OMF; For et forutsigbart og enkelt oppsett så gjelder det å ha et stivt og symmetrisk rom med symmetrisk bestykket front- og bakvegg iht. oppskriften. For hvert avvik ift. dette vil man oppleve avvik mot ift. idealet og med båndbreddebregrensning som resultat. For plan bølgefront skal avstanden mellom driverne være mindre enn 1/4 av bølgelengde gitt av avstanden mellom elementene. Systemet vil ha relativt forutsigbar oppførsel også noe over 1/4, men avvikene tiltar etterhvert som frekvensen øker over denne avstanden.
Det er ikke noe i veien for å ha forskjellig bestykning på front- og bakvegg, men det vil alltid være den veggen med elementene plassert lengst fra hverandre som bestemmer øvre brukbare frekvens. Jeg deler ikke helt ubetinget tilnærmingen om at systemet ikke behøver jobbe over 100Hz siden bassen er mono. Jeg foretrekker ren monobass, gjerne opp mot 200Hz fremfor "uryddig" stereobass fra 100 og opp. Plassering av instrumenter vil allikevel være god, også for bassinstrument.
Som Fredrik sier så vil du få noe positivt bidrag fra rommet. Bidraget er mer forutsigbart stigende nedover i frekvens sammenlignet med tradisjonelle system hvor reflekterende bølger fra bakvegg/frontvegg og moder bidrar til akkumulering av energi.
Rommets oppbygning har stor påvirkning på resultatet. Det har vi også sett i Anders sitt foreløpige oppsett. Lydlekkasje og resonanser bidrar til både energitap og energioppbygning. Da systemet ble satt opp så ble bakveggen nivåjustert for beste kompromiss mellom frekvensrespons og tidsdomenerespons. Dette rommet var langt fra ideelt, hvor vi bla. slet med en løs lettvegg som resonerte. Vi hadde også en vesentlig lydlekkasje gjennom veggen og døråpning i veggen. Jeg forventer at når det nye rommet står ferdig, så vil vi også måle noe som er tettere mot det teoretisk. Hvilken gain ampene på bakveggen da vil få vet jeg ikke, men teoretisk skal energitapet fra frontvegg til bakvegg være vesentlig lavere og neglisjerbart. I ditt tilsynelatende stive rom ville jeg gått for symmetrisk bestykning på front- og bakvegg.
Kapasitet er et definisjonsspørsmål, men samtidig kvantifiserbart. Argumenter om hvor greit det låter hos en selv på "høye lyttenivå" anser jeg som en sidekommentar i diskusjonen. Et viktig parameter vi må definere er ved hvilke størrelse på avviket sier vi at elementet har nådd grensen for sitt maksima. Forvrengning/ulinjariteter vil det alltid være, også innenfor det definerte linjære område. Så det er snakk om å sette en grense. Selv bruker jeg ofte xmax som utgangspunkt for kapasitetsvurdering. Grunnen til det er at vi som ofte mangler storsignalmålinger av elementene. Metoden er generaliserende og vi ser stor forskjell mellom fabrikat og varianter innenfor samme fabrikant. Det er med andre ord ingen god måte selv om det kanskje er det nærmeste vi har å styre etter. Tangen uttalte vel i sin tid at han brukte 10% av xmax som utgangspunkt (får han korrigere hvis jeg husker feil). Det er uansett heller ingen god metode IMO siden den ikke favoriserer element med god linjaritet over et stort arbeidsområde. For noen element kan sikkert 10% av xmax fungere som en grei grenseverdi.
Siden du har gått for L26ROY så har du også tilgjengelig noen storsignalmålinger vist i applikasjonsnoten hos Seas. Her ser vi bl.a. at BL-kurven har 20% (-1,94dB) avvik ift. idealet ved xmax (14mm) og at elementet er bra symmetrisk om 0. Vi ser også at elementet har kapasitet over xmax, da med fallende BL produkt. Elementet har, på øyemål, tilnærmet flat BL kurve opp til X=5mm. I tillegg til BL-kurven må vi også se på avviket i elementets fjærstivhet ved gitt X. Hva er riktig å bruke i dette tilfellet? Jeg overlater til deg å bestemme hva som er godt nok for kapasitetsvurderingen.
