Bil, båt og motorsykkel VW fersket i eksosjuks - kjøreforbud neste?

[otare]

Jeg synes forøvrig at de målsetningene transportetaten nevner i innlegg 1716 ser rimelig gode ut. De tar tak i mange viktige ting og tallfester ting både tid og mengde. Der snakker de både om båttrafikken, varetransporten og landstrøm til båter i havn.

De snakker også om biodrivstoff, noe som i utgangspunktet er bra, men i en radioreportasje i går viste de til hvordan den planten som benyttes til denne produksjonen dyrkes på områder i Spania som tidligere ble brukt til matproduksjon. Er det så lurt, da?
I den samme reportasjen ble det påpekt at denne planten vokser godt i skrinn jord - kanskje vi skal begynne å dyrke den i Norge - her har vi nok av områder med jord som ikke egner seg så godt til å produsere menneskeføde?
Denne planten skal visstnok produsere svært mye planteolje - tanken går til John Wyndhams roman "I Triffidenes dager"...

 

[Odd J]

Biodrivstoff er vel og bra det, men for at det skal bli noe mengder av det - da snakker vi altså om produksjon av planteoljer fra rybs og lignende - så krever dette åkerdrift med tilhørende forbruk av arealer, kunstgjødsel, sprøytemidler og arbeidskraft. Det beste ville være om man kan lage biodrivstoff direkte fra cellulose, altså trevirke. Norge var jo på god vei til å forske fram metodikken da regjeringen (husker ikke om det var denne eller forrige, det spiller liten rolle) bestemte seg for å trekke alle forskningsmidler og avslutte satsingen på biodrivstoff i Norge. Selvfølgelig. Hva skal man med fiender osv...


Dere kan si hva dere vil, men vi burde virkelig høre mer på Lundteigen enn vi gjør.

Her på Nordmøre (Averøya kommune) ble det anlagt en virkelig stor trepelletsfabrikk for noen år siden. Det var da vi alle skulle kjøpe pelletsovn. Vi tenkte; endelig noe fornuftig, nå kan vi bruke kapp og rester fra treindustrien, samt brask og ryddevirke etter linjetrase- og veirydding til noe fornuftig. Norge gror jo som kjent igjen. Men hva skjedde?? Det kom lastebåter med virke fra Kanada! Ikke en lokal kvist er brukt. Det ble heller aldri mer enn en oppstart eller to før konkursen. Der ligge det nå enorme hauger med utenlandsk virke og råtner og stinker. Men folk har fått mange gøyale nye importerte insekter å se på, så helt bortkastet har det jo ikke vært.

 

[Odd J]

Om vi kjører elbiler, bensinbiler eller dieselbiler i Norge har ingen betydning for klimaet. Elbiler gjør luften i større byer som Oslo, Bergen og Trondheim bedre, men betyr svært lite for klimaet. Et kullkraftverk i Kina (og de har mange) forurenser langt mer enn den totale norske bilparken. Danmark har visst 7 kullkraftverk (i følge en annen som skriver her på forumet - har ikke sjekket om det stemmer). Polen, Tsjekkia, tidligere østblokkland, land på Balkan etc... har mange. Klimamessig ville det være mye bedre å utvinne mest mulig olje og gass i Nordsjøen under forutsetning av at denne så ble brukt for å erstatte kullkraftverkene.
Så den norske elbil-fokuseringen har kun en funksjon - signaleffekt.

Der er jeg ikke enig med deg. Du tenker på samme måte som politikere; det angis som uproblematisk å pumpe opp oljen og gassen, miljøeffekten skal tas ut på sluttleddet dvs rensing, optimalisering etc. Problemet er at fra klimaets synsvinkel er det revnende likegyldig om det er kjørt en eller to mil pr liter drivstoff. Avgassene er produsert og sluppet ut. Det er en gedigen feil å ikke innse at det vi pumper opp av jordskorpa før eller siden ender opp i atmosfæren og verdenshavene.

Jeg kjører vel 50 000 km i året. Mye, men ikke ekstremt. Jeg kjøper rundt 4000 liter diesel i året tenker jeg. Hver liter diesel gir 2,66 kg karbondioksid i avgasser, ca 10 tonn/år altså. En kubikkmeter ren CO2 veier knappe to kg. Jeg produserer da altså 5000 m3 ren CO2 i året. Det er mye! Og det er altså en mann med en bil! Og enda har vi ikke begynt å regne på flyturene, og transport (bil/båt/fly) på alt vi kjøper på et år.

Disse tallene gjør meg egentlig helvetes uvel og når man vet at den stakkars fotosyntesen har fått i oppdrag å ordne på alt dette så skjønner man fort at naturen ikke har en tjangs. Det er problemet med biologisk utdanning; man blir pessimist.

Jeg sa at forutsatt at den ble brukt til å erstatte et kullkraftverk. Det beste ville selvsagt være hvis kullkraftverket ble erstattet av noe annet, men det er ikke så enkelt å få til på kort varsel. Det beste ville selvfølgelig være hverken kullkraftverk eller oljeutvinning. Her er det snakk om å velge det beste av 2 dårlige alternativer.

Joda jeg så du skrev det, men det er faktisk ikke spesielt stor forskjell på om vi bytter fast fossilt drivstoff med flytende fossilt drivstoff. Joda, litt på svovel og partikler lokalt, litt på effektivitet i dampturbinene. Men det rokker ikke ved hovedproblemet; verden har egentlig ikke gjort en døyt foreløpig for virkelig å redusere utslippene av CO2.

Jeg er, som du sikkert skjønner, overbevist om at situasjonen er langt mer alvorlig enn vi nesten kan forestille oss. Foreløpig har vi flytt på systemenes bufferkapasitet som har dempet effektene enormt. Men vi nærmer oss nå raskt grensene der systemene ikke absorberer mer og vi vil kunne få dramatiske effekter på klima og biosfære. Buffrende effekter vil avløses av selvforsterkende prosesser og da er det egentlig for sent å gjøre noe som helst.

Skal ikke gjøre dette til en klimatråd, men jeg tror menneskeheten skulle mobilisert med en besluttsomhet og kampvilje som vanligvis bare sees ved verdenskrig for at vi skal rekke å berge stumpene. Skal vi vente på markedet og politikerne er det egentlig ikke håp.

 

[otare]

Jeg innbilte meg at det var vesentlig mer effektivt å bruke gass enn kull, men du har jo rett i at hovedproblemet er brenning av fossilt brennstoff. Men nå er vi kommet rimelig langt ut på viddene her i forhold til hva tråden egentlig skal handle om.

