Tja, jeg klarer som regel å finne gode biffstykker på min lokale Rema. Men man må ha et visst begrep om hva man skal se etter. 98% av forbrukerene tar bare den øverste pakken uten å se på den, alternativt prøver noen å finne den entrecôten med minst mulig fett slik at de kan være helt sikre på at den blir tørr og smakløs. Problem nr. 1 er og blir norske forbrukere som ikke er villige til å betale for kvalitet.
Problem Numero Uno er at produsenter som Gilde lanserer produkter som f.eks. "ekstra mørnet kjøtt", benevner det ytre- eller indrefilet, setter opp prisen i forhold til hva de vanligvis pusher, og så viser det seg basically at produktet er crap, gang etter gang. Poenget er at man kjøper det som liksom skal være de bra stykkene. Men så er de ikke det allikevel. Entrecote er etter min erfaring det safeste å handle mange ganger, siden fettet ofte sørger for at det er en del saftigere enn magrere stykker, som egentlig skulle vært både mørere og bedre.
Blir litt høna og egget, dette. Siden Norturas slakterier gjennomgående presterer å skjære ut kjøttet veldig dårlig, og siden storfé-kvaliteten i utgangspunktet er preget av at man premierer magert kjøtt, er utgangspunktet slett.
Som nevnt tidligere registrerer også jeg at det forsøkes å selge saker til merpris som ikke kan forsvare merprisen, så der er vi enige.
Jeg er og har vært hellig overbevist om at det finnes et parallelt marked i Norge for gode restauranter osv. Nøyaktig hvordan det fungerer aner jeg ikke, men de har åpenbart relativt stabil tilgang på prima vare, om det er direkte fra grossister, produsenter, fra sentrallager før andre får tilgang eller whatever.
De som handler på Rema er vel kanskje over gjennomsnittet prisbevisste også, så det er kanskje ikke så rart at ekstra dyre produkter ikke får bein å gå på der? Handler vanligvis ikke på Rema selv da jeg liker det øvrige utvalget til Kiwi bedre, men det hender jeg er innom en enkelt, spesiell Rema-filial i Buskerud, og det er alltid fullt av folk som skaper kø der fordi de insisterer på å betale med småmynt og sånn.
Jeg foreslo for min nabo at han til høsten bør markere at dyrene har gått på kraftfôr, så får han dem nok tilbake.Jeg er og har vært hellig overbevist om at det finnes et parallelt marked i Norge for gode restauranter osv. Nøyaktig hvordan det fungerer aner jeg ikke, men de har åpenbart relativt stabil tilgang på prima vare, om det er direkte fra grossister, produsenter, fra sentrallager før andre får tilgang eller whatever.
Kanskje cruiser kan røpe noen yrkeshemmelighter
Mye av det samme jeg ser på begge de to lokale Meny-butikkene hvor jeg handler. Grøstadproduktene blir ofte liggende igjen til de nærmer seg dårlig dato. Noe av det selges nok til nedsatt pris. Jeg er redd folk flest først og fremst liker tanken på å kunne handle gode, eksklusive og økologiske matvarer når de skal lage til fin middag 3 ganger i året. Resten av året er det prisen som gjelder. Samme med fiskebutikkene og andre spesialbutikker. Som jeg sier til venner og familie, - dersom dere ønsker å tilgang til gode matvarer og butikker så se til faen og BRUK butikkene også, kjøp varene også. Ikke bare til jul og konfirmasjon
Presis. Men det er da forjævlig for mannen. Han arbeider med å redde rasen Dølafé. De bruker tid på å drive gård på gammelt vis, med hest og håndkraft, dyrene beiter ved gården og på fjellet, og de henter høy til vinterfôr fra områder på fjellet, der de har heimstølen. Om vinteren kjører mannen opp til heimstølen med hest og slede, for å hente lagret høy, og etter endt beitesesong sendes dyrene til slakt, for slikt får man ikke gjøre selv, dersom kjøttet skal omsettes - og så stjeles kjøttet på slakteriet (det er jeg sikker på, selv om han er for høflig til å si det selv.)
