Tror du Gud finnes?

[musicus]

...
Du tror alså at alt er tilfeldig? Universet med jorden som en bitte lille del av det hele er så fantastisk og så komplekst at det overgår vår intelligens enormt. Er ikke det en enorm tanke? At det er tilfeldig?

Og at vår komplekse og intelligente kropp som igjen overgår vår bevisste intelligens enormt mye bare fødes og dør igjen uten noe spesiell mening?

Så lett det er å la seg blende av vår egen "utilstrekkelighet" og samtidig underkjenne menneskehetens kollektive inetlligens. At vi ikke helt og fult forstår oss selv eller våre omgivelser er ikke et argument for noe som helst.
mvh
KJ

Der mener jeg du har feil, historien er vel full av folk som har ment for mye/høyt og godt om seg selv, skulle ikke være så vanskelig å tenke seg noen despoter eller mindre snille mennesker der, litt ydmykhet i sak er nok ikke alltid så feil som du her vil ha det til...

mvh

 

[coolbiz]

Hvis Gud finnes, hvorfor kom da tsunamien i Asia,
...

Da mange menneskeliv gikk tapt under oversvømmelsene i Storbritannia i fjor sommer, presterte noen av de mest fremtredende biskopene i den anglikanske kirken å si offentlig at dette var Guds straff for at homofili var blitt utbredt i landet.

Gud er ikke spesielt bekymret over "collateral damage", ser det ut til.
:

 

[Espen R]

Hvis Gud finnes, hvorfor kom da tsunamien i Asia,
...

Da mange menneskeliv gikk tapt under oversvømmelsene i Storbritannia i fjor sommer, presterte noen av de mest fremtredende biskopene i den anglikanske kirken å si offentlig at dette var Guds straff for at homofili var blitt utbredt i landet.

Gud er ikke spesielt bekymret over "collateral damage", ser det ut til.
:

Skjønner ikke at Gud må la det gå ut over alle andre, kan ikke Han bare la homsene bli straffet. Hva med å sende de 7 plagene ut mot homsene, hva med f.eks å begynne med en solid sverm av gresshopper på døra til homsene? Skjønner ikke at det kan være så vanskelig for en sånn allmektig Gud som har all makt?

Hilsen
-undrende og usikker

 

[coolbiz]

Det er vel mer at jeg ikke ønsker å eksponere det her på hfs, feil forum lissom, og i all hovedsak så mener jeg det hele koker ned til å tro på enten en skapelse eller en evolusjon, med alle dets avarter av fortolkninger og meninger, og min går ikke i takt med verken julius varianten eller frelst og brennede helveter osv osv, ja takk begge deler (nøktern vitenskap og tro) sier nå jeg, fortsatt..

Kan du i det minste varte opp med f.eks. linker til tekster som du mener tilbakeviser evolusjonsteorien på nøkternt, vitenskapelig grunnlag?

 

[musicus]

Det er vel mer at jeg ikke ønsker å eksponere det her på hfs, feil forum lissom, og i all hovedsak så mener jeg det hele koker ned til å tro på enten en skapelse eller en evolusjon, med alle dets avarter av fortolkninger og meninger, og min går ikke i takt med verken julius varianten eller frelst og brennede helveter osv osv, ja takk begge deler (nøktern vitenskap og tro) sier nå jeg, fortsatt..

Kan du i det minste varte opp med f.eks. linker til tekster som du mener tilbakeviser evolusjonsteorien på nøkternt, vitenskapelig grunnlag?

Slike linker har jeg ikke, det er for lenge siden jeg tok mitt standpunkt der, det burde holde med å å tenke litt på slike tanker som Lyngen nevnte her litt tidligere, mye mer interessant, imo...

mvh

 

[coolbiz]

Kan du i det minste varte opp med f.eks. linker til tekster som du mener tilbakeviser evolusjonsteorien på nøkternt, vitenskapelig grunnlag?

Slike linker har jeg ikke, det er for lenge siden jeg tok mitt standpunkt der, det burde holde med å å tenke litt på slike tanker som Lyngen nevnte her litt tidligere, mye mer interessant, imo...

Metafysisk spekulasjon kan være interessant nok det, men ikke akkurat det jeg forbinder med "nøkternt, vitenskapelig grunnlag" (din betegnelse). :-\

 

[musicus]

Kan du i det minste varte opp med f.eks. linker til tekster som du mener tilbakeviser evolusjonsteorien på nøkternt, vitenskapelig grunnlag?

Slike linker har jeg ikke, det er for lenge siden jeg tok mitt standpunkt der, det burde holde med å å tenke litt på slike tanker som Lyngen nevnte her litt tidligere, mye mer interessant, imo...

Metafysisk spekulasjon kan være interessant nok det, men ikke akkurat det jeg forbinder med "nøkternt, vitenskapelig grunnlag" (din betegnelse). :-\

Perspektivet er jo viktig å holde, for enhver med sitt utgangspunkt og mål for øyet, med nøkternt vitenskapelig grunnlag så legger jeg vel det mer i konteksten at tro og vitenskap ikke nødvendivis er enten eller, men at det ene meget godt kan underbygge det andre, slik var nu for meg engang i tiden, og er det vel enda, personlig er jeg ikke en fyr som kjøper dette med en gang frelst alltids frelst osv, selv religiøse påstander bør ha en viss vettug vitenskapelig gehalt for at jeg skal godta det...

mvh

 

[Bjørn ("Orso")]

Kan du i det minste varte opp med f.eks. linker til tekster som du mener tilbakeviser evolusjonsteorien på nøkternt, vitenskapelig grunnlag?

Tror du kan finne en del her:
http://www.skabelse.dk/artikler.php

Og kanskje noe her:
http://www.darwinsludder.dk/

 

[Godalive]

Så disse sk. Ondskapens problem skal feies under teppet og ikke besvares? Men du som andre svarer ikke på spørsmålet: hvem skapte Gud? Noen som vil prøve seg?

Jeg...
Spørsmålet ditt forutsetter at Gud ikke er evig. Dersom Gud ikke er evig, eksisterer ikke kristendommen, og spørsmålet blir irrelevant.
Påstår man at Gud er skapt, innfører man en annen skaper, så er vi like langt.

Et lite motspørsmål... På skolen lærte jeg at energi ikke blir oppbrukt eller forsvinner, men den går over i en annen form. Einstein hevdet at energi, masse og lyshastigheten er tre sider av samme sak. Hvordan oppsto energien (eller lyset eller massen) ?

Tror det er plagsomt for noen og hver å registrere alt det onde som pågår på kloden. Er vi mennesker virkelig i stand til å gjøre så mye stygt mot hverandre, helt av oss selv? Eller er det noe "utenfor" som påvirker oss? Vi må vel innrømme at vi alle på en eller en annen måte er en del av ondskapens problem.

 

[coolbiz]

personlig er jeg ikke en fyr som kjøper dette med en gang frelst alltids frelst osv, selv religiøse påstander bør ha en viss vettug vitenskapelig gehalt for at jeg skal godta det...

Med sikkerhet ikke det dummeste utgangspunktet jeg har hørt, men når du konsekvent velger å ikke gi et eneste eksempel på en slik "religiøs påstand med en viss vettug vitenskapelig gehalt", så sliter jeg med å se hva du mener.

