TKR:
Ja, moderne mastering kan brukes som band-aid, som en fix for dårlig utførdt arbeid i Pro Tools (eller hva de nå kidsa bruker), enda man kan skru og vri på ørten spor uavhengig av hverandre under mikseprosessen. Istedet for å gi miksen den polishen den trenger, så kjører man mastering på hele sulamitten. Dette tar helt klart mindre tid, krever mindre dyktighet (perfekt for hobbyamatører), og siden alle detaljer uansett drukner i andre lyder, så er vel det fett nok.
Nå det er sagt, denne moderne musikken hvor instrumentene som oftest kommer fra virtuelle lydbanker, og det eneste med litt sjel (eller ikke) er vokalen som legges på, den musikken SKAL jo slå hardt. Det er jo forståelig at masteringprosessen kommer inn som en siste polish på det hele.
Men Pink Floyd, Michael Jackson, Stones var ikke avhengig av dette i gamle dager. (Tror neppe Thriller hadde blitt den klassikeren som den er hadde den vært mastret som Californication, og tenk på hvor stor Californication kunne blitt uten den ødeleggende lyden)
Dessverre er denne prosessen ødeleggende for mange artister hvis musikk hadde vært enda bedre uten denne dynamikkbegrensingen.
Det er ikke meningen at det jeg skriver skal tas 110% bokstavelig. Dere vil finne unntak om dere går inn for å finne det, men selve essensen forstår dere
Siden prosessen med å mastre for vinyl var så omstendelig, og siden mastering for CD ikke var det, måtte dem tydeligvis finne på noe.
Så moderne vinyl er i de fleste tilfeller mastret, så mastret igjen for vinyl. Men i noen sjeldne tilfeller er det separat mastring for vinyl og CD. Vinylen mastres for å låte mest mulig likt Mastertapen. CD'en mastres bare for å mastres og for en moderne in-your-face-lyd.