 

[Hi-rex]

Fakta:

a. I norge vil det være mest effektiv at satse på at: Færger, Tungtransport, og biler i transport sekteren går på gas og så satse på en kombi løsning for privat bilismen av gas, el,- alt efter lokale forhold. "El i storby og tet befolkede områder/ Gas i opland samt i de distrekter hvor der normalt er lave temperaturer om vinteren.

PS: Er der nogen som har, eller er istand til at regne ut, hva effekt behovet vil være i Watt, vis vi foreksempel udskiftede hele bil parken over natten med foreksempel VW ell Tesla elbiler.?
Det intersante her er om der pr dags dato, er nok vandbaseret kraft kapasitet her i Norge,- til at klare den belastning daglig og på årsplan

b. I alle andre lande som ikke benytter Vandkraft, Solenergi, Vindmøller pakker med tilstrekkelig kapasitet til at dekke forsynings behovet, vil gas/ hydragen løsningen være det ideele. Som nødløsning kan el-biler bruges for at få forureningen ned lokalt i storbyer og tæt befolkede områder, men global vinder man ingenting ved at produksere strømmen på Kul ell. gas.

c. Sidste løsnings alternativ er El produkseret på A- kraftverk og måske senere Fusion- kraftverk( om gud vil). Vis nogen mener det er veien at gå.

d. Total forbud på ved- avbrænding for opvarmning av boliger. Her er et straks tiltak som vil ha en effektiv effekt i storbyerne og tæt befolkede områder.

Alt andet er tyllprat,- det er hvad der er mulig pr idag med den teknologi og de midler vi har tilrådighet.

Snakken om Økologisk, bio fuel/ brendstof er ren vrøvl!!. Olie og Gas er Økologist brendstof, som kommer fra vegatationen og som derefter er lagret i undergrunden i en lang årrekke.

Vis nogen her som har de rette forbindelse til til beslutningstagerne i regeringerne, må de meget gerne videre bringe dette, så vi kan komme videre og få fort- gang sagen.

Tenk på hvor mange penge vi ville spare på at springe over et hav av udrednings komiterer.

 

[Asbjørn]

Biodrivstoff er vel og bra det, men for at det skal bli noe mengder av det - da snakker vi altså om produksjon av planteoljer fra rybs og lignende - så krever dette åkerdrift med tilhørende forbruk av arealer, kunstgjødsel, sprøytemidler og arbeidskraft. Det beste ville være om man kan lage biodrivstoff direkte fra cellulose, altså trevirke. Norge var jo på god vei til å forske fram metodikken da regjeringen (husker ikke om det var denne eller forrige, det spiller liten rolle) bestemte seg for å trekke alle forskningsmidler og avslutte satsingen på biodrivstoff i Norge. Selvfølgelig. Hva skal man med fiender osv...

Tror ikke Borregaards satsing på bioetanol ble særlig påvirket av det, hverken den ene eller andre veien. De har produsert etanol fra grantømmer siden 1936, hadde rekordresultat i første kvartal (igjen), og fikk nettopp 25 M€ fra EU for et nytt pilotanlegg (ikke bioetanol, men likevel). Skal man lykkes i noe sånt må det gjøres skikkelig over tid, ikke som stunt basert på hvilke offentlige penger som til enhver tid ligger i potten. 34 PhD'er i cellulosekjemi lokalisert i Særp er forholdsvis seriøst.
Borregaard: Forskning
Borregaard: Ethanol products

Eksemplet med pelletsfabrikken er derimot et typisk eksempel på hvordan det går når noen bestemmer seg for å følge en eller annen offentlig pengepott. Det holder ikke, med mindre den egentlige forretningsplanen er å innkassere og stikke. Å skylde på myndighetene blir litt for lettvint (selv om håndteringen av biodiesel-saken ikke var egnet til å imponere).

Borregaard-spriten er fullt drikkelig, forresten.

 

[Asbjørn]

Tenk på hvor mange penge vi ville spare på at springe over et hav av udrednings komiterer.

Personlig tror jeg du bør utrede litt mer, og gjerne bruke noen fler kilder også.

 

[Hi-rex]

Tenk på hvor mange penge vi ville spare på at springe over et hav av udrednings komiterer.

Personlig tror jeg du bør utrede litt mer, og gjerne bruke noen fler kilder også.

Asbjørn og for den sags skyld alle andre: Vis du/ i har andre og bedre løsninger på lager, må du gerne liste dem op,

 

[Hardingfele]

Fakta:

a. I norge vil det være mest effektiv at satse på at: Færger, Tungtransport, og biler i transport sekteren går på gas og så satse på en kombi løsning for privat bilismen av gas, el,- alt efter lokale forhold. "El i storby og tet befolkede områder/ Gas i opland samt i de distrekter hvor der normalt er lave temperaturer om vinteren.

b. I alle andre lande som ikke benytter Vandkraft, Solenergi, Vindmøller pakker med tilstrekkelig kapasitet til at dekke forsynings behovet, vil gas/ hydragen løsningen være det ideele. Som nødløsning kan el-biler bruges for at få forureningen ned lokalt i storbyer og tæt befolkede områder, men global vinder man ingenting ved at produksere strømmen på Kul ell. gas.

c. Sidste løsnings alternativ er El produkseret på A- kraftverk og måske senere Fusion- kraftverk( om gud vil). Vis nogen mener det er veien at gå.

Alt andet er tyllprat,- det er hvad der er mulig pr idag med den teknologi og de midler vi har tilrådighet.

Snakken om Økologisk, bio fuel/ brendstof er ren vrøvl!!. Olie og Gas er Økologist brendstof, som kommer fra vegatationen og som derefter er lagret i undergrunden i en lang årrekke.

Vis nogen her som har de rette forbindelse til til beslutningstagerne i regeringerne, må de meget gerne videre bringe dette, så vi kan komme videre og få fort- gang sagen.

Tenk på hvor mange penge vi ville spare på at springe over et hav av udrednings komiterer.

Her er det fantastiske mengder vrøvl. Så hvorfor i alle dager skulle noen "videre bringe dette" til "beslutningstagerne i regeringen".

At du har et formidabelt hang-up mot elektriske biler blokkerer deg, og får deg til å gripe etter det absurde.

"Olie og Gas er Økologist brendstof" - men du glemmer at det er lagret solenergi, skapt over 500 millioner år, som vi nå brenner opp på litt over hundre.

Du snakker om teknologi vi har til rådighet, men ber samtidig om at gud skal få fart på fusjonskraftverk. Du ønsker å bruke hydrogen, som er utrolig ineffektivt og kun på bordet for å holde liv i eksisterende distribusjonsmodell for energi til mobilitet.

Dette er hinsides, men det visste man jo, siden du med en kort bisetning presterte å melde, i et annet innlegg, at "klimaforskerne regner fejl".

Du er så "langt ude at køre" at jeg griper meg selv i å tro at du troller, for å ha litt spas.

