Frekvensen, og altså bølgelengden, til lyden som skal gjengis bestemmer selvsagt hvor fort elementet skal bevege seg. DET er elementært. Det har ikke noe med hvor fort elementet kan skifte fra en amplitude/ett lydtrykk/en slaglengde til en annen å gjøre.
Naturligvis kan ikke letdrevene højtalerer gengive firkanter, allerede i 1975 lavede B&O fase lineare højtalerer med Eric Bækgaard's filler driver princip, om man kan gengiver firkanter har intet specielt med letdrevne højtaler at gøre, tværtimod vil jeg sige.
Jeg vet hvilke ht du har og jeg fikk gode resultater med Holton nxV300 da jeg hadde samme ht. De livnet opp dramatisk i forhold til mye annet som ble prøvd...til og med bassen fra transmisjonslinjen ble rytmisk! Anbefales!
Greit at all lyd beveger seg med samme fart på ca 340 meter i sekundet, men bølgelengda på 170 meter er jo halvveis fremme bare etter én bevegelse. Og siden den er så forbanna mye lenger framme etter hver bevegelse tar det også lengre tid å snu den.........
Bygg de om til aktiv drift. Burde ikke være så vanskelig dersom produsenten kan bidra.
Hvis det sporet er det jeg tror det er (Marilyn Mazur "Drum Impro" på The Dali CD) så kommer den ut med en crest factor på moderate 17,6 dB hos meg. Toppene er klippet i en limiter. Uten limiting ville det vært 10-15 dB større dynamikk på den der.Jeg tror nok det tonale har en del å si for opplevelsen av transientvillighet og ved litt pådrag er det alltid bassen som får pusteproblem først, noe som kan forskyve balansen mot det lyse, og lystlydene anlegg blir jo ofte omtalt med hurtig bass, oppløste og transientvillig
For å kunne gjengi 20k må elementet ha en stigetid mindre enn 25 mikrosekunder, her er noen bilder som zoomer inn på en transient, dette er en velkjent demolåt og jeg tror ikke det er mange innspillinger som kommer nærmere virkeligheten og allikevel er stigetiden 10x det som trengs for å kunne gjengi 20k …. 250 mikrosekunder
Denne artikkelen 'Dynamic Range' & The Loudness War har undersøkt dette på et utdrag av 4500 sanger fra 1970 til i dag. Som man kan se, så ligger gjennomsnittet for "crest factor", altså forskjellen mellom RMS og de største peakene i løpet av en sang, et sted mellom 16 0g 12 dB. Dette da i gjennomsnitt, så det vil jo finnes sanger og musikk med større "crest factor" eller peaker enn dette. Samtidig vil det jo også være en god del musikk med peaker under 12dB også.
82? Maggi?
MBL vel ?
Ja, jeg er enig i det. Stigetiden bestemmer hvor stor amplitude som kan gjengis ved høye frekvenser, og motsatt. Hvis man kan gjengi 20 kHz med f eks 100 dB så er den i orden og vel så det. Det er dessuten en jobb som basselementer godt kan slippe å prøve seg på.
Vel, hvis du setter anlegget i "random play" så vil vel 80-tallsinnspillingene være noe lavere i nivå(RMS) slik at anleggets oppfattede "headroom" vil økes "av seg selv" på disse innspillingene? Dette vil jo ikke ha noe å si dersom man justerer volum for hver enkelt plate/låt, selvsagt, bare noe jeg tenkte på.
Virkelig? Mine eldste Cd´er, vel og merke de som også ble innspilt digitalt, låter stort sett betraktelig dårligere enn nyere, ikke da først og fremst med tanke på dynamikk, men fordi datidens AD-konvertere som ble brukt til innspilling var relativt skrale sakler.
Joda, de A/D-konverterne var ikke allverden, men min erfaring er at de gamle CD'ene låter bedre og bedre for hver oppgradering av anlegget. De nyere remastrede utgavene av samme innspillinger og diverse nyere innspillinger er en annen historie. Prøv selv, men husk at du må skru opp lyden ganske kraftig for å høre hva som er på gamlingene. Mesteparten av "forbedringen" i lydkvalitet på remastrede CD'er er rett og slett at de skrur opp volumkontrollen for deg. Men da går noe annet tapt på veien. Hvis anlegget uansett ikke er i stand til å gjengi den dynamikken uten å forvrenge i toppene, så er det kanskje en netto forbedring, men med et bra anlegg er det mye som har gått tapt på veien.
Det har du helt rett i, og at det er vanskeligere å aksellerere eller retardere et stort og tungt basselement enn et lite og lett diskantelement, er logisk og ganske enkelt å forstå. Mer masse krever større kraft å flytte på.
Interessant, og iofs også logisk, men jeg henger ikke helt med nå, på hva dette skulle illustrere. Kan du "dumb it down" litt for meg?For å kunne gjengi 20k må elementet ha en stigetid mindre enn 25 mikrosekunder, her er noen bilder som zoomer inn på en transient, dette er en velkjent demolåt og jeg tror ikke det er mange innspillinger som kommer nærmere virkeligheten og allikevel er stigetiden 10x det som trengs for å kunne gjengi 20k …. 250 mikrosekunder
Ikke vondt ment, men tror flere av dere er hekta på diverse elementer i lydbildet som i det fulle og hele ikke betyr allverden når man tenker seg om..
Du har selvsagt helt rett i detteIkke vondt ment, men tror flere av dere er hekta på diverse elementer i lydbildet som i det fulle og hele ikke betyr allverden når man tenker seg om..
