Nå kjenner jeg ikke den modellen, Crown er ikke et merke jeg har personlig erfaring med, men de var i alle fall pop i prosjektstudioer rundt omkring i verden så jeg har ofte oppfattet produktene deres som studioforsterkere. Og vi vet at cutting edge forvrengningspecs ikke sier oss mye om hvordan et produkt spiller musikk. Bli for opptatt av specs så kan jeg love deg stor fare for et uengasjerende resultat som teoretisk skal låte fantastisk. Så kan man sitte der og suggerere seg selv til å tro at det låter gull og myrra. Akkurat det blir neppe ditt problem.
Men vi trives med så mye rart. Noen sover på spikermatte, og det finnes sikkert fortsatt noen som digger vannsenger. Gudene skal vite at det finnes "perfekte" systemer som gir meg like mye fot for musikken som en gjennomsnitts PA eller slepebrøler. Hvis ikke ørene er viktigste måleinstrument så betyr det at synergi ikke spiller noen rolle, for kun ørene kan oppfatte det. For meg er 100% objektivisme en blindvei. Hadde jeg målt meg fram til resultatene i studio så hadde det ikke blitt noe særlig. For meg er det en fallitterklæring å bruke en slik tilnærming, både når jeg setter opp Hifi og skrur lyd som skal spilles på Hifi.
Men skal vi først være objektivistiske, hvorfor er det da ingen som snakker om en forsterkers peakeffekt? Peaker er så korte at de for mange ikke er hørbare engang. ANMs ypperlige innlegg lenger oppe viser oss at kapasiteten til en forsterker er betydelig mer enn nominell effekt. Kontroll er også en faktor som ikke bare handler om nominell effekt. Har vi alle glemt hva som gjorde 3020 unik i datidens marked? Kapasitet på andre områder enn ren wattstyrke var faktoren der. Min lille 13-watter spilte i praksis høyere enn den 40-watteren jeg hadde samtidig på grunn av trafoenes kvalitet og samspillet med de høyttalerne jeg brukte da. Med dagens høyttalere tror jeg det ville vært motsatt. Og ingen av dem var dårlige, det dreide seg om kvalitet i begge tilfellene.
Jeg skal vedde på at det vil være lett som snus å finne en femtiwatter med mer kontroll enn en på 300, de som måtte mene noe annet har bare ikke nok erfaring med mange nok forsterkere og kombinasjoner. At en anerkjent forsterker lar seg utkonkurrere av rimeligere forsterkere med mer effekt er nok heller ikke uvanlig, merkevare, pris og topologi forteller bare litt av det totale bildet. Det tok mindre enn femti watt å produsere det høyeste lydtrykket av topp kvalitet jeg har opplevd i et hjem, riktignok i klasse A og langt fra billig.
Jeg tror at Crown er et safe valg å starte med for å drive de kanadiske raritetene. Du vil nok kjapt finne ut hva de krever, og om du kan evaluere andre topologier eller kanskje en mer smekker sak. Eller det jeg vil anbefale, å slå deg til ro med akkurat den kombinasjonen hvis synergien er på plass. Jeg har en mistanke om at Crown er blant de alternativene som faktisk spiller musikk og ikke bare forsterker elektriske signaler uten finesse. Det eneste jeg ikke vil anbefale når du nå beveger deg ut på ukjent farvann for oss på sentralen er å la deg bli blendet av dogmer, både egne og andres. Dogmer om topologi, ja til og med dogmer om wattstyrken. Vi i Monopulse-familien postulerer ofte at en middels sterk rørforsterker er best for oss, men det at de tåler 350 watt kontinuerlig og over 500 i peakene kan lett lure en kjøper til å tro at et digert ss-beist er tingen. Dogmer kan skapes av så mange faktorer, det er best å være på vakt og har du ingen du kan lære av så er det du selv som må tråkke opp stien som omgår de ødeleggende dogmene.