Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Audiophile-Arve]

Var vel litt bombastisk der. Skal utdjupe litt:
Eg meinte relativ lønsutvikling, skulle ikkje sagt realløn, den har auka for alle sidan Syse sine regjeringsdagar. Men samanliknast lærarane med andre grupper (tilsvarande utdanning og arbeidsomfang), heng dei etter.

Fram til 1977 auka lærarlønningane jamt. I 1979 starta eg på lærarhøgskulen, tykte ting såg greitt ut.
1977 - 1996 var det negativ reallønsvekst. Ikkje så kjekt å etablere seg den gongen...

Løftet var vel i 1998, då regjeringa ynskte å rekruttere fleire til yrket. Ikkje heilt vellukka, då ein i år 2000 auka den bundne arbeidstida (sjølv om det vart sagt at lærarane fekk kompensasjon for dette lønsmessig). Etter 2003 har det vore svakare lønsvekst for lærarar enn for andre, men ikkje nedgong i realløn, som eg kom til å seie.

Grunnane til dette er samansette, men ein forklaringsmodell er at det offentlege nyttar høvet til å halde lønningane nede, sidan dei har tilnærma monopol som arbeidsgjevar for lærarar. Ein interessant faktor med tanke på ynskjemål om privatisering av skuleverket. Det kan bli spennande å vere norsktalande pedagog på ein open marknad for norsklærarar om nokre få år....når vi eventuelt har hatt ei mørkeblå regjering ei tid.

Kjelde: Laber lønnsutvikling for lærere - regjeringen.no

 

[grammofon]

Ifølge Regjeringen går alt så meget bedre nå.......

 

[ØyvindH]

Femteklassingen har hatt YouTube i musikktimen i dag. Greit nok, kan være tungt for noen og enhver å komme i gang etter en ukes fri med ett par planleggingsdager i hver ende.
Jeg trodde forklaringen kom da han sa at de hadde hatt vikar, men neida, vikaren er visst den eneste på skolen med utdannelse i musikk. Nuvel, hun var såpass grei at hun sa de skulle slippe musikkhistorie hvis de oppførte seg!
Jaja, en dårlig dag skal man vel klare å overse.
Spør så hva de har lært om i musikk hittil i år (skoleåret altså..).
- ikke så mye
Hva pleier dere å gjøre i musikktimen da?
- se på YouTube

 

[Poirot]

Hjertesukk fra en lærer:

Mange lærere skulle vært tjora ? Kjetils faglitterære blogg

 

[Audiophile-Arve]

Femteklassingen har hatt YouTube i musikktimen i dag. Greit nok, kan være tungt for noen og enhver å komme i gang etter en ukes fri med ett par planleggingsdager i hver ende.
Jeg trodde forklaringen kom da han sa at de hadde hatt vikar, men neida, vikaren er visst den eneste på skolen med utdannelse i musikk. Nuvel, hun var såpass grei at hun sa de skulle slippe musikkhistorie hvis de oppførte seg!
Jaja, en dårlig dag skal man vel klare å overse.
Spør så hva de har lært om i musikk hittil i år (skoleåret altså..).
- ikke så mye
Hva pleier dere å gjøre i musikktimen da?
- se på YouTube

No må eg innrømme at eg brukar veldig mykje youtube i musikkundervisninga. Fantastisk hjelpemiddel, som er utruleg flott i musikkhistorie, sjangerkunnskap, og ikkje minst som karaokereiskap. Vi får tilgong på massevis av musikk vi ikkje kunne drøyme om tidlegare. I tillegg brukar eg Spotify premium når vi skal vere kritiske. Einaste eg skulle ynskje meg, var eit lettare redigeringsreiskap når vi skal lage vår store cabaret...

