Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.020
    Antall liker
    8.471
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Saknar data-dama vår, ho som kunne excel, og laga eit system for å systematisere veketestresultata på som var perfekt for å gje oversikt på resultat over tid....Men eg saknar IKKJE desse visvasgreiene Der vi skal registere ting med fontar som er så klønete at dei ikkje kan sjåast med det blotte auge. Eller dei som greier å dumpe data kvar gong vi prøver å mellomlagre det vi har skrive inn.
    Det burde då vere betre måtar å lage slikt på...
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.794
    Antall liker
    3.015
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Fikk forresten høre noe interessant i dag.
    Her for litt siden ble det visst blåst veldig opp i dagspressen at ca 50% av lærerskolestudentene ved en av landets lærerhøyskoler strøk på matteeksamen....
    Nå viser det seg at det nyanserte og korrekte bildet skal være noe a la dette:
    Resultatene det henvises til, er basert på et omtrentlig 30-talls studenter som ville/måtte ta matteeksamen om igjen, og av disse ca 30 strøk så ca 50%...
    Hvor mange disse 30 studentene utgjør av det totale antallet studenter i kullet, vet jeg ikke, men la oss si at de 30 utgjør kanskje 10% av studentmassen i kullet, hvorav 50% strøk på matteeksamen.... Da blir kanskje ikke strykprosenten så alarmerende som først utbasunert...?
    Men det er klart; det er jo ikke så alt for lenge til det er valg igjen, og tabloidene skal jo ha til salt i såret...

    mvh
    Proffen
     

    bambadoo

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    11.10.2002
    Innlegg
    22.776
    Antall liker
    12.021
    Sted
    Lørenskog
    Torget vurderinger
    16
    Det var faktisk en interessant opplysning. Hvor står det? Den dreier "tabloid" oppslagene rimelig mye..
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.794
    Antall liker
    3.015
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Det var faktisk en interessant opplysning. Hvor står det? Den dreier "tabloid" oppslagene rimelig mye..
    Tør ikke si sikkert hvor det ble presentert, men vi hadde en vikar innom i dag, som selv er student, og han kjente godt til saken. Mulig det var her i Bergen...
    Og da er jo BA eller BT de store lokale avisene...

    mvh
    Proffen
     

    bambadoo

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    11.10.2002
    Innlegg
    22.776
    Antall liker
    12.021
    Sted
    Lørenskog
    Torget vurderinger
    16
    Hmm ... Ok.. Vi andre vet jo ikke noe annet enn det som kommer fram i media desverre.
    Annenhver lærerstudent stryker i matte - Aftenposten

    Da Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) - som har landets største lærerutdanning - i vår holdt matteeksamen, strøk 47 prosent av studentene.Det er en kraftig økning fra året før, da tallet var 25 prosent.
    Etter konteeksamen er det fortsatt 23 prosent av de rundt 200 studentene på hele kullet som ikke har bestått. Man har i alt to muligheter til å ta opp eksamen etter å ha strøket første gang. Består man ikke matteeksamenen, får man heller ikke fullført lærerutdannelsen.
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.794
    Antall liker
    3.015
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Hmm ... Ok.. Vi andre vet jo ikke noe annet enn det som kommer fram i media desverre.
    Annenhver lærerstudent stryker i matte - Aftenposten

    Da Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) - som har landets største lærerutdanning - i vår holdt matteeksamen, strøk 47 prosent av studentene.Det er en kraftig økning fra året før, da tallet var 25 prosent.
    Etter konteeksamen er det fortsatt 23 prosent av de rundt 200 studentene på hele kullet som ikke har bestått. Man har i alt to muligheter til å ta opp eksamen etter å ha strøket første gang. Består man ikke matteeksamenen, får man heller ikke fullført lærerutdannelsen.
    Nei, det er sant, det er fort gjort å glemme å lese med kritisk blikk når man sitter og skummer overskrifter - på generell basis.
    Og uansett hvordan nå ståa reellt skulle vise seg å være, er det klart at man alltid bør streve etter fremgang. Er strykprosenten noe særlig over 5, bør man se på hva som er "gæli"...
    Der står dog noe interessant i artikkelen i Aftenposten - nemlig sitatet fra studenter som uttaler seg om dårlige forelesere.... Det kan jo være et snev av ansvarsfraskrivelse. Men sett at det ligger noe i det.... Har selv sittet på forelesninger med universitetsutdannede forelesere og lurt på hva pokker jeg skulle på forelesning for... Der var ganger da man kunne mer enn foreleser... Videre tenker jeg litt sånn at min forestilling er at forelesere på høyskole gjerne er universitetsutdannet, selv om der selvsagt vil finnes unntak... Det harmonerer jo litt dårlig med et forsvar av universiteter som eneste akseptable utdanningsinstitusjon for lærere.....

    mvh
    Proffen
     
    N

    nb

    Gjest
    Å skylde på forelesere fordi man stryker på den eksamenen er patetisk. En normalt flink ungdomsskoleelev burde klare greit å stå på den.

