På besøk hos @soundscape
Starter like gjerne med en disclaimer:
Jeg setter mer pris på å ha samtaler, være på besøk og ha besøk - enn å skrive om det etterpå, men det er vel på sin plass å legge igjen et par ord om et både inspirerende og veldig hyggelig besøk. Jeg kan tilføye at når jeg hygger meg, er jeg heller ikke verdens beste på å ta bilder (i antall - jeg er ALDRI god på å ta gode bilder
), så det blir det ett eneste av 
På en lang dag med pensjonistservice for min gamle mor på hovedmenyen, måtte jeg bare unne meg en time på "daghjemmet" hos @Hifi&Vinyl i går. Der var det, som vanlig, en liten og hyggelig gjeng av kjente samlet. Blant dem var @iGran og @soundscape og når de dro videre, vanket det en invitasjon til å stikke innom på vei hjem fra Ski senere på kvelden.
Jeg tok dem på ordet og stakk innom det vakre, røde huset for en kjapp visitt. Selskapet var godt, lyden var god og teen ligeså, så timene gikk plutselig fort
Men til poenget: Jeg fikk noen timer i godstolen i det flotte 3,5 x 6,5 ish lytterommet, foran et særdeles vellydende anlegg!
I det siste er det diskutert en del på HFS rundt dybde i lydbildet, og det var nesten komisk å benke seg i godstolen og bli overlatt til seg selv med Brian Bromberg i noen minutter. Uten tanke på HFS diskusjonene, var det nesten komisk påfallende at førsteinntrykket var et veldig høyt og veldig dypt lydbilde. Bromberg befant seg et stykke bakover på en scene som var vesentlig høyere enn min sittehøyde. Kombinasjonen av de høye Montanaene og relativt kort lytteavstand, men likevel et homogent og balansert lydbilde, ga en helt spesiell illusjon av avstander og separasjon mellom stemmer og intrumenter. Særlig høyden ga et helt annet lydbilde enn jeg er vant til hjemme, foruten den generelle størrelsen på lydbildet, som jeg naturligvis ikke kan få på snaue 10kvm.
Kvelden gikk med hyggelig ping-pong med ønskelåter fra både verten,
@iGran og undertegnede. Alt fra Blues, til jazz, klassisk og litt samisk pop .
Selvsagt måtte jeg benytte anledningen til å få noen anbefalinger og demo av klassiske stykker, som de begge er langt, langt mer kjent med enn meg. Gøy å få bittelitt innsikt i en sjangre jeg ikke akkurat har svart belte i.
Dybde, separasjon, balanse, detaljering, oppløsning... Mye positivt kan sies om dette oppsettet, som totalt sett er godt på rette siden av medianen for alle de beste systemene jeg har hørt. Det som slo meg mer og mer, var likevel at, til tross for solid forsterkning, DIGRE høyttalere med ditto basselementer, samt et rom som ikke er veldig stort, så spiller dette oppsettet tight og kontrollert. Om det ikke kan sies å låte slankt (langt fra), så i hvert fall ikke svulstig og oppblåst. Bassen er langt mer kontrollert og vedressert enn jeg hadde ventet. Jeg hadde ventet mer metning av rommet og kanskje et fundament som lå litt på den fyldige siden. Der tok jeg feil. Det var varme nok, men ikke for mye. Det var stålkontroll og en dynamikk som alltid var der, men som aldri var "in your face" på beste messe-imponator-demo-vis. En godt integrert sub bidro til å fylle fint og diskret inn i de nedre oktaver, men ikke mer enn nødvendig.
Når Tchaikovskis 1812 ouverture fikk runge fritt på slutten av kvelden, var all hypotetisk tvil om pondus, presisjon og slagkraft lagt død for overskuelig fremtid!
I siste dagers HFS diskusjon, har lytteposisjon også blitt gjenstand for oppmerksomhet. Verten sitter normalt litt lengre unna enn en likesidet trekant og jeg fant vel at min favorittplass var ca. 25cm lengre frem, men fortsatt ikke helt likesidet. Det tok for meg bort litt av effekten av en boost et sted i mellombassen men beholdt det fine dybdeperspektivet som forsvinner litt når man setter seg på "scenekanten".
Enda mer mat for gode diskusjoner og refleksjoner, med fokus på at vi alle har forskjellige preferanser og hovedfokus i den evige jakten på optimale kompromisser.
Tusen takk for en hyggelig og inspirerende lyttekveld!