Om ikke, så vil du oppdage at Norge avsetter store ressurser til transportøkonomiske studier. Ikke å undres over, i et land så langstrakt og topografisk utfordrende som vårt.

https://www.toi.no/?lang=no_NO

 

[Odd J]

Asbjørn: Flott at du konkretiserer og linker. Jeg visste faktisk ikke at det lages bioetanol i Norge. Men hvor brukes den og hvilke volum snakker vi om? Det er kanskje små mengder anonymt innblandet i annet drivstoff? Det er hvertfall ingen bensinstasjoner jeg har besøkt de siste årene som reklamerer med bioetanol i drivstoffet. Og at de ville reklamert om så var tilfelle er jeg ikke i tvil om. Svenskene hadde vel betydelig innslag for noen år siden av Bioetanol E85 som de måtte spesialtilpass bilmotoren til. Saab og Volvo antakelig? I Norge ble det ingen suksess; Fiasko for E85-satsing - Bil og miljø - VG

Det er dessverre ofte slik at vi i Norge ikke får til å industrialisere og kommersialisere opp i stor skala de mulighetene som åpnes av forskningen. Enten selges ideen ut veldig tidlig eller så kjøpes bedriften opp straks det hele begynner å ta av. Vi har etter hvert utviklet en kultur for å ta kjappe gevinster i stedet for tålmodig industribygging. Men det er en annen diskusjon.

 

[Odd J]

Siden det ikke var meningen å ta motet og matlysten fra folk - se på dette:

Verden er stadig på energijakt og det er vanligvis ingen gratis, ikke en gang rimelig lunsj å få. Men kjør nettsøk på Cold fusion og bruk en time eller to på å lese. Det sitter altså en halveksentrisk italiensk forsker, Andrea Rossi som mener å ha fått kald fusjon til å virke. Dette etter at teorien ble utviklet av andre på sent åttitall for deretter å bli ledd ut da man ikke greide å replikere forsøkene.

Men denne Rossi har altså med sin E-cat klart å få ut få ut 5-6 ganger mer energi (varme) enn han kjører inn. Forsøkene er verifisert av uavhengige forskningsmiljø bl.a ved Universitetet i Uppsala. Det hagler selvfølgelig med beskyldninger om svindel, men forskerne ser at det produseres alt for mye energi over tid til at det kan skyldes ordinær kjemisk bindingsenergi. Nukleære prosesser kan forklare energiproduksjonen, men man kjenner altså ikke til hvordan dette kan skje ved så lav temperatur som i forsøkene. E-cat (Energikatalysator) er avbildet som en litt stor sigar som gløder og altså produserer energi på ukesvis. Det virker som om prosessen er litt ustabil og det er ikke alltid energiutbyttet er like stort, men prosessen er såpass godt beskrevet at det nå også dukker opp rapporter om at andre også får fusjonen til å gå.

Linker til wikipedia så kan man begynne der: https://en.wikipedia.org/wiki/Energy_Catalyzer

Hvis dette faktisk ikke er juks tror jeg vi virkelig kan snakke om et 'Energiewende'.

 

[Pink_Panther]

Er det ikke 5-10% etanol i bensinen?

 

[Hi-rex]

Fakta:

a. I norge vil det være mest effektiv at satse på at: Færger, Tungtransport, og biler i transport sekteren går på gas og så satse på en kombi løsning for privat bilismen av gas, el,- alt efter lokale forhold. "El i storby og tet befolkede områder/ Gas i opland samt i de distrekter hvor der normalt er lave temperaturer om vinteren.

b. I alle andre lande som ikke benytter Vandkraft, Solenergi, Vindmøller pakker med tilstrekkelig kapasitet til at dekke forsynings behovet, vil gas/ hydragen løsningen være det ideele. Som nødløsning kan el-biler bruges for at få forureningen ned lokalt i storbyer og tæt befolkede områder, men global vinder man ingenting ved at produksere strømmen på Kul ell. gas.

c. Sidste løsnings alternativ er El produkseret på A- kraftverk og måske senere Fusion- kraftverk( om gud vil). Vis nogen mener det er veien at gå.

Alt andet er tyllprat,- det er hvad der er mulig pr idag med den teknologi og de midler vi har tilrådighet.

Snakken om Økologisk, bio fuel/ brendstof er ren vrøvl!!. Olie og Gas er Økologist brendstof, som kommer fra vegatationen og som derefter er lagret i undergrunden i en lang årrekke.

Vis nogen her som har de rette forbindelse til til beslutningstagerne i regeringerne, må de meget gerne videre bringe dette, så vi kan komme videre og få fort- gang sagen.

Tenk på hvor mange penge vi ville spare på at springe over et hav av udrednings komiterer.

Her er det fantastiske mengder vrøvl. Så hvorfor i alle dager skulle noen "videre bringe dette" til "beslutningstagerne i regeringen".

At du har et formidabelt hang-up mot elektriske biler blokkerer deg, og får deg til å gripe etter det absurde.

"Olie og Gas er Økologist brendstof" - men du glemmer at det er lagret solenergi, skapt over 500 millioner år, som vi nå brenner opp på litt over hundre.

Du snakker om teknologi vi har til rådighet, men ber samtidig om at gud skal få fart på fusjonskraftverk. Du ønsker å bruke hydrogen, som er utrolig ineffektivt og kun på bordet for å holde liv i eksisterende distribusjonsmodell for energi til mobilitet.

Dette er hinsides, men det visste man jo, siden du med en kort bisetning presterte å melde, i et annet innlegg, at "klimaforskerne regner fejl".

Du er så "langt ude at køre" at jeg griper meg selv i å tro at du troller, for å ha litt spas.

Om ikke, så vil du oppdage at Norge avsetter store ressurser til transportøkonomiske studier. Ikke å undres over, i et land så langstrakt og topografisk utfordrende som vårt.

https://www.toi.no/?lang=no_NO

Du læser, kun hva du selv vil" Hardin-FÆLE, men ta nu at spis brød til, eller gå dig en tur og tæl til et par tusind, du skal jo nødig bli så ophisset, at der er fare for hjerte flimmer.

Humor og et smil, er altid godt for helbredet.

Jeg har ingen Hang-up vedrøende Elbiler, men er heller ingen Missionery man for teknologien. Ser derimod lidt nyanseret på hvor det er hensigt mæssig,- set i realation tll folks kørsels behov og tilstrekkelige tilgengelighet kraft/ fuel med mest obtimal miljø effekt/ profil.

Elbil er javle smart vis du kan generere kraften fra Vand, sol, vind,ect. vis det samtidig er i stand til at opfylde de krav som stilles til kørsels behovet.