 

[ØyvindH]

Femteklassingen har hatt YouTube i musikktimen i dag. Greit nok, kan være tungt for noen og enhver å komme i gang etter en ukes fri med ett par planleggingsdager i hver ende.
Jeg trodde forklaringen kom da han sa at de hadde hatt vikar, men neida, vikaren er visst den eneste på skolen med utdannelse i musikk. Nuvel, hun var såpass grei at hun sa de skulle slippe musikkhistorie hvis de oppførte seg!
Jaja, en dårlig dag skal man vel klare å overse.
Spør så hva de har lært om i musikk hittil i år (skoleåret altså..).
- ikke så mye
Hva pleier dere å gjøre i musikktimen da?
- se på YouTube

No må eg innrømme at eg brukar veldig mykje youtube i musikkundervisninga. Fantastisk hjelpemiddel, som er utruleg flott i musikkhistorie, sjangerkunnskap, og ikkje minst som karaokereiskap. Vi får tilgong på massevis av musikk vi ikkje kunne drøyme om tidlegare. I tillegg brukar eg Spotify premium når vi skal vere kritiske. Einaste eg skulle ynskje meg, var eit lettare redigeringsreiskap når vi skal lage vår store cabaret...

Joda Arve, flotte verktøy. Men ikke slik det er brukt her.

 

[ePi]

Apropos hjelpemiddel og Youtube;

 

[Cyber]

Femteklassingen har hatt YouTube i musikktimen i dag. Greit nok, kan være tungt for noen og enhver å komme i gang etter en ukes fri med ett par planleggingsdager i hver ende.
Jeg trodde forklaringen kom da han sa at de hadde hatt vikar, men neida, vikaren er visst den eneste på skolen med utdannelse i musikk. Nuvel, hun var såpass grei at hun sa de skulle slippe musikkhistorie hvis de oppførte seg!
Jaja, en dårlig dag skal man vel klare å overse.
Spør så hva de har lært om i musikk hittil i år (skoleåret altså..).
- ikke så mye
Hva pleier dere å gjøre i musikktimen da?
- se på YouTube

No må eg innrømme at eg brukar veldig mykje youtube i musikkundervisninga. Fantastisk hjelpemiddel, som er utruleg flott i musikkhistorie, sjangerkunnskap, og ikkje minst som karaokereiskap. Vi får tilgong på massevis av musikk vi ikkje kunne drøyme om tidlegare. I tillegg brukar eg Spotify premium når vi skal vere kritiske. Einaste eg skulle ynskje meg, var eit lettare redigeringsreiskap når vi skal lage vår store cabaret...

Joda Arve, flotte verktøy. Men ikke slik det er brukt her.

Slikt kalles vel oppbevaring av elever? Slitsomme timer også.

 

[Audiophile-Arve]

Oppbevaringstimar er noko av det verste vi har i skulen. Frå tid til anna må du ta stuntoppgåver, og eg starta karrieren i noko som heitte "fast vikar-stilling". Tilsett på 37,5%, og med telefonvakt (før mobilen si tid) fram til kl 10.00. Etter den tid kunne eg ta fri om ingen hadde ringt. I praksis vart det til at eg måtte pendle mellom 4-5 skular som vikar. Av og til køyrde eg styggfort mellom ytterpunktskulane i området. Travelt, men lærerikt. Fekk radikal rask opplæring i at det finnest ulike organisasjonsmåtar, læreverk, skulekulturar, lærarar, administrasjonar og ikkje minst elevar og nærmiljø, og at det er lite som er unisont.

Av og til fekk eg ferdig opplegg for læraren som var borte. Men eg lærte meg fort at eg alltid måtte ha nokre kort-i-ermet-opplegg i dei fleste fag, og for dei fleste alderstrinn. Det å kunne væpne seg med ein gitar før ein gjekk i klasserommet var også lurt. Og eg måtte innsjå at vikartimar sjeldan (berre med svært "snille" klasser) var kvalitetstimar. Iallfall om eg ikkje hadde vore i klassen tidlegare.

I dag, med New Public Management, må vi spare pengar der vi kan. Dette tyder i vikarsamanheng at vi må frigjere timar når det er lærarfråver. Dette skjer gjerne ved å slå saman klassar. Ikkje slik at A og B-klassa skal vere saman, det har vi ikkje store nok rom til å klare. Men i timar der elevane har vore delte, må vi gjerne ta samla gruppe.
Opplegget vert då ikkje gjennomført slik det var planlagt. Endå verre er det når ein skulle hatt timar med lita gruppe, eller einskildelevar som har eige opplegg saman med ein lærar, medan ein annan har resten av klassen. Desse timane medfører i praksis nesten alltid at undervisninga for einskildeleven/den vesle gruppa vert satt til side, dei må klare seg på eiga hand, medan den eine læraren underviser "kollektivt". Veit ein om fråveret nokre dagar før (under planlegginga), går det greitt, iallfall om fråver ikkje inntreff heile tida, men når det skuldast sjukdom same dag, er det ei stor utfordring å få gjort ting skikkeleg.

