C
Cyber
Gjest
Poengterer mine tanker om det hele godt: Det er ikke de "dårlige" lærerne som slutter når repet strammes, det er jo selvsagt de flinke som kan gå til andre stillinger.
|
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Medan det ventast på dei nye masteroppgåveskrivarane er det mange som når pensjonsalder. Med 5 års ventetid, må ein umiddelbart sette i gong for å erstatte meg. Når eg ser 31 års yrkeskarriere, er det heilt greitt å halde det gåande ei stund etter 62 år/AFP om eg kan ha litt tillempa arbeidstidsordningar. Det er tre - fire i kollegiet som har desse "senilordningane" som har gjort at dei held det gåande nokre år - ekstra betaling, ekstra ferieveker og ein eller to fridagar i veka. Då er kjøpekrafta ganske intakt, og ein har tid til å ha det moro også. Arbeidsgjevar har nok vore inne på tanken på å pushe nokre av desse ekstra hardt (kan du ta tre klassar i tysk), men om det trykkjest for hardt, stikk læraren i taren....
Kunsten vert altså å ha ein dialog mellom lærar og arbeidsgjevar om å skape ein "perfekt" jobbsituasjon. Det har arbeidsgjevar høve til å gjere. Men skjer ikkje dette, vert det bråk..
Eit anna pressmiddel er å forhandle om jobb hos nabokommunen. Dei treng også meir lærarar no. Trur ikkje det vert kjøpars marknad så veldig lenge. Men eg trur det vert stemt nei til den nye tariffen i fyrste omgang. Det kan verte mykje verre før det vert betre.
Eksempler please!
Personer i særlig ledende stillinger, ja! Men "vanlige arbeidsfolk" skal i henhold til AML ha overtidskompensasjon i form av høyere lønn for den tiden man jobber ut over vanlig arbeidstid.
Jeg gidder i alle fall ikke drive dugnad for arbeidsgiver!Nnb
Gjest
Det er etter hvert ganske mye som er definert som "ledende stillinger" eller hva nå den juridiske termen er for å slippe unna. Jeg har inntrykk av at det dog er ganske normalt å kunne flexe litt på arbeidstiden osv, men eksempelvis er det ganske vanlig å ikke ha overtidsbetalt i konsulentbransjen og advokatbransjen for å nevne et par eksempler hvor det gjerne jobbes mye for en fast lønn.Her nevner du yrker der det
1: er vanlig med bonusordninger (konsulentbransjen)
2: er svært høye gasjer det er snakk om (advokatbransjen)
Læreryrket passer ikke inn i noen av disse kategoriene. Her er det snakk om personer med lav lønn i forhold til utdanning der den eneste kompensasjonen for ekstra arbeidstid er avspasering (som de selv ikke styrer). De har i dag definert en arbeidsuke på 43,5 t - altså nesten en hel arbeidsdag mer enn normaltid pr uke. Dette er hittil kompensert ved en fleksibel arbeidstid der de bl.a. har ferie mens elevene ikke er på skolen. Denne kompensasjonen skal nå tas fra dem.
De konsulentene som jeg utdanner (jeg jobber på NTNU) har høyere begynnerlønn (+ bonus) enn det en lærer i skolen med 20 års ansiennitet tjener.Nå har jeg hatt mye med advokater å gjøre, og det første som slo meg er at de fakturerer pr minutt!
Det jobbes ikke mye dugnad i den bransjen. Nå er jo også timesatsen minst 4X "normal" timelønn i kongleriket, så 50 eller 100% på toppen blir kanskje for heftig!?Nnb
Gjest
Nnb
Gjest
Nå må du ikke blande sammen hva firmaet fakturer (hvorav partener osv stikker av med det meste) med hva de som faktisk gjør mesteparten av jobben tjener. Du tror vel ikke at elektrikeren som kommer hjem til deg har 500 kroner i timelønn?CCyber
Gjest
En vanlig elektriker har ca 240,- i timen.Vvredensgnag
Gjest
Nå er diskusjonen på vei bort fra prinsippene, og inn i vilkårligheter.
