsynelatende enige likevel .


mvh e

 

[atledreier]

Men det som er hele poenget her er jo at man skrur opp til lavnivåinformasjonen er like høy som i det komprimerte sporet, og DA har man dynamikken tilbake!

Har noen demospor som VIRKELIG kan sette en støkk i folk med skikkelig trøkk og dynamikk. Volumet mitt må stå 10-15dB og kanskje ennå mer opp i forhold til mye annet, men du himmelske fryd så bra det høres ut!

 

[KJ]

Men det som er hele poenget her er jo at man skrur opp til lavnivåinformasjonen er like høy som i det komprimerte sporet, og DA har man dynamikken tilbake!
...

Med lavnivåinformasjon mener jeg veldig svake lyder f.eks. akustikk og liknende dvs «bakgrunnsstøyen» og atmosfæren i opptaket. Det virker på meg som denne veldig ofte dempes/kuttes i nye produksjoner og i re-mastere.

mvh
KJ

 

[atledreier]

Kan noen analysere 'Månemann' fra Vamp-i full symfoni?

Denne er rattet VELDIG, i negativ forstand. Spesielt vokalen. Begynner rolig, og så drar man på med fullt orkester, pauker og full pupp men det er akkurat like høyt... Det er grusomt å høre på...

 

[vidarje]

Men det som er hele poenget her er jo at man skrur opp til lavnivåinformasjonen er like høy som i det komprimerte sporet, og DA har man dynamikken tilbake!

Har noen demospor som VIRKELIG kan sette en støkk i folk med skikkelig trøkk og dynamikk. Volumet mitt må stå 10-15dB og kanskje ennå mer opp i forhold til mye annet, men du himmelske fryd så bra det høres ut!

Hvilke demospor er det?

VidarJ

 

[Asbjørn]

Ikke disse "demosporene", ihvertfall. Rolling Stone-artikkelen "The Death of High Fidelity" sluttet med to lister eksempelmusikk, en "Good" - "noted for their depth and dynamic range" og en "Bad" - "way too loud". Den innspillingen som toppet "Good" var Bob Dylan "Modern Times" (2006). Om den skrev Rolling Stone "On these albums the music breathes: Check out the true-to-life sound of Dylan's 'Thunder on the Mountain.'"

Det er ikke slik jeg hører den, så jeg sjekket. Slik ser den ut i MasVis:





Som His Bobness selv sa det: "You listen to these modern records, they're atrocious, they have sound all over them. There's no definition of nothing, no vocal, no nothing, just like—static."

Blir jeg korsfestet hvis jeg kaller His Bobness en skinnhellig faen, i det minste hva denne innspillingen angår, og antyder at artikkelforfatteren i Rolling Stone lider av langt fremskredet hørselstap og manglende bekjentskap med håndspilt musikk?

Jeg har ingen av innspillingene på "Bad"-listen, og jeg har ikke det minste lyst til å finne ut hvordan de låter.

 

[atledreier]

VidarJ: Jeg bruker omtrent hele denne CD'en som demo. Spesielt trommesekvensen (spor 11) og walking on the moon har fin, naturlig og dynamisk lyd. De andre sporene er meget bra og dynamiske, og fin musikk er det attpå!

 

[nb]

Blir jeg korsfestet hvis jeg kaller His Bobness en skinnhellig faen, i det minste hva denne innspillingen angår, og antyder at artikkelforfatteren i Rolling Stone lider av langt fremskredet hørselstap og manglende bekjentskap med håndspilt musikk?

Neppe. Det sier dog litt at en middelaldrende(?) mann som presumtivt er genuint interessert i god lyd (siden han jo har skrevet en slik artikkel) faktisk ikke vet hva dynamikk er for noe eller hvordan det faktisk høres ut.

 

[Mr-T]

"Modern Times" låter søren meg ikke mye bra. Det er 2-3 dB mer dynamikk på LP-utgaven, men all-over låter den egentlig like klemt som CD'en. Å bruke noe sånt som "referanse" for kvalitet er helt på jordet spør du meg....

 

[espege]

Med lavnivåinformasjon mener jeg veldig svake lyder f.eks. akustikk og liknende dvs «bakgrunnsstøyen» og atmosfæren i opptaket. Det viker på meg som denne veldig ofte dempes/kuttes i nye produksjoner og i re-mastere.

mvh
KJ

Dette er nok en sideeffekt av økt/overdreven komprimering... "Luften" presses ut av produksjonen ettersom man øker komprimeringsforholdet (ratio), sammen med komprimeringslengde (tid), og -nivå (threshold)... i toppen ("taket") har man gjerne en limiter – som ideelt sett kun skal fjerne "plagsomme" transienter – som ofte blir liggende som et lokk som man presser resten av miksen mot. Resultat?.. akustikken kveles.

mvh e

 

[Asbjørn]

Dette kan muligens gjøre en forskjell. EBU-standard for å standardisere opplevd lydtrykk på radio, i stedet for å klemme all lyden så nær opptil 0 dBFS som overhodet mulig. Minner veldig om Bob Katz' K-system.

http://tech.ebu.ch/docs/techreview/trev_2010-Q3_loudness_Camerer.pdf
http://www.wikirecording.org/K_System

 

[Mr-T]

K-systemet er en god ting. I gode gamle dager trengte man ikke det, man fulgte VU-metrene, la seg på 0 VU og analog tape ga helt automatisk fin peak-limiting på 12-14 dB, altså K12 eller K14. Det låt fint. Det er fullt mulig å mikse noe til K14 uten å komprimere annet enn trommer også, men ingen gidder å gjøre det lenger.... Problemet i dag er at man ligger 6-8 dB over K12, og da låter det shite.

 

[espege]

Men det som er hele poenget her er jo at man skrur opp til lavnivåinformasjonen er like høy som i det komprimerte sporet, og DA har man dynamikken tilbake!

Nei, dynamikken vil likevel være konstant, men klart man kan skru opp lyden (bortsett fra at da drar du vel støygulvet med deg også eller hva?..). Uansett bunner Volumkrigen i direkte sammenligning av musikk – det være seg samleplater eller radio feks.

Har noen demospor som VIRKELIG kan sette en støkk i folk med skikkelig trøkk og dynamikk. Volumet mitt må stå 10-15dB og kanskje ennå mer opp i forhold til mye annet, men du himmelske fryd så bra det høres ut!

Og disse er fri for komprimering av noe slag?..

mvh e

 

[Mr-T]

ALLE (absolutt alle) innspillinger er komprimert til en viss grad, men det er jo forskjell på litt og altfor mye...