Raknes skriver en grei analyse for VG om tillitskrisene som river i filler amerikansk politikk. Den siste setningen i kronikken, der han håper at demokratiske og republikanske politikere vil finne sammen, presterer å ignorere hva han nettopp har brukt en side på å utlegge - men dette er verdt å lese:
• Ulikhetskrisen er historien om den amerikanske drømmens sakte død. Samtidig som den rikeste delen av befolkningen har fått det stadig bedre har amerikansk middel- og arbeiderklasse opplevd stagnasjon og manglende lønnsvekst. (
Jeg kommenterer: amerikanske lønnsmottakere har ikke hatt reallønnsvekst på 42 år)
• Lobbykrisen handler om hvordan pengesterke interessegrupper har fått et stadig sterkere grep om det politiske systemet i USA. Bare i år brukes det over 50 milliarder kroner på president og kongressvalg i USA. Den enorme pengestrømmen skaper en rekke bindinger mellom folkevalgte og pengesterke interesser. Det er også lønnsomt for politikerne selv. I 2014 registrerte man for første gang at flertallet av Kongressens medlemmer var dollarmillionærer. I snitt tjener en amerikansk kongressrepresentant 18 ganger det en amerikansk husholdning tjener.
• Polariseringskrisen er årsaken til den politiske handlingslammelsen i USA. I USA klarer man ikke vedta verkens statsbudsjetter, pensjonsreformer eller utnevnelse av dommere til Høyesterett. Årsaken er den voldsomme høyredreiningen i deler av det republikanske partiet de siste tiårene som har gjort partiet stadig mer fundamentalistisk og vanskeligere å samarbeide med.
En amerikansk tragedie - Donald Trump - VG
