Ok da. Noen ord. Var altså en kort tur innom Valentino etter besøk hos Tangen. Kom vel rimelig uanmeldt . Selv om visitten ble kort, fikk jeg pløyd igjennom en god del musikk. Det er på mange måter første gang jeg får lyttet litt skikkelig til et oppsett som tenderer mot nærfelt. Og det er etter min mening er det en genial idé for de som ikke kan gjøre stuen om til et studio. For her var det ikke mye farging fra rommet. Det var i grunnen ikke noe spesielt å utsette på lyden. Det låt veldig åpent, nakent, detaljert, god dybde, ingenting som stakk seg ut og det spilte enkelt og greit musikk. Klangbalansen opplevde jeg som veldig nøytral (ikke analytisk nei!) og passet mine preferanser perfekt. Ja og det låt til og med friskt og levende selv om Valentino bruker ICE. ;D På slutten av lytteseansen oppdaget jeg at jeg måtte sitte litt til høyre i stolen for å få sentreringen av vokalen i midten. Da falt det på plass også. Husk og merk av posisjonen neste gang du støvsuger Valentino.
Noen ankepunkter? Nja. Det har nok muligens ikke den rå dynamikken (start og stopp) som hornhøyttalere gir. Like fysisk opplevelse med flytting av masse luft som digre høyttalere gir, er det heller ikke naturligvis. Integrasjonen til subbene var meget god, men ser ikke bort ifra at det kan være noe mer å gå på her. Men det hører man først skikkelig ved direkte sammenligning og blir lett synsing fra min side. Savnet dog litt strammere bass med kortere etterklangstid hvis jeg skal være streng. Det er slikt man får med masse bassfeller og noe jeg registerer hos alle som ikke har mye akutiltak i bassområde. Man merket det mest når man drar på volumet.
I det store og det hele låt det veldig bra. Svært lite og utsette på og et anlegg som takler all musikk. Og så er den åndelige luften ryddet for store musikkopplevelser av UIO basen (Grimerud gård) i nærheten. Hehe. Takk for at jeg fikk komme innom Valentino. Kommer gjerne tilbake.