 

[Harvest]

Tenkte jeg kunne legge inn denne linken som jeg fant med noen definisjoner på ulike begreper i fall flere enn meg skulle finne det interessant: http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=728462

Kort oppsummering slik jeg forstår det:
Teist - En som tror på Gud.
Ateist - En som ikke tror på Gud.
Gnosist - En som er så overbevist at han mener han vet.
Agnostiker - En som mener det ikke er mulig å vite. Kan være ateist eller teist.

Vi har nok veldig forskjellig utgangspunkt her. Syns uansett det er viktig å respektere at andre har et annet ståsted enn seg selv!

 

[R.S.]

Hvorfor skal allting på død og liv "forklares"? Etter århundrer med hjernevask i religionens navn setter man i vitenskapens navn i gang historiens største hjernevask i form av utviklinglæren, vitenskapens egen religion.




Mvh. RS

 

[TT.]

Fordi det finnes en naturlig forklaring på alt. Det er jeg hellig overbevist om. He he

 

[HC]

De fleste spørsmålene her kommer inn under det som kalles "Ondskapens problem". Og ja, det er et kjent dillemma. En forklaring som brukes er at vi mennesker er født med fri vilje, og det meste av den uretten og lidelsen som foregår i verden er det vi selv som er skyld i å utøve mot hverandre. Tenk over det: Hvis vi virkelig ville, og gikk sammen som menneskehet, så kunne vi ha gjort mye med dette. Men på grunn av egoisme, tradisjon etc så prioriterer de fleste av oss egen levestandard høyt over det å hjelpe andre.

Fri vilje forklaringen er ikke god nok når det gjelder ondskapens problem. Siden Gud har skapt alt så har Gud også skapt ondskapen. Hvis ondskap ikke eksisterte så hadde ikke vi mennesker evnet å utføre onde handlinger. Problemet gjenstår, hvorfor skapte Gud onskap ? Dette enkle spørsmålet er såvidt meg bekjent aldri besvart tilfredstillende.

 

[Espen R]

De fleste spørsmålene her kommer inn under det som kalles "Ondskapens problem". Og ja, det er et kjent dillemma. En forklaring som brukes er at vi mennesker er født med fri vilje, og det meste av den uretten og lidelsen som foregår i verden er det vi selv som er skyld i å utøve mot hverandre. Tenk over det: Hvis vi virkelig ville, og gikk sammen som menneskehet, så kunne vi ha gjort mye med dette. Men på grunn av egoisme, tradisjon etc så prioriterer de fleste av oss egen levestandard høyt over det å hjelpe andre.

Fri vilje forklaringen er ikke god nok når det gjelder ondskapens problem. Siden Gud har skapt alt så har Gud også skapt ondskapen. Hvis ondskap ikke eksisterte så hadde ikke vi mennesker evnet å utføre onde handlinger. Problemet gjenstår, hvorfor skapte Gud onskap ? Dette enkle spørsmålet er såvidt meg bekjent aldri besvart tilfredstillende.

Dette er svært enkelt å besvare.
Tenk dypt over dette: Hvis det onde ikke eksisterte, hvordan kunne da det gode eksistere?
Hvis ikke ubarmhjertelighet eksisterte, hvordan kunne da barmhjertelighet kunne eksistere? Hvis ikke kaldt eksisterte, hvordan kunne da varmt eksistere?
Det jeg sier er at i en relativ virkelighet kan ingen ting eksistere, hvis ikke samtidigen en motsatt betingelse eksisterer. Altså, i fravær av det som ikke er, kan ikke det som er, være.

I en ikke-relativ virkelighet kan vi tenke oss at en motsatt betingelse ikke eksisterer. La oss tenke oss at i denne virkeligheten er alt kjærlighet, fryd og gammen. Men hvordan skulle du kunne erfare dette når du ikke har noe referansegrunnlag? Du kan bli fortalt at det er sånn, du kan vite at det er sånn, men du kan ikke erfare dette.

 

[HC]

De fleste spørsmålene her kommer inn under det som kalles "Ondskapens problem". Og ja, det er et kjent dillemma. En forklaring som brukes er at vi mennesker er født med fri vilje, og det meste av den uretten og lidelsen som foregår i verden er det vi selv som er skyld i å utøve mot hverandre. Tenk over det: Hvis vi virkelig ville, og gikk sammen som menneskehet, så kunne vi ha gjort mye med dette. Men på grunn av egoisme, tradisjon etc så prioriterer de fleste av oss egen levestandard høyt over det å hjelpe andre.

Fri vilje forklaringen er ikke god nok når det gjelder ondskapens problem. Siden Gud har skapt alt så har Gud også skapt ondskapen. Hvis ondskap ikke eksisterte så hadde ikke vi mennesker evnet å utføre onde handlinger. Problemet gjenstår, hvorfor skapte Gud onskap ? Dette enkle spørsmålet er såvidt meg bekjent aldri besvart tilfredstillende.

Dette er svært enkelt å besvare.
Tenk dypt over dette: Hvis det onde ikke eksisterte, hvordan kunne da det gode eksistere?
Hvis ikke ubarmhjertelighet eksisterte, hvordan kunne da barmhjertelighet kunne eksistere? Hvis ikke kaldt eksisterte, hvordan kunne da varmt eksistere?
Det jeg sier er at i en relativ virkelighet kan ingen ting eksistere, hvis ikke samtidigen en motsatt betingelse eksisterer. Altså, i fravær av det som ikke er, kan ikke det som er, være.

I en ikke-relativ virkelighet kan vi tenke oss at en motsatt betingelse ikke eksisterer. La oss tenke oss at i denne virkeligheten er alt kjærlighet, fryd og gammen. Men hvordan skulle du kunne erfare dette når du ikke har noe referansegrunnlag? Du kan bli fortalt at det er sånn, du kan vite at det er sånn, men du kan ikke erfare dette.

Hvis du lever hele livet i tropene så har du aldri erfart kulde, betyr det at du ikke har hatt det varmt ?

 

[Gjestemedlem]

Spørsmålet ditt forutsetter at Gud ikke er evig. Dersom Gud ikke er evig, eksisterer ikke kristendommen, og spørsmålet blir irrelevant.
Påstår man at Gud er skapt, innfører man en annen skaper, så er vi like langt.

Like lett da å skippe gudebiten og tenke på universet som evig i stedet. Sparer mye bekymringer det.

Et lite motspørsmål... På skolen lærte jeg at energi ikke blir oppbrukt eller forsvinner, men den går over i en annen form. Einstein hevdet at energi, masse og lyshastigheten er tre sider av samme sak. Hvordan oppsto energien (eller lyset eller massen) ?

Ganske komplisert felt det der. Men energi og masse finnes i både positive og negative former. Og møtes disse så opphever de hverandre og slutter å ekistere, negativt materiale og antipartikler er et velkjent fenomen. Det motsatte skjer hele tiden også, partiker dukker opp tilsynelatende ut av ingenting og deler seg samles og forsvinner igjen. Men dette fascinernde feltet innen kvantemekanikk er ikke det enkleste å følge med på for ufaglærte.

Tror det er plagsomt for noen og hver å registrere alt det onde som pågår på kloden. Er vi mennesker virkelig i stand til å gjøre så mye stygt mot hverandre, helt av oss selv? Eller er det noe "utenfor" som påvirker oss? Vi må vel innrømme at vi alle på en eller en annen måte er en del av ondskapens problem.

