Gratulerer til nye LP12-eiere. Dere har noe å se frem til.
Min har nå fått spilt litt og jeg tror Adikten har fått kjørt seg inn litt. Det virker noe mer sammenhengende enn før og de store linjene i musikken er enda lettere å følge. Samtidig er det lett å merke seg at samspillet mellom Naim og Linn er fantastisk, her snakkes det samme språk.
Noe jeg egentlig ikke hadde ofret en tanke på forhånd er for eksempel dette med sporing. Spiller akkurat nå Easy Pieces med Lloyd Cole til lørdagsavisen og kaffen, og det er første gang jeg har måttet flytte på stiften grunnet hopp på støvkorn. Den leser alt lett uansett kvalitet på plata. Slik var det ikke med RB300 og OC9 ml2.
Nei, sier det igjen. LP12 er for meg som å komme hjem til noe kjent og kjært hvor alt bare stemmer. Akkurat som sitt eget hjem; ja, kanskje jeg bør pusse opp kjøkkenet neste år eller få malt litt osv, men det er like fullt hjem. Mao. har jeg på ingen måte dårlig tid med hylle, glassplate etc. Det blir bare bonus den dagen det kommer.