Albumstafetten 26

[united]

Gode anmeldelser, bra du gikk videre etter overskrifta, Tow.
Men nåå er det ikke mye å si om plata, hehe.

Annet enn sitt eget forhold til den, såklart.
Jeg har alltid likt plata, men ganske sjelden spilt den, et par ganger i året, kanskje?
Liker best stemmen hans og klangen i gitartoner som kommer ut og inn, men dette er altså en av få plater der jeg virkelig liker gitarsoloene, det sier ikke lite. Tittellåta er ikke et sekund for kort.

Tror det var noen år mot slutten av 80-tallet der skiva ble plassert helt bakerst i bunken. Var på en konsert i Kjellern med Tom Verlaine (solo med band) med mye og alt for hard gitarspilling som kjørte meg helt i senk. Da var han ingen popartist i egne øyne heller, det er sikkert. Etterhvert kom plata fram igjen, og nå har jeg det med denne som jeg har det med klassikere som Highway 61 Revisited: noen få veldig supre klassiske album som jeg sjelden setter på, men når det først skjer, blir jeg hver gang like forundret over at det er så lenge siden sist.

Er de platene for mektige?

 

[Townes]

Jeg er forrresten litt spent på om espege klarer å finne noe negativt å si om Marquee Moon

Blir fryktelig skuffet viss ikkje

 

[janfrt]

Fine anmeldelser! Ingen bombe sannsynligvis at jeg er på linje med Townes her. Tilhører klassikerne i platesamlingen. Så rufsete og samtidig så melodiøst og vakkert skal man vel lete lenge efter.

 

[BurntIsland]

Gode anmeldelser, bra du gikk videre etter overskrifta, Tow.
Men nåå er det ikke mye å si om plata, hehe.

Annet enn sitt eget forhold til den, såklart.
Jeg har alltid likt plata, men ganske sjelden spilt den, et par ganger i året, kanskje?

Tror det var noen år mot slutten av 80-tallet der skiva ble plassert helt bakerst i bunken. .... Etterhvert kom plata fram igjen, og nå har jeg det med denne som jeg har det med klassikere som Highway 61 Revisited: noen få veldig supre klassiske album som jeg sjelden setter på, men når det først skjer, blir jeg hver gang like forundret over at det er så lenge siden sist.

Er de platene for mektige?

Interessant. Intuitivt tror jeg det kan stemme. Holder Marquee Moon for å være en bedre plate enn Adventure, men spiller den mer; kan dette være grunnen?

 

[OAlex]

Gode anmeldelser, bra du gikk videre etter overskrifta, Tow.
Men nåå er det ikke mye å si om plata, hehe.

Annet enn sitt eget forhold til den, såklart.
Jeg har alltid likt plata, men ganske sjelden spilt den, et par ganger i året, kanskje?

Tror det var noen år mot slutten av 80-tallet der skiva ble plassert helt bakerst i bunken. .... Etterhvert kom plata fram igjen, og nå har jeg det med denne som jeg har det med klassikere som Highway 61 Revisited: noen få veldig supre klassiske album som jeg sjelden setter på, men når det først skjer, blir jeg hver gang like forundret over at det er så lenge siden sist.

Er de platene for mektige?

Interessant. Intuitivt tror jeg det kan stemme. Holder Marquee Moon for å være en bedre plate enn Adventure, men spiller den mer; kan dette være grunnen?

Interessant poeng. Jeg har hørt mer på albumet Television fra 1992 enn Marquee Moon. Marquee Moon er bedre, men samtidig et mer krevende album.

Planla forøvrig å nominere Televisions selvtitulerte album til Albumstafetten, men de planene er selvfølgelig nå i tusen knas.

 

[Drammen lyd]

Marquee Moon beveger seg mellom 6 og 10, alt etter dagsform.

 

[Handsoer]

Gode anmeldelser, bra du gikk videre etter overskrifta, Tow.
Men nåå er det ikke mye å si om plata, hehe.

Annet enn sitt eget forhold til den, såklart.
Jeg har alltid likt plata, men ganske sjelden spilt den, et par ganger i året, kanskje?
Liker best stemmen hans og klangen i gitartoner som kommer ut og inn, men dette er altså en av få plater der jeg virkelig liker gitarsoloene, det sier ikke lite. Tittellåta er ikke et sekund for kort.