Godt jeg ikke tenker meg så mye om, da. Tenking overlater jeg til hestene, de har større hode.Jau, men de hører vel også på litt vel mye hestejazz og lassopop i tillegg? Regner jo ikke med at du er motstander av jazz, men den med lasso på er vel mer passende på NRK1 natt til søndag? Hører jo en god del på musikk som finner feil eller ikke feil ved anlegget mitt. Ellers er det jo bare tull å bruke penger på ditt og datt av komponenter? Men man har jo diverse folk som kun kjøper anlegg for å ha noe å vise frem, og der i gården har ikke lyden alltid stått i fokus!!! Har hørt mye ræl til 10.000 for å si det sånn..Du har selvsagt helt rett i detteIkke vondt ment, men tror flere av dere er hekta på diverse elementer i lydbildet som i det fulle og hele ikke betyr allverden når man tenker seg om..
Det har du helt rett i, og at det er vanskeligere å aksellerere eller retardere et stort og tungt basselement enn et lite og lett diskantelement, er logisk og ganske enkelt å forstå. Mer masse krever større kraft å flytte på.
Interessant, og iofs også logisk, men jeg henger ikke helt med nå, på hva dette skulle illustrere. Kan du "dumb it down" litt for meg?For å kunne gjengi 20k må elementet ha en stigetid mindre enn 25 mikrosekunder, her er noen bilder som zoomer inn på en transient, dette er en velkjent demolåt og jeg tror ikke det er mange innspillinger som kommer nærmere virkeligheten og allikevel er stigetiden 10x det som trengs for å kunne gjengi 20k …. 250 mikrosekunder
Jeg har et par sånne liggende:
Følsomhet blir som regel ikke målt hjemme i stuene våre og heller ikke oppgitt for hele frekvensområdet. De fleste angir følsomhet ved 1 kHz siden det ligger ca midt i frekvensområdet til vår logaritmiske oppfatning av lydbølger. Dessuten er 98 dB på både 30 Hz og 1 kHz totalt i ubalanse for hørselen vår. Den er nemlig ikke nøytral, men varierer over hele toneområdet. Det er KUN utstyret vi bruker til inn- og avspilling som bør være nøytralt. Selv om målekurvene SER flate ut på papiret er de ikke det. Det er bare en greiere måte å legge det opp på slik at vi lettere skal kunne tolke avvik rent visuelt.
ja, nye klipsch er jo ikke skikkelige i det hele tatt!
Kan du dele med oss kva pianoopptak det er snakk om? Kunne vore interessant å kike nærare på.
Dette kan ikke få stå uimotsagt - til det inneholder det for mye feil!Følsomhet blir som regel ikke målt hjemme i stuene våre og heller ikke oppgitt for hele frekvensområdet. De fleste angir følsomhet ved 1 kHz siden det ligger ca midt i frekvensområdet til vår logaritmiske oppfatning av lydbølger. Dessuten er 98 dB på både 30 Hz og 1 kHz totalt i ubalanse for hørselen vår. Den er nemlig ikke nøytral, men varierer over hele toneområdet. Det er KUN utstyret vi bruker til inn- og avspilling som bør være nøytralt. Selv om målekurvene SER flate ut på papiret er de ikke det. Det er bare en greiere måte å legge det opp på slik at vi lettere skal kunne tolke avvik rent visuelt.
Hver sin smak. Men når førsteordens problemer som avvik i frekvens- og fasegang kan ordnes med å trykke på en knapp merket "go fix" (ihvertfall nesten så enkelt), og man har fått noenlunde orden på plassering og romakustikk, så kan man ta tak i de litt mindre opplagte tingene. Gainstruktur og transientegenskaper har definitivt betydning. Spredningskarakteristikk også.Ikke vondt ment, men tror flere av dere er hekta på diverse elementer i lydbildet som i det fulle og hele ikke betyr allverden når man tenker seg om..
Helt tydelig at du aldri har målt frekvensrespons på noe som helst..Dette kan ikke få stå uimotsagt - til det inneholder det for mye feil!Følsomhet blir som regel ikke målt hjemme i stuene våre og heller ikke oppgitt for hele frekvensområdet. De fleste angir følsomhet ved 1 kHz siden det ligger ca midt i frekvensområdet til vår logaritmiske oppfatning av lydbølger. Dessuten er 98 dB på både 30 Hz og 1 kHz totalt i ubalanse for hørselen vår. Den er nemlig ikke nøytral, men varierer over hele toneområdet. Det er KUN utstyret vi bruker til inn- og avspilling som bør være nøytralt. Selv om målekurvene SER flate ut på papiret er de ikke det. Det er bare en greiere måte å legge det opp på slik at vi lettere skal kunne tolke avvik rent visuelt.
Om en høyttaler blir oppgitt til å ha en følsomhet på 98dB/W/m og et frekvensområde på 35Hz - 20kHz +-3dB så er det uavhengig av hørselen vår. Da har den 98dB følsomhet over det frekvensområdet +-3dB. Det du nevner om vår logaritmiske hørsel har med hvor høyt vi spiller! Spiller vi med lavt volum har vi vanskeligere å høre bass og diskant. Og målekurvene til utsyr vi bruker til inn og avspilling er nettopp så lineære/flate ut som de vises på papiret supplert med data om måleavvik.
Nok en gang blander du begrepene og går deg vill! Her blander du en høyttalers følsomhet med vår logaritmiske hørsel. Det blir bare tull.