Ingen snakkar om det, men dei ulike faga er ikkje like viktige, alle saman.

I praktisk-estetiske fag (kunst og handverk, musikk og kroppsøving, gjerne også mat&helse) og innan valfag, er det relativt få timar, lite bruk av lærebøker og ein lausare fagstruktur. Her tek gjerne vikarlæraren sitt eige fag i staden, om han har klassen andre timar. Også greitt for ein gong eller to, men ikkje som system.

Så har vi dei mellomviktige faga: Natur-, samfunnsfag, Religion-Livssyn-Etikk. Typisk for desse faga er at dei har gamle lærebøker og berre to timar i veka. Her vil ein godt organisert vekeplan løyse vikaroppgåvene på ein tilfredsstillande måte. Då står arbeidet som skal gjerast og stoffet som skal gjennomgåast på planen. Rutinerte lærarar fiksar dette på strak arm. Spesielt om lærebøkene er gode (det finnest faktisk gode lærebøker som ikkje er nye, men det betingar at læraren kjenner dei. Så er det ei grense for kor gamle bøker som faktisk kan brukast) Tilvalsfag som andre framandspråk enn engelsk, kan seiast å høyre inn her.

På topp har vi engelsk, matematikk og norsk. Fag med mange timar og høg prioritering av lærebøker, utstyr og også vikarbruk. Desse faga er faktisk dei vanskelegaste å ha fråver frå. Ettersom det ofte leggjast ekstra mykje i planlegginga og organiseringa i desse faga, er det vanskeleg for ein "utanfrå" å vikariere her.

Folk burde eigentleg aldri ha fråver....

 

[Audiophile-Arve]

Apropos hjelpemiddel og Youtube;

Toppers! Kan nokon låne meg eit symfoniorkester?

Det kunne vore heilt fantastisk om om nokon kunne laga norske "snuttar", filmar ned mot ca 5 minutt som kunne brukast til å illustrere ymse musikksjangrar, epoker, instrument og orkester. Det finnest nokre få på youtube, og ein del andre stadar, men her har nesten ikkje sett noko av det som kjem til å vere framtidas måte å lære på.
Eg opplever også stor nytte av youtube m.m. i norskfaget. Så om vi etter kvart også kunne sjå filmar på lovleg måte, vil ting vert lettare for elevane. Utlån av Hamsun i klassesett er sjølvsagt viktig, men har har vi gode system gjennom folkebilioteka. Nokre videogram er også råd å få tak i der, men om vi kunne fått det via nettet, slik at vi gjerne kunne linke lekse til det, ville det kunne utvikle faga vidare.

Det vanskelegaste med slike ting, er å ha god oversikt over kva som finnest. Og kor solide kjelder desse kan vere til undervisninga. Har opplevd å forkynne feil opplysningar fordi kjeldene var upålitelege....

 

[Cyber]

Litt artig, Arve. Jeg hadde også det jeg kaller for en "stuntvikar-stilling" som min første jobb. Var ansatt hele 80% som ambulerende vikar på en skole. De ringte på morgenen og fortalte hva som skulle gjøres. Nesten hver dag hadde dette endret seg mens jeg kom meg til jobben. "Du skal ha 6. klasse idag." "Hvilket fag er det?" "Vet ikke, se om du finner en plan i klasserommet..." *Ring ring*. Så var det bare å gå til timen og starte opp mens man diskrèt så etter en ukeplan for å finne ut hva de holdt på med. Som du sier så lærer man seg noen "ess i ermet" for å få ting til å gå glatt.