Der er derimod javle usmart at benytte Kul eller Gas til at generere elkraft, da du skaber et EFFEKTTAB på tilført energi i gastubinen/ generatoren som produksere strømmen, hvilket alt andet vil bevirke, at du udnytte tilført energi lang mere effektiv direkte ved forbrugs sted, i det her tilfælde forbrændingsmotoren på køretøjet, båten ,ect. Endvidere har transport sektoren( Laste biler, skibsfart) behov at ha tilstrekkelig energi med til at dekke behovet de har over langt længere avstande i meget længere tidsperioder.
En del av skibsfarten i Norge har allerede begyndt at omlægge til Gas drift, bla nogle Færger og enkelte Surpley skibe i Olie sekteren. Kansje det hjelper lidt på humøret.

Vi vil kunne produksere Hydrogen av vand som du så rigtig nevner og benytte de kraftverks teknologier som er til rådighet idag.
Effekttap mæssig er denne teknologi pr d.d. ikke obtimal, og det vil nok kun være rentabel økonomisk at produksere hydrogen m store kraftverk.
Fordelen er at det eneste miljø udslip du får i nær området er vand, samt længere rekkevidde og en langt hurtigere fyldnings tid.

I et par av dine tidlige inleg realateret til mine inleg ta du lidt i, så du får nu ha mig undskuldt, for at a tar lidt i.

Jeg gik ut fra at du var quick nok til at sjønne,- at da fusions kraft verk pr dag dato ikke er tilgengelig,- og da det er højest tvilsomt om vi nogensinde vil blive istand til a udnytte denne kraft kontroleret, kunne vi trenge lidt hjelp,- vis vi ska få det til.

Og da jeg havde obsaveret, at du liker at benytte ordet hinsides,- et par gange tidligere, mente jeg ikke at "om Gud vil" er så langt fra det hinsides.

Tilførte et PS: i det tidligere realaterte indlæg, du kan jo kigge og regne lidt på det! ,- istedet for at begynde at kaste med rådne Eg og Tomater

Ha en god helg.

 

[Aurora]

Litt forunderlig til tider å lese om alle teoriene som dere urbanister greier å framsette om alternativer til bilkjøring og annen fysjom. Har dere et forslag til hvordan vi i grisgrendte strøk skal ordne oss, når el-biler stort sett ikke har tilstrekkelig rekkevidde, det er milevis og litt til mellomladestasjonene, og offentlig transport kanskje passerer et par ganger for dagen? - og når den gjøre det, så er det gjerne gale veien?
Foreløpig er svært mange ladestasjoner gratis, men hvor lenge tror dere det varer? NVE var nettopp frampå me det forslag om å køprise strømmen, slik at ikke alle skulle lade elbilen sin om ettermiddagen, når ladebehovet er størst, for de som må ut igjen etter middag.
Jeg er selvsagt enig i at verden ikke kan ture fram som om ingenting har skjedd, men som noen skrev her for noen dager siden ,- når et par milliarder kinesere skal ha Volvo i garasjen og biff til middag, så blir ikke norsk bilkjøring til en fjert å regne, - ikke engang en liten tyst en....

 

[Gjestemedlem]

Utvinner man hydrogen fra vann ved elektrolyse så krever det noe slikt som 4 ganger så mye energi som det produktet lagrer. Det er med andre ord vannvittig energisløseri å satse på hydrogen som energilagring.

Så kommer alt man sløser bort med å måtte fysisk transportere dette, lagre det og selge det.

...

Løsning:

Vind, sol, vann og kjernekraft til kraftproduksjon, elnettet til distribusjon, og batterier til lagring, elmotorer for å generere arbeid.

 

[Gjestemedlem]

Litt forunderlig til tider å lese om alle teoriene som dere urbanister greier å framsette om alternativer til bilkjøring og annen fysjom. Har dere et forslag til hvordan vi i grisgrendte strøk skal ordne oss, når el-biler stort sett ikke har tilstrekkelig rekkevidde, det er milevis og litt til mellomladestasjonene, og offentlig transport kanskje passerer et par ganger for dagen? - og når den gjøre det, så er det gjerne gale veien?

Rekkevidden på bilene økes hele tiden, og i god tid før et forbud mot nybilsalg av eksosbiler vil det være mer enn tilstrekkelig for alle. I dag er det jo mange elbiler på veien i Norge med en praktisk rekkevidde på over 400km.

De aller fleste har vel lagt inn strøm hjemme også, slik at det lett kan fullade hver eneste dag om de vil.

Vi skal nok ikke mange år frem før dette er minimum på de aller fleste biler, og det vil være tilgjengelig biler med minst det doble av dette.

Foreløpig er svært mange ladestasjoner gratis, men hvor lenge tror dere det varer? NVE var nettopp frampå me det forslag om å køprise strømmen, slik at ikke alle skulle lade elbilen sin om ettermiddagen, når ladebehovet er størst, for de som må ut igjen etter middag.

Strøm er ikke gratis, men mye mye rimeligere enn med bensin eller diesel.

Snart skal alle husstander ha installert strømmålere som kontinuerlig måler og rapporterer forbruk. Det vil føre til at endel kraftselskaper vil kunne tilby ekte spotpriser, der prisen svinger med forbruket i markedet. Siden det er på dagtid forbruket er høyest og minst om natten, kan man enkelt sette bilen til å lade på natten når prisene er lavest og den for de fleste ikke er i bruk.

Jeg er selvsagt enig i at verden ikke kan ture fram som om ingenting har skjedd, men som noen skrev her for noen dager siden ,- når et par milliarder kinesere skal ha Volvo i garasjen og biff til middag, så blir ikke norsk bilkjøring til en fjert å regne, - ikke engang en liten tyst en....

Norge er et foregangsland der vi viser hva som er mulig å få til. De virkemidlene og modellene vi utarbeider vil få store ringvirkninger.

Jeg regner med at Kina kommer etter:

Slik kan Kina bli redningen for elbilene | ABC Nyheter

De har jo et ekstremt forurensingsproblem i mange av sine store byer, og de har heller ikke noe å vinne på å unnlate å ta klimahensyn. Temperaturøkninger vil ramme dem like hardt som andre.

 

[Asbjørn]

Litt forunderlig til tider å lese om alle teoriene som dere urbanister greier å framsette om alternativer til bilkjøring og annen fysjom. Har dere et forslag til hvordan vi i grisgrendte strøk skal ordne oss, når el-biler stort sett ikke har tilstrekkelig rekkevidde, det er milevis og litt til mellomladestasjonene, og offentlig transport kanskje passerer et par ganger for dagen? - og når den gjøre det, så er det gjerne gale veien?
Foreløpig er svært mange ladestasjoner gratis, men hvor lenge tror dere det varer? NVE var nettopp frampå me det forslag om å køprise strømmen, slik at ikke alle skulle lade elbilen sin om ettermiddagen, når ladebehovet er størst, for de som må ut igjen etter middag.
Jeg er selvsagt enig i at verden ikke kan ture fram som om ingenting har skjedd, men som noen skrev her for noen dager siden ,- når et par milliarder kinesere skal ha Volvo i garasjen og biff til middag, så blir ikke norsk bilkjøring til en fjert å regne, - ikke engang en liten tyst en....

