Å starte et industrieventyr i Lofoten er omtrent like ansvarlig som å vaske gulvet i glassmagasinet med Bobcat. Litt ubehagelig å se at svært mange mennesker ikke klarer verdisette annet enn rent monetære enheter. Havet utenfor Lofoten er, på linje med resten av verdens hav, allerede svært hardt presset med ryggen mot (Lofot)veggen.
http://www.apollon.uio.no/vis/art/2005_4/Artikler/torsk
Det er irrelevant om produksjonsprosessen i seg selv ikke fører til forgiftning, balansen er så hårfin at vi kort sagt ikke har råd til å teste hvor grensene går. For når vi oppdager det, er det for sent.
Det ville være den rene galskap å spille rulett med denne ressursen, verdens
siste bærekraftige torskebestand. Hva er det med oss mennesker som gjør at vi ikke klarer se anndre behov enn vårt eget velvære de neste 5 minutter?
Honkey