Problemet er vel heller at godt og ondt kun er begreper som vi selv har laget oss for å beskrive naturens harde realiteter og mennesket feilbarlighet og dyriske opphav. Godt og ondt er bare graderinger av menneskelige handlinger utifra en kulturell forståelse av ideealet. Hvis en ulvehann spiser sin nye makes tidligere valper er det en pussig men naturlig handling for en ulv, men hvis et menneske følger samme mønster er det regnet som ytterst grusomt og passer vel i de flestes bekrivelse av noe ondt.

Så ondskapen stammer vel i stor grad fra mennesket motvilje mot å talke sin egen natur. I stedet for å forstå og styre de mekanismer og drifter som ligger bak så lukker vi øynene for at vi også tilhører dyreriket og dikter opp en skaper som vi kan legge skylden på i stedet. Denne ansvarsfraskrivelsen er jo også en viktig del av det ondes problem. Så ja, mennesket er ikke bare en del av ondskapens problem. Vi er ondskapens problem, for det er vi selv som har skapt den.

 

[Espen R]

De fleste spørsmålene her kommer inn under det som kalles "Ondskapens problem". Og ja, det er et kjent dillemma. En forklaring som brukes er at vi mennesker er født med fri vilje, og det meste av den uretten og lidelsen som foregår i verden er det vi selv som er skyld i å utøve mot hverandre. Tenk over det: Hvis vi virkelig ville, og gikk sammen som menneskehet, så kunne vi ha gjort mye med dette. Men på grunn av egoisme, tradisjon etc så prioriterer de fleste av oss egen levestandard høyt over det å hjelpe andre.

Fri vilje forklaringen er ikke god nok når det gjelder ondskapens problem. Siden Gud har skapt alt så har Gud også skapt ondskapen. Hvis ondskap ikke eksisterte så hadde ikke vi mennesker evnet å utføre onde handlinger. Problemet gjenstår, hvorfor skapte Gud onskap ? Dette enkle spørsmålet er såvidt meg bekjent aldri besvart tilfredstillende.

Dette er svært enkelt å besvare.
Tenk dypt over dette: Hvis det onde ikke eksisterte, hvordan kunne da det gode eksistere?
Hvis ikke ubarmhjertelighet eksisterte, hvordan kunne da barmhjertelighet kunne eksistere? Hvis ikke kaldt eksisterte, hvordan kunne da varmt eksistere?
Det jeg sier er at i en relativ virkelighet kan ingen ting eksistere, hvis ikke samtidigen en motsatt betingelse eksisterer. Altså, i fravær av det som ikke er, kan ikke det som er, være.

I en ikke-relativ virkelighet kan vi tenke oss at en motsatt betingelse ikke eksisterer. La oss tenke oss at i denne virkeligheten er alt kjærlighet, fryd og gammen. Men hvordan skulle du kunne erfare dette når du ikke har noe referansegrunnlag? Du kan bli fortalt at det er sånn, du kan vite at det er sånn, men du kan ikke erfare dette.

Hvis du lever hele livet i tropene så har du aldri erfart kulde, betyr det at du ikke har hatt det varmt ?

Ja, fordi varme for en som lever i tropene defineres ganske forskjellig fra en som lever på Grønland.
Kulde for en tropemann er det som er varmt for en på Grønland.

 

[HC]

De fleste spørsmålene her kommer inn under det som kalles "Ondskapens problem". Og ja, det er et kjent dillemma. En forklaring som brukes er at vi mennesker er født med fri vilje, og det meste av den uretten og lidelsen som foregår i verden er det vi selv som er skyld i å utøve mot hverandre. Tenk over det: Hvis vi virkelig ville, og gikk sammen som menneskehet, så kunne vi ha gjort mye med dette. Men på grunn av egoisme, tradisjon etc så prioriterer de fleste av oss egen levestandard høyt over det å hjelpe andre.

Fri vilje forklaringen er ikke god nok når det gjelder ondskapens problem. Siden Gud har skapt alt så har Gud også skapt ondskapen. Hvis ondskap ikke eksisterte så hadde ikke vi mennesker evnet å utføre onde handlinger. Problemet gjenstår, hvorfor skapte Gud onskap ? Dette enkle spørsmålet er såvidt meg bekjent aldri besvart tilfredstillende.

Dette er svært enkelt å besvare.
Tenk dypt over dette: Hvis det onde ikke eksisterte, hvordan kunne da det gode eksistere?
Hvis ikke ubarmhjertelighet eksisterte, hvordan kunne da barmhjertelighet kunne eksistere? Hvis ikke kaldt eksisterte, hvordan kunne da varmt eksistere?
Det jeg sier er at i en relativ virkelighet kan ingen ting eksistere, hvis ikke samtidigen en motsatt betingelse eksisterer. Altså, i fravær av det som ikke er, kan ikke det som er, være.

I en ikke-relativ virkelighet kan vi tenke oss at en motsatt betingelse ikke eksisterer. La oss tenke oss at i denne virkeligheten er alt kjærlighet, fryd og gammen. Men hvordan skulle du kunne erfare dette når du ikke har noe referansegrunnlag? Du kan bli fortalt at det er sånn, du kan vite at det er sånn, men du kan ikke erfare dette.

Hvis du lever hele livet i tropene så har du aldri erfart kulde, betyr det at du ikke har hatt det varmt ?

Ja, fordi varme for en som lever i tropene defineres ganske forskjellig fra en som lever på Grønland.
Kulde for en tropemann er det som er varmt for en på Grønland.

Hvis alt kun er et spørsmål om individuelle definisjoner, tropemennesket som fryser ved 25 grader fordi han er vant med 40 grader osv. kan man ikke da konkludere med at hverken ondskap eller godhet finnes ?

 

[Espen R]

De fleste spørsmålene her kommer inn under det som kalles "Ondskapens problem". Og ja, det er et kjent dillemma. En forklaring som brukes er at vi mennesker er født med fri vilje, og det meste av den uretten og lidelsen som foregår i verden er det vi selv som er skyld i å utøve mot hverandre. Tenk over det: Hvis vi virkelig ville, og gikk sammen som menneskehet, så kunne vi ha gjort mye med dette. Men på grunn av egoisme, tradisjon etc så prioriterer de fleste av oss egen levestandard høyt over det å hjelpe andre.

Ja. Ondskap og godskap, opp og ned, hit og dit er kun tankespinn fra vår side. Det er vi som har diktet opp alt dette. Universet er et kontekstuelt felt av objektive fenomener som bare ER. Hva slags merkelapper vi setter på disse fenomener, ja det bestemmer vi selv.I universet fins det ikke godt eller ondt. Det er vi som finner opp en temeraturmåler for å definere et gitt fenomen, det kunne vært noe helt annet enn C og F som måleenhet. Kalenderen med dager, måneder og år er også noe vi bare finner opp, det kunne vært noe helt annet.

Til syvende og sist lager vi slike definisjoner for at vi skal ha en mulighet til å definere oss selv. Eller rett og slett kjenne oss selv igjen i vår egen erfaring.