Lærere gjør en fantastisk viktig jobb - kanskje den viktigste i et samfunn. De tilbringer mer tid sammen med avkommet vårt enn hva vi selv gjør i våken tilstand, og de er ansvarlige for å formidle den kunnskapen samfunnet mener er viktig for at det skal bestå, kunne virke og kunne samhandle.
Som nevnt i Dag og Tid artikkelen jeg linket til tidligere (krever abo eller kjøp) var lærere en gang ansett som av de viktigste i bygda, og de gikk forrest i 17. mai toget med lengst sløyfe. Jobben de utførte var kritisk nødvendig, de skulle fø voksende industri og næringsaktivitet med mennesker som forstod bruksanvisninger og instrukser.
Også nevnt i den artikkelen er at dagens lærere utfører en rekke gjerninger utover selve klasseromsinstruksen. De skal følge med på hvordan elevene har det, ev. registrere bekymring i rette kanaler, være elevenes betrodde i mange sammenhenger (når elevene syns det er enklere å snakke med læreren enn med fraværende foreldre), det er en rekke oppfølgingssystemer som skal overholdes, man skal videreutdannes, rapportere så det synger etter, og delta i en rekke felles tiltak som ikke dekkes av normert arbeidstid. Og nå som kommuner kan dømmes til erstatning om de ikke slår ned på mobbing, skal de også gripe inn/rapportere/oppdage slikt.
Nå forsøker man å lage fabrikk av skolen, og skal måle output. Det kan vi takke crazy Clemet for, H har sugd godt av hennes bryst. (Beklager bildet.) Men lærergjerningen er ikke samlebåndsarbeid, og den fortjener å behandles som noe annet enn det.
Til avrunding - det lærergjerningen mangler i dag, er et tydelig formål, tilsvarende da landet skulle bygges og befolkningen skulle flyttes fra land til by og industri. Om et slikt kan formuleres er en annen sak. I Finland var det enklere - uavhengig av hvilken politisk fløy man tilhørte, var man enige i at landets fremtid lå i å ha suverent utdannet ungdom.
Den enigheten har vi ikke oppnådd her hjemme - mest pga kampen om segregerte skoler for privilegerte barn vs skoler for allmuens barn. Den kampen stod først om det å stenge ute allmuen helt; ga så etter slik at allmuens barn begynte å få tilgang til bedre utdannelse (Framhald/Real). Segregeringen ble likevel opprettholdt vha kursplansystemet, inntil dette falt fordi det ble sett på nettopp som en måte for utsiling av mindre privilegerte barn.
Pga vår politiske fløykamp om tilgang til utdanning og formål med samme, har man aldri klart å bli enige om overordnede og samlende mål. Det burde man kanskje tenke mer på.
Dept'et omskriver her med pene formuleringer en historie som gir stor underholdningseffekt, om man tar en kikk i avisenes debattspalter fra da striden raste som verst omkring hvem som skulle få tilgang til (hadde bruk for) god utdannelse her i landet:
12 Hovedlinjer i ungdomstrinnets... - regjeringen.noSist redigert:CCyber
Gjest
Synes du har flere gode innlegg her, Vreden.
Nei selvsagt gjør jeg ikke det. Men elektrikeren får faktisk overtidsbetalt om han jobber ut over normal arbeidstid. Har jeg han på fastpris med firmaet betaler jeg kun den avtalte prisen, har jeg han på timepris betaler jeg fortsatt kun firmaets timesats men elektrikeren får uansett sin 50% eller 100%.
Hva gjelder advokater så har de som jobber i private firma så vidt hyggelig timelønn at det nok uansett dekker tilsvarende overtidsbetaling. Går vi til det offentlige, kommune, fylke eller stat skal de nå ha overtidsbetaling såfremt de ikke har en "særskilt ledende stilling"!