Det er flere stikkontakter enn bensinstasjoner. Hvis du bor i såpass grisgrendt strøk at du har f eks 100 km til jobb (og like langt hjem igjen) er ikke det noe problem med min elbil. Du lader hjemme på natten fra en eller annen 10 A eller 16 A stikkontakt og starter fulladet hver morgen. Du behøver ikke engang å lade på jobb eller å lete etter hurtigladere (eller bensinstasjoner) langs veien. Du starter hver dag med en fulltanket bil og ofrer det ikke en tanke.

 

[Hardingfele]

Kina satser enormt på ren transport. Ren nødvendighet, de kan ikke puste luften i byene. Elitens barn går i skoler bygd med luftsluser og kunstig inneluft. Landet satser tungt på el-transport.

På tidlig 2000-tall vurderte Pentagon scenarier for "abrupt climate change".
PDF som Greenpeace fikk fatt i: http://www.greenpeace.org/internati...ort/2006/3/an-abrupt-climate-change-scena.pdf

Noen år før meldte Stockholm Environment Institute terskler man burde forsøke å holde global oppvarming innenfor. De erkjente at det å klare å holde oppvarmingen til 1C over før-industriell snittemperatur var umulig, til det var det for mange drivere i atmosfæren allerede. Terskel på 2C ble satt, fordi den ble sett på som gjennomførbar dengang, men samtidig varslet instituttet om konsekvensene alt ved 1C.

Temperaturøkninger utover 1.0 grader Celsius kan føre til hurtige, uforutsigbare og ikke-lineære reaksjoner som kan lede til utstrakte skader på økosystemet.

"Hurtige, uforutsigbare og ikke-lineære reaksjoner" -- disse er begynt å komme nå. En ikke-lineær reaksjon er når utslagene blir markant større en et lineært plott skulle tilsi. I Arktis har man ikke sett så lite overflateis som det man ser i år, den reaksjonen har selvforsterkende effekt, siden varme nå tas opp av havet der oppe, i stedet for at innstrålingen reflekteres tilbake av et islag.

Statssjefer sitter og tar inn over seg at "business as usual" er på vei mot en vegg. Og at det er opp til dem å avgjøre hva slags kollisjon man skal legge opp til. Vekstparadigmet alle nasjoner har bakt inn i sine nasjonalbudsjett er ikke forenlig med en fortsatt forventning om stabile livsvilkår, til det er veksten for sterkt bundet opp til fortsatt bruk av fossil energi.

Det er mye som kommer til å vike i årene som kommer. Blant annet retten til å bruke forbrenningsmotorer slik man vil, den vil med tiden bli avgrenset til viktige nytteformål der kraftpotensialet trengs.

Jeg er ikke "urbanist", Aurora. Forskere mener at skal vi ha en reell sjanse til å begrense oppvarmingen, burde vi mobilisere slik man gjør til en storkrig. Jeg er realist, det kommer aldri til å skje. Vi er sent i gang med tiltak og alvoret har ikke sunket inn - selv med store tiltak vil vi blåse forbi 2C, og forskere mener vi er på vei til et sted mellom 4C-5C. Om vi ikke gjennomfører betydelige tiltak, vil global snittemperatur gå enda høyere. Nylig kunne man lese om 10C, noe enkelte bejublet: tenk så deilig!

Dette er relevant i tråden fordi verdens bilindustri har fusket med målingene (noen også med teknologien), slik at langt større utslipp enn antatt er tilført atmosfæren.

Årets isplott. Vi kan jo håpe at den sorte streken bikker opp, men man ser hvor utviklingen har gått i senere år.

 

[Odd J]

Det ironiske er at vi har gjennomanalysert situasjonen, alle som har satt seg inn i drivhusproblematikken vet hvilken vei det går, vi vet hvor lite tid vi har, men at vi kanskje kan rekke det hvis vi starter nå. Tiltakenes kostnad er beregnet, de er omtrent som verdens samlede forsvarsbudsjetter, eller noe mindre.

Likevel gjøres det ingenting.

Ettertiden kommer til å dømmes oss hardt og det vil bli stående som historiens største uforståelige skivebom: Hvorfor gjorde man ingenting når man visste konsekvensene og hva som kunne ha vært gjort. Kostnadene med fremtidig global oppvarming kommer til å være uendelig mye større enn verdiskapningen vi har hatt de siste 100 årene pga olje og kull.

Likevel ser det altså ut til at rådende argumentasjon for å gjøre akkurat det vi gjør, nemlig ingenting er den jeg møter her hjemme blant familiens håpefulle: Hvorfor skal jeg rydde opp når de andre slipper. Jeg gjorde litt i går! Det er ikke min tur nå! Nå kan jammen de andre gjøre litt å! Hvorfor akkurat meg?! osv osv. Vi kjenner oss alle igjen. Verdens politikere oppføres seg faktisk som bortskjemte unger/tenåringer i klimaspørsmålet.

Så verden stiller seg høyst motvillig til spørsmålet om verden som vi kjenner den skal reddes. Vi i den rike del av verden tror vi kommer greit ut, de andre har mer enn nok med seg selv og egne problemer. Religion og ukunnskap forhindrer reell problemforståelse. Økonomisk religiøsitet inkludert.

Ettertiden vil måtte nøye seg med å oppleve effekten av vår ignorans. Det ultimate realityshow.

 

[Hi-rex]

Er enig i at vis målet er nul co2 udslip er vand, vind, sol og A- kraft de eneste alternativer.

A-kraften er bekymrende,- da det ser ut til, at vi ikke er mere fejlfri end at, det ser ut til at vi må/ kan forvente at en av disse vil blive ramt av en ulykke op mod en størelse orden av nedsmeltning med jevne mellemrom ( 30-50 år).
Vi må endvidere regne med, at intervalgerne mellem disse ulykker vil blive mindre, efterhånden som antallet a disse kraftverker vil øke, da efterspørslen vil stige.

Det er så spørsmålet om planeten vores, vil kunne tåle disse udslip over en vis tidsperiode, eller om vi må regne med, at det bliver et kollegetiv selvmord over tid.

Uanset hva vi vælger oppeher, vil det være de store der udstikker veien frem,,

For mine barnebarns skyld håber jeg, at A- kraft løsning frafaldes, og vil langt hellere ta risico,en forbundet med at surplere med forsil brændstof og så håbe på at udviklingen på alternative energikilder som sol,vind, vand, ect. er tilstrekkelig hurtig, og i stor nok omfang.