Tror det var noen år mot slutten av 80-tallet der skiva ble plassert helt bakerst i bunken. Var på en konsert i Kjellern med Tom Verlaine (solo med band) med mye og alt for hard gitarspilling som kjørte meg helt i senk. Da var han ingen popartist i egne øyne heller, det er sikkert. Etterhvert kom plata fram igjen, og nå har jeg det med denne som jeg har det med klassikere som Highway 61 Revisited: noen få veldig supre klassiske album som jeg sjelden setter på, men når det først skjer, blir jeg hver gang like forundret over at det er så lenge siden sist.

Er de platene for mektige?

Hmmm, har ikke tenkt på akkurat det som et poeng, men når du sier det slik - så ja, tror nok det. Har flere eksempler på slikt i samlinga
(men har samtdig eksempler på det motsatte, men det bør dog nevnes at disse er mere åanse som "lett underholdning" (Beastie Boys f.ks.))

Til poenget: Dette er en storveis plate, slike man drømmer om å oppdage hver gang man bryter plasten på et nytt innkjøp........men akk.....
Det er noe mere fullendt over denne enn Verlaine solo - selv om jeg regner "Words From The Front" som en klassiker....

Kudos til anmelderne, herlig lesning igjen!

 

[espege]

Jeg er forrresten litt spent på om espege klarer å finne noe negativt å si om Marquee Moon

Blir fryktelig skuffet viss ikkje

Har vært travelt opptatt med å suge biff og steke kuk i hele dag. Skal se på saken ila. helgen…

mvh espen

 

[mfufu]

Jeppsi peppsi, tilbake nå

Jeg tror ikke en skal henge seg for mye opp i karakteren jeg har satt. Nevnte kanskje at jeg ikke hadde hørt de før og fikk det ikke helt inn i blodet på den relativt korte tiden jeg hadde, men det intrykket jeg satt igjen med var at jeg tror dette var ett band som hadde vært tøfft og oppleve live når de var "ferske". Det var mye energi og personlig digger jeg rock, ett eksempel på det kan være Slipknot som jeg ikke fikk helt taket på før etter konserten på Quarten i 2004, eller Ramstein som jeg opplevde på Roskilde 1999, etter konsertene så satt de som ett skudd. Kan godt se for meg at jeg ville hatt samme opplevelsen med disse gutta, til tross for at det ikke er i nærheten av like hardt, men det var tøfft uansett

 

[Dazed]

Ny dag, nye anmeldelser! Burntisland og Drammen Lyd? Klare til dyst?

 

[Drammen lyd]

Arcade Fire: The Suburbs

Arcade Fire er et canadisk indieband som ble startet i 2001 av Win Butler og Regine Chassagne.
The Suburbs er den tredje skiva deres.

Det starter med tittelsporet fra albumet og selv om de er canadiere og regnet som et indierock band så høres dette mere ut som britpop fra tidlig 90tall.
Første låta høres irriterende likt noe jeg har hørt før, men jeg klarer ikke å plassere den srlv om det er en forsåvidt catcy låt.
De fortsetter i samme sporet med det jeg kaller britpop, ikke nødvendigvis noe negativt med det for dette er et greit stykke arbeid, men det er veldig mange som opererer i samme sjanger og det blir litt utvannet etterhvert.
Dette er et album som er lett å høre på men ikke noe som man sitter og nilytter til, egner seg veldig fint som bakgrunnsmusikk ved huslige gjøremål
det er ingen låter som utmerker seg verken positivt eller negativt med unntak av tittelsporet som setter seg litt på hjernen etter noen gjennomlyttinger
og det er vel et tegn på at de gjør noe riktig.

Et greit stykke arbeid som står til en 6,er

 

[Dazed]

Klokka er godt over 12, så det er bare å poste i vei for de som måtte mene noe om dagens plate. Burntisland dukker vel opp snart.

 

[BurntIsland]

Arcade Fire - the Suburbs (2010)

Dette er den tredje utgivelsen til disse kanadierne som visstnok spiller ”indie”. Plata skal være inspirert av brødrene Win og William Butlers oppvekst i en forstad til Houston. Den er 64 minutter lang, består av 16 spor hvorav enkelte har flere deler. Half Light 1 og 2, The Sprawl 1 og 2 og tittelkuttet som dukker opp flere ganger undervegs. Utfra det jeg har fått med meg av tekster, ser man tilbake på den sorgløse og forventningsfulle forstadsoppveksten, hvor verden lå like rundt hjørnet og alt var mulig. I tekstenes nåtid er man mer forventningsløs og desillusjonert; er dette alt? Var det dette vi skulle bli? Rococo hinter om et liv med mye staffasje og overflate, men lite nytt innhold.

