K
Kaare G. Opsahl
Gjest
tremor har oppgavenTremor og Espege var kandidater, men ble noe avgjort? Tremor? Synes plata fortjener to anmeldelser.
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Gode anmeldelser av Brainshits.
Selv datt jeg nesten ut før vokalen kom i gang, så fæl var også musikken.
Kudos til dere som klarte å høre hele. Dere fortjener nesten en medalje?
Og Fingeren bør få Fingeren?
(i all vennskapelighet, så klart).Sist redigert:
Ja, det ble vel meg som fikk jobben, skal ta den opp på kjøkkenbenken og skjære og plukke litt på den med kniv og gaffel for å se hva som er inni. espege sa vel noe sånt som at han ville komme med noen betraktninger fra sidelinjen, så han gjør vel det. Kanskje får vi en anmeldelse av anmeldelsen, en kritikk av kritikken, så og si.
Tremor og Espege var kandidater, men ble noe avgjort? Tremor? Synes plata fortjener to anmeldelser.
Skal uansett bli artig å finne ut hva jeg mener om SP, for det vet jeg faktisk ikke fra før. 
Det er i dag jeg skal levere?
Arthur Brown – The Crazy World of Arthur Brown
Psycodelic rock – fra England.
Hvem pokker er Arthur Brown? Har jo aldri hørt om duden – aldri vist at mannen eksisterer … vel får sette på skiva og håpe at det er noe som i det minste er spillbart og ikke så langt. Har jo så mye annen musikk å spille.
Her er det noen virkelig morsomme spor som gir lyst til å I tre min blomstrete skjorte, slengbukse og ikke minst vesten som symboliserer fri marihuana, men jeg gjør det ikke. Får være grenser.
Dette bringer en tilbake til en tidsalder hvor i alle fall ikke jeg levde. Her er alt lov og ikke alt var gjort før. Bak i kulissene så rasler Pete Townshead og manegaren til The Who.
Det meste her var nytt for meg, selv om jeg kjenner igjen ET spor som jeg har på en mixtape fra det glade 70-80 tallet. «Fire». Dette er AB’s største hit gjennom tidene. Denne har vi hørt og kommer til å høre igjen. Et spor som Tarrantino kunne ha brukt i en av sine filmer uten at det hadde vært feil. Et spor jeg har hatt gjennom en årrekke og husker at jeg sporadisk kunne rope ut «Fire» når jeg tuslet på vei til barneskolen med min sony walkman med en av de mange mixtapene som brodern hadde kopiert til meg. Jeg brydde meg da som nå ikke stort hvem som spiller, de holder for meg å få fot og det gjorde jeg da som nå.
Selv om sporet etterpå ikke var Ian Dury så var det ok, men et avvik for et vanemenneske som meg.
The Crazy World of Arthur Brown er gitt ut I en tidsalder hvor plater fikk tema, og gjerne er en hel historie. Arthur Brown med denne skiva var å lage en rockeopera, mens Manageren ønsket å tjene penger. Så da har de tatt en del av albumet hver, har man denne på vinyl vil det enkelt identifiseres med en A side og en B side. Ting henger sammen og tematikken i dette albumet fokuserer på Helvete – og de grusomhetene som foregår der. Ante ikke at Arthur ante hvor Gjøvik var, men det gjorde han visstnok likevel.
Dette var et friskt pust i en genre jeg ofte finner litt for pretensiøs. Den flyter på grensen mellom det helt kommersielle og det som raser over til det absurde. Det henger sammen.
Gir denne en åtter. Ikke at det kommer til å bli spilt veldig ofte, så finnes det tid og sted for dette og skiva har absolutt rett på spilletid.
Jeg kommer til å kjøpe dette albumet, Jeg bor jo i Helvetes Forgård må forståsKKaare G. Opsahl
Gjest
en plate jeg har hatt siden utgivelsen men knapt hørt de siste 20 årene. Jeg er spent på min egen anmeldelseKKaare G. Opsahl
Gjest
Veldig bra anmeldelse H.R. er svært så enig i den
The Crazy World of Arthur Brown 1968
I am the god of hellfire...
Hvem har ikke hørt den åpningen, en av rockens beste.
Fremført av gruppa The Crazy World of Arthur Brown. En one hit wonder kanskje, ja egentlig er det det. En millionselger. Fire.
Da blir det sånn at resten av albumet ofte blir avfeid som fyllmasse for og få solgt mer enn bare singelen. Jeg må bekjenne at jeg kun var kjent med den låten inntil jeg fikk hele greia i fanget nå. Og jeg ble meget positivt overraska. Vincen Cranes orgelspill er så bra at det er en nytelse og høre på. Likedan Arthur Browns stemme.
Arthur Brown var vokalisten i bandet, han holder fremdeles på så vidt jeg kan forstå. Vincent Crane var med og etablere Atomic Rooster i 1969.
Flere kjente mennesker var med i dette bandet, men da jeg er usikker på hva som stemmer, og det er litt forskjellig informasjon og finne om dette, lar jeg det ligge.