    De studentene er ganske enkelt totalt evneveike i matte og mangler basal tallforståelse. Når de ikke har klart å tilegne seg det gjennom grunn- og videregående skole er det neppe håp for de på mattefronten. Uten at jeg har hatt illusjoner om at nivået er veldig høyt hadde jeg aldri forestillt meg at det er SÅ ille. Den famøse eksamenen i Oslo er rett og slett latterlig enkel.

    Eksempeloppgaver fra eksamenen i Oslo:
    - Hvilket tall er størst av tjuetre hundredeler eller fire tideler?
    - Skriv riktig tall i ruten: 3,04 = 3*1 + 0*0,1 + 4* (rute her)
    - Regn ut 483 : 2,1
    - Regn ut 19,2 * 15
    - Striv følgende desimaltall i stigende rekkefølge: 0,402 0,42 0,375 1,7 0,85
    - Berits pensjon er 60% av det hun hadde som lønn. Dersom pensjonen er 231000, hva var lønnen?
    - Hvilket tall er en hundredel større en 0,397?
    - Rund av tallene til nærmeste tier 3 17 422
    - Skriv korrekt tall for X slik at brøkene er likeverdige 2/6 = x/9
    - Regn ut volumet til en kube som har sidelengde 1/2 cm
    - Hva er mest av 0.33l og 33 dl
    - I en trekant er to av vinklene 74 grader og 67 grader. Hvor stor er den tredje vinkelen.

    Dette er 12 av 20 oppgaver i del 1 (av 2 deler) av eksamen. De har 6 timer på å fullføre. De jeg ikke tok med er ikke særlig vanskeligere, men litt upraktiske å gjengi her eller så var jeg lat...
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.794
    Antall liker
    3.015
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Å skylde på forelesere fordi man stryker på den eksamenen er patetisk. En normalt flink ungdomsskoleelev burde klare greit å stå på den.

    De studentene er ganske enkelt totalt evneveike i matte og mangler basal tallforståelse. Når de ikke har klart å tilegne seg det gjennom grunn- og videregående skole er det neppe håp for de på mattefronten. Uten at jeg har hatt illusjoner om at nivået er veldig høyt hadde jeg aldri forestillt meg at det er SÅ ille. Den famøse eksamenen i Oslo er rett og slett latterlig enkel.

    Eksempeloppgaver fra eksamenen i Oslo:
    - Hvilket tall er størst av tjuetre hundredeler eller fire tideler?
    - Skriv riktig tall i ruten: 3,04 = 3*1 + 0*0,1 + 4* (rute her)
    - Regn ut 483 : 2,1
    - Regn ut 19,2 * 15
    - Striv følgende desimaltall i stigende rekkefølge: 0,402 0,42 0,375 1,7 0,85
    - Berits pensjon er 60% av det hun hadde som lønn. Dersom pensjonen er 231000, hva var lønnen?
    - Hvilket tall er en hundredel større en 0,397?
    - Rund av tallene til nærmeste tier 3 17 422
    - Skriv korrekt tall for X slik at brøkene er likeverdige 2/6 = x/9
    - Regn ut volumet til en kube som har sidelengde 1/2 cm
    - Hva er mest av 0.33l og 33 dl
    - I en trekant er to av vinklene 74 grader og 67 grader. Hvor stor er den tredje vinkelen.

    Dette er 12 av 20 oppgaver i del 1 (av 2 deler) av eksamen. De har 6 timer på å fullføre. De jeg ikke tok med er ikke særlig vanskeligere, men litt upraktiske å gjengi her eller så var jeg lat...
    Jeg er fullstendig enig med deg i at å skylde på andre ikke kan anses som annet enn patetisk!
    Men jeg har, som sagt, også selv sittet på forelesning der forelesere var universitetsutdannede, og spurt meg selv hva pokker jeg skulle på forelesning for - all den tid jeg kunne mer og var tryggere på stoffet selv enn hva foreleser var.

