Fine anmeldelser, dere har virkelig tatt essensen, syns jeg.
Jeg oppdaga Jonathan i 1977/8
etter den første Modern Lovers plata, og de tre
albumene som kom før 70-åra ebbet ut, er fortsatt mine favorittplater med mannen. De er betydelig mer naivistiske, romantiske og søte enn stafettplata. Først på 80-tallet begynte jeg å like debutplata hans. Som ble valgt her fordi det jo er begynnelsen og fordi den har en viss rockehistorisk betydning. Han er en helt genial songwriter, mener jeg, og gudene må vite hva han og Gram Parsons kunne ha kokt ihop. De spilte minigolf dagen før Parson døde og hadde blitt enige om et samarbeide.
Richman leverte bra plater utover i 90-åra og videre inn i vårt årtusen også, men jeg har ikke fulgt ham så grundig. Så ham nylig på TV, ble "tvunget" til å se filmen
There's something about Mary (Alle elsker Mary). Jonathan gikk ledig omkring i filmen med en gitar og sang fortellerstemmen. Kostelig. EN gang har jeg sett ham live, det var også historisk fordi det var siste kveld på Vikateatret (tror jeg det het). Umiddelbart etter konserten (samme natt) ble bygningene jevnet med jorden. Istedet for verkstedhaller kom det stygge Aker Brygge opp. Men, men, med Cruise Cafe, det skal de ha.