Musikken er vel en slags prog, men egentlig litt av hvert. Psycedelia er også sausa inn her. Og meget fengende er det.
Hele plata var tenkt som en rockopera om helvete, men det ble side en som ble operaen. Side to ble mer frittstående låter. Knallbra versjon av I Put a Spell on You f.eks. Produsert av Kit Lambert med assistanse av Pete Townshend. Er ikke siste gangen jeg kommer til og høre på denne.
8/10KKaare G. Opsahl
Gjest
Bra Rolfozzy! Veldig bra
Takk.
Da vi var såpass enige rolf, må vi jo anta at resten er det også og plata er ferdigdiskutert. Det kan jo umulig være noen som er uenige.
Det sies at den som tier samtykker. Så det er vel sånn det er når det gjelder denne da. Ingen som kommenterer hverken på godt eller vondt. Kan ikke bli bedre det vel.Jeg var så sabla uforberedt at det ikke er så lett å kommentere noe som helst egentlig. Sitter og hører plata nå og syns vel bare den er rar, men jeg prøver da å høre etter siden dere er så entusiastiske. Dere lykkes altså ihvertfall med å få meg til å høre plata så det må jo være bra meldinger, tror jeg.Jeg har også hørt Fire før, men ikke noe mer som jeg kan huske. Er ganke enig med begge anmelderne, men ville nok gitt litt lavere poeng. Når det i tittelen på platen sier crazy word of Artur Brown og dette kom i 1967 , forventet jeg noe enda mer "far out" musikk. Når det er selvtittulert "crazy" føles det litt påtatt og det blir ikke like ekte som når man virkelig er gal (eks. Syd Barret)KKaare G. Opsahl
Gjest
jegsyntes plata er dritkul. traff meg med en gang. 8
Ja du er kanskje inne på noe der. Hadde nok vært best om hele bandet var skikkelig sinnsyke, gjerne innelåst på et asyl. Bare sånn for troverdighetens skyld.
Men du mente det kanskje ikke så bokstavelig?
Jeg mente det ikke så bokstavelig. Jeg ble bare litt skuffet da jeg hadde forventet med enda mer psychedelia. Og platen er bra den, jeg kommer nok til å høre mer på denne.
Ingenting og skamme seg over det.
Gode anmeldelser, men jeg er vel nærmere eviledorf i karakteren.
Min fru sa forøvrig at denne plata kunne "fungere som et korrektiv for alle som synes at Jahn Teigen er irriterende"
Gode anmeldelser.
Litt småstilig og finfint orgel til tross, det var bare bitvis jeg likte denne.
Og som så ofte før, var det vokalen som ødela for meg. Skikkelig Jahn Teigen vibber, og det er ikke noen fordel.Pagan's Mind – Celestial Entrance
Vis vedlegget 183873
Om albumtittelen er en hentydning til perleporten må jeg innrømme at jeg blir en smule nervøs og kaldsvett. Bare tanken på en evighet med dette orkesteret får det til å svi i hypothalamus og tankene mine mister hele sin spenst, noe jeg underlig nok fant en relativt plausibel forklaring på når jeg lette opp lyrikken på nett:
Jeg mistenker at de forsøker å fremstå som mørke, men det er altfor mange pipelyder på plata til at det skal lykkes. Den er dessuten mikset så trangt at den sender tankene i retning Knutsen og Ludvigsens bopæl og således får sugd ut enda mer av sin «mørke kraft». Plata åpner med sus og en ikke rent lite pistrete syntheziser som jeg ærlig talt trodde vi hadde lagt igjen et sted i fortiden, før det «smeller til» med noe som antagelig skal være en vegg av gitarer, men som her hos meg fremstår mer som et riktig så trivelig stakittgjerde. Slike med blomster foran som man kan jumpe over mens man klakker hælene sammen. Vel nok om det.
Musikalsk sett er det heller ikke mye for meg å omfavne her. Det kan vel best oppsummeres som et oppkok av kastratsang og plastsound under et lokk av stemningsknusende pipelyder frembragt av synther og nevnte skrikemann. Det virker ofte som om skalaer, intonasjon og dobling på basstromma er viktigere å formidle enn et budskap. Det eneste denne plata har gjort for meg er å minne meg på at jeg kjøpte en kassett av TNT i sjetteklasse (sammen med Reidar Reiser Snart). Og det er jo ikke bra.
Det kan hende at de har lagt inn en rød tråd og at dette er en temaplate om et eller annet men jeg er ikke i det hele tatt interessert i å finne tak i den for å nøste den opp, det blir litt som å fiske i et forgiftet vassdrag; om man mot formodning får napp er det uspiselig allikevel.
Jeg hadde tenkt å prøve å skrive noe om hver enkelt sang også, men det viste seg å være en umulig oppgave siden jeg har vansker med å skille dem fra hverandre, det er pompøst, teatralsk og symfonisk på alle de feil måtene og det lille jeg har fått med meg av tekster på tross av vokalistens iherdige forsøk på å unngå det antyder at dette muligens kunne være noe for fantasyentusiaster som liker greske hentydninger og slikt uten at jeg på noen måte har nok kunnskap om det emnet til å utbrodere videre. Ifølge wiki var de også headliner på Goat Rock i Tvedestrand i fjor etter at den opprinnelige headlineren måtte avlyse, så helt borte vekk er de ikke!