    Når det gjelder eksemplene på oppgaver du viser til, bør det i aller høyeste grad ikke være uoverkommelig, selv for en som har fullført videregående utdanning etter Gudmund Hernes` og andres raseringer av nevnte utdanning.
    Jeg er bare der at jeg tror tiltak for å styrke nivået ikke kan eller bør starte med et så ensidig fokus på enten/eller-diskusjonen rundt universitet eller høyskole som eneste utdanningsinstitusjon for lærere. Jeg har atskillig mer tro på at tiltakene bør starte tidligere, langt tidligere. Der bør gjøres noe med systemet i og rundt videregående utdanning, og der bør gjøres noe med hvordan ting fungerer på grunnskolenivå.
    Og fremfor alt er jeg der at jeg ønsker og håper at noen med beslutningsevne og -kraft, setter foten ned og tillater at der blir stilt større krav til barn og unge.
    Sånn sett vil jeg gjerne bort fra det som enkelte kaller "lekeskolen".
    Samfunnet generelt er jo sterkt påvirket av konkurranse- og prestasjonstenkning, men på venstresiden i norsk politikk har jo dette vært fy-fy alt for lenge....

    mvh
    Proffen
     

    Loevhagen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.08.2005
    Innlegg
    5.370
    Antall liker
    1.045
    Sted
    L -> her <- H
    Torget vurderinger
    3
    N

    nb

    Gjest
    Lurer på hvor mange som hadde strøket om eksamen hadde ligget sånn ca på midt-på-treet-1. klasse-på-videregående-nivå.
     

    Loevhagen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.08.2005
    Innlegg
    5.370
    Antall liker
    1.045
    Sted
    L -> her <- H
    Torget vurderinger
    3
    60-75%.

    Eller, for å si det slik at de som strøk skjønner det: Hvis 10 tok prøven - ville kunne 3 eller 4 personer bestått.

    Dvs. DU strøk.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Hvis folk ikke klarer disse oppgavene og likevel ender opp som lærere kan man kanskje slutte at HVPU-reformen har gått litt vel langt nå.
     

    Loevhagen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.08.2005
    Innlegg
    5.370
    Antall liker
    1.045
    Sted
    L -> her <- H
    Torget vurderinger
    3
    Er DU bedre enn en 12-åring i matematikk? Nei? OK - hvorfor ikke?
    Ja, jeg har fem år på NTH;)
    Det har mange av oss. Siden du har 5 år på den plassen - så er du ganske ung. De "eldre" har bare 4,5 år - og fikk aldri formell Master. De om det...

    Spørsmålet er: Hva gjorde du etterpå de 5 årene - siden du er såpass ung?

    Det er få som har valgt Dr. Ing - og jeg skjønner hvorfor - men av og til ikke. Men - så havnet jeg i "oljå" - og all makes sence.
     
    N

    nb

    Gjest
    Spørsmålet er: Hva gjorde du etterpå de 5 årene - siden du er såpass ung?
    Jobbet i bank siden så ganske god i prosentregning men ganske rusten i kurveintegraler og lignende...
    Jeg var første kull som hadde 5 år og bokstavkarakterer (dvs bokstaver fra 3. år). Gikk ut i 2002.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Hvis folk ikke klarer disse oppgavene og likevel ender opp som lærere kan man kanskje slutte at HVPU-reformen har gått litt vel langt nå.
    Saklig som vanlig, ser jeg....:rolleyes:

    mvh
    Proffen
    Det skal ikke være noen rett å få bli lærer bare fordi man har lyst. Det er et stort ansvar spm følger et slikt yrke, og det går ut over andres liv og livskvalitet om en evneveik lærer blir satt til å undervise dem. Folk som ikke klarer disse enkle oppgavene bør forstå at de ikke er egnet som lærere, og at de heller ikke har mental kapasitet til å bli det. Det er en plikt for samfunnet å sørge for at de aldri får lov til å undervise i noe mer viktig enn blokkfløyte og volleyball valgfag.
     

    bambadoo

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    11.10.2002
    Innlegg
    22.776
    Antall liker
    12.021
    Sted
    Lørenskog
    Torget vurderinger
    16
    Ser det begynner å komme inn noen innlegg som bærer preg av litt alko påvirket tilstand.. Ikke bare i denne tråden. Anbefaler å se gjennom sine egne innlegg før man poster dem.. Det blir mest "flaut" i morgen.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Jeg synes det er litt trist, men også megetsigende, at det skal være kontroversielt å forvente at lærerstudenter og lærere evner å løse slike enkle oppgaver som dette. Er det refleksen om å støtte sine egne, uansett hvor lite skikket de er til å være blant dem som slår inn?
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.020
    Antall liker
    8.471
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Jeg synes det er litt trist, men også megetsigende, at det skal være kontroversielt å forvente at lærerstudenter og lærere evner å løse slike enkle oppgaver som dette. Er det refleksen om å støtte sine egne, uansett hvor lite skikket de er til å være blant dem som slår inn?
    Det går heller på analysen av kva problema i skulen eigentleg er, og korleis dei skal løysast. Ei ordning med (relativt) lågt lønsnivå, lavkostskule, eit forkvakla læringssyn (der ein trur at kunnskap og læring er ei konkret og målbar vare) og skyhøge opptakskrav for lærarstudentar, øydelegg for rekrutteringa til yrket. Spesielt når det gjeld mannlege lærarar som vert ei anna stor utfordring framover.

