Bare for å gjøre det helt klart for deg: det var Jugoslaverne selv som valgte å bryte ut av føderasjonen av sør-slaviske republikker, selv om lederne i Beograd ønsket det stikk motsatte. Og oppløsningen av Jugoslavia endte der den begynte: med Kosovo. Jeg har sat mine bein flere steder enn Kosovo, f.eks. Bosnia Hercegovina og Kroatia, så jeg mener å vite en del om hva som foregikk der nede. Det våpenarsenalet som ble gjort "tilgjengelig" var fra et av verdens største forsvar: mengdene med håndvåpen, artilleri, panseret materiell og ikke minst passive våpen som miner av alle slag ble med ett spredt utover. Faktisk drev naboer å minela sine hus og eiendommer i frykt for hverandre lenge etter at krigen var over. En av de vanligste minene var en sånn "is-hockey puck" type som var lett å spre utover som fløt godt i vann. Den var de veldig glad i å spre rundt om.Jeg var i Serbia og Montenegro før Nato ødela en stor del av infrastrukturen. Angrepet på Serbia var brudd på folkeretten og ergo en krigsforbrytelse. D er et faktum at barn dør den dag i dag i Serbia etter å ha tråkket på klasebomber fra vest. Så man jo spørre seg hvorfor folk minela store områder som du sier. D var vel for å hindre fiendtlige styrker.Tror ikke du skal klage. I min barndom drev norske vernepliktige å kastet bajonetter på trær noen skarve meter fra gjerdet til huset vårt, lå i telt og skjøt med løsammo til alle døgnets tider og øvde tung stridsalarm. I tillegg forekommer det fortsatt den dag i dag en del blindgjengere her og der som kan stamme fra krigen og innskyting fra diverse stillinger. Helikoptre, stridsvogner og annet pleide å suse rundt oss titt og ofte, i tillegg til at kortholdsbanen for nærstridsskyting lå ca. 150-200 meter unna huset vårt. Hvert år kom det gjerne flere hundre utenlandske soldater på besøk fra andre NATO land, og de var som oftest veldig hyggelige og besøkte skoler for å fortelle hvordan det f.eks. var i Canada. Det gikk helt fint det. Ingen traumatikk knyttet til det..!Du kan gjerne harselere så mye du vil, men de kjekket seg selvfølgelig med å kaste bajonetter. PåJa det må ha vært fælt. Lekte de med kniv også..?
øversiden av huset vårt var det ørten kanonstillinger og vi våknet i 6 tiden om morgenen med at de skjøt øvelsesgranater rett over hustaket. For en 9 åring er dette d samme som krig og føltes skremmende. Fortsett og flir du, Bjornh, spør barn i Serbia i dag som fremdeles trør på Natos klasebomber, også norske, hva de føler. Du som sjøl var der, bør jo ta dine venner med deg og rydde opp bombene , istedet for å gjøre narr av mine "natoopplevelser" i min barndom.
Du driver stadig med den propagandaen om "barn i ex-Jugoslavia" som tråkker på NATO bomber, og det kan nok forekomme at det skjer. Men, ettersom jeg har tjenestegjort i den regionen som soldat i NATO-styrkene så vet jeg meget godt at befolkningen der nede presterte å minelegge vanvittig mye uten at de egentlig hadde noen form for kontroll over hva de gjorde. Resultatet er store ukartlagte minefelter med anti-personell miner i store områder, og der det har vært krigshandlinger mellom ulike parter i oppløsningen av føderasjonen ligger det i tillegg veldig mye blindgjengere. Heldigvis ryddes det jo opp i dette, men mange steder er terrenget så vanskelig at det sannelig ikke er lett å gjøre den jobben.
Men alt dette vet du jo og det leste du helt sikkert i de postene jeg har skrevet lengre bak i tråden her, selv om du neppe har vært der hverken under krigen eller i tiden etterpå da partene hadde skrevet under fredsavtalen. Mens du fortsetter i det gammel-radikale sporet du kjører på med med klassisk propaganda.
Fremgangsmåten til Nato på Balkan ligner jo til forveksling d vi ser idag. Om dine barndomsminner gjorde deg til en fryktet soldat så var nok effekten d stikk motsatte på meg. Og d er jeg pinade glad for. Du har vel også etterhvert skjønt at krig ikke løser noe som helst. Syns d er lite karslig å legge skylda på sivilbefolkningen i Serbia for senskader idag. D var vel heller ikke særlig gøy å være barn i Serbia da Nato tømte restlageret av sine bomber. De som var så heldige å overleve sliter nok med sitt kan jeg tenke meg. Spør du meg så burde Nato rydde opp etter seg og betale krigserstatning til store deler av Jugoslavia.
Nei vet du hva; du kan holde på med retorikken din knyttet til folkeretten og "de stakkars serberne" -men jeg synes å huske at jugoslavermafiaen dukket opp i kjølvannet av alle flyktningene som kom, og flyktninger var det nok av. Jeg er like positivt innstilt til serbere så vel som bosnjaker og kroater, og har hatt særdeles mye med dem å gjøre lenge etter at jeg gjorde tjeneste på vegne av den norske stat: jeg bodde i samme kollektiv som en serber, som giftet seg med en bosnjak som jobbet på lokalbutikken, vi hadde flere sammenkomster der kroater, slovenere og montenegriner også kom og spiste middag og var med på fest.
Jeg er ikke så fryktet altså. Men jeg gjør det jeg skal, og det som er riktig.