Dessuten er plata altfor lang. Så jeg beklager, Griffenfeldt, dette er overhodet ikke min tekopp, men jeg jekker imidlertid opp karakteren ett hakk siden de visstnok har laget en fotballsang. 1/10
Flott anmeldelse Tremor!
Nå skal det sies at jeg ikke har noe videre forhold til skiven annet enn at jeg kjenner et par av bandmedlemmene, men jeg synes den har ett par gode elementer v seg. Jeg har sett Pagans live opptil flere ganger og må si de gjør det meget godt live! Muligens litt bedre enn på skive da det fort blir litt "flinkis" på instrumentene. Jørn Viggo Lofstad på gitar er vel helt oppe blandt topp 10 teknisk i dette landet.
Dette var mitt bidrag i denne sjangeren. Jeg har skiftet sjanger v hver albumstafett som jeg har deltatt i og neste gang blir intet unntak.Det er meget mulig at de er kjempeflinke å spille, men det er alltid èn på neste gatehjørne som er enda flinkere og bedre teknisk. Det er ihvertfall min erfaring når det gjelder teknikk. Jeg bruker vel det meste av tiden min til å prøve å finne sjelen i musikken og den er ikke særlig kjapp bestandig. Det er vel mer måten man kan høre personen bak musikken og hvordan budskapet og historien korrelerer jeg setter pris på. Det er umulig for meg i denne sjangeren. Fint at du bytter sjanger da, det blir garantert bedre!
For å få full pupp og terningkast 10 hos meg må jeg kunne finne koblingen mellom musikken og hjertet. Merklig nok har jeg ofte likt musikken som Gjestemedlem har nominert selvom det ligger relativt milevis unna sjangermessig det jeg hører på til daglig.
Neste gang nominerer jeg noe jeg følelsesmessig har en tilknytning til i motsetning til denne. Denne runden fant jeg rett og slett ikke noe da jeg bestemte meg for denne sjangeren.GGjestemedlem
Gjest
Hyggelig å høre. Jeg pleier jo å nominere plater som jeg selv har et godt forhold til og som jeg håper noen vil like. Ekstra kjekt hvis der er noe som er ukjent og likevel faller i smak.Pagans Mind - Celestial entrance
For min del var ikke det her en ønsketrekning men jeg har gitt albumet halvannen runde i bilen og en runde nå i kveld.
Bandet kommer fra Skien og siden jeg også gjør det så scorer de et poeng der.
De har noen tidvis fengende riff som de scorer 2 poeng på men det drukner fort vekk i prog "grøten". Vokalprestasjonene er ikke mye å rope hurra for, får tidvis assosiasjoner til Wig Wam. Kan forstå at det kan fenge en ung mann på gutterommet men jeg er 33 år og siden jeg ikke lyttet til albumet da det kom blir det ganske meningsløst å begynne å lytte til det nå.
Hadde de satset hardt på 80's rock ville de ha scoret bedre i boka mi.
Beklager for en tynn anmeldelse men "moderne" prog er en trøblete sjanger for meg og jeg ønsker ikke å bruke google eller se hva andre på forumet har skrevet før jeg poster.
Ender på karakteren 3/10 og håper på tilgivelse for min manglende evne til å forstå sjangeren
Tremor skrev en god anmeldelse av noe som for meg høres ut som "Melodix Grand Prix Metal"
To fine anmeldelser av ei plate som jeg likte meget dårlig.
Tror ikke jeg kom meg gjennom den, tenkte vel at livet var for kort.....
"som å fiske i et forgiftet vassdrag" = ukens sitat, veldig bra.
Mange takk til alle!To fine anmeldelser av ei plate som jeg likte meget dårlig.
Tror ikke jeg kom meg gjennom den, tenkte vel at livet var for kort.....
"som å fiske i et forgiftet vassdrag" = ukens sitat, veldig bra.
Du skulle lest den sammenligningen som sto i det opprinnelige utkastet. Den var fæl, men om mulig enda mer treffende...er i grunnen enig med anmelderne. selv en nyforelsket progfan får ikke til å like dette. det blir for pompøst og hult rett og slett. og fryktelig utdatert - uansett teknikk.
omslaget røper pompøsiteten og skriker "styr unna". så det gjør jeg.
Pagans mind.. Litt som når jeg spiller piano. Teknisk god, men det blir likefullt livløst og kjedelig. Det tok min spillelærer 7 år før hun forsto at jeg ikke kunne lese en eneste note, husket bare hvordan det var spilt uken før og gjorde det samme...
kan fremdeles ikke lese en note, og er fremdeles teknisk god, dog livløs og kjedelig, og har selvsagt ingen glede av å spille.....
Hehe. Nei, ikke av papp, så langt derifra. Er nok dessverre sant... God musikkhukommelse er ingen garanti for at det låter bra...
bedre å kose seg musikket gjennom anlegget sier nå jeg.. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…