    Det fødast framleis born i dette landet. Og dei bør få ei fornuftig utdanning.

    Undervisning er eit handverk der ein skal tilretteleggje for læring. Dette kan dei fleste som ikkje er heilt "treneva" tileigne seg.

    Læraren sin faglege kompetanse har sjølvsagt innverknad, men dette er ikkje avgjerande før vi kjem på vidaregåande nivå. Og når elevane er komne dit, er basis for deira sjølvoppfatning langt på veg definert. Som vi såg på Schrødingers Katt denne veka, er hjernen i ferd med å prioritere kva ho vil drive med framover. Det å stimulere til at det er attraktivt å lese - streve med matematiske problemstillingar (for til sist å løyse dei), og bruke kroppen er langt meir avgjerande for det framtidige kompetansenivået til dei som skal vere her i framtida, enn t.d. om ein ungdomsskulelærar kan integralrekning. Eller har mastergrad i eittelleranna perifert emne.

    Det er pedagogar det kjem til å skorte på i skuleverket. Deretter kjem det til å skorte på yrkesfagleg kompetanse i vidaregåande, om ikkje ein gjer grep for å få inn dyktige folk med empati nok til å forstå tenåringar, og tilstrekkjeleg yrkeserfaring til å formidle det som er viktig i dei ulike yrka vi treng i framtida.

    Pedagogen, han/ho som ser heile eleven, fortrengast i skuleverket. I USA har vi lenge sett ein aukande tendens til at foreldra underviser ungane sine sjølv. No har rørsla kome også til Storbrittania: Home Education UK Og ungane gjer det faktisk bra på prøver, syner det seg, trass i at foreldra gjerne ikkje har høg utdanning.
    Desse heimeundervisningstilboda eg har lese om (Ref: Karl Bunday), kom gjerne ut av mistru til styresmaktene, eller ut frå religiøse motiv. Resultata frå nokre katolske privatskular (finn ikkje kjelda, det er nok litt gammalt. Berre å beklage) på nokre samanliknande prøver låg langt høgre enn dei andre skulane i området. Dette vart forklara med at heimane som sende ungane til desse katolske skulane, hadde meir sosial kapital enn gjennomsnittet.

    Relasjonar er den grunnleggjande faktoren for at eleven skal lære noko. Relasjonar byggjer du ikkje med mastergradar. Det lærer du i møte med menneske.

    Ein lærar som har eleven både i norsk, matematikk, kroppsøving og naturfag, ser mykje meir av mennesket enn han som ser berre norskfaget. Vi burde difor organisere skuleverket annleis enn vi er i ferd med å gjer no. Til dømes kunne vi hatt det meir i takt med vår høgt utvikla nærmiljøpedagogiske tradisjon. Denne finnest mange stadar, men er rimeleg fortrengd. Av ein slags "pedagogisk postmodernisme". Ei tru på endring som verkemiddel i seg sjølv. Dette er ikkje bra.

    Det er kanskje ikkje så meiningsfylt å diskutere dette med deg, Deffe. Du har tydelegvis ein annan agenda enn meg, og ein annan type motivasjon for å engasjere deg i ymse debattar. Naturleg nok. Vi på offtopic på Sentralen eksperimenterer med denne sosiale samversforma, og utviklar både omgangstone, sjanger og debattstil. Så får vi sjå om vi oppnår noko ved å vere på denne arenaen. Ein ting er iallfall sikker; Offtopic stettar såpass mange av våre behov at vi brukar mykje ressursar her, og då er det vel tilfredsstillande, eigentleg?
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Jeg synes det er litt trist, men også megetsigende, at det skal være kontroversielt å forvente at lærerstudenter og lærere evner å løse slike enkle oppgaver som dette. Er det refleksen om å støtte sine egne, uansett hvor lite skikket de er til å være blant dem som slår inn?
    Det går heller på analysen av kva problema i skulen eigentleg er, og korleis dei skal løysast. Ei ordning med (relativt) lågt lønsnivå, lavkostskule, eit forkvakla læringssyn (der ein trur at kunnskap og læring er ei konkret og målbar vare) og skyhøge opptakskrav for lærarstudentar, øydelegg for rekrutteringa til yrket. Spesielt når det gjeld mannlege lærarar som vert ei anna stor utfordring framover.

    Det fødast framleis born i dette landet. Og dei bør få ei fornuftig utdanning.