Her har Norge en plads i samfundet, hvor de/vi kan være med til at bidra med at udvikle, akselere udviklingen av teknologiene som vil kunne hjelpe på at imødekomme denne udvikling.

 

[Pink_Panther]

Er enig i at vis målet er nul co2 udslip er vand, vind, sol og A- kraft de eneste alternativer.
.

Brenning av biomasse og avfall er CO2 nøytralt.

 

[erato]

Er enig i at vis målet er nul co2 udslip er vand, vind, sol og A- kraft de eneste alternativer.
.

Brenning av biomasse og avfall er CO2 nøytralt.

Det er brenning av kull og olje også bare tidsperpektivet er langt nok. Mao, brenning av biomasse frigjør karbon som ellers ville forblitt bundet.

 

[Terje-A]

Utvinner man hydrogen fra vann ved elektrolyse så krever det noe slikt som 4 ganger så mye energi som det produktet lagrer. Det er med andre ord vannvittig energisløseri å satse på hydrogen som energilagring.

Så kommer alt man sløser bort med å måtte fysisk transportere dette, lagre det og selge det.

...

Løsning:

Vind, sol, vann og kjernekraft til kraftproduksjon, elnettet til distribusjon, og batterier til lagring, elmotorer for å generere arbeid.

Jeg greier bare ikke å se for meg en batteridreven Scania med 50 tonn som skal oppover Gudbrandsdalen. Men en som går på hydrogen kan man vel ane i det fjerne. Men det beste ville selvfølgelig være å få lasten over på jernbane.

 

[Odd J]

Er enig i at vis målet er nul co2 udslip er vand, vind, sol og A- kraft de eneste alternativer.
.

Brenning av biomasse og avfall er CO2 nøytralt.

Det er brenning av kull og olje også bare tidsperpektivet er langt nok. Mao, brenning av biomasse frigjør karbon som ellers ville forblitt bundet.

Brenning av olje og kull er ikke CO2-nøytralt. Ikke det tidsperspektivet vi snakker om i forhold til klimaproblematikken vi opplever nå. Riktignok frigjøres det CO2 som var fritt og atmosfærisk en gang i tiden, men det var for noen hundre millioner år siden. Dagens biosfære er tilpasset den temperaturen som følger av det nivået av CO2 vi hadde i før-industriell tid. Når vi forbrenner fossilt karbon gir det et netto tilskudd av CO2 til atmosfæren. SÅ kan man argumentere at dette håndterer naturen. Ja det lagres karbon gjennom oppbygging av plantemateriale (fotosyntese). Men vi forbrenner årlig fossilt materiale tilsvarende 400 års fotosyntese. Prosessen karbonfrigjøring kontra karbonbinding skjer altså i et forhold 400:1 for tida.

 

[Hi-rex]

Debatten er forbabsende stille vedrøende vedrøende Co2 udslip, frigivet av ved- avbrænding til varme formål i storbyer og tæt befolked områder.

Av en eller anden mærkelig grund!.

Her er det faktisk temmelig let at sænke Co2 udslippet, og forbedre luft kvaliteten i disse områderne i vinter halv året. da elvarme i hodensaglig er produkseret på vandkraft.

Men det koster kansje den enkelte bruge lidt Kroner, og da bliver det straks langt vanskeliger.

Vis vi omstiller os til elkraft i den størrelse orden, som en del indeher forestiller sig, da vil vi komme til at se en betydelig økning i prisen på strøm.

Har stilt dette spørsmål tidligere:

Vis vi pr dags dato,- overnatten udskiftede hele den private del av bilpakken med El-biler, ville vi da have tilstrekkelig vandprodukseret el kraft daglig og på årsplan til rådighed, med det kraftnet som er eksisterende her i Norge pr idag?

Eller vil det kreve en massiv udbygning af kraftforsyningen her i Norge? alternativ import av strøm fra vore naboer som hovedsaglig bliver produkseret av Kul kraftverker

Spørsmåler her er om vi vil ende op i en situation, hvor frem og tilbage bliver tilnærmelsesvis lige langt?

 

[Asbjørn]

Vi har ganske stort kraftoverskudd i dag (vannkraft!) som eksporteres, og alle prognoser tyder på at det overskuddet bare vil øke fremover. Prognosene tyder på 40-50 TWh kraftoverskudd i 2020.

Vi kan regne litt: Min bil bruker 0,2 kWh/km, og normale folk kjører ca 15000 km/år. Det er 3000 kWh/år pr bil. En TWh er 1000 GWh, 1000000 MWh, eller 1000000000 kWh. Så 45 TWh pr år holder til å drive 45e12/3e6 = 15 millioner elbiler på størrelse med Tesla Model S. Vel og merke i tillegg til det antallet som allerede er regnet med i 2020-prognosen for kraftbalansen. Til sammenligning er det ca 3 millioner registrerte biler i Norge nå.

Så noen stor utbygging er ikke nødvendig, nei. Alternativene er å bygge fler overføringskabler og eksportere kraften til kontinentet, eller å bruke kraften i Skandinavia. Vi kan f eks drive ti nye aluminiumsverk på størrelse med Hydro Sunndalsøra med kraftoverskuddet og eksportere kraften som aluminiumsbarrer i stedet. Eller elektrifisere hele bilparken i Norden og kutte CO2-utslippene derfra. Det kraftoverskuddet er i seg selv en god grunn til å trykke på for å elektrifisere bilparken raskest mulig. Og bygge overføringskabler. Og aluminiumsverk.

 

[Hi-rex]

Vi har ganske stort kraftoverskudd i dag (vannkraft!) som eksporteres, og alle prognoser tyder på at det overskuddet bare vil øke fremover. Prognosene tyder på 40-50 TWh kraftoverskudd i 2020.

Vi kan regne litt: Min bil bruker 0,2 kWh/km, og normale folk kjører ca 15000 km/år. Det er 3000 kWh/år pr bil. En TWh er 1000 GWh, 1000000 MWh, eller 1000000000 kWh. Så 45 TWh pr år holder til å drive 45e12/3e6 = 15 millioner elbiler på størrelse med Tesla Model S. Vel og merke i tillegg til det antallet som allerede er regnet med i 2020-prognosen for kraftbalansen. Til sammenligning er det ca 3 millioner registrerte biler i Norge nå.

Så noen stor utbygging er ikke nødvendig, nei. Alternativene er å bygge fler overføringskabler og eksportere kraften til kontinentet, eller å bruke kraften i Skandinavia. Vi kan f eks drive ti nye aluminiumsverk på størrelse med Hydro Sunndalsøra med kraftoverskuddet og eksportere kraften som aluminiumsbarrer i stedet. Eller elektrifisere hele bilparken i Norden og kutte CO2-utslippene derfra. Det kraftoverskuddet er i seg selv en god grunn til å trykke på for å elektrifisere bilparken raskest mulig. Og bygge overføringskabler. Og aluminiumsverk.