Den neste og viktige parameteren er ved hvilken frekvens man gjør kapasitetsvurderingen. Det er vesentlig forskjell på 30Hz vs. 20Hz. For et fullfrekvenssystem så holder ikke 20Hz som utgangspunkt heller, selv om jeg ofte bruker det som utgangspunkt. Rominformasjon og anslag ligger gjerne langt under 20Hz. Igjen så blir det opp til hver enkelt å sette begrensning for sitt system.
Det tredje punktet er selvfølgelig bruken. Tråden Loudness war er en fin database som viser hvor stor forskjell det er på musikkmaterialet. For egen del bruker jeg gjerne 20-25dB crestfaktor som utgangspunkt for kapasitetsvurdering. Da ekskluderer jeg ikke materiale selv om det selvsagt blir overkill for mye av det tilgjengelige og typiske hifi-materialet.
Til slutt må rommet inkluderes i regnestykket. Men når man ikke vet hvordan et rom oppfører seg kontra et annet, er det like greit å begrense vurderingen til 2pi. Det blir selvsagt like feil som det blir riktig.
Som eksempel kan vi bruke 4stk L26ROY i lukket kasse. Forenklet sier vi at room gain er +4db ved 30Hz og +6dB ved 20Hz for DBA oppsettet.
Eksempel 1: F=30Hz, x=xmax
Eksempel 2: F=20Hz, x=5mm ("flat" BL)
I eksempel 1 er maks 2pi SPL(1m) = 113,7dB. Regner vi med room gain så har du 117,7dB. Forutsatt at du voicer flatt nedover og spiller musikk med CF=10dB så kan du spille med 107,7dB midlere lyttenivå med 4 Roy-er i lukket kasse.
Hvis vi strammer inn kravene med eksempel 2 så er maks 2pi SPL = 97,7dB. 6dB room gain gir oss 103,7dB. Bruker vi samtidig voicing med 6dB løft ved 20Hz og CF=20dB så begrenser vi bruksområdet til 77,7dB midlere lyttenivå! Altså har vi 30dB forskjell mellom eksempel 1 og 2 uten at systemet er annerledes skrudd sammen.
Tallene over er ren fysikk og er i så måte greie å forholde seg til. Hva som er godt nok eller passer den enkelte er en helt annen diskusjon. Hvis målsetningen er et "fullfrekvent" system som er i stand til å gjengi realistiske lydtrykk på en hvilket som helst materiale, så er de personlige preferansene i større grad underordnet. Et slik system blir naturligvis voldsomt og uoppnåelig for de aller fleste. Min definisjon av realistiske lydtrykk er det lydtrykk som instrumenter selv er i stand til å generere. For en basstromme snakker vi fort peak på 140-145dB og med grunntone i området 30-50Hz.
Som en sidekommentar til dette, så er Anders sitt system estimert ut fra F=20Hz og X=xmax. Med disse forutsetningene har systemet en 2pi kapasitet på rundt 123dB og vil etter Anders sine egne ønsker/behov etterhvert få tilført mer. Til tross for at jeg ikke er noe bassjunkie whatsoever så er jeg heller ikke uenig med ham

.
Angående delay så anbefaler jeg deg å ta dette ved måling. Du grovinstiller delay tilsvarende løpetiden gjennom rommet (fra kanten av konen fremme til kanten av konen bak). Finjustering tar du ved å se på frekvens- og vannfallsrespons i hele frekvensromådet. Det er sluttresultatet inklusive rommets ikke-optimale påvirkning som er det viktigste her. Hos Anders ble det også lagt inn fasedreining for å kompensere for noe av avvikene.