    Undervisning er eit handverk der ein skal tilretteleggje for læring. Dette kan dei fleste som ikkje er heilt "treneva" tileigne seg.
    Læring handler slett ikke bare om formidling av fakta og sakkunnskap, der er vi jo helt enig. At det viktigste man kan oppnå er å stimulere til at eleven lærer seg ferdigheter og tilegner seg kunnskap likeså. Men det er ikke til å underslå at hvis ikke læreren selv har demonstrert en slik evne til læring så blir det vanskelig å vise veien for andre. Regneeksemplene jeg harselerer litt med demonstrer jo mer enn noe en evne til forståelse, resonement, grunnleggende tallforståelse og logikk. Det er ikke et eksempel på å huske noen fakta, men rett og slett en evne til å tenke. Man kan kompensere for mye manglende faktakunnkap med motivasjon og pedagogikk, men læreren kan ikke vise elevene veien hvis han ikke har funnet frem selv.

    Jeg synes godt at læreryrket kan bli mye bedre betalt, men det er nok bare ett av flere virkemidler. For kun en høyere lønn kan like godt føre til at vi ikke får noen forbedring, bare større utgifter for akkurat det samme.

    En annen ting er at læreryrket er svært fastlåst i dag, og det eneste man har utsikter til er en jobb i det offentlige i et tungrodd byråkratisk og politikerstyr system. Åpnes det opp for flere skoler som ikke er offentlig drevet, nye arbeidsplasser og skoler som kan tilby andre forhold enn i det offentlige vil man nok også tiltrekke seg mennesker som ikke ser det som en nødvendighet å være offentlig ansatt og komitestyrt resten av livet.


    Læraren sin faglege kompetanse har sjølvsagt innverknad, men dette er ikkje avgjerande før vi kjem på vidaregåande nivå. Og når elevane er komne dit, er basis for deira sjølvoppfatning langt på veg definert. Som vi såg på Schrødingers Katt denne veka, er hjernen i ferd med å prioritere kva ho vil drive med framover. Det å stimulere til at det er attraktivt å lese - streve med matematiske problemstillingar (for til sist å løyse dei), og bruke kroppen er langt meir avgjerande for det framtidige kompetansenivået til dei som skal vere her i framtida, enn t.d. om ein ungdomsskulelærar kan integralrekning. Eller har mastergrad i eittelleranna perifert emne.
    Det viktigste med en forskningsbasert mestergrad er ikke den fagkunnskapen de tilegner seg, men den opplevelsen av læring som dette medfører og som ført når den er opplevd selv og forstått kan videreformidler til og stimuleres i elevene.

    Slik sett er vel ikke tanken at man kun skal undervise i fag man har en grad i, men mer å vise til at man har et gitt nivå og har vist en evne til læring som er nødvendig for å kunne videreformidle denne. Traust klasseromsundervisning på en lærerskole ser jo mer eller mindre ut til å være en videreføring av middelmådig videregående utdanning .. og samme halvhjertede innsats som kreves for å bestå. Ikke det beste utgangspunkt om man vil bli den som skal inspirere og formidle læreglede og evne i elevene og hjelpe dem til å prestere noe i retning av deres potensiale.


    Det er pedagogar det kjem til å skorte på i skuleverket. Deretter kjem det til å skorte på yrkesfagleg kompetanse i vidaregåande, om ikkje ein gjer grep for å få inn dyktige folk med empati nok til å forstå tenåringar, og tilstrekkjeleg yrkeserfaring til å formidle det som er viktig i dei ulike yrka vi treng i framtida.

    Pedagogen, han/ho som ser heile eleven, fortrengast i skuleverket. I USA har vi lenge sett ein aukande tendens til at foreldra underviser ungane sine sjølv. No har rørsla kome også til Storbrittania: Home Education UK Og ungane gjer det faktisk bra på prøver, syner det seg, trass i at foreldra gjerne ikkje har høg utdanning.
    Hvis man ser bort i fra særlig krevende geografiske forhold så er nok home schooling best egnet for religiøse kultister som vil holde barna isolert fra den virkelige verden.


    Relasjonar er den grunnleggjande faktoren for at eleven skal lære noko. Relasjonar byggjer du ikkje med mastergradar. Det lærer du i møte med menneske.
    En lærer skal være mer enn en coach eller en duskedame. En som har gått seg vill kan heller ikke vise veien for andre. Pedagogikk vil alltid være en vesentlig del av lærerfaget og utdanningen. En lærer som har vist evne til selvlæring kan lett tilegne seg fakta i flere fag og på flere områder, lett som bare det og kunne videreformidle det til elevene etter selv å ha lest seg til det kvelden i forveien. Men er ikke evnen til læring tilstede, og er ikke læreren i stand til å tilegne seg kunnskap selv så nytter det lite med gode pedagogiske evner. Da blir dette rett og slett til et redskap for bløff og tåkelegging av egne mangler. Det vil skinne igjennom over tid. Man kan sikkert lure elevene en stund dog med slikt.


