Stor stemning her, ser jeg. Jeg skjønner ikke helt problemet. En forsterker til en million kan låte forskjellig fra en til en brøkdel av prisen, og for enkelte er det verdt prisforskjellen. Derfor kjøper de den. Andre potensielle kjøpere synes ikke at de kan forsvare prisforskjellen, og derfor kjøper de den ikke. So what?
M.h.t. kompetanse vi snakker hifi her: det er ikke noen forunt å ha FULL oversikt over alle mulige kombinasjoner av elektronikk, høyttalere, kabler, akustiske tiltak etc. etc. det blir sikkert noen millioner kombinasjoner som i så tilfelle må prøves ut. Det rekker man ganske enkelt ikke. Derfor må alle gjøre sine valg ut fra en begrenset kunnskap om tingenes tilstand. Ganske analogt med hvordan man kjøper biler, hus, TVer, feriereiser og you name it. Ingen kan vite alt om alt. Likevel må vi alle hver dag ta beslutninger som om vi gjorde det. Det er bare sånn det er. Man gjør så godt man kan.
Hva ting koster å produsere, eller hvor mye ny eller gammmel teknologi som er innebygget i produktet det har da absolutt ingenting med saken å gjøre. Uttrykket teknisk verdi som trådstarter bruker - hva er det? Jeg tror faktisk det er akkurat motsatt av hva trådstarter antyder. De som bruker en haug med penger på hifi, er i alminnelighet såpass bevisste at de får valuta for pengene sine og ender opp med en standard på hifien sin som står i forhold til deres interesse for godlyd og musikk og en standard som kan forsvares ut fra rent økonomiske prioriteringer. Derimot mistenker jeg at de som nærmest i ørska kjøper noe billig skrammel som skal fylle opp stuen og muligens imponere på venner og naboer, ender opp med ja nettopp noe billig skrammel som ikke er verdt pengene.