Fri vilje forklaringen er ikke god nok når det gjelder ondskapens problem. Siden Gud har skapt alt så har Gud også skapt ondskapen. Hvis ondskap ikke eksisterte så hadde ikke vi mennesker evnet å utføre onde handlinger. Problemet gjenstår, hvorfor skapte Gud onskap ? Dette enkle spørsmålet er såvidt meg bekjent aldri besvart tilfredstillende.

Dette er svært enkelt å besvare.
Tenk dypt over dette: Hvis det onde ikke eksisterte, hvordan kunne da det gode eksistere?
Hvis ikke ubarmhjertelighet eksisterte, hvordan kunne da barmhjertelighet kunne eksistere? Hvis ikke kaldt eksisterte, hvordan kunne da varmt eksistere?
Det jeg sier er at i en relativ virkelighet kan ingen ting eksistere, hvis ikke samtidigen en motsatt betingelse eksisterer. Altså, i fravær av det som ikke er, kan ikke det som er, være.

I en ikke-relativ virkelighet kan vi tenke oss at en motsatt betingelse ikke eksisterer. La oss tenke oss at i denne virkeligheten er alt kjærlighet, fryd og gammen. Men hvordan skulle du kunne erfare dette når du ikke har noe referansegrunnlag? Du kan bli fortalt at det er sånn, du kan vite at det er sånn, men du kan ikke erfare dette.

Hvis du lever hele livet i tropene så har du aldri erfart kulde, betyr det at du ikke har hatt det varmt ?

Ja, fordi varme for en som lever i tropene defineres ganske forskjellig fra en som lever på Grønland.
Kulde for en tropemann er det som er varmt for en på Grønland.

Hvis alt kun er et spørsmål om individuelle definisjoner, tropemennesket som fryser ved 25 grader fordi han er vant med 40 grader osv. kan man ikke da konkludere med at hverken ondskap eller godhet finnes ?

Ja. Ondskap og godskap, opp og ned, hit og dit er kun tankespinn fra vår side. Det er vi som har diktet opp alt dette. Universet er et kontekstuelt felt av objektive fenomener som bare ER. Hva slags merkelapper vi setter på disse fenomener, ja det bestemmer vi selv.I universet fins det ikke godt eller ondt, kaldt eller varmt. Det er vi som finner opp en temeraturmåler for å definere et gitt fenomen, det kunne vært noe helt annet enn C og F som måleenhet. Kalenderen med dager, måneder og år er også noe vi bare finner opp, det kunne vært noe helt annet.

Til syvende og sist lager vi slike definisjoner for at vi skal ha en mulighet til å definere oss selv. Eller rett og slett kjenne oss selv igjen i vår egen erfaring.

 

[HC]

De fleste spørsmålene her kommer inn under det som kalles "Ondskapens problem". Og ja, det er et kjent dillemma. En forklaring som brukes er at vi mennesker er født med fri vilje, og det meste av den uretten og lidelsen som foregår i verden er det vi selv som er skyld i å utøve mot hverandre. Tenk over det: Hvis vi virkelig ville, og gikk sammen som menneskehet, så kunne vi ha gjort mye med dette. Men på grunn av egoisme, tradisjon etc så prioriterer de fleste av oss egen levestandard høyt over det å hjelpe andre.

Ja. Ondskap og godskap, opp og ned, hit og dit er kun tankespinn fra vår side. Det er vi som har diktet opp alt dette. Universet er et kontekstuelt felt av objektive fenomener som bare ER. Hva slags merkelapper vi setter på disse fenomener, ja det bestemmer vi selv.I universet fins det ikke godt eller ondt. Det er vi som finner opp en temeraturmåler for å definere et gitt fenomen, det kunne vært noe helt annet enn C og F som måleenhet. Kalenderen med dager, måneder og år er også noe vi bare finner opp, det kunne vært noe helt annet.

Til syvende og sist lager vi slike definisjoner for at vi skal ha en mulighet til å definere oss selv. Eller rett og slett kjenne oss selv igjen i vår egen erfaring.

Fri vilje forklaringen er ikke god nok når det gjelder ondskapens problem. Siden Gud har skapt alt så har Gud også skapt ondskapen. Hvis ondskap ikke eksisterte så hadde ikke vi mennesker evnet å utføre onde handlinger. Problemet gjenstår, hvorfor skapte Gud onskap ? Dette enkle spørsmålet er såvidt meg bekjent aldri besvart tilfredstillende.

Dette er svært enkelt å besvare.
Tenk dypt over dette: Hvis det onde ikke eksisterte, hvordan kunne da det gode eksistere?
Hvis ikke ubarmhjertelighet eksisterte, hvordan kunne da barmhjertelighet kunne eksistere? Hvis ikke kaldt eksisterte, hvordan kunne da varmt eksistere?
Det jeg sier er at i en relativ virkelighet kan ingen ting eksistere, hvis ikke samtidigen en motsatt betingelse eksisterer. Altså, i fravær av det som ikke er, kan ikke det som er, være.

I en ikke-relativ virkelighet kan vi tenke oss at en motsatt betingelse ikke eksisterer. La oss tenke oss at i denne virkeligheten er alt kjærlighet, fryd og gammen. Men hvordan skulle du kunne erfare dette når du ikke har noe referansegrunnlag? Du kan bli fortalt at det er sånn, du kan vite at det er sånn, men du kan ikke erfare dette.

Hvis du lever hele livet i tropene så har du aldri erfart kulde, betyr det at du ikke har hatt det varmt ?

Ja, fordi varme for en som lever i tropene defineres ganske forskjellig fra en som lever på Grønland.
Kulde for en tropemann er det som er varmt for en på Grønland.

Hvis alt kun er et spørsmål om individuelle definisjoner, tropemennesket som fryser ved 25 grader fordi han er vant med 40 grader osv. kan man ikke da konkludere med at hverken ondskap eller godhet finnes ?

Ja. Ondskap og godskap, opp og ned, hit og dit er kun tankespinn fra vår side. Det er vi som har diktet opp alt dette. Universet er et kontekstuelt felt av objektive fenomener som bare ER. Hva slags merkelapper vi setter på disse fenomener, ja det bestemmer vi selv.I universet fins det ikke godt eller ondt, kaldt eller varmt. Det er vi som finner opp en temeraturmåler for å definere et gitt fenomen, det kunne vært noe helt annet enn C og F som måleenhet. Kalenderen med dager, måneder og år er også noe vi bare finner opp, det kunne vært noe helt annet.

Til syvende og sist lager vi slike definisjoner for at vi skal ha en mulighet til å definere oss selv. Eller rett og slett kjenne oss selv igjen i vår egen erfaring.

I praksis så fryser man hvis det er kaldt og føler smerte hvis man blir utsatt for tortur osv. Det hjelper fint lite å si til et torturoffer at den smerten du føler er relativ, vi hadde en kar her i forrige uke som vi torturerte langt mer enn deg så relativt sett har du det bra.
Nå er jeg ikke sikker på om du argumenterer ut fra et religiøst ståsted men bibelen (og de fleste andre religiøse skrifter) definerer godhet og ondskap i absolutt forstand ikke relativt slik du gjør og ondskapens problem kan ikke ut forklares med at alt er relativt hvis man står med religion i ryggen.

 

[Steinar O]

Tror du Gud finnes?

Selvfølgelig!

La meg utfordre dere litt.

Mennesker tror de vet alt fordi det er alt de vet.

Trygve Hegnar vet for eksempel at det ikke finnes Engler. Hvordan i allverden vet han det?

Mennesker har en gitt kunnskap om seg selv og verden/ universet. Basert på den kunnskap, avgjør de om det finnes en Gud eller ikke. Trist!
Vær litt mer undrende.

Veldig mange avgjør om de tror det finnes en Gud, basert på hvordan mennesker har praktisert religion opp igjennom tidene. Trist!

Det er i det hele tatt trist at folk tror de vet så mye, når sannheten er at de vet så lite.

Fortsatt god julehøytid

 

[HC]

Tror du Gud finnes?

Mennesker har en gitt kunnskap om seg selv og verden/ universet. Basert på den kunnskap, avgjør de om det finnes en Gud eller ikke. Trist!
Vær litt mer undrende.

Jeg avgjør ikke om det finnes en Gud eller ikke men jeg TROR ikke at Gud finnes slik som beskrevet i bibelen. Min tro på at den kristne Gud (eller en hvilken som helst annen religiøs gud) ikke finnes er basert like mye på hva jeg leser i bibelen som hva jeg har av kunnskap om evolusjon. De sentrale delene av bibelen er simpelthen ikke troverdig slik jeg ser det.

 

[MaKi]

Litt humor for å myke opp tråden?

http://www.dagbladet.no/tv/index.html?clipid=30105

 

[Espen R]

De fleste spørsmålene her kommer inn under det som kalles "Ondskapens problem". Og ja, det er et kjent dillemma. En forklaring som brukes er at vi mennesker er født med fri vilje, og det meste av den uretten og lidelsen som foregår i verden er det vi selv som er skyld i å utøve mot hverandre. Tenk over det: Hvis vi virkelig ville, og gikk sammen som menneskehet, så kunne vi ha gjort mye med dette. Men på grunn av egoisme, tradisjon etc så prioriterer de fleste av oss egen levestandard høyt over det å hjelpe andre.

Ja. Ondskap og godskap, opp og ned, hit og dit er kun tankespinn fra vår side. Det er vi som har diktet opp alt dette. Universet er et kontekstuelt felt av objektive fenomener som bare ER. Hva slags merkelapper vi setter på disse fenomener, ja det bestemmer vi selv.I universet fins det ikke godt eller ondt. Det er vi som finner opp en temeraturmåler for å definere et gitt fenomen, det kunne vært noe helt annet enn C og F som måleenhet. Kalenderen med dager, måneder og år er også noe vi bare finner opp, det kunne vært noe helt annet.

Til syvende og sist lager vi slike definisjoner for at vi skal ha en mulighet til å definere oss selv. Eller rett og slett kjenne oss selv igjen i vår egen erfaring.

Fri vilje forklaringen er ikke god nok når det gjelder ondskapens problem. Siden Gud har skapt alt så har Gud også skapt ondskapen. Hvis ondskap ikke eksisterte så hadde ikke vi mennesker evnet å utføre onde handlinger. Problemet gjenstår, hvorfor skapte Gud onskap ? Dette enkle spørsmålet er såvidt meg bekjent aldri besvart tilfredstillende.

Dette er svært enkelt å besvare.
Tenk dypt over dette: Hvis det onde ikke eksisterte, hvordan kunne da det gode eksistere?
Hvis ikke ubarmhjertelighet eksisterte, hvordan kunne da barmhjertelighet kunne eksistere? Hvis ikke kaldt eksisterte, hvordan kunne da varmt eksistere?
Det jeg sier er at i en relativ virkelighet kan ingen ting eksistere, hvis ikke samtidigen en motsatt betingelse eksisterer. Altså, i fravær av det som ikke er, kan ikke det som er, være.

I en ikke-relativ virkelighet kan vi tenke oss at en motsatt betingelse ikke eksisterer. La oss tenke oss at i denne virkeligheten er alt kjærlighet, fryd og gammen. Men hvordan skulle du kunne erfare dette når du ikke har noe referansegrunnlag? Du kan bli fortalt at det er sånn, du kan vite at det er sånn, men du kan ikke erfare dette.

Hvis du lever hele livet i tropene så har du aldri erfart kulde, betyr det at du ikke har hatt det varmt ?

Ja, fordi varme for en som lever i tropene defineres ganske forskjellig fra en som lever på Grønland.
Kulde for en tropemann er det som er varmt for en på Grønland.

Hvis alt kun er et spørsmål om individuelle definisjoner, tropemennesket som fryser ved 25 grader fordi han er vant med 40 grader osv. kan man ikke da konkludere med at hverken ondskap eller godhet finnes ?

Ja. Ondskap og godskap, opp og ned, hit og dit er kun tankespinn fra vår side. Det er vi som har diktet opp alt dette. Universet er et kontekstuelt felt av objektive fenomener som bare ER. Hva slags merkelapper vi setter på disse fenomener, ja det bestemmer vi selv.I universet fins det ikke godt eller ondt, kaldt eller varmt. Det er vi som finner opp en temeraturmåler for å definere et gitt fenomen, det kunne vært noe helt annet enn C og F som måleenhet. Kalenderen med dager, måneder og år er også noe vi bare finner opp, det kunne vært noe helt annet.

Til syvende og sist lager vi slike definisjoner for at vi skal ha en mulighet til å definere oss selv. Eller rett og slett kjenne oss selv igjen i vår egen erfaring.

I praksis så fryser man hvis det er kaldt og føler smerte hvis man blir utsatt for tortur osv. Det hjelper fint lite å si til et torturoffer at den smerten du føler er relativ, vi hadde en kar her i forrige uke som vi torturerte langt mer enn deg så relativt sett har du det bra.
Nå er jeg ikke sikker på om du argumenterer ut fra et religiøst ståsted men bibelen (og de fleste andre religiøse skrifter) definerer godhet og ondskap i absolutt forstand ikke relativt slik du gjør og ondskapens problem kan ikke ut forklares med at alt er relativt hvis man står med religion i ryggen.

Det er to ståsted i denne saken. Det ene ståsted er deg selv, og dine subjektive tanker og meninger. Det andre ståstedet er sett fra et punkt et eller annet sted der ute i det store rommet. Det jeg snakket om i mine forgående innlegg er dette stedet i det store rommet, der hvor det objektivt sett ikke er annet enn Alt Som ER. ( moder jord er en del av dette)

Smerte eksisterer fordi du da kan oppleve det som smerte ikke er. Hva er ikke smerte? Jo, det motsatte, som er glede og velbehag. Liker du glede og velbehag? Da skal du fokusere på dette og ikke søke noe annet. Men vit at glede og velbehag er meningsløse definisjoner hvis det samtidig ikke eksisterte noe som glede og velbehag ikke er. Skal du kunne oppleve glede, ja da må du nødvendigvis komme fra et sted der hvor glede ikke er. Hvordan skal du kunne oppleve en seksuell orgasme hvis det ikke fantes en tid imellom hvor du ikke hadde orgasme?
Men du trenger ikke å påkalle alt det du kaller dårlig og ondt for at du skulle kunne oppleve det som er godt. Det er nok å erindre at det er der, at du en gang opplevde dette.

Det å ikke erklære at ondskapen fins, det er den største ondskapen. Ved å erklære at ondskap er, da har du tatt stilling til deg selv i forhold til det og hvem du søker å være i forhold til dette.

