Akustikken i Kammersalen 4 (Bass 1)
Takk for alle som følger med og synes det er interessant. Jeg er smigret. Jeg håper jeg har spart det beste til slutt for nå er helvete løs. Begynner nå og så får vi se hvor mange innlegg det blir.
BASS:
Om det er vanskelig å finne ut av hvordan ting virker om akustikk generelt, så opplever jeg bass som har vært det absolutt vanskeligste å forstå seg på. Jeg tror det rett og slett er fordi det i forhold til annen akustikk er så lett å forstå teorien bak bassbølger samtidig som det nærmest er umulig å gjøre noe med for de fleste. Og realisme i den grad man forsøker å gjennskape konsertsaler kun står igjen til å handle om å temme etterklangen.
Som jeg har nevnt tidligere er muligens området 80-250hz det mest direktive frekvensområdet i konsertsalen. Dynamikken er helt SYK. Når de store komponistene virkelig skal gi beskjed om død og fordervelse har ikke et lite rom sjans i havet.
Synes det er viktig å skille mellom akustisk/klassisk musikk og annen studioprodusert musikk når det gjelder realismen her. Dynamikken i studioprodusert musikk har egentlig ikke noen referanse. Bassgitarer spiller med ledning som går rett i mikseren med minimal dynamikk. Referansen på slagverket som gir dynamikken lyder ikke i nærheten av hva den gjør i et virkelig rom. Jeg gjør en lang historie kort: dere som ikke er opptatt av realistisk bassdynamikk fra konsertsalen er noen heldiggriser.
Når det gjelder en del av konklusjonene mine på valg om hvordan og hvorfor, så må dere ta det med flere klyper salt enn vanlig fordi jeg står på bar bakke uten annen dokumentasjon enn min egen og ellers bare noen vage greier. Hvis noen derimot kan bidra med litt dokumentasjon så er det fritt frem.
Den store forskjellen på konsertsalen og lytterommet er at konsertsalen ikke har ressonanser og stående bølger på samme måte som i lytterommet.
20hz har en bølgelengde på 17 meter og konsertsalen har ofte lengre lengder i alle retninger.
Lytterommet lager ressonanser mellom veggene der de frekvensene som er akkurat like lange, halvparten osv...
Problemet med disse i en lyttesituasjon er at de tar tid, har høyere nivå enn andre frekvenser og har lengre etterklang. Sumasumarum gir det betoninger vi ikke har i en konsertsal og som gir hjernen vår ideen om hvordan rom vi lytter i.
Teorien bak en slik stående bølge er når to bølger treffer hverandre i direkte motfase ved endene (veggene) oppheves motstanden lyden har i luft et lite øyblikk og lydtrykket vokser til lydimpulsen avtar.
Her er en kul visualisering av lydbølger. Disse lydbølgene er korte, men forestill dere når disse bølgene er flere meter lange og den røde og den grønne treffer hverandre akkurat der de møter veggen.
Her er en annen visualisering som viser et eksempel på hvor lang tid lyden kan ta før den når toppunktet og hvor langt etterslep den får. Vanlige frekvenser har to rette streker i begynnelsen og slutten.
Dette gir en tydelig betoning i lyden, og jo kjappere musikk jo mer fremtredende blir den. Som Kortvarig var inne på er lik etterklang på alle toner i frekvensområdet alfa omega. Ved dypere frekvenser under 200 hz er ikke øret vårt så sensitivt for tid (bortsett fra slagverksanslag..... ), men vi er veldig sensitive for etterslep fordi det skygger over annen musikkinformasjon.
I små rom får vi også kraftige utfasninger ved at bølger koliderer i motfase som resulterer i at frekvenser blir kansellert bort. Her er et eksempel.
Legg merke til den røde "spiken" før utkanselleringen slår inn.
I tillegg har man ofte mange fenomener som A og B her som skaper generelle peaker og dipper.
Hvis jeg plotter inn målene på rommet mitt i kalkulatoren er dette de modale ressonansene jeg får i Kammersalen:
Frequency hz Spacing % Wavelength 1/2 Wavelength 1/4 Wavelength p q r Mode
27.8 12.39 6.19 3.1 1 0 0 Axial
49.5 43.8 6.96 3.48 1.74 0 1 0 Axial
55.6 10.9 6.19 3.1 1.55 2 0 0 Axial
56.8 2.1 6.06 3.03 1.52 1 1 0 Tangential
74.5 23.7 4.62 2.31 1.16 2 1 0 Tangential
83.2 10.4 4.14 2.07 1.03 0 0 1 Axial
83.5 0.3 4.12 2.06 1.03 3 0 0 Axial
87.7 4.7 3.93 1.96 0.98 1 0 1 Tangential
96.8 9.4 3.56 1.78 0.89 0 1 1 Tangential
97.0 0.2 3.55 1.78 0.89 3 1 0 Tangential
99.0 2 3.48 1.74 0.87 0 2 0 Axial
100.1 1 3.44 1.72 0.86 2 0 1 Tangential
100.7 0.5 3.42 1.71 0.86 1 1 1 Oblique
102.8 2 3.35 1.68 0.84 1 2 0 Tangential
111.3 7.6 3.09 1.55 0.77 4 0 0 Axial
111.7 0.3 3.08 1.54 0.77 2 1 1 Oblique
113.5 1.5 3.03 1.52 0.76 2 2 0 Tangential
117.8 3.6 2.92 1.46 0.73 3 0 1 Tangential
121.8 3.2 2.83 1.41 0.71 4 1 0 Tangential
127.8 4.6 2.7 1.35 0.67 3 1 1 Oblique
129.3 1.1 2.66 1.33 0.67 0 2 1 Tangential
129.5 0.1 2.66 1.33 0.66 3 2 0 Tangential
132.3 2.1 2.6 1.3 0.65 1 2 1 Oblique
138.9 4.7 2.48 1.24 0.62 4 0 1 Tangential
139.1 0.1 2.48 1.24 0.62 5 0 0 Axial
140.8 1.2 2.45 1.22 0.61 2 2 1 Oblique
147.5 4.5 2.34 1.17 0.58 4 1 1 Oblique
147.6 0 2.33 1.17 0.58 5 1 0 Tangential
148.5 0.6 2.32 1.16 0.58 0 3 0 Axial
148.9 0.2 2.31 1.16 0.58 4 2 0 Tangential
151.0 1.3 2.28 1.14 0.57 1 3 0 Tangential
153.9 1.8 2.24 1.12 0.56 3 2 1 Oblique
158.5 2.9 2.17 1.09 0.54 2 3 0 Tangential
162.1 2.2 2.12 1.06 0.53 5 0 1 Tangential
166.4 2.5 2.07 1.03 0.52 0 0 2 Axial
166.9 0.2 2.06 1.03 0.52 6 0 0 Axial
168.7 1 2.04 1.02 0.51 1 0 2 Tangentia
Det er jo noen "små" betoninger.....
Den første på 27 hz har en bølgelengde på 12 meter og den siste på 168 hz har en bølgelengde på 2 meter. Ved velocity absorbering regner man effekt ved tykkelse på 1/8 dels bølgelengde og 100% demping på 1/4 bølgelengde.
1/8 bølgelengde av 27 hz tilsvarer 150 cm tykk demping og 168 hz tilsvarer 21 cm.
Bassfeller lages enten som trykkbaserte eller "velocity" (betyr fart)baserte. De første trenger høyt trykk for å fungere og de andre trenger fart på lydbølgen for å fungere.
Sjekk ut denne visualiseringen. Dette er lydbølger som beveger seg fra høyre til venstre. Legg merke til at partiklene (som er luft) bare går frem og tilbake. Der de snur retningen blir det høyt trykk og der setter man trykkbaserte feller og der de har høy fart setter man "velocity"baserte feller.
Nå er det blitt litt seint og jeg har en levende vekkerklokke som hopper oppi senga mi i morgen tidlig, så
hvordan og hvorfor skriver jeg mer om i morgen eller på lørdag.
God natt til alle!