Jeg er rimelig overbevist om at de i stor grad er tillært. Alle butikker i Norge fører identisk vareutvalg, i alle fall på alt som selges i volum. Når alle butikker har samme utvalg, og prisene generelt er svært høye i Norge så er pris det eneste butikkene kan konkurrere på. Og stort sett alle reklamer og kampanjer handler om å liste opp prisene på de vanlige varene, slik at folk kan se om de er billigere enn nabobutikken.
Det er selvsagt et paralellt marked her, vi har mange gode grossister som har ett nært forhold til mamge norske bønder, der utvikles, produseres og videreforedles mye kvalitetsvarer.Jeg er og har vært hellig overbevist om at det finnes et parallelt marked i Norge for gode restauranter osv. Nøyaktig hvordan det fungerer aner jeg ikke, men de har åpenbart relativt stabil tilgang på prima vare, om det er direkte fra grossister, produsenter, fra sentrallager før andre får tilgang eller whatever.
Kanskje cruiser kan røpe noen yrkeshemmelighter
Hvis det er toll det står på, hvorfor er da situasjonen tilnærmet lik i Sverige og Danmark?
Hehe, illusjonen om utvalg basert på ulik innpakning men samme produkt er i mye større gra brukt i resten av Europa, her blir dere bare lurt..
Hele den europeiske dagvarehandelen domineres av ekstremt få aktører på leverandørsiden, hvor f.eks unilever og nestle er gigantiske aktører med enorme markedsandeler.
Det finnes noen store aktører, og du nevner et par, men det er ikke de to du nevner som er årsaken til at det står ganske dårlig til i Norge.
Slik er det også i Norge, men det er kun i de store byene man har marked for egne forretninger, der er de også tilstede. Det er heller ikke noe problem å dra på Meny i f.eks Seljord (lita bygd i vest telemark) å bestille antilope kjøtt. Vi har store grossister som køltzow og laks og vilt som spesialiserer seg på høy kvalitetsmat, disse kan levere til ferskvaredisker og kjøtthandlere i hele Norge.
Svarer på siste avsnittet er jo at en miele til 15 lapper og attpåtil fra tyskland er kvalitet, en billig elektrisk dings fra kina er ræl. Med mat så er det akkurat omvendt, 99 kroners mørbrad fra botswana er himmelen mens ett håndverksprodukt fra valdres el. er for fisefine ganer "og billig er like bra"
Akkurat det vokste jeg opp med; farmor eller farfar kom inn og fortalte at den, eller den, hadde vært på sjøen og at det var spørsmål om vi trengte noe fisk. Og fisk fikk vi,- i mengder. I bytte, måtte vi si fra når vi hadde råmelk til kjelost.
Nei det kan du si. Noe gjør de nok riktig.
Klart det er Nortura sin feil det også, evt så kan det kanskje være manglende utforskertrang, vilje til å prøve noe nytt etc, man velger det vanlige og det som er lett tilgjengelig.
Jeg har spist på Egon oppe ved Ullevåll en gang, og jeg syns de hadde god mat. En eller annen biffvariant med eplekake til dessert, og det stod ikke noe tilbake for maten jeg har fått på dyrere og mer "ordentlige" spisesteder i Oslo.
Jeg ville aldri gått på Egon for å spise en biff med påmmfri og liksombernaise for 300 kroner. Det er basert på at jeg selv med den største letthet lager dette selv hjemme, sannsynligvis bedre og for en mye rimeligere penger. Dersom jeg skal på restaurant skal jeg enten 1) hygge meg sammen med noen over et kurant måltid eller 2) spise noe jeg aldri ville ha fått til å lage selv. For alternativ 1) er det jo ikke så nøye hva det er, men da ville jeg heller valgt en pub, en enkel restaurant eller lignende der maten koster mindre og de serverer noe annet en svindyr Ringnes pils til å skylle ned maten med.
Du har aldri spist der, men vet allikevel hvordan maten smaker? Fordi du har stått utenfor og lett hoderystende betraktet menyen som de mindre opplyste velger sine måltider fra?