Takker for svar,- da er jeg for, at vi setter igang nu med engang.

For mit vedkommende vil det betyde at Bil no 2 & 3 vil blive udskiftet med el biler i nærmeste fremtid.

Har VW eller andre e-biler med 4 hjul drev?

Hva er rekkeviden´i km på de vanlige e-biler pr opladning idag, og hvilke modeler er regnet som de bedste på markedet nu ?

 

[Odd J]

Germany raises renewable bar again: clean energy meets nearly 100% of demand

Tyskland produserte all strøm på fornybare kilder (sol, vind og bio) noen timer 16. mai i år. De har altså allerede bygd ut en formidabel kapasitet uten vannkraft. En møter jo ofte argumentet om at det er kun Norge som har fornybar energi pga vannkrafta. Det er selvsagt en utfordring med å balansere tilbud og etterspørsel etter som sol og vind varierer. Dette gjøres foreløpig med ordinære varmekraftverk, men Tyskland og også Danmark viser at det går an å gjøre noe som monner. Kunsten er selvfølgelig å lagre energien kortere eller lengre tid. Utveksling med norsk vannkraft er en slik lagringsbuffer, men det finnes mange andre måter dette kan gjøres lokalt.

Nedover Europa er det vanlig med klynger av en eller få lokalt eide vindmøller som lager strøm som brukes lokalt eller selges. Lokalt eierskap til småklynger er mye bedre enn slik det gjøres i Norge. Eksterne, store selskaper som Statkraft og andre raider kysten og beslaglegger store områder til vindparkene sine. Ordførere sleiker rygg og lokalbefolkningen protesterer, vel vitende om at de ender i samme båt som indianerne på Manhattan.

I Storbritannia har eiere av Nissan Leaf mulighet til å inngå avtale med kraftselskap om å stille bilen til disposisjon som strømbuffer:
Kobler 100 elbiler til strømnettet i høst - Norsk elbilforening
Dette er spennende og viser at det tenkes ukonvensjonelt rundt om kring nå.

Litt om egen bilbruk: Min VW Caddy varebil har nå gått 165 000 km på litt over tre år. Jeg kunne godt ha byttet den inn nå, men velger å kjøre noen år til for a) det kommer forhåpentligvis en varebil på el med lang rekkevidde 300km+ innen fem år b) jeg ser ikke hensikten i å kjøpe enda en dieselbil som skal gå sine 20 år på veien, kjørt av meg og andre etter meg.

 

[Hardingfele]

Sveitserne ligger godt foran. Pumped storage hydropower er en elegant måt å lagre overskuddsstrøm fra fornybar energi på.

Alpiq Group: Nant de Drance

Men vikstigst er å få ned forbruket, og det vil kreve en mental omstilling vi ikke er rede til. Klimaendringer er nå på fjerdeplass som moment nordmenn bekymrer seg over, med kun 25% av de spurte i den gruppen. Samtidig mener halvparten av de spurte at politikerne ikke gjør nok.

Men det er hver enkelt av oss som må gjøre noe, og det sitter for langt inne. Hege Ulstein har en kronikk idag om det at klimaendringer er på fjerdeplass. To av tre kommentarer er fra fornektere, den ene fylt med løgn på løgn om den faktiske situasjonen.

 

[Odd J]

HI-Rex: Se over norsk elbilforenings hjemmeside og les om elbilisters erfaringer på elbilforum, der finner du all informasjon du trenger.

elbil.no - Norsk elbilforening

 

[Asbjørn]

Redusert forbruk er en av hovedgrunnene til kraftoverskuddet i Norden. Bedre isolerte boliger, mer effektiv industri, mindre sløsing generelt. Og mer nedbør som gir mer vann gjennom kraftverkene, og politiske stimulanser til å bygge ut mer vann- og vindkraft via "grønne sertifikater". Tilsammen blir det mye strøm.

Forresten, vi kan også gjøre noen overslag på når en el-Caddy vil være på markedet. 300 km rekkevidde tilsier ca 50 kWh batteripakke. I 2007 var batteriprisene rundt 1700 USD/kWh, i 2012 ca 400 $/kWh, og nå (2016) ca 145 $/kWh. Det er en ganske voldsom prisutvikling. Forsiktige anslag tilsier at vi er under 100 $/kWh før 2020. Da kommer batteripakken på ca 65000 NOK, og det bør være overkommelig. Et par år senere vil batterielektriske biler være billigere enn fossilbiler (total kostnad for innkjøp og drift, uten subsidier eller avgiftsfordeler), så da vil det være særdeles merkelig om ikke en slik bil er på veien.

Men en slik el-Caddy vil være en såpass attraktiv bil at folk vil være villige til å betale en premium over fossil, og det finnes faktisk avgiftsfordeler som favoriserer el, så det bør gå fortere enn dette. Jeg tipper at en 300-kilometers Caddy finnes ca 2018. Med mindre VW må kutte så mye i R&D-budsjettene sine for å kunne betale bøter og erstatninger at de ikke greier å få det til, da. Da får du høre med Peugeot eller Citroën i stedet.

 

[Sluket]

Og vi har enda mer å gå på; uutnyttet vannkraft/egnede vassdrag samt optimalisering av eksisterende anlegg. Var på et møte om dette i fjor, men dette er ikke mitt fagfelt så jeg hørte bare delvis etter da det ble opplyst om hvor mye dette utgjorde i TWh. Det var MYE.

Som Asbjørn sier, det sløses mindre. Ta f.eks. lyspærer - nesten alle jeg kjenner har LED pærer nesten rund baut, og det blir faktisk effekt av dette også. Husholdningsmaskiner blir hele tide mer energieffektive, og vi har relativt høy utskiftningstakt.

Går jeg en tur i nabolaget er det vanskelig å finne boliger som IKKE har minst en varmepumpe montert opp. Selv har jeg to, hvorav den ene på maks. opptatt effekt 1.600 W dekker kjeller, trappeløp, inngangsparti OG stue, ned til minus fem-seks grader, da må jeg lunke på litt for å holde 19-20 grader i stua. Varmepumpa avløste 6 kW varmekabler i kjelleren pluss 1,5 kW ovn i arealet oppe. Igjen, samlet effekt av alle slike tiltak gjennomført hos en stor andel boligeiere er ikke å kimse av. Mildere vintre hjelper jo også bra...

 

[Anonym]

Sveitserne ligger godt foran. Pumped storage hydropower er en elegant måt å lagre overskuddsstrøm fra fornybar energi på.

