For en deilig tråd dette har blitt.
Man kan bygge en herlig platesamling på disse anbefalingene.
Til min store glede ser jeg at jeg har minst halvparten av de nevnte i hus, de fleste på vinyl, og mange kjente står på den lange ønskelisten.
Det blir mye 60- og 70-tall her, det har delvis med alderen på gode HFSere, men også rett og slett at det var plateindustriens og hifi'ens gullalder. Vi kan synes det er trist, men det er et faktum. Statusen til artister som gav ut plater kommer aldri til å bli den samme, og forventningen, oppmerksomheten og den forløsende opplevelsen av en ny plateutgivelse blir aldri den samme når tilgjengeligheten og utvalget er så enormt som idag.
Men til tema. En klassiker for meg:
Andre Previn med London Symphony Orchestra spilte inn Planets av Gustav Holst på EMI i 1973.
Et verk som alltid har virket sterkt på meg, lett tilgjengelig men med stor tyngde og alvor. Erkeengelsk i den litt svulstige Jupiter, illevarslende i Mars og utenomjordisk vakkert i de langsomme flytende satsene mot slutten.
Previn og LSO har alltid appelert til meg, jeg opplever en levende organisk orkesterfølelse. Jeg har alltid følt av at dette avhenger at ting er litt forskyvd, kall det gjerne upresist, og at det stemmer med Previn sin interesse for jazz.
Det tilsynelatende uperfekte er noe som går igjen i mange klassiske tolkninger, og andre sjangre er helt avhengige av dette for å få ting til å fungere. Maskinmessig perfekt har aldri fungert, og det er en erkjennelse som gjør at jeg ser lyst på framtiden for både klassisk musikk og framførelse av levende musikk generelt.
For LSO i Previn sin tid har jeg i tillegg en viss kulturell link til de fine messingblåserne som satte sitt preg på dette orkesteret, siden de alle kom fra tradisjonelle brassband nord i landet.
Innspillingen gjort i legendariske Kingsway Hall i 1973, utgitt på EMI, her anbefaler jeg gjenutgivelsen på vinyl fra HiQ Supercuts