Elektiker gruppen gir da 217,8 Kr
Tallene er fra SSB
Månedslønn
Avtalt månedslønn
2012
2013
2012 - 2013
2012
2013
2012 - 2013
I alt
39 800
41 400
4,0
37 600
39 100
4,0
Lederyrker
64 500
66 900
3,7
60 900
63 100
3,6
Akademiske yrker
52 600
54 700
4,0
50 900
52 900
3,9
Høgskoleyrker
46 600
48 000
3,0
44 500
46 100
3,6
Kontor- og kundeserviceyrker
35 100
36 300
3,4
33 900
35 200
3,8
Salgs-, service- og omsorgsyrker
34 900
36 200
3,7
33 800
35 300
4,4
Håndverkere o.l.
34 400
35 400
2,9
32 200
33 200
3,1
Operatører og sjåfører
32 400
33 500
3,4
30 100
31 200
3,7
Yrker uten krav til utdanning
30 800
32 000
3,9
29 200
29 700
1,7
Månedslønn
2012
2013
2012 - 2013
Kommunal og fylkeskommunal virksomhet i alt
38 600
39 300
1,8
Administrasjon og forvaltning
41 700
42 900
2,9
Undervisning
40 900
41 400
1,2
Helsetjenester
38 500
38 900
1,0
Pleie og sosial omsorg, barnehager mv.
34 900
35 600
2,0
Pleie og omsorg i institusjon
37 200
37 900
1,9
Omsorg uten botilbud, barnehager mv.
33 800
34 400
1,8
Barnehager
31 900
32 600
2,2
Sist redigert:
Da sitter jeg og bokstaverer meg gjennom «Det store skolesviket» av Karl-Eirik Kval. Det er som å tre inn i en parallell virkelighet. Etter de første 60 sidene får jeg nesten lysta til å si med en dylanvri; noen ganger kommer satan som en pedagog (fra Utdanningsdirektoratet)!
Jaja. Etter tabellen frå Ymir tener eg 9000 kr meir enn kva eg hadde gjort utan utdanning, og om dette har vore tendensen i mine 31 yrkesaktive år, har eg altså nesten sju årsinntekter meir enn om eg hadde droppa ut (og likevel fått meg jobb)
Eg har reflektert over kven som har "gjort det best" av meg og ein kamerat, som gjekk rett inn i industrien då han var ferdig med grunnskulen i 74. Fyrst hadde han ei heilt grei inntekt dei tre åra eg gjekk på gymnaset. Militæret får vi halde utanfor i denne samanhengen. Så gjekk det 4 år, der han arbeidde, medan eg gjekk lærarhøgskule. Deretter hadde vi om lag lik løn ei kort periode (han hadde 7 års ansiennitet, og eg var fersking i skulen), men etter ei stund nådde eg han att, og gjekk så forbi. Eg reknar med at eg tener meir enn dei + 9000 her, men ikkje så veldig mykje. Det kan såleis vere naturleg å reflektere om dei 7 åra tapt arbeidsinntekt har vore rettferdig?
Eg trur eg hadde stor personleg vinning av å gjå på lærarhøgskule, også ut over det som handlar om kompetanse. Dessutan slapp eg å arbeide. Men eg måtte ha til livets opphald, altså studielån, som belasta økonomien min i dei åra eg hadde lågast inntekt (eg fekk oppleve dei skyhøge "superrentene" på lån på 80-talet, og det var sure pengar).
Men det hadde sikkert kosta på andre måtar også, om eg skulle hatt personleg utvikling og moro på anna vis i arbeidet. Dessutan ville eg truleg ha vore ein ganske sørgjeleg industriarbeidar, medan eg må seie at eg gjennomgåande har hatt det bra som lærar. Og så traff eg (sjølvsagt) kona på lærarhøgskulen...
Eg har hatt veldig mykje sjølvrealisering, prøvd ut å jobbe på i alt ti skular i inn- og tilogmed utland, og hatt nokre interessante verv i jobbsamanheng. Eg har til og med vore ein ørliten snartur innom vidaregånde. Akkurat passeleg variasjon.
