For de som vil lese:
Har lyst til å skrive noen ord i lys av kabeldebatten som foregår i kabelhjørnet. Ikke for å dra debatten hit, men her er kanskje leserene mer interessert i å prøve å forstå hva en mener enn i kabelhjørnet der de fleste virker å være mest opptatt av å fremme sine egne synspunkter.
På grunn av denne debatten kom jeg på hvorfor jeg tok pause fra sentralen. Det som slår meg er hvilket stort markeringsbehov hver enkelt som skriver innlegg har (meg selv inkludert).
Pengesluk stilte et interessant spørsmål: hvorfor slikt engasjement i kabeldebatten? Om det ikke finnes noen fasitsvar på dette tror jeg at det har mye med å gjøre at kabler har blitt et symbol på hvordan man lytter. Det er ikke noe komponent som du så tydelig kan få tilbakemelding om at de forbedringene du hører er innbilte forskjeller eller at dine investerte kroner bare er tull. På den andre siden er det ingen komponent som teoretikerne er så sikre på at forskjellene kan være innbilt som kabler, men debatten om innbilt eller ikke, riktig/galt skinner gjennom over hele spekteret.
Det som skal være mitt poeng i dette innlegget er ydmykhet. Det er noe som etter min mening kler ALLE i begge leire og ville gjort hifisentralen til et bedre nettsted for verdens beste hobby kvalitetslytting på musikk.
Et godt eksempel på at ydmykhet ikke bare kler nybegynnere, men også de mest hardbarka eksperter synes jeg er idrettsutøvere. Det er lite som viser kvalitet så svart på hvitt som vinnere i idrett. Likevel liker vi de som klarer å holde benene på jorda i de avgjørende øyeblikkene og jeg tror også ydmykhet er noe av forutsetningen for å lykkes igjen og igjen.
Jeg PRØVER selv å innta en ydmyk holdning på sentralen (arrester meg gjerne) selv om jeg kanskje har bakgrunn, erfaring og kunnskap nok til å uttale meg like bastant som noen her. Jeg sier ikke at det er lett, når jeg for eksempel leser gjennom linjene at noen antar at jeg ikke har skjønt noen ting, men det lønner seg å bære over med det. Rundt neste hjørne kan det vise seg at den personen faktisk kan hjelpe.
Jeg har hittil aldri har møtt EN person som har hatt full oversikt over fagfelt som omhandler musikk. Jeg har gjennom livet ofte inntatt en lyttende rolle i større settinger der store autoriteter er involvert. Listen over store musikere, dirigenter, produsenter, akustikere og lydteknikere jeg har jobbet eller drukket øl med er blitt ganske lang og få om noen har uttalt seg like bastant om sitt fag som enkelte gjør her om for eksempel kabler. Det virker som de beste har skjønt at det ikke finnes noen fasit og at de fleste ting kan gjøres på flere måter selv om de fleste etter min mening sliter med å fjerne fordommer og fornye seg.
Å dele erfaringer er i hovedsak hva et diskusjonsforum også bør handle om med en retorikk som ikke tvinger folk å være enig eller uengie.
Som musiker lever jeg med kognitiv bias (placebo) hele tiden og det tror jeg alle andre mennesker gjør i dagliglivet også. For meg så påvirker dagsformen hvordan jeg selv oppfatter min egen spilling, men kanskje viktigst blir jeg påvirket av hvem som spiller hva og hvordan jeg bedømmer det. En artig øvelse er å bedømme hvor bra en for meg helt ukjent musiker spiller. Med en gang jeg kjenner cven til musikeren blir det lettere å plassere i bås. Jeg tror alle vil komme nærmere målet sitt hvis de erkjenner at hjernen leker med en hele tiden. Vil presisere at dette ikke er et dårlig skjult argument om forskjeller på kabler, men heller fortelle at for meg er hjernen en av de største faktorene ved hobbyen vår for alle. Mine største ups and downs i lytteform utgjør større forskjeller en mitt beste komponentforskjell.
For meg personlig er det lite som slår dokumenterbar og sakelig praktisk erfaring. Teoretisk kunnskap bruker jeg som en ledesnor for punkter jeg vil øke min praktiske erfaring rundt og når jeg har fått praktisk erfaring gjenstår det ofte mange ubesvarte spørsmål. Det finnes veldig mange bøker hvordan man for eksempel kan lære å spille trompet, men for meg er det ingenting som slår den praktiske overføringsverdien. En amerikansk professor i trompet Bobby Shew (blant annet spilt med Frank Sinatra og Buddy Rich) sa til meg en gang at det å lære er det samme som å forandre. Når du lærer noe nytt må du ofte forandre standpunkt til de andre tingene du har lært.
For meg finnes det kun en fasit når det gjelder lyd, og det er min egen. Den forandrer seg hele tiden.
Hvor vil jeg med dette innlegget? Forhåpentlig inspirere NOEN til en mer ydmyk holdning til deres egen og andres kunnskap av ulik karakter og jeg vil fortelle at JEG lærer masse om musikk og lydgjengivelse av DERE hver dag på hifisentralen.
I stedet for å slåss vil jeg HYLLE de nickene jeg husker at har bidratt til å øke min kunnskap i den siste tiden(noen nevnt, MANGE glemt) i tilfeldig rekkefølge:
Valentino, Roda, 8x12TOM, Pengesluk, Orso, NAT, Vredensgnag, Emotikon, Roysen, Mr.T, Ottone, John_Harald, Hifiguru, Pedal, Karma, OMF, Dazed, 65Finger, Flageborg, Kule_Trygve, Roald, EHED, Rojoh, Audiophile-Arve, Kjoenik, BX, Impulse, Sonny, Samlanes, tkr, Asbjørn, FredrikC, Scrooge, Cybervision, Shcumacher, Ganilsen, Baluba, Lyngen, Milenko, Low-Q, LMC, Snickers is, HEL, bambadoo, marsboer, kabelsatan, Lassemann, Wizard, Erato, Barbesco, Grumpy,
Takk!
Fortsett å dele deres erfaringer, men gjør det kanskje enda mer sakelig og ydmykt.
Kommenter gjerne, men diskusjonen tar vi andre steder.