    Ein lærar som har eleven både i norsk, matematikk, kroppsøving og naturfag, ser mykje meir av mennesket enn han som ser berre norskfaget. Vi burde difor organisere skuleverket annleis enn vi er i ferd med å gjer no. Til dømes kunne vi hatt det meir i takt med vår høgt utvikla nærmiljøpedagogiske tradisjon. Denne finnest mange stadar, men er rimeleg fortrengd. Av ein slags "pedagogisk postmodernisme". Ei tru på endring som verkemiddel i seg sjølv. Dette er ikkje bra.
    Her er jeg helt ening. Det vil være en stor fordel å ha samme lærer i mange fag, men det stiller spesielt store krav til denne læreren og det er langt i fra alle som er egnet til en slik forstanderrolle, og den store skrekken for meg er vel om noen av dem som ikke engang har nok læreferdigheter til å greie å løse de oppgavene som er vist til over havner i en slik rolle. Det kan fort bli en generasjon av tapere ut av en slik klasse.


    Det er kanskje ikkje så meiningsfylt å diskutere dette med deg, Deffe. Du har tydelegvis ein annan agenda enn meg, og ein annan type motivasjon for å engasjere deg i ymse debattar. Naturleg nok. Vi på offtopic på Sentralen eksperimenterer med denne sosiale samversforma, og utviklar både omgangstone, sjanger og debattstil. Så får vi sjå om vi oppnår noko ved å vere på denne arenaen. Ein ting er iallfall sikker; Offtopic stettar såpass mange av våre behov at vi brukar mykje ressursar her, og då er det vel tilfredsstillande, eigentleg?
    Om du ikke finner mening i å diskutere meg meg står det deg fritt til å ignorere meg og mine meninger. Jeg synes dog ikke at det bør være et krav om medlemskap i lærerlaget for å få lov til å ha meninger om skole, oppvekst og undervisning. Det er kjekt med OT at man kan diskutere ting som ligger utenfor ens fagfelt også. Om ikke annet kan du vel få noen synspunkter som du kan riste litt på hodet av.
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.794
    Antall liker
    3.015
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Jeg synes det er litt trist, men også megetsigende, at det skal være kontroversielt å forvente at lærerstudenter og lærere evner å løse slike enkle oppgaver som dette. Er det refleksen om å støtte sine egne, uansett hvor lite skikket de er til å være blant dem som slår inn?
    Nå er vel en del av dilemmaet ikke selve diskusjonen rundt hva en bør kunne forvente av lærerstudenter og lærere i seg selv, men kanskje heller måten det skjer på.
    Noen føler at det å rope høyest i skogen medfører at en har mest "rett". Så enkelt er det dog ikke alltid.
    Så kanskje både du, jeg og flere andre skal tenke litt på hvordan vi ordlegger oss?

    mvh
    Proffen
     
    N

    nb

    Gjest
    Det finnes ingen unnskyldning for ikke å bestå den matteeksamenen.

    På SV-fakultetet sliter statsvitere med statistikkurset f.eks, men for å bestå det må man i det minste kunne litt statistikk og ha lært seg noe man ikke burde kunne midt på ungomsskolen sånn ca. Eksempeleksamen her
    http://www.sv.uio.no/isv/studier/admin/eksamensoppgaver/bacheloreksamen/STV1020/STV1020_bm.pdf

    Heller ikke veldig krevende, men det tester i det minste noe utover at man behersker de fire regneartene og har basal tallforståelse.

    Husker i studietiden da jeg var på stuenthytta i Trondheim i eksamensperioden, en statsviter så jeg las statistikk og huket tak i meg og sa "Du MÅ hjelpe meg" og desperasjonen lyste av han, det var et av de virkelig store hatfagene for statsvitere.
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.794
    Antall liker
    3.015
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Nei, strengt tatt finnes der vel ingen unnskyldning for å ikke bestå en eksamen, verken på lærerskolen eller andre steder.
    Spørsmålet er kanskje mer hvorfor noen stryker på såpass moderat vanskelige eksamener?
    Er det fordi studentene er for late eller for dårlige? (Tja, ikke utenkelig....)
    Er det fordi høyskolen/universitetet er for dårlig? (Tja, men jeg er mer usikker på om universitetet som eneste utdanningsinstitusjon er den ultimate løsningen....)
    Er det fordi systemet i videregående utdanning er helt på tur? (JA, uten tvil!)
    Er det fordi den politiske styringen og de økonomiske rammene ikke henger sammen? (Ja....)
    Er det fordi noe er galt i grunnskoleløpet? (Jeg mener at det er mye som kunne og burde være annerledes da....)
    Er det fordi det er noe galt ifht rollen, pliktene og ansvaret foreldre har? (Ja...)
    Er det fordi lærere ikke ikke tar ansvaret og/eller gjør jobben sin "godt nok"? (JA; jeg kjenner til lærere som ikke "bruker opp" timene på sine arbeidsavtaler....men jeg tror ikke lærere er i særstilling i så måte)
    Er det fordi dagens (og gårsdagens "curlinggenerasjon"/dessertgenerasjon) har det for "enkelt"? (Ja, men jeg mener også samtidig at DET ikke er barnas feil, men foreldrenes!)
    Er det fordi det ikke er legitimt nok å stille krav til elevene og det man forventer at de skal prestere? Mange unge idag er mer opptatt av å være kule enn skoleflinke; jeg ser ingen grunn til at man ikke skal kunne være begge deler - og fronter det mer enn gjerne!