Arbeidsgjevar har kosta på meg etterutdanning eit par gongar, men eg har også betalt sjølv, i dyre dommar, og av fritida. Men vilkåra for etterutdanning har blitt stadig betre, og no er det veldig gode vilkår.
Å jobbe med menneske er også meiningsfylt på ein heilt spesiell måte, også når det buttar i mot. Og så er eg akkurat gammal nok til å kunne nyte godt av ei svært god pensjonordning, om no ikkje ho vert vekkforhandla dei neste 6 åra.
Yngste dotter i familien vurderer no lærarskule. Ho vil passe som lærar, men eg er i stuss kva råd eg skal gje. Det kan fort bli ei kjempelang utdanning ho på ein eller annan måte må finansiere.
Og slik eg ser det, vil det vere ganske bortkasta å produsere masteroppgåver. Det som trengs i lærarutdanninga er fyrst og framst praksis. Massevis av ulik praksis, og med god tid til debrifing saman med erfarne og mentorutdanna øvingslærarar. Vidare er det nødvendig med eit kraftig lønshopp for lærarar, gode vilkår for føre/etterarbeid til undervisninga, betre utrusta skular (iallfall grunnskulen - det er eit heilt anna univers når fylkeskommunen betalar, etter mi erfaring?), og ei ordning med mentorering for nyutdanna + tid til refleksjon og debrifing av eigen praksis dei fyrste tre-fire åra ein utøver yrket.
Så KS gjer dumt i å redusere investeringane i skulen, samstundes som dei stiller høgre krav til "resultatoppnåing" (det er sørgjeleg lite samsvar mellom PISA-resultat og kor gode menneske elevane vert, trur eg), og tvingar lærarane til urelevant skuleopphald. Mitt problem i høve KS er at eg slett ikkje kan sjå kva som er bakgrunnen for deira standpunkt. Deira faglege grunngjevingar er stort sett svada, og peiling på skule har dei minimalt av, slik det kjem til uttrykk (sett frå min synsstad som 31 års fagmann). Kanskje dei berre ser på kronesummane som går til skulen, som dei ville brukt til noko mindre kjedeleg? Men dei må då sette seg betre inn i tinga, må vi kunne forvente.
Eg har vanskeleg for å tru at det berre handlar om herskesjuke stakarar som skal utøve makt på en eller annan måte. Så kanskje dei berre er forstokka? Eller er dei rett og slett dumme?Sist redigert:Vvredensgnag
Gjest
Hustad i Dag og Tid tok en prat med Kval.
Når skulen ikkje fungerer - Dag og Tid
(link til hele intervjuet)Fantastisk nynorsk i artikkelen!
Eg er jammen heldig som rakk vidaregående skule rett før reform 94 vart sett i verk. Om den vidaregående skule av i dag er det aller minste lik det Kval snakker om, frister det nesten å flytte til Finland i god tid før dei yndige små er ferdige med grunnskolen.
Dag og Tid er vel beste avisa vi har i landet? Har teke mål av seg til å vere det norske svaret på Le Monde, og greier det på mange måtar...
Tror jaggu jeg skal koste på meg å lese den i løpet av sommeren. Koste meg ganske bra da jeg leste Jon Hustad`s "Skulen som forsvann"............og etter hva jeg har forstått, er denne andre boken i samme stilen, bare bedre skrevet.
mvh
ProffenCCyber
Gjest
Greit nok, selv om jeg ikke helt forstår at det ødelegger hele skolen å sitte på kontoret å rette prøver. Forutsetter at man har en grei kontorplass og kan sette av den tid som behøves uten forstyrrelser.
Føres det ikke timeregnskap når man er lærer?"Grei" kontorplass er en utpreget mangelvare i norsk skole pr. i dag.
Vet ikke hvordan du ser på det men et rom på knappe 15 kvadrat med 8 arbeidsplasser som deles av 13 lærere er IKKE "grei" kontorplass slik jeg ser på det!
Det var i allefall "kontorplassen" lærerne hadde til disposisjon da guttungen min gikk i barneskolen.