 

[HC]

De fleste spørsmålene her kommer inn under det som kalles "Ondskapens problem". Og ja, det er et kjent dillemma. En forklaring som brukes er at vi mennesker er født med fri vilje, og det meste av den uretten og lidelsen som foregår i verden er det vi selv som er skyld i å utøve mot hverandre. Tenk over det: Hvis vi virkelig ville, og gikk sammen som menneskehet, så kunne vi ha gjort mye med dette. Men på grunn av egoisme, tradisjon etc så prioriterer de fleste av oss egen levestandard høyt over det å hjelpe andre.

Ja. Ondskap og godskap, opp og ned, hit og dit er kun tankespinn fra vår side. Det er vi som har diktet opp alt dette. Universet er et kontekstuelt felt av objektive fenomener som bare ER. Hva slags merkelapper vi setter på disse fenomener, ja det bestemmer vi selv.I universet fins det ikke godt eller ondt. Det er vi som finner opp en temeraturmåler for å definere et gitt fenomen, det kunne vært noe helt annet enn C og F som måleenhet. Kalenderen med dager, måneder og år er også noe vi bare finner opp, det kunne vært noe helt annet.

Til syvende og sist lager vi slike definisjoner for at vi skal ha en mulighet til å definere oss selv. Eller rett og slett kjenne oss selv igjen i vår egen erfaring.

Fri vilje forklaringen er ikke god nok når det gjelder ondskapens problem. Siden Gud har skapt alt så har Gud også skapt ondskapen. Hvis ondskap ikke eksisterte så hadde ikke vi mennesker evnet å utføre onde handlinger. Problemet gjenstår, hvorfor skapte Gud onskap ? Dette enkle spørsmålet er såvidt meg bekjent aldri besvart tilfredstillende.

Dette er svært enkelt å besvare.
Tenk dypt over dette: Hvis det onde ikke eksisterte, hvordan kunne da det gode eksistere?
Hvis ikke ubarmhjertelighet eksisterte, hvordan kunne da barmhjertelighet kunne eksistere? Hvis ikke kaldt eksisterte, hvordan kunne da varmt eksistere?
Det jeg sier er at i en relativ virkelighet kan ingen ting eksistere, hvis ikke samtidigen en motsatt betingelse eksisterer. Altså, i fravær av det som ikke er, kan ikke det som er, være.

I en ikke-relativ virkelighet kan vi tenke oss at en motsatt betingelse ikke eksisterer. La oss tenke oss at i denne virkeligheten er alt kjærlighet, fryd og gammen. Men hvordan skulle du kunne erfare dette når du ikke har noe referansegrunnlag? Du kan bli fortalt at det er sånn, du kan vite at det er sånn, men du kan ikke erfare dette.

Hvis du lever hele livet i tropene så har du aldri erfart kulde, betyr det at du ikke har hatt det varmt ?

Ja, fordi varme for en som lever i tropene defineres ganske forskjellig fra en som lever på Grønland.
Kulde for en tropemann er det som er varmt for en på Grønland.

Hvis alt kun er et spørsmål om individuelle definisjoner, tropemennesket som fryser ved 25 grader fordi han er vant med 40 grader osv. kan man ikke da konkludere med at hverken ondskap eller godhet finnes ?

Ja. Ondskap og godskap, opp og ned, hit og dit er kun tankespinn fra vår side. Det er vi som har diktet opp alt dette. Universet er et kontekstuelt felt av objektive fenomener som bare ER. Hva slags merkelapper vi setter på disse fenomener, ja det bestemmer vi selv.I universet fins det ikke godt eller ondt, kaldt eller varmt. Det er vi som finner opp en temeraturmåler for å definere et gitt fenomen, det kunne vært noe helt annet enn C og F som måleenhet. Kalenderen med dager, måneder og år er også noe vi bare finner opp, det kunne vært noe helt annet.

Til syvende og sist lager vi slike definisjoner for at vi skal ha en mulighet til å definere oss selv. Eller rett og slett kjenne oss selv igjen i vår egen erfaring.

I praksis så fryser man hvis det er kaldt og føler smerte hvis man blir utsatt for tortur osv. Det hjelper fint lite å si til et torturoffer at den smerten du føler er relativ, vi hadde en kar her i forrige uke som vi torturerte langt mer enn deg så relativt sett har du det bra.
Nå er jeg ikke sikker på om du argumenterer ut fra et religiøst ståsted men bibelen (og de fleste andre religiøse skrifter) definerer godhet og ondskap i absolutt forstand ikke relativt slik du gjør og ondskapens problem kan ikke ut forklares med at alt er relativt hvis man står med religion i ryggen.

Det er to ståsted i denne saken. Det ene ståsted er deg selv, og dine subjektive tanker og meninger. Det andre ståstedet er sett fra et punkt et eller annet sted der ute i det store rommet. Det jeg snakket om i mine forgående innlegg er dette stedet i det store rommet, der hvor det objektivt sett ikke er annet enn Alt Som ER. ( moder jord er en del av dette)

Smerte eksisterer fordi du da kan oppleve det som smerte ikke er. Hva er ikke smerte? Jo, det motsatte, som er glede og velbehag. Liker du glede og velbehag? Da skal du fokusere på dette og ikke søke noe annet. Men vit at glede og velbehag er meningsløse definisjoner hvis det samtidig ikke eksisterte noe som glede og velbehag ikke er. Skal du kunne oppleve glede, ja da må du nødvendigvis komme fra et sted der hvor glede ikke er. Hvordan skal du kunne oppleve en seksuell orgasme hvis det ikke fantes en tid imellom hvor du ikke hadde orgasme?
Men du trenger ikke å påkalle alt det du kaller dårlig og ondt for at du skulle kunne oppleve det som er godt. Det er nok å erindre at det er der, at du en gang opplevde dette.

Det å ikke erklære at ondskapen fins, det er den største ondskapen. Ved å erklære at ondskap er, da har du tatt stilling til deg selv i forhold til det og hvem du søker å være i forhold til dette.

Din påstand er at ondskapens problem ikke er relevant fordi man må ha ondskap for å kunne ha godhet og at dette derfor er relativt, "I universet fins det ikke godt eller ondt". Så sier du også at "Det å ikke erklære at ondskapen fins, det er den største ondskapen". Hvilken vei vil du ha det ?

Hvis du vil ha den relative versjonen så er ondskap noe du selv definerer basert på erfaringer holdt opp mot opplevd godhet. Hvis ondskap eksisterer i absolutt forstand slik du virker å antyde i det siste innlegget ditt så holder ikke argumentet om at man må ha godhet for å ha ondskap og visa versa.

 

[LydGeir]

Tror du Gud finnes?

Selvfølgelig!

La meg utfordre dere litt.

Mennesker tror de vet alt fordi det er alt de vet.

Trygve Hegnar vet for eksempel at det ikke finnes Engler. Hvordan i allverden vet han det?

La meg gjette: han har ikke sett noen? Men du kan kanskje vise ham en.

Mennesker har en gitt kunnskap om seg selv og verden/ universet. Basert på den kunnskap, avgjør de om det finnes en Gud eller ikke.

For lenge siden, når mennesket ikke visste så mye, var "gud" den eneste forklaring. Etter hvert som kunnskap har blitt etablert, har "gud" som alternativ falt ut hver eneste gang.

Veldig mange avgjør om de tror det finnes en Gud, basert på hvordan mennesker har praktisert religion opp igjennom tidene. Trist!

At et moderne samfunn likevel praktiserer gammel overtro skyldes at det er et suverent system for å legitimere og utøve makt, over enkeltmennesker og i samfunnet. At folk ikke lenger tror på "gud" skyldes nok delvis måtene denne maktutøvelsen har foregått på.

Det blir feil å si at jeg tror "gud" ikke finnes, fordi jeg da ville være en slags troende. Jeg er ikketroende.

 

[Valentino]

Et hint til dere som deltar i leteaksjonen: Han skal - i følge Ludwig Mies van der Rohe - være å finne i detaljene.

 

[Espen R]

De fleste spørsmålene her kommer inn under det som kalles "Ondskapens problem". Og ja, det er et kjent dillemma. En forklaring som brukes er at vi mennesker er født med fri vilje, og det meste av den uretten og lidelsen som foregår i verden er det vi selv som er skyld i å utøve mot hverandre. Tenk over det: Hvis vi virkelig ville, og gikk sammen som menneskehet, så kunne vi ha gjort mye med dette. Men på grunn av egoisme, tradisjon etc så prioriterer de fleste av oss egen levestandard høyt over det å hjelpe andre.

Ja. Ondskap og godskap, opp og ned, hit og dit er kun tankespinn fra vår side. Det er vi som har diktet opp alt dette. Universet er et kontekstuelt felt av objektive fenomener som bare ER. Hva slags merkelapper vi setter på disse fenomener, ja det bestemmer vi selv.I universet fins det ikke godt eller ondt. Det er vi som finner opp en temeraturmåler for å definere et gitt fenomen, det kunne vært noe helt annet enn C og F som måleenhet. Kalenderen med dager, måneder og år er også noe vi bare finner opp, det kunne vært noe helt annet.

Til syvende og sist lager vi slike definisjoner for at vi skal ha en mulighet til å definere oss selv. Eller rett og slett kjenne oss selv igjen i vår egen erfaring.

Fri vilje forklaringen er ikke god nok når det gjelder ondskapens problem. Siden Gud har skapt alt så har Gud også skapt ondskapen. Hvis ondskap ikke eksisterte så hadde ikke vi mennesker evnet å utføre onde handlinger. Problemet gjenstår, hvorfor skapte Gud onskap ? Dette enkle spørsmålet er såvidt meg bekjent aldri besvart tilfredstillende.

Dette er svært enkelt å besvare.
Tenk dypt over dette: Hvis det onde ikke eksisterte, hvordan kunne da det gode eksistere?
Hvis ikke ubarmhjertelighet eksisterte, hvordan kunne da barmhjertelighet kunne eksistere? Hvis ikke kaldt eksisterte, hvordan kunne da varmt eksistere?
Det jeg sier er at i en relativ virkelighet kan ingen ting eksistere, hvis ikke samtidigen en motsatt betingelse eksisterer. Altså, i fravær av det som ikke er, kan ikke det som er, være.

I en ikke-relativ virkelighet kan vi tenke oss at en motsatt betingelse ikke eksisterer. La oss tenke oss at i denne virkeligheten er alt kjærlighet, fryd og gammen. Men hvordan skulle du kunne erfare dette når du ikke har noe referansegrunnlag? Du kan bli fortalt at det er sånn, du kan vite at det er sånn, men du kan ikke erfare dette.

Hvis du lever hele livet i tropene så har du aldri erfart kulde, betyr det at du ikke har hatt det varmt ?

Ja, fordi varme for en som lever i tropene defineres ganske forskjellig fra en som lever på Grønland.
Kulde for en tropemann er det som er varmt for en på Grønland.

Hvis alt kun er et spørsmål om individuelle definisjoner, tropemennesket som fryser ved 25 grader fordi han er vant med 40 grader osv. kan man ikke da konkludere med at hverken ondskap eller godhet finnes ?

Ja. Ondskap og godskap, opp og ned, hit og dit er kun tankespinn fra vår side. Det er vi som har diktet opp alt dette. Universet er et kontekstuelt felt av objektive fenomener som bare ER. Hva slags merkelapper vi setter på disse fenomener, ja det bestemmer vi selv.I universet fins det ikke godt eller ondt, kaldt eller varmt. Det er vi som finner opp en temeraturmåler for å definere et gitt fenomen, det kunne vært noe helt annet enn C og F som måleenhet. Kalenderen med dager, måneder og år er også noe vi bare finner opp, det kunne vært noe helt annet.

Til syvende og sist lager vi slike definisjoner for at vi skal ha en mulighet til å definere oss selv. Eller rett og slett kjenne oss selv igjen i vår egen erfaring.

I praksis så fryser man hvis det er kaldt og føler smerte hvis man blir utsatt for tortur osv. Det hjelper fint lite å si til et torturoffer at den smerten du føler er relativ, vi hadde en kar her i forrige uke som vi torturerte langt mer enn deg så relativt sett har du det bra.
Nå er jeg ikke sikker på om du argumenterer ut fra et religiøst ståsted men bibelen (og de fleste andre religiøse skrifter) definerer godhet og ondskap i absolutt forstand ikke relativt slik du gjør og ondskapens problem kan ikke ut forklares med at alt er relativt hvis man står med religion i ryggen.

Det er to ståsted i denne saken. Det ene ståsted er deg selv, og dine subjektive tanker og meninger. Det andre ståstedet er sett fra et punkt et eller annet sted der ute i det store rommet. Det jeg snakket om i mine forgående innlegg er dette stedet i det store rommet, der hvor det objektivt sett ikke er annet enn Alt Som ER. ( moder jord er en del av dette)

Smerte eksisterer fordi du da kan oppleve det som smerte ikke er. Hva er ikke smerte? Jo, det motsatte, som er glede og velbehag. Liker du glede og velbehag? Da skal du fokusere på dette og ikke søke noe annet. Men vit at glede og velbehag er meningsløse definisjoner hvis det samtidig ikke eksisterte noe som glede og velbehag ikke er. Skal du kunne oppleve glede, ja da må du nødvendigvis komme fra et sted der hvor glede ikke er. Hvordan skal du kunne oppleve en seksuell orgasme hvis det ikke fantes en tid imellom hvor du ikke hadde orgasme?
Men du trenger ikke å påkalle alt det du kaller dårlig og ondt for at du skulle kunne oppleve det som er godt. Det er nok å erindre at det er der, at du en gang opplevde dette.

Det å ikke erklære at ondskapen fins, det er den største ondskapen. Ved å erklære at ondskap er, da har du tatt stilling til deg selv i forhold til det og hvem du søker å være i forhold til dette.

Din påstand er at ondskapens problem ikke er relevant fordi man må ha ondskap for å kunne ha godhet og at dette derfor er relativt, "I universet fins det ikke godt eller ondt". Så sier du også at "Det å ikke erklære at ondskapen fins, det er den største ondskapen". Hvilken vei vil du ha det ?

Hvis du vil ha den relative versjonen så er ondskap noe du selv definerer basert på erfaringer holdt opp mot opplevd godhet. Hvis ondskap eksisterer i absolutt forstand slik du virker å antyde i det siste innlegget ditt så holder ikke argumentet om at man må ha godhet for å ha ondskap og visa versa.

Som jeg sa, sett utifra et objektivt ståsted, så finnes ikke godt og ondt, kaldt og varmt, opp og ned osv. Men vi har lagd disse definsjoner så vi kan definere oss selv og våre omgivelser. Du kan gjerne kalle drap og voldtekt for "godt", spiller ingen rolle, faktisk så definerer "vi" drap og voldtekt som gode gjerninger under visse omstendigheter og til ulike tider, f.eks i krig er det greit å drepe, i fredstid, ikke. I middelalderen var det bra å brenne forheksede folk på bålet fordi vi da befridde resten av samfunnet for det onde (ja, til og med Gud mente denne handlingen var god).
Så faktum er at du lever i en relativ virkelighet, dette er noe du ikke kommer utenom. Og for å kunne definere deg selv, så er du nødt til å ta stilling til om handlinga "å drepe" er riktig eller galt. Med riktig mener jeg her om handlinga er formålstjenlig utifra hvem du er og hva du ønsker å oppnå. Representerer handlingen "å drepe" det ypperste av deg? Kanskje handlingen er riktig under visse omstendigheter, eller kanskje ikke? Du avgjør.

Absolutt alt endrer seg. Ingenting står stille. Selv en stein er ikke den samme fra nå til nå, men endringa skjer så sakte at du i ditt perspektiv ikke ser endringa. Så uansett, du er ikke den samme fra dag til dag, og hva du definerer som rett og galt, god moral og dårlig moral, tøft og mindre tøft, dette er i endring fordi DU er i endring. Sånn skal det være.

 

[Espen R]

HC, et samfunn (som består av mange individer) definerer og omdefinerer seg selv kontinuerlig, også mht drap. Her skal jeg være synsk ;D: I vår levetid vil samtlige stater USA innføre forbud mot henrettelse av mennesker. Dette gjør de fordi de erkjenner at henrettelser ikke representer et samfunn som har nådd et høyt utviklingsnivå.

 

[Godalive]

Spørsmålet ditt forutsetter at Gud ikke er evig. Dersom Gud ikke er evig, eksisterer ikke kristendommen, og spørsmålet blir irrelevant.
Påstår man at Gud er skapt, innfører man en annen skaper, så er vi like langt.

Like lett da å skippe gudebiten og tenke på universet som evig i stedet. Sparer mye bekymringer det.

Helt enig... Lettere, faktisk. Det gir mennesket en mulighet til å underminere ansvaret for sine handlinger og valg, og til å undertrykke sin samvittighet.

Et lite motspørsmål... På skolen lærte jeg at energi ikke blir oppbrukt eller forsvinner, men den går over i en annen form. Einstein hevdet at energi, masse og lyshastigheten er tre sider av samme sak. Hvordan oppsto energien (eller lyset eller massen) ?

Ganske komplisert felt det der. Men energi og masse finnes i både positive og negative former. Og møtes disse så opphever de hverandre og slutter å ekistere, negativt materiale og antipartikler er et velkjent fenomen. Det motsatte skjer hele tiden også, partiker dukker opp tilsynelatende ut av ingenting og deler seg samles og forsvinner igjen. Men dette fascinernde feltet innen kvantemekanikk er ikke det enkleste å følge med på for ufaglærte.

Innrømmer mer enn gjerne at jeg er ufaglært på området, og dermed uten grunnlag for å forstå. Det jeg har litt erfaring med, er Guds kjærlighet. Jeg har smakt at Herren er god (1.Pet. 2.3).
Troen på Jesus som Herre gjør noe med meg. Den forandrer meg, bygger meg opp og gir meg mening med livet.

Tror det er plagsomt for noen og hver å registrere alt det onde som pågår på kloden. Er vi mennesker virkelig i stand til å gjøre så mye stygt mot hverandre, helt av oss selv? Eller er det noe "utenfor" som påvirker oss? Vi må vel innrømme at vi alle på en eller en annen måte er en del av ondskapens problem.

Problemet er vel heller at godt og ondt kun er begreper som vi selv har laget oss for å beskrive naturens harde realiteter og mennesket feilbarlighet og dyriske opphav. Godt og ondt er bare graderinger av menneskelige handlinger utifra en kulturell forståelse av ideealet. Hvis en ulvehann spiser sin nye makes tidligere valper er det en pussig men naturlig handling for en ulv, men hvis et menneske følger samme mønster er det regnet som ytterst grusomt og passer vel i de flestes bekrivelse av noe ondt.

Så ondskapen stammer vel i stor grad fra mennesket motvilje mot å talke sin egen natur. I stedet for å forstå og styre de mekanismer og drifter som ligger bak så lukker vi øynene for at vi også tilhører dyreriket og dikter opp en skaper som vi kan legge skylden på i stedet. Denne ansvarsfraskrivelsen er jo også en viktig del av det ondes problem. Så ja, mennesket er ikke bare en del av ondskapens problem. Vi er ondskapens problem, for det er vi selv som har skapt den.

"Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden" (Esek. 36.26).

 

[Gjestemedlem]

"Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden" (Esek. 36.26).

Jeg har en enda bedre på en kveld som denne:

Proverbs 31:6-7

6 Give beer to those who are perishing,
wine to those who are in anguish;

7 let them drink and forget their poverty
and remember their misery no more


Så fest, drikk deg full og del din flaske.

 

[ErosLoveking]

Da satser jeg heller på denne:

 

[Godalive]

Skulle gjerne feiret med dere alle (selv om jeg ikke hadde drukket meg full).
Er dessverre bortreist på jobb.

Skulle også gjerne ha sett "julestjernen" over Bergen by ved midnatt!



GODT NYTTÅR !!!!

 

[Diy Duke]

Selvfølgelig findes Gud desværre er han blevet senildement.

 

[Unplugged]

Hvis forståelsen av at ting kan være separate egentlig er en illusjon og at alle ting egentlig er en helhet; hva er Gud da?

Da er Gud helheten, og alle delene.

 

[Ledig annonseplass]

Hvis forståelsen av at ting kan være separate egentlig er en illusjon og at alle ting egentlig er en helhet; hva er Gud da?

Da er Gud helheten, og alle delene.

Men det korrelerer dårlig med kristendommens gudsbilde?

 

[BurntIsland]

Alle datanettverk i verden ble koblet sammen til ett. Det første spørsmålet som ble stilt var "Finnes det en Gud", etter litt tid kom svaret; Ja, nå finnes det en Gud". Før noen rakk å reagere slo lynet ned å smeltet bryteren i på-posisjon.

 

[Boffen]

Alle datanettverk i verden ble koblet sammen til ett. Det første spørsmålet som ble stilt var "Finnes det en Gud", etter litt tid kom svaret; Ja, nå finnes det en Gud". Før noen rakk å reagere slo lynet ned å smeltet bryteren i på-posisjon.

var ikke det gressklippermannen ?

 

[Unplugged]

Hvis forståelsen av at ting kan være separate egentlig er en illusjon og at alle ting egentlig er en helhet; hva er Gud da?

Da er Gud helheten, og alle delene.

Men det korrelerer dårlig med kristendommens gudsbilde?

Ja, selv tror jeg ikke kristendommen, eller andre religioner for den sakens skyld, har forstått hva Gud virkelig er. Og jeg har selvsagt rett!