Jeg ble litt inspirert av denne tråden og satt på Metallicas "Death Magnetic" som er kjent for horribel lyd. Hadde aldri hørt plata før, men klarte knapt å høre mer en et par minutter på moderat-høyt volum. Volumkontrollen sto på 35 og det var en lidelse, godt lydende plater kan gjerne skrus opp til 45 og over.
Men en plate som jeg synes sjeldent blir omtalt i denne settinga, selv om det var en av de første som gjorde meg oppmerksom på dårlig produksjon, er Johnny Cash` American Recordings IV. Både åpningssporet og "Hurt" er helt grusomm. Hurt er noe av den jævligste lyden jeg har hørt noe sted. Stemmen er metallisk, skjærende og det høres ut som om det skurrer når intensisteten øker.
Merkelig nok er denne platen universelt hyllet for musikken, men lyden gjør jo at det ikke er mulig å lydde på hele albumet, knapt et par låter.
Hvorfor har denne gått under radaren?
/\ Begge album produsert av Rick Rubin.
American Recordings IV mastret av en som heter Vlado Meller - eller
King of Loudness - som dukker opp under søk.
Fyren har vært borti massevis av kjente (komprimerte) utgivelser: RHCP-Californication, Metallica, Oasis, osv.
Remastret 20 års jubileums album Rage Against the Machine til ildrøde tall:
Vis vedlegget 583440