Arbeidstilsynets kommentarer til AML § 2-1 (3) presiserar: "Hver arbeidsplass bør ha et gulvareal på minst 6 m2. Dette gjelder både enkeltkontor, felleskontor og kontorlandskap. Arealer for atkomst og for fellesfunksjoner kommer i tillegg."
I tilfelle dette kravet ikkje stettast, bør/må lærarane ha ei ordning med delvis heimekontor. Reknar med at det kan trekkjast av på skatten...
Jeg mener 4-6 kvm pr plass er greit forutsatt at ventilasjon er god. Det er helt ok å dele plasser, mange bedrifter gjør det slik hvis man har medarbeidere som kun sitter på kontoret deler av dagen.
Jeg har egentlig ikke noe imot fleksibel arbeidstid og hjemmekontor for lærerne (eller noen andre for den saks skyld) men alle timene må da logges.Det blir (litt) spanande så se hva utfallet av uravstemningen blir, når fristen går ut om ca 2,5timer....
Vet hva magefølelsen sier meg, og hvis den stemmer, bør ledelsen i utdanningsforbundet revurdere vervene sine seriøst....
mvh
PRoffenHei
Usedvanlig stille på denne tråden i disse streiketider.
Regner med at de som sympatiserer med Frp, Høyre,Krf og AP
stiller opp som streikebrytere i god anti-sosialistisk ånd,
for streik er jo noe som tilhører venstresiden,og kun der
Nå, nå... Arbeidskamp hører ikke kun proletariatet til, ihvertfall ikke så lenge den er rettmessig, som i dette tilfellet. Stå på, så kanskje - kanskje - lærerne får sin viktighet i, og for, samfunnet belyst.
Spørsmålet er vel hvor langt ned i grunnskolen streiken kan gå før det settes lønnsnemnd.
B
Liv og helse vert neppe i fare om lærarane streikar, så tvungen lønsnemnd burde ikkje dukke opp utan vidare. Ikkje for det: Eg har vore med på lønsnemnd 2 gonger, og ingen av gongane kom resultatet greitt ut for lærarane. Meir eller mindre same gamle leksa etterpå.
Elles stiller Arbeidsmiljølova krav til kontorarbeidsplassar; minimum 6 m2 pr snute.Rettmessig?Høyresiden har vel aldri synest at det er rettferdig å påføre arbeidsgiver
ubehageligheter som å miste full styring av sin virksomhet og annsatte.
Arbeidsmiljø/arbeidstid er noe arbeidsgiver helst skal ha fullstendig kontroll over.
Det er jo kun høyresiden som vil svekke/fjerne disse hardt tilkjempet godene,
og da bør jo de som sympatiserer den veien stille opp for sine politiske overbevisninger,
og ikke dilte etter og nyte godt av de godene som venstresiden har kjempet igjennom.
Vil minne om at venstresiden her ikke er AP.De kjempet også i mot arbeidsmiljø loven.
Dersom hverdagen blir for ubehagelig og problematisk for folk flest blir det nok tvungen lønnsnemd.
Det er ikke bare liv og helse som teller.
Ellers er det som en nordsjø arbeider sa for en stund siden om lønnskamp-streiker i nordsjøen.
"det er morsomt å se snørrunger på den politiske høyresiden bruke de samme paroler
som venstresiden brukte på 70 tallet".
Ha en forsatt god dag til de av dere som ikke sitter i streikemøter.Nnb
Gjest
Det er jo smått absurd med en streik som kun går utover tredjepart og som er lønnsom for arbeidsgiver.
Det var dette med alternative reaksjonsformer, då...
Arbeidsplassforskriften sier bør være på minimum 6m2.
Men lærerne kan begynne å rydde de kontorplassene de allerede har. Har vært inne på ganske mange skoler og makan til støvsamling og rot er sjeldent.. Ikke noe "clean desk" der kan man si Blir dårilg inneklima av slikt.