Bandet har på denne plata 7 medlemmer og det spilles på mange ulike instrument, ofte samtidig. Det jeg ikke forstår er hvorfor de så ofte må spille det samme samtidig på samme måte – hva er poenget med så mange instrumenter når det ender opp med å høres så "Dissimilis" ut? Det er monotont og messende, på en måte som minner meg litt om krautrock , men hvor kraut ofte har mer langsgående partier og kontrasterende tema som går over flere takter, i kombinasjon med kortere sekvenser, så virker det som om Arcade Fire ikke tenker mer enn en takt, og tre grep i gangen.
Førstelåta har noe veldig engelsk over seg, men det preget forsvinner utover i plata, skjønt noen av låtene høres ut som om Coldplay hadde bestemt seg for å spille shoegaze, så tenker jeg ikke ”britisk” som sådan.
Denne musikken har noe til felles med de bilistene som kjører i 70 både i 60 sone og 80 sone. Denne plata går i 70 hele tiden syns jeg.
En metafor fra bildeverdenen er at dette er en plate med høy oppløsning, men lav kontrast..

Jeg tror hovedinnvendingen min er hvordan det hele er arrangert. Jeg hører et band som er i stand til mye, men de evner ikke å engasjere meg, det blir for langt og monotont for meg. For alt jeg vet er det meningen; at musikken skal være som en av de uendelige forstedene (se fx.Oggy og Kakerlakkene) hvor alle hus er like og det ikke er så enkelt å finne individualitet og særpreg med første øyekast. Selv om jeg har justert opp karakteren undervegs så kommer jeg nok ikke til å reise rundt i forstedene der lenge nok til å få et bedre forhold til denne plata.. (da leser jeg heller Tales from Outer Suburbia av Shaun Tan om igjen..)

Karakter 6+

 

[united]

haha, bra anmeldelse Burnt, stusset litt på at karakteren din kom over tre, bare.
Er enig med anmelderne i at det ikke er noen toppskive, for meg ville den vel blitt plassert sånn ca i 4-5-leiet..

 

[BurntIsland]

Kanskje jeg var litt raus med karakteren, men hver gang jeg fordypet meg i plata (og det må jo en anmelder gjøre) så hørte jeg bra ting, det er totalen som trekker ned. Dessuten frykter jeg at jeg kunne vennet meg til denne plata om jeg hadde hørt nok på den. (noe jeg overhodet ikke har planer om å gjøre) Da kan ikke karakteren bli dårlig, den kan bare ikke bli bra.

 

[Kaare G. Opsahl]

Har ikke hørt denne skiva på noen år. Husker ikke noenting. Hører i kveld

 

[Townes]

Arcade fire er vår tids U2; samtidens mest overvurderte hipster-ræl. Ikkje at det er så himla dårlig altså, men langt fra så bra som "alle" skal ha det til.

Beste eg kan si om plata er at introen på niende låta (husker ikkje tittel), har gitarer som minner om the sadies.

Ellers har den vel 2-3 temmelig brukbare låter i tillegg til den nevnte (faktisk ganske fjåke låter), men resten er bbbbbbbbbbbbbbbboooooooooooooooooooooorrrrrrrrrrrrrriiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiinnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnggggggggggg.

5/10

 

[Eviledorf]

Ser heller ut som om "alle" synes dette er sånn midt på treet. Jeg liker nok Arcade Fire noe bedre enn snittet, men synes Neon Bibel er et par hakk bedre enn denne.

 

[Townes]

Tenkte mer "alle" som kitchpork og de derre

 

[mfufu]

Syntes det var gode anmeldelser, bortsett fra at smaken er forskjellig, og også betydningen av assosiasjonene man får når man hører på platen

Det jeg liker med denne plata og grunnen til at jeg valge og nominere den var fordi jeg syntes mange av låtene er like bra og kanskje bedre en Suburbs, mao. mange bra låter. Det er veldig bra rytme og flyt i albumet, og i mine ører, variert. I tillegg så lever jeg meg litt inn i "gamle" dager, dvs fra fjortis tiden da man fant på så mye spikk og fanteri samtidig som vi hadde mange planer og tanker for fremtiden i kameratgjengen (musikkvideoen til Suburbs er litt i den gaten). De eksperimenterer litt på noen av låtene, som kan bli litt "spacet" men uansett en plate jeg har hørt mye på siste par årene og setter høyt

