Sponheim satset alt på kortet om ikke å samarbeide med Frp under noen omstendigheter, og tapte så det suste. Kjernevelgerne til Venstre er imponert over dette utspillet som fører til at partiet reduseres til en sekt på stortinget. Merkelig. Venstre klarte overhodet ikke å bidra til at valgkampen dreide seg om noe av det fornuftige de tross alt står for, som feks miljø. Det er jo synd, et borgerlig flertall hadde muligens blitt kaos mtp på regjeringsdannelse, men det hadde i det minste gjort det litt vanskeligere på rød side, og sansynligvis fratatt både Sp og SV mye innflytelse. Jeg hadde unnet Venstre 4%
Det pussige med Sponheim i natt var mangel på selvinnsikt i forhold til hvor velgerne deres vra 2005 er forsvunnet. Det er jo helt åpenbart at H har stukket av med de fleste av disse, eller rettere sagt, tatt dem tilbake. Ap s fremgang er stort sett Sv-stemmer, ikke venstrestemmer. Dette er tydeligvis vanskelig for Sponheim å innse.
Venstrevelgere som er fornøyd med dette valget sliter jeg med å forstå. Man mister jo all innflytelse og man mister den mest fargerike personen på stortinget. Etterfølgerne er ikke i nærheten av Sponheim når det gjelder karisma og de mangler hans retoriske evner. Hvis V fortsatt nekter å innse at Frp blir en del av den neste borgerlige regjeringen kan de like godt skifte blokk. Sentrum er dødt i all overskuelig fremtid, neste gang blir vel Krf også å finne under sperregrensen? Og husk at Sp var å betrakte som et borgerlig parti, i alle fall frem til Eu-valget.
Sponheim er stortingets triveligste politiker, mange vil nok savne ham som person. Men han spiller for mye solo, og denne gangen gikk det skikkelig galt.
Jeg tror Frp egentlig er komfortabel med resultatet. De ville uansett ikke fått støtte av V og Krf. En regjering bestående av H, V og Krf ville fått problemer med å få støtte, en slik regjering fører uansett ikke særlig mer Frp-vennlig politikk enn de rødgrønne. Sånn sett er nok Frp likeglade.
Det som er synd, synes jeg, er at H ikke får mer uttelling for sitt gode valg. De er åpenbart mer klar enn alle de andre borgerlige til å kaste dagens regjering. Høyre forstår at man aldri kommer til å få en "ettpartiflertalls" regjering noen gang med mindre man må gjenreise landet igjen etter en krig eller katastrofe. Dermed spiller de på samarbeid, å gi og ta, og at samarbeid kan være mulig med hvem som helst, helt til det motsatte er bevist.