 

[Cyber]

Hjertesukk fra en lærer:

Mange lærere skulle vært tjora � Kjetils faglitterære blogg

25% av lærerne er ikke dugende i yrket og burde sparkes. Det er bare tull utifra min erfaring, men selvsagt er det noen. Men det gjør det da i alle yrker. Vet om et hav av udugelige elektrikere, snekkere, rørleggere osv osv... Sånn er det bare.

Det er jo spenstig å selv stå som dommer ovenfor andre og så, uten å skrive det, mellom linjene godkjenne seg selv.

Men et poeng har han - dette med engasjement og inspirasjon. Det er alfa og omega. Jeg ser for min del at jeg noen perioder har så mye å gjøre hjemme og på jobb at jeg ikke makter å ha det jeg kaller for "det pedagogiske overskuddet". Man skal ha litt krutt og energi for å tråkke til på en god måte i et klasserom. Noen dager makter man det, andre dager ikke. Det er utrolig gøy å jobbe når man underviser fag man kan og har overskuddet til å være på hugget hele veien.

Det gode samspillet mellom lærer og elev er avhengige av så utrolig mange ytre omstendigheter. Elevens omverden, foresatte, helse, rammefaktorer på skolen, meg som lærer, og her kunne vi fortsatt lenge...

 

[Gubra]

På ungdomsklubben her måtte alle priser på brus, snop etc. settes til kr. 5, 10, 15 osv. ellers klarer ikke våre håpefulle i kassa å regne ut hva de skal gi tilbake.......

 

[Dr Dong]

Men et poeng har han - dette med engasjement og inspirasjon. Det er alfa og omega. Jeg ser for min del at jeg noen perioder har så mye å gjøre hjemme og på jobb at jeg ikke makter å ha det jeg kaller for "det pedagogiske overskuddet". Man skal ha litt krutt og energi for å tråkke til på en god måte i et klasserom. Noen dager makter man det, andre dager ikke. Det er utrolig gøy å jobbe når man underviser fag man kan og har overskuddet til å være på hugget hele veien.

Tiltredes! Jeg vil si at elevens/studentens blikk sågar er medbestemmende for dette overskuddet.

 

[Audiophile-Arve]

I går vart eg ferdig med tentamensrettingane i norsk. 42 timar logga eg det til.....altså rundt ein skuletime i gjennomsnitt pr svar. Samstundes skal eg produsere ein kabaret saman med elevane.
Men så vert det nokre rolege veker etterpå, får vi tru.

 

[ErosLoveking]

noen ganger kan en sikkert spørre seg om kvaliteten på norske foreldre også. Er ikke på grunnskolenivå, men får støtt og stadig ahaopplevelser i barnehagesammenheng. Noen ganger er et lett å se hvem som er foreldre til hvilke barn. (Ressursterk er nødvendigvis ikke alltid synonymt med "god" forelder.)

 

[Audiophile-Arve]

Det er svært viktig å ha eit godt samarbeid mellom skule og heim. Og skulen har ansvar for å ta initiativ:
Hjem-skole-elevsamarbeid - regjeringen.no

 

[ErosLoveking]

Det er svært viktig å ha eit godt samarbeid mellom skule og heim. Og skulen har ansvar for å ta initiativ:
Hjem-skole-elevsamarbeid - regjeringen.no

God dialog er viktig, men sannelig tror jeg enkelte foreldre godt kunne vært mer realitetsorientert.

 

[Dr Dong]

Det er alt for lettt å bli forelder i Norge i dag.

 

[BT]

Det er alt for lettt å bli forelder i Norge i dag.

Ikke om man bruker Dong, vel?

 

[Audiophile-Arve]

Problemet er kva motivasjon ein eigentleg har for foreldrerolla. Og lærarrolla, sjølvsagt.

 

[Dr Dong]

Foreldrerolle: Kåtskap
Lærerolla: Galskap

Visse fellestrekk…

 

[Cyber]

Foreldrerolle: Kåtskap
Lærerolla: Galskap

Visse fellestrekk…

Kombinasjonen er særs uheldig?

 

[Dr Dong]

Foreldrerolle: Kåtskap
Lærerolla: Galskap

Visse fellestrekk…

Kombinasjonen er særs uheldig?