    Og til sist: bør man fokusere mer på hva som er viktig for at en lærer skal kunne konsentrere seg mer om planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen og elevenes læring? (JA, utvilsomt - men det betyr også at en del ting må "bort"....)

    mvh
    Proffen
     
    N

    nb

    Gjest
    Nei, strengt tatt finnes der vel ingen unnskyldning for å ikke bestå en eksamen, verken på lærerskolen eller andre steder.
    Spørsmålet er kanskje mer hvorfor noen stryker på såpass moderat vanskelige eksamener?
    Ikke enig, en del eksamener kan være ganske krevende, og selv noenlunde oppegående stundenter som har nedlagt en hederlig innsats stryker på en dårlig dag - har vært borti noen av sorten selv med ganske høy strykprosent. Men om jeg har skjønt det ritkig så er det nå et element av at penger følger produserte vekttall, så det vil ikke overraske meg om vanskelighetsgraden går nedover og ditto for kravene til å stå mange steder.

    Den matteeksamenen det var så mye stryk på i Oslo er ikke "moderat vanskelig" - den er ekstremt enkel. Garantert mye enklere enn en heldagsprøve (om slikt fortsatt finnes...) i matte 1. året på videregående og disse folkene skal jo tross alt ha bestått videregående og følgelig ha klart en ståkarakter i matematikk der. Nå er det noen år siden jeg gikk på videregående, men regner med at det er obligatorisk med minst ett mattefag 1. året fortsatt.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.020
    Antall liker
    8.471
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Det er kanskje ikkje så meiningsfylt å diskutere dette med deg, Deffe. Du har tydelegvis ein annan agenda enn meg, og ein annan type motivasjon for å engasjere deg i ymse debattar.
    Om du ikke finner mening i å diskutere meg meg står det deg fritt til å ignorere meg og mine meninger. Jeg synes dog ikke at det bør være et krav om medlemskap i lærerlaget for å få lov til å ha meninger om skole, oppvekst og undervisning. Det er kjekt med OT at man kan diskutere ting som ligger utenfor ens fagfelt også. Om ikke annet kan du vel få noen synspunkter som du kan riste litt på hodet av.
    Ikkje ver molefonken, Deffe, eg diskuterer med deg. Altså finn eg meining i det. Og eg har vel ikkje oppfordra deg om å melde deg inn i utdanningsforbundet .

    Ein skal diskutere ting som ligg utanfor sitt eige fagfelt. Og det er vel fleire enn oss som brukar Hifisentralen som ei retorisk leikegrind. Etter nokre års øseskap her inne, spesielt på offtopic (andre stadar er det spakare, underleg nok) ser ein skilnad på strengar der ein dyrkar dialogen framfor agitasjon for eige verdisyn....

    Vi skal ha det moro, og kan boltre oss med usaklegheiter for moro skuld. Men gidd vi halde på så lenge utan at det er noko meir? Noko å lære, sånn reint retorisk?
    Eg trur det er andre drivkrefter her også. Kommunikasjon med andre på eit litt anna plan enn det vi finn elles i kvardagen, kanskje? Det å få taletid og respons? Nettet er ein underleg stad. Eigentleg.

    Dei tre aspekta av retorikk vektleggjast ulikt. Eg er eigentleg ute etter Logos-aspektet, (men iallfall i denne grunnskule-strengen) endar eg oftast opp i Etos. Du er også veldig frampå, og har brei basiskunnskap + evne til å provosere og spissformulere, og går sjeldan av vegen for å bruke Patos...Jaja. Du er ein kjend storleik for den som er innpå her. Å kategorisere deg som debattant er vel ufint? Men du er ein klassisk bergensliberalist. Berre så du veit det.
     

    Steinkare

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    15.06.2004
    Innlegg
    1.028
    Antall liker
    403
    Torget vurderinger
    10
    Veldig godt å ha deg her Arve. Det du kommer med er veldig bra.
     