Alpiq Group: Nant de Drance

Men vikstigst er å få ned forbruket, og det vil kreve en mental omstilling vi ikke er rede til. Klimaendringer er nå på fjerdeplass som moment nordmenn bekymrer seg over, med kun 25% av de spurte i den gruppen. Samtidig mener halvparten av de spurte at politikerne ikke gjør nok.

Men det er hver enkelt av oss som må gjøre noe, og det sitter for langt inne. Hege Ulstein har en kronikk idag om det at klimaendringer er på fjerdeplass. To av tre kommentarer er fra fornektere, den ene fylt med løgn på løgn om den faktiske situasjonen.

Det har jo russerne gjort side om side med kjernekraftverk.

 

[Hardingfele]

Redusert forbruk er en av hovedgrunnene til kraftoverskuddet i Norden.

Refererte til det generelle forbruket, ikke bare strøm. Må tilstå jeg tenkte mitt da VG hadde 5-siders oppslag om hvordan man skal sikre seg et feriehjem i Florida.

Forskjellige som hadde kjøpt fortalte om hvor fint det var å kunne hoppe på direkteflyet.

Studier viser at utviklede land frivillig bør gå inn i vekstreduksjon/degrowth på et vis som kjører motorsag gjennom BNP. Det er det ingen politikere som gjennomfører før halve Nederland er under vann.

Meanwhile - skal bli interessant å følge hva som skjer med bilindustrien nå. Betydelige endringer på vei - koker i internasjonale bilfora. VW har oversittet fristen for å presentere en akseptabel løsning på juksemotorene. Får sikkert en til, likevel ...

 

[Hi-rex]

HI-Rex: Se over norsk elbilforenings hjemmeside og les om elbilisters erfaringer på elbilforum, der finner du all informasjon du trenger.

elbil.no - Norsk elbilforening

Det er jo kun Tesla som har lang nok rekkevide til at være brugbart,- i realation til min families kørselbehov.

Så for vores stå sted, vil den elbils satsning bliver sat på hold, indtil de for udviklet batteri kapasiteten nok til at dekke vores behov.

Det ser ut til at fabrikanterne har et stykke vei at gå , før disse kan erstatte vanlig kørsels behov her på Vestlandet

 

[Anonym]

@ Odd J: Hvordan får du til å kjøre 55k i året når du bor på en holme som det er 5 mil rundt?

 

[Trondmeg]

@ Odd J: Hvordan får du til å kjøre 55k i året når du bor på en holme som det er 5 mil rundt?

ca 3 runder pr dag

 

[Odd J]

@ Odd J: Hvordan får du til å kjøre 55k i året når du bor på en holme som det er 5 mil rundt?

Nåh, det er nå over seks mil i rundt pluss et firearmers veikryss i midten, så her kan man kjøre seg bort....

Caddyen går jo som dyrlegebil og når jeg har vaktkjøring skal det kjøres både i Smøla og Aure på fastlandet. Geografien i Aure er håpløs, det skal kjøres på svingete veier inn og ut av fjordtarmer og rundt fjell hele tida. Veiene er til dels veldig svingete, smale og uoversiktlige. Derfor er det suverent med en såpass liten bil som Caddy. Jeg overveide faktisk en modell S for tre år siden etter hemningsløst skryt fra en fetter i Lørenskog, men den er såpass bred at jeg måtte hatt to forskjermer i bestilling hele tiden med den.

Når det er sagt så er belønningen at man kjører i en av Norges vakreste kommuner. Aure altså.


Triptelleren stod på 402 km her en dag i vår da jeg parkerte bilen kl ett om natta. Alt kjørt 'gardtales' (fra gård til gård) i Aure og Smøla.

 

[Odd J]

Redusert forbruk er en av hovedgrunnene til kraftoverskuddet i Norden. Bedre isolerte boliger, mer effektiv industri, mindre sløsing generelt. Og mer nedbør som gir mer vann gjennom kraftverkene, og politiske stimulanser til å bygge ut mer vann- og vindkraft via "grønne sertifikater". Tilsammen blir det mye strøm.

Forresten, vi kan også gjøre noen overslag på når en el-Caddy vil være på markedet. 300 km rekkevidde tilsier ca 50 kWh batteripakke. I 2007 var batteriprisene rundt 1700 USD/kWh, i 2012 ca 400 $/kWh, og nå (2016) ca 145 $/kWh. Det er en ganske voldsom prisutvikling. Forsiktige anslag tilsier at vi er under 100 $/kWh før 2020. Da kommer batteripakken på ca 65000 NOK, og det bør være overkommelig. Et par år senere vil batterielektriske biler være billigere enn fossilbiler (total kostnad for innkjøp og drift, uten subsidier eller avgiftsfordeler), så da vil det være særdeles merkelig om ikke en slik bil er på veien.

Men en slik el-Caddy vil være en såpass attraktiv bil at folk vil være villige til å betale en premium over fossil, og det finnes faktisk avgiftsfordeler som favoriserer el, så det bør gå fortere enn dette. Jeg tipper at en 300-kilometers Caddy finnes ca 2018. Med mindre VW må kutte så mye i R&D-budsjettene sine for å kunne betale bøter og erstatninger at de ikke greier å få det til, da. Da får du høre med Peugeot eller Citroën i stedet.

Godt og antakelig temmelig treffsikkert resonnert. Disse bilene har temmelig høyt tak bakover, dette gir ekstra luftmotstand. En ny elbilmodell bør vurdere å senke taklinjen litt. Det bør ligge godt til rette for å få plass til godt med batteri i en slik varebil, en kan vel omtrent ha batteri i hele bilens lengde bakover. Bilprodusentene har en litt endimensjonal oppfatning av hvordan varebiler brukes, det virker som om de tror det kun er enkel varetransport og håndverkerbruk i urbane strøk evt internt i større bygg og anleggsmiljø (ref brosjyremateriellet). Sannheten er at mange varebiler kjøres langt og det bør derfor vurderes å tilby ulike batteripakker etter behov. På samme måte som det nå tilbys ulike motorversjoner.

Caddyen min er en av juksemodellene men jeg har egentlig gode erfaringer så langt. Den vil derfor fint kunne gå 300k uten stor påkostnad tror jeg. Har også kjørt Peugeot Partner tidligere og kan godt handle fransk bil igjen. Rekkevidde avgjør.

Ser man på totaløkonomien kan en slik varebil med lang rekkevidde godt koste en del, Man sparer såpass mye på drivstoff og service at man likevel kommer gunstig ut.

 

[Aurora]

Hadde ikke gjort noe om produsentene også hadde gjort noe med sittekomfort i en del av varebilene. Vi hadde en Caddy på jobb for en del år siden, og har og har hatt diverse HiAce.... det er som å kjøre rattkjelke..... men nå er jeg ikke akkurat blant de småvokste, da....