Tenkte vi trengte et hvileskjær…

 

[BT]

Er det riktig å gruppere elever etter ferdighetsnivå så de i større grad får bedre tilpasset undervisning, eller er ulempene ved dette større enn gevinsten?

Oslos byråd vil skille flinke og svake elever - osloby

 

[nb]

Er det riktig å gruppere elever etter ferdighetsnivå så de i større grad får bedre tilpasset undervisning, eller er ulempene ved dette større enn gevinsten?

Oslos byråd vil skille flinke og svake elever - osloby

Slikt er kun akseptert i idrett i Norge.

 

[BT]

Er det riktig å gruppere elever etter ferdighetsnivå så de i større grad får bedre tilpasset undervisning, eller er ulempene ved dette større enn gevinsten?

Oslos byråd vil skille flinke og svake elever - osloby

Slikt er kun akseptert i idrett i Norge.

Ikke i barneidrett. Barna skal ikke deles etter ferdighet og de skal ikke vite hvor mange mål laget har scoret og luppet inn.

 

[Audiophile-Arve]

Eg trur vi må gå djupare enn å sortere etter karakterane. Kursplandelinga var ein fiasko, så den vegen bør vi vel seie oss ferdige med.

Men ei sortering etter motivasjon, har eg meir tru på.

Vi treng kanskje også ei sortering etter kva læringsstil som fungerar best for den einskilde. Ikkje slik at ei gruppe med taktile preferansar berre skal halde på med klossar og skruing, alle treng variasjon. Men å ha nok tid til å gjere anna enn det lærarane var så forbaska flinke til den gongen då dei var elevar...

Det er vel slik at kinesiske babyar kan foredlast fram til å verte superturnarar i 14-årsalder..men vi får prøve å definere arenaen skillsa skal brukast på ein gong til. Kva samfunn skal ungane sosialiserast og utdannast til? Broilersamfunnet har eg lite tru på.

 

[BT]

Kanskje man kan gi barna tilbud på ulike nivå.

Trenger du en undervisningsform som får med seg alle elevene og ikke går for fort fram bør du gå til klasserom A.
Treniger du større utfordringer og takler at undervisningen går fort framover og du ønsker å gjøre en ekastra innsats går du til klasserom B.
Er du et sted i mellom har du alltids klasserom C.

 

[Cyber]

Kanskje man kan gi barna tilbud på ulike nivå.

Trenger du en undervisningsform som får med seg alle elevene og ikke går for fort fram bør du gå til klasserom A.
Treniger du større utfordringer og takler at undervisningen går fort framover og du ønsker å gjøre en ekastra innsats går du til klasserom B.
Er du et sted i mellom har du alltids klasserom C.

Slikt er det ikke penger til i norsk skole. Mulig det kunne gått om om man parallellkjørte timene på et trinn med 3-klasser, men man ender fort opp med en gruppe 40 og to på 13 elever og da trenger man fort to lærere i den store og slikt får man ikke. Man er også avhengig av 3-4 kompetente lærere i faget også. Det er det ikke på alle trinn.

 

[Gjestemedlem]

Slikt er det ikke penger til i norsk skole. Mulig det kunne gått om om man parallellkjørte timene på et trinn med 3-klasser, men man ender fort opp med en gruppe 40 og to på 13 elever og da trenger man fort to lærere i den store og slikt får man ikke. Man er også avhengig av 3-4 kompetente lærere i faget også. Det er det ikke på alle trinn.

I Storbritannia var det vanlig før at man kunne velge fordypningsnivå i de forskjellige fagene. O-levels og A-levels. (ordinary og advanced)
Det er et godt system der elevene selv kan velge hvilken arbeidsmengde de vil ta på seg, og hva de har mest utbytte av. Er man begavet eller spesielt godt motivert kan man ta mange fag på avansert nivå, mens sliter man litt med å holde følge kan man i stedet velge stort sett på vanlig nivå. Kanskje til og med et eklet nivå kunne vært på sin plass, der kun det helt grunnleggende i et fag ble gjennomgått, eller for dem som ikke fikk med seg faget på lavere nivå av en eller annen grunn.