    Gubra

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.08.2004
    Innlegg
    3.057
    Antall liker
    807
    Det er langt fram: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html


    Biter meg merke i det forskeren sier om at det skal være morsomt i den norske skolen. Har to frø i skolealder og kjenner meg igjen.
    Det skal framføres skuespill til jul og da er det nødvendig å bruke to-2-hele uker i strekk for å øve det inn. Skolefag og lekser? Nei si det....

    En annen merkverdighet er noe som heter PALS. Positiv atferd osv. Poenget er at man (altså lærerne) skal fokusere på når eleven gjør noe bra, riktig, positivt, og ikke når de gjør noe galt, rampete. I praksis er det slik at hvis da en elev gjør noe bra, oppfører seg bra osv., så får vedkommende et BRAkort. På slutten av dagen samles alle "utgitte" brakort inn og når det er kommet opp i 10 kort legges det ei kule i et glass. Når klassen har klart å komme opp i 10 kuler får hele klassen en belønning (film etc.) Her er det merkverdige, uansett om du har bidratt til belønningen eller ei, så får du være med på den. Veldig motiverende!
    På den annen side, kanskje ikke så dumt da elevene jo forberedes på det voksne norske samfunn hvor det er likegyldig om du deltar positivt eller ikke.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    En annen merkverdighet er noe som heter PALS. Positiv atferd osv. Poenget er at man (altså lærerne) skal fokusere på når eleven gjør noe bra, riktig, positivt, og ikke når de gjør noe galt, rampete. I praksis er det slik at hvis da en elev gjør noe bra, oppfører seg bra osv., så får vedkommende et BRAkort. På slutten av dagen samles alle "utgitte" brakort inn og når det er kommet opp i 10 kort legges det ei kule i et glass. Når klassen har klart å komme opp i 10 kuler får hele klassen en belønning (film etc.) Her er det merkverdige, uansett om du har bidratt til belønningen eller ei, så får du være med på den. Veldig motiverende!
    På den annen side, kanskje ikke så dumt da elevene jo forberedes på det voksne norske samfunn hvor det er likegyldig om du deltar positivt eller ikke.
    Jeg får litt frysninger av et slikt system. Her innføres det en egen monetær enhet for brahet som elevene skal kunne tjene opp. Foruten de åpenbare korrumperende virkningene vil jo slikt som dette også føre til et utidig gruppepress og hets av dem som ikke bidrar til "fellesskapet" og blir "gratispassasjerer" og "parasitter" på de andre. Et slikt system vil vel ikke være utenkelig å finne i Kina eller Nord Korea. Her legges det opp til å bruke skyld og skam som motiverende virkemidler for å få elever til å yte. I stedet for å stimulere til læreglede og samarbeid på en naturlig måte bygges det opp et system etter totalitære mønster der en elev ikke lærer seg å ta ansvar for seg selv og sin læring, men blir presset til å yte for for at fellesskapet skal få en gulrot av store leder.

    Dette byr meg rett og slett kraftig i mot.

    Man skal selvsagt gi ros opp oppmuntring når noen gjør det bra, og gjerne gi personene litt stas og ansikt, men dette her er rett og slett å behandle skoleklassen som en gruppe med ungpoinerer.

    oct01s.jpg
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Velprøvd system, som fungerer for generaler, skolekorps og speidere. Hvorfor ikke i skolen?

    Speidernes merkeplakat burde vel kunne brukes, lett omskrevet? PDF: http://speiderbasen.no/dokument.php?dok=151
    Generaler, speidere, korps og annet slikt opererer etter militære systemer. Land som vil ha sine sivile til å operere etter militære regler er problemet med dette. Det passer i Kina og Nord Korea, men ikke i vesten.
     

    decibelius

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2007
    Innlegg
    7.865
    Antall liker
    1.678
    Sted
    Bislett
    Husker vi måtte marsjere med armlengdes avstand når jeg gikk på naziskolen. Det var tider det. Lærern pælma nøkkelknippet etter oss, så det var svære høl i gipsveggen bak meg.
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.457
    Antall liker
    6.881
    Tenk, læreren til førsteklassingen min ringte i går og klaget på at poden er til stor forstyrrelse i klassen. Han var veldig flink faglig og gjorde seg alltid fort ferdig med oppgavene. Men så begynte han å bråke og forstyrre de som ikke var like fort ferdige. Så jeg spurte hvorfor han ikke ga ham ekstraoppgaver med litt større vanskelighetsgrad for å holde ham engasjert. Ja, det skulle han sannelig prøve. I dag fikk vi sms fra læreren om at gutten hadde vært en drøm å ha i klassen. Han skulle sannelig fortsette å gi ham ekstraoppgaver.

    Det opplagte er tydeligvis ikke opplagt for alle lærere.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn