Jeg hadde den glede av å besøke Mr-T i går kveld og fikk nesten 2 timer i "stolen".
På veien utover tenkte jeg litt over hva jeg forventet og bestemte meg for å prøve og ikke ha noen forestillinger hvordan dette ville bli.
Jeg har ikke truffet eller snakket med Mr-T før (utenom her på sentralen selvsagt), men har fulgt bildene hans fra et meget dempet rom i gamle dager til bånddiskanter og dipolbasser nå. Alle innleggene hans her på sentralen er ganske rett på sak uten å legge så mange fingre i mellom så jeg var også litt spent på hvordan personlighet jeg ville møte.
For å gjøre en lang historie kort: jeg hadde en hyggelig og interessant kveld.
Rommet: Har kun sett lytterommet fra bildene på forumet og det første som slår meg er hvor "bra" det ser ut. Det ser bedre ut i virkeligheten enn på bildene synes jeg. Og det er STORT og hyggelig å oppholde seg i.
Lyden: Har lyst til å forsøke å beskrive dette så objektivt som mulig (selv om det er umulig) og prøve å ikke sammenligne for mye med mitt eget anlegg, men sammenligne fra en stor porsjon live musikk og en blanding av all reprodusert lyd jeg har hørt.
Dette anlegget tar deg så langt inn i opptaket som jeg aldri har vært før. Evnen til å gjengi opptaksrommets akkustikk er veldig bra. Jeg begynte med å lytte til en cd jeg knapt har hørt, men som jeg var publikum i salen til. Dette var Arne Nordheims trombonekonsert med Oslo Filharmonien.
De har sin helt egne klang, både musikerene, solisten og salen i Konserthuset. Det var veldig morsomt å høre alle disse karakterene levert VELDIG troverdig. Ordet "oppløsning" kommer til sin rett for å beskrive dette. Toppen løste opp overtoner og akkustikk på en for meg hittil uhørt måte.
Det som er litt interessant er at anlegget eller rommet hadde helt klart sin egenlyd som ble med hele kvelden. Det vil si at man hørte anlegget, men kom ikke i veien for opptaket.
Vi spilte en plate solo piano med Leif Ove Andsnes og fornemmelsen av å være i opptaksrommet har for meg aldri vært sterkere.
Jeg har tidligere skrevet mye om viktigheten av at anlegg må være gode på klang for å lyde realistisk og dette anlegget/rommet har et godt forsprang på alt jeg har hørt hittil. Litt morsomt når man hører seg selv spille og det lyder bedre enn noen sinne

;D
For å bli litt nerdete som klarer dette anlegget å avspille kjernen på tonen, klangen på tonen, overtonene pluss instrumentets klang i opptaksrommet pluss eventuell pålagt romklang i stort sett hele registeret og skille de fint fra hverandre til en blanding som høres mistenkelig nær virkeligheten ut. Satt et par meter unna et klaver i dag på jobben som spilte Måneskinnsonaten og fikk en bekreftelse på at anlegget er nært virkeligheten, svært nært.
Når et eller to instrumenter spiller er dette HELT sykt bra, men når det er fullt trøkk forsvinner noe av det. Dette er mitt eneste objektive ankepunkt på dette oppsettet. Det komprimerer seg litt når Mahler eller andre trykker til.
Mine andre ankepunkter er få og små og kan godt være subjektive antakelser som sannsynligvis kan rattes i EQen som ikke er verdt å nevne her.
På veien hjem tenkte jeg på at dette oppsettet og rommet er "egenprodusert" og det gjør det hele svært imponerende for meg.
Var ganske spent da jeg kom hjem og lyttet til mitt eget oppsett. Noen ganger lyder oppsettet helt forskjellig etter en opplevelse enn det gjorde før.
Vredensgnag sendte meg en link på Puremusic for et par dager siden, så jeg har fått mye bedre oppløsning og EQ-muligheter siden sist innlegg. Tusen takk Vredens
Heldigvis fikk jeg en bekreftelse (noe også EHED har fortalt meg et par ganger nå

) at jeg ikke er så veeeeldig langt unna (selv om de siste prosentene er verst) Den største forskjellen oppleves som det er anleggets egenlyd og at jeg sitter 1.5 meter lenger unna hver kanal og litt bedre oppløsning hos Mr-T.
Mr-T EQ ratting er gjort ved å måle, mens min er rattet siste uka ved lytting på bakgrunn av målingene til EHED. Jeg har etterklang under 50hz på et sekund ++ , han har 0.2
Veldig lærerikt å besøke en som sitter på en av fasitene på hvordan det kan låte.