Karaktermessig kan også fagene være vektet etter innhold, slik at man får flere poeng for å fullføre et A-level med gode karakter enn et O-level.

Dette burde i alle fall være mulig på vanlig videregående nivå, men også på større skoler på ungdomstrinnet.

 

[Dr Dong]

Hva var det egentlig som var det store helvete med kursplandelingen på ungdomskolen?

 

[Dr Dong]

Bare til orientering:

forskning.no > Store forskjeller mellom norsk og finsk lærerutdanning

 

[Cyber]

Slikt er det ikke penger til i norsk skole. Mulig det kunne gått om om man parallellkjørte timene på et trinn med 3-klasser, men man ender fort opp med en gruppe 40 og to på 13 elever og da trenger man fort to lærere i den store og slikt får man ikke. Man er også avhengig av 3-4 kompetente lærere i faget også. Det er det ikke på alle trinn.

I Storbritannia var det vanlig før at man kunne velge fordypningsnivå i de forskjellige fagene. O-levels og A-levels. (ordinary og advanced)
Det er et godt system der elevene selv kan velge hvilken arbeidsmengde de vil ta på seg, og hva de har mest utbytte av. Er man begavet eller spesielt godt motivert kan man ta mange fag på avansert nivå, mens sliter man litt med å holde følge kan man i stedet velge stort sett på vanlig nivå. Kanskje til og med et eklet nivå kunne vært på sin plass, der kun det helt grunnleggende i et fag ble gjennomgått, eller for dem som ikke fikk med seg faget på lavere nivå av en eller annen grunn.

Karaktermessig kan også fagene være vektet etter innhold, slik at man får flere poeng for å fullføre et A-level med gode karakter enn et O-level.

Dette burde i alle fall være mulig på vanlig videregående nivå, men også på større skoler på ungdomstrinnet.

Jeg kommenterer ikke hele innholdet, men ville bare utdype at det selvsagt hadde vært flott å kunne differensiert i grupper i større grad i mange fag. Min kommentar gikk ikke på at jeg mente det var dumt å gjennomføre, jeg ville bare poengtere at det er ikke rom for slikt på mange skoler i dag.

 

[vredensgnag]

En skrekkhistorie fra skyttergravene, fortalt meg av min søster i dag. Har ikke vært klar over dette, og det gir noe å tenke over.

Min søster er nå 50. Hun forteller fra sin tid i Vgs og matteundervisning. Hennes lærer var konstant mot henne, kritiserte henne og motarbeidet henne - foran hele klassen. Dette til tross for at min søster var meget glad i matte, og leverte gode resultater.
Det var et mysterium for min søster hvorfor læreren hadde lagt henne for hat. Og det var også et mysterium for klassen, som forundret seg over lærerens oppførsel.
Læreren ga min søster standpunktkarakter 2.
Men dessverre for ham fikk hun tentamenskarakter 5.
Det førte til at læreren anklaget henne for å ha fusket under eksamen. Heldigvis stilte da klassen opp for henne, og de marsjerte opp til rektor og fortalte om hvordan læreren hadde mobbet henne, og om hvordan hun tydelig hadde demonstrert solide ferdigheter i faget, men konstant hadde blitt skutt ned av læreren likevel.
Tentamenskarakteren ble stående og standpunktkarakteren ble oppjustert til 4.

Min søster fortalte min far om dette, i ferien. Det viste seg at læreren hadde vært i min fars klasse i skolen, og at min far hadde vært bedre enn ham i matte ...
"Tenk at han hevnet seg på deg fordi han aldri var bedre enn meg i faget?"

Morsomt nok bestemte min søster seg for å vise rektor og lærer hvilket grep hun hadde på faget. Hun gjenopptok det som privatist samtidig med at hun begynte på universitetet, og fikk eksamenskarakter 6, og sendte kopi av beviset til rektor og lærer.

Dette har jeg ikke blitt fortalt tidligere, og det er bra.
Hvordan verner man barn mot denslags maktmisbruk?

 

[Audiophile-Arve]

Det er svært mange rare menneske rundtomkring. Eg har aldri høyrt om noko såpass rått, så det må vere noko heilt spesielt på gong her, eit plott verdig ei god novelle, og ikkje minst ein flott slutt.