Har forresten ikke hørt like mye på Neon Bible som blir nevnt, men det er jo etter release av den platen de virkelig tok av. Og artig det blir sagt at det er vår tids U2 (selv om det ikke var ment som et kompliment), jeg er ikke noen spesiellt stor fan av U2 men har en kamerat som er blodfan av U2 og nr 2 på listen hans er visstnok Arcade Fire

 

[ErosLoveking]

Lenge siden skivene (dbl-vinyl) har vært på tallerkenen. Oppsummerte mitt 2010, og skrev følgende for drøye tre år siden;

" Arcade Fire- "Suburbs"
Kunne vært noe, rent bortsett fra at ca. 1 av 4 vinylsider fint kunne vært kuttet ut. CD-formatets ofte altfor lange iboende forbannelse materialiserer seg her med noen låter som dessverre er helt meningsløse. "

Står fortsatt ved det, et potensielt bra album skjemmes av slapp redigering og prioritering. Derfor havner det litt over midt på treet.

 

[mfufu]

klippe klippe... fjåke ... klippe klippe

Ahem kremt, hva betyr forresten fjåke?

 

[Kaare G. Opsahl]

liker platen. kjøpte den for noen år siden og likte den godt dengang. har av en eller annen snodig grunn ikke lyttet til skiva på et par år. ville gitt den en god 7er i dag

 

[Eviledorf]

Jeg liker Neon Bible best fordi det var den jeg oppdaget Arcade Fire med. Tror dette er den type band der den første platen man hører lett blir favoritten. De som oppdaget de med Funeral holder ofte den høyest. Den nyeste platen som kom i fjor, likte ikke jeg noe særlig

 

[Townes]

klippe klippe... fjåke ... klippe klippe

Ahem kremt, hva betyr forresten fjåke?

fjåk er et strilsk adjektiv med bøyningsformene fjåk-fjåkere-fjåkest.
brukest gjerne synonymt med sna(i)sen, veldreid og lignende.

Så det er et positivt ord, i motsetning til det meste andre eg hadde å si.

Men misforstå meg rett, eg misliker ikkje the suburbs (veldig i alle fall) - men den er alt for lang! Kutt den med 6-7 låter, og det kunne blitt en brubkart album

 

[janfrt]

Arcade Fire er som band ikke noe særlig synes jeg. Oppskrytt. Skrev dette 7.12.2013 om deres siste: "...Arcade Fire (som også er bare dritt i mine ører).".

Noen band får jeg rett og slett i vrangstrupen og som oftest forblir de der.

 

[Kaare G. Opsahl]

klippe klippe... fjåke ... klippe klippe

Ahem kremt, hva betyr forresten fjåke?

fjåk er et strilsk adjektiv med bøyningsformene fjåk-fjåkere-fjåkest.
brukest gjerne synonymt med sna(i)sen, veldreid og lignende.

Så det er et positivt ord, i motsetning til det meste andre eg hadde å si.

Men misforstå meg rett, eg misliker ikkje the suburbs (veldig i alle fall) - men den er alt for lang! Kutt den med 6-7 låter, og det kunne blitt en brubkart album

10 låter hadde vært bra- veldig bra

 

[mikefish]

Kjøpte denne plata da den kom ut.Syns det er Arcade Fire's beste.Mye fint her.Det er ikke mange som klarer å gi ut et såkalt konseptalbum,men dette har de fått til bra.En åtter herifra.

mvh.s,

 

[OAlex]

Hørte endel på Funeral-albumet så den sensible vokalen er jeg litt lei av. Jeg har aldri vært fristet til å sjekke ut de senere platene. Forventet egentlig at Suburbs skulle være pretensiøs og fæl, men dette høres helt greit ut. Midt på treet ok.

 

[united]

Bow To Each Other - The Urge Drums (2014)

'Ka fa'n e' de heer for no skit', stønnet jeg da noen forpulte kjønnsløse synther begynte å plage omgivelsene ved oppstarten av plata.

Det skulle bli verre.
For etter tjue sekunder begynte noen halvfjerne damestemmer med litt klang lagt på å messe ett-eller-anna. 'Gi mæ heller vanntortur', tenkte jeg.

Synthpop! Synthpop!

Jeg måtte le. At denne karen skal si noe om dette, er som om late sportsreporter Gleditch skulle kommentere synkronsvømming i OL eller om TV2s hardcorejournalist Dorthe Skappel skulle kommentere kunstløp (eller noe anna for den saks skyld) i et anna OL. "Dette er vel bra. Kanskje. Trur jeg" ('men fy faen, som jeg hater det. Uppps! Sa jeg det høyt?').

Eneste positive med skiva er at Susanne Sundfør ikke fikk lagd flere makkverk på den tiden hun ble sysselsatt som produsent av denne norske plata. En jenteduo som lager noe i samme stilen. Kanskje. Trur jeg. Muligens. Forresten er det en ting til som er bra, det er forbausende lett å spille av plata. Har lytta på alle de ti sangene daglig i over ei uke, innimellom på ganske høy styrke også. Jeg har ikke klart å høre forskjell på noe som helst. Muligens lukker ørene seg selv helt automatisk mens hjernen går inn i et masochistisk stadium der hovedønsket blir å få litt Ultravox i en annen kanal samtidig. La oss se hvor dypt vi kan synke? Hvor mye kan vi tåle. Har prøvd å høre på tekstene, de synger på engelsk. Men nei, øra lukker seg, hjernen drømmer om å rulle seg rundt i en seng full av barberblad.

Nei, skal ikke snakke mer tull om dette tullet. Hør sjæl

[video=youtube;ddfgWIjZGIM]http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=ddfgWIjZGIM[/video]

Ingen karakter, sorrybut

 

[janfrt]

Huff, huff og huff. Seriøst Eros?

 

[Rune S]

Bow to each other - "The urge drums"

Synthpop fra norske Gunhild Ramsay Kristoffersen og kanadiske Megan Kovacs.Med på plata har de blant annet Lars Horntveth fra Jaga Jazzist på diverse blås,og Gard Nilssen fra Bushmans Revenge som spiller urge? trommer.
Som produsent har de fått med seg Susanne Sundfør,som seg hør og bør,om man tør.

Tuppen og lillemor er visst gift,og det sies de kommer fra regliøse hjem,og har da forståelig nok hatt sitt å stri med.Seksualitet og reglion skal for de som har studert tekstene vere en naturlig gjenganger.
　

Reaksjonen ved første lytt på albumet var hvordan i søren jeg skulle komme meg igjennom flere runder med denne?
Ellers tenkte jeg litt på hva dette kan sammenlignes med.Fekk følelsen av litt likhet med Kate Bush på første sporet,og leste senere at hun er en av mange inspirasjonskilder for duoen.Men jeg får ikke noen sterk følelse av at de ligner veldig på noe annet,og det syns jeg er en bra ting.Synst de forsåvidt har skapt noe som bør kunne skille seg litt ut.Ikke helt vanlig med en synthduo nå til dags tror jeg?

Runde 2 med albumet så syntest jeg det var ganske ok popmusikk,som fungerer helt greit som bakgrunnsmusikk.Runde 3,tilbake til at nå er jeg lei og gleder meg til jeg er ferdig med denne anmeldelsen så jeg kan sette på musikk som jeg vil lytte til.
Etter 4-5 gjennomlyttinger er jeg der at det funker helt fint i bakgrunnen på popannlegget.Ok variasjon,og man hører at de sannsynligvis har lært en del om arrangering og låtskriving av sir Paul når de gjekk på skolen hans i Liverpool.Syns låtene står seg greit,og avhengig av dagsform og humør så syns jeg dette er helt greit å lytte til.Slår neppe av radioen viss de dukker opp der,men er mer i tvil om jeg kommer til å snurre plata igjen frivillig.

Musikken og plata klarer ikke å engasjere meg veldig,men likevel så tror jeg desse 2 damene kan nå langt innen popverden viss de ønsker det.Mye mer kvalitet over dette enn mye annet av det kommersielle popskvipet som blir hipt.
　

Tror jeg legger meg på en grei synthpoppa 5'er for denne plata.
Og som vanlig kunne det sikkert svinge -2+1 avhengig av dagens humør.

5 av 10

 

[ErosLoveking]

 

[ErosLoveking]

Huff, huff og huff. Seriøst Eros?

nominasjone er seriøs nok den. Min gode kompis som står bak Jansen Plateproduksjon har fingrene borti mye rart. Mossegarage med Death by Unga Bunga, singsongwriter med Jens Carelius, viddeørken med Atlanter, norskmex instrorama med Plantronics, merseybeat med Peter Berry, electronica med Hanne Kolstø for å nevne noe.