No har dei fleste saker to sider, og denne tvilsame læraren har ikkje fått fortelje sin versjon, men likevel...dette er slikt som ikkje skal forekomme. Det er nok lite av sånt ogaå, og eg minnar om at det er høve å klage på karakterar. Skuffa elevar kan få ei ny vurdering av eit arbeid (men helst ikkje på kvar einaste innlevering i faget. Opplever ein så store behov, er det i høgste grad på plass med ei skikkeleg samtale).
Karaktersystema er for det aller meste meir solide i dag, heldigvis.

 

[vredensgnag]

Vi skal over tredve år tilbake i tid, og det var nok ikke så transparent dengang som man tilstreber at det skal være i dag. Læreren ville vært avslørt via sosiale medier, får man håpe. (Eller via nettstedene som setter karakterer på lærere ...)

Men det var opprørende å høre om, og man får lyst til å sende denne nå eks-læreren pr rullestol ned en bratt bakke.

 

[BT]

Man skal oppleve mye rart når det kommer til karakterer, ja.

Min datter har hatt to lærere som har sagt at hun egentlig fortjener 6, men fordi de av prinsipp ikke gir 6 fikk hun 5. Hvis man da ønsker seg inn på studier som krever 6ere kommer man med andre ord ikke inn dersom man har hatt lærere med den typen holdninger.

Selv har jeg opplevd å fått bedre karakter enn en kompis på alle prøver i et fag, likevel fikk han 6 og jeg 5 i standpunktkarakter.
Den samme læreren ga meg 5+ på en prøve jeg hadde svart alt riktig på, men jeg fikk ikke 6 fordi jeg hadde ikke svart på mer enn det var spurt om, fikk jeg høre.

 

[Audiophile-Arve]

Bare til orientering:

forskning.no > Store forskjeller mellom norsk og finsk lærerutdanning

Eg er veldig skeptisk til å tru at vi løyser problem med å innføre obligatorisk mastergrad som avgjerande undervisningskvalifikasjon. I så fall vil eg at det skal vere i pedagogikk. I tillegg må ein også ha ein viss kompetanse i dei aktuelle skulefaga, på eit nivå som er relevant i høve det klassetrinnet ein skal undervise. Såleis trur eg det er tullete å la ein med mastergrad i norsk (då typisk litteratur) ta seg av leseopplæringa. Derimot kunne same masterinnehavar greie seg godt i 10.klasse når ein skal ta føre seg Bjørneboe, Hamsun og Vesaas. Og så har eg ein mistanke om at den same mastergradisten må ta ekstrakurs for å kunne undervise i "Slipp Jimmy fri" og filmkunnskap +bilde som kommunikasjon.

 

[Audiophile-Arve]

Man skal oppleve mye rart når det kommer til karakterer, ja.

Min datter har hatt to lærere som har sagt at hun egentlig fortjener 6, men fordi de av prinsipp ikke gir 6 fikk hun 5. Hvis man da ønsker seg inn på studier som krever 6ere kommer man med andre ord ikke inn dersom man har hatt lærere med den typen holdninger.

Selv har jeg opplevd å fått bedre karakter enn en kompis på alle prøver i et fag, likevel fikk han 6 og jeg 5 i standpunktkarakter.
Den samme læreren ga meg 5+ på en prøve jeg hadde svart alt riktig på, men jeg fikk ikke 6 fordi jeg hadde ikke svart på mer enn det var spurt om, fikk jeg høre.

Det ligg vel nokre år attende i tid, det her?
I dag er det slik at elevane skal vite kva kriterium arbeida deira vert vurderte etter. Det lettar arbeidet ein del, men fører også til at det er lettare å få høg kompetanse, fordi det er så greitt å sjå kriteria, og den smarte elev (ikkje nødvendigvis den flinke eller den kloke, vi snakkar om den smarte) kan då passe på å oppfylle akkurat desse kompetansemåla. Men så er det andre ting som også skal inn i vurderinga på prøva. Endeleg er det anna synt kompetanse gjennom skuleåret som skal telje med.
Rimeleg innfløkt, men det går på eit vis.