Her altså multinasjonal lesbe-popsynth, tabloidmat så det holder med andre ord.
Ser albumet stort sett har mottatt strålende kritikker rundt om, sikkert pg.a av høy hipsterfaktor og Sundfør-linken. Selv falt jeg for vokalen(e), enkelte låter som er irriterende fengende i sin mørke 80-talls pastisj og innpakning/utførelse av vinylutgaven. Så enkelt som det.


Hva jeg for min del nominerer behøver nødvendigvis ikke å være det jeg mener hører til på øverste hylle, vel så mye en fin måte å eksponere plater/artister jeg mener det kan være verdt å gi en liten lytt. Og denne er for sikkerhets skyld ganske fersk. Før nominasjon var den vel ca på sin tredje snurr på tallerken.

Eller er det her jeg nå skal fyre meg opp, forlate forumet i fullt sinne? Misforstått fordi dere misliker albumet, eller enda bedre, viss dere hadde likt det, men på feil premisser.

PS.
Spilte albumet for et par timer siden for sikkerhets skyld.

 

[united]

Regnet med at du tålte det ja.

For ordens skyld: jeg sier ingenting om dette er bra er dårlig, bare at det for meg blir fullstendig irrelevant.
At jeg rett og slett ikke har noen forutsetning for å si noe om plata. Det er sikkert noen trøndere og jenter på 13 år som liker dette, hva vet vel jeg.
Lurte på for anledningen å skifte nick til Dorthe Skappel.

 

[Townes]

Huff, huff og huff. Seriøst Eros?

nominasjone er seriøs nok den. Min gode kompis som står bak Jansen Plateproduksjon har fingrene borti mye rart. Mossegarage med Death by Unga Bunga, singsongwriter med Jens Carelius, viddeørken med Atlanter, norskmex instrorama med Plantronics, merseybeat med Peter Berry, electronica med Hanne Kolstø for å nevne noe.

Her altså multinasjonal lesbe-popsynth, tabloidmat så det holder med andre ord.
Ser albumet stort sett har mottatt strålende kritikker rundt om, sikkert pg.a av høy hipsterfaktor og Sundfør-linken. Selv falt jeg for vokalen(e), enkelte låter som er irriterende fengende i sin mørke 80-talls pastisj og innpakning/utførelse av vinylutgaven. Så enkelt som det.


Hva jeg for min del nominerer behøver nødvendigvis ikke å være det jeg mener hører til på øverste hylle, vel så mye en fin måte å eksponere plater/artister jeg mener det kan være verdt å gi en liten lytt. Og denne er for sikkerhets skyld ganske fersk. Før nominasjon var den vel ca på sin tredje snurr på tallerken.

Eller er det her jeg nå skal fyre meg opp, forlate forumet i fullt sinne? Misforstått fordi dere misliker albumet, eller enda bedre, viss dere hadde likt det, men på feil premisser.

PS.
Spilte albumet for et par timer siden for sikkerhets skyld.

Neiiiiiiiiiiiiiiiii.... Var vel ikkje sagt så meget om plagiering og tjuveri?

 

[Townes]

Ellers,

Kan vel si såpass at denne skiva falt i mye bedre jord hos smøysa enn hos meg. Hun likte den godt, faktisk trodde hun et lite sekund at det var Sundfør da eg satte den på. Er nok ikkje helt min greie, og terningen hadde nok landet trygt i nedre sjikt.

 

[BurntIsland]

En litt lettere og poppete utgave av Sundfør, fint produsert og fremført og i bakgrunnen et sted svever Japan/ David Sylvian. Kommer ikke til å spille denne igjen, men kommer ikke til å rømme lokalet om noen andre gjør det.

 

[mikefish]

Jeg kjøpte denne plata med det samme den kom,og liker den meget godt.Beste norske popalbum så langt i år.Skal jeg trekke litt,så må det være at noe låter kliss likt Sundfør.Nå er jo jeg som kjent en stor fan av Cocteau Twins og liker mye av den drømmepopen som har hentet inspirasjon derifra og platelabelen 4AD.En klar 9'er fra meg.

mvh.s,

 

[Eviledorf]

Jeg liker ikke synth noe særlig og er ikke overbegeistret for pop heller. Men av og til, som i tilfellet Sundfør, blir det bra likevel. Men denne platen her treffer ikke meg spesielt bra. Det blir litt for striglet og pent.