"Vi har så mange bøker etc..." - Det har mange andre arbeidsgrupper også. De klarer å holde en viss orden for det.
Og når elevene går hjem står alle klasserom/gymsal etc. fritt til bruk som kontorplass. De arealene regner jeg med er mer enn 6m2
Men ja - kvaliteten på kontorplasser osv. er veldig forskjellig i de forskjellige skolebygg. Noen er til nedfalls, andre er moderne og tilfredsstillende etc.
Nok engang - dette er jo ikke noe unikt. Gjelder mange andre arbeidsgrupper også."clean desk" ja. det viktigste er å være presis og holde orden. Arbeidsoppgavene som skal gjøres er av mindre betydning. HR-avdelingen må være den mest kontraproduktive enheten i en bedrift. Gi de for all del aldri ledig tid for da skal det omorganiseres, innføres synergier og alskens som er pop dette året.
Når det kommer til lærerenes arbeidsplass så tilsvarer det en pultplass med hylle foran. Elevene har det godt. Deres pulter står på rekker med luft mellom. Lærerne ble aldri ferdig med lesesalen på universitetet.
- Ble medlem
- 28.07.2007
- Innlegg
- 2.077
- Antall liker
- 2.109
Har sympati for de som kjemper for en grei arbeidsbelastning.....
Her er det snakk om at arbeidstakerne skal være på jobb 30 timer i uka?
Klarer man ikke å disponere tiden slik at man er ferdig med jobben ca kl 16:00 bør man vel
kanskje skaffe seg en jobb med stemplingsur?
Elevene er ikke tjent med lærere som ikke klarer å gjøre jobben sin innen den gitte tiden. Lærerne må nemlig
lære elevene at selv om ting tar tid- så må oppgavene løses innen de gitte fristene.
At offentlige ansatte lærere skal være på jobb fra 08:00 til 15:30 ?
Selvsagt!Ccruiser
Gjest
Ja, en time halvannen burde være plenty til møter, elev/foreldrekontakt, forarbeid, etterarbeid og retting... Kanskje greit at det er samsvar mellom arbeidsoppgaver som blir gitt og tid man har til rådighet/betalt for? Samt en tilfredstillende kontorplass.Ja, og man bør vel definitivt kunne kreve at foreldrene skal møte til foreldremøter innen denne tiden. Så det er nok bare for folk å ta seg fri fra jobb slik at man ha møter med lærerne innenfor arbeidstiden - det skulle bare mangle.
Poenget er at en lærerjobb er veldig anderledes enn mange andre jobber. I perioder er det relativt lite å gjøre, mens i andre perioder er det utrolig mye å gjøre - typisk en jobb som krever en fleksibel arbeidstidsordning. Da virker det veldig rart at man i en periode der tendensen i arbeidslivet er større og større fleksibilitet, skal redusere fleksibiliteten i et av de yrkene der behovet for fleksibilitet er aller størst.
Man argumenterer med at dette skal gi større mulighet til samarbeid, men hvordan skal det skje? Man har 20 timer aktiv undervisning i uken, og dermed maks 17,5 t der man ikke direkte er i klasserommet. Hvis man regner med ca 1 t forberedelse til hver undervisningstime (dette er lite), har man alerede brukt opp arbeidsuken og vel så det. Så man har ikke tid til dette berømte samarbeidet med andre lærere innenfor denne arbeidsdagen. Dessuten har sannsynligvis de lærerne du skal samarbeide med undervisning når du ikke har det, så selv om du skulle ha tid til disse samarbeidsprosjektene som det snakkes så mye om, så er ikke de du skal samarbeide med tilgjengelig når du er det.
Nei det dette koker ned til er misunnelse - man misunner lærerne de lange "feriene" uten å se at dette er avspasering for ekstra arbeidstid i andre deler av året.
PS: Jeg er ikke lærer, men har vært det og vet utmerket godt hvordan en lærers arbeidsdag oppleves.Sist redigert:
For egen del er jeg fasinert av at AP/LO i dag kjemper for mye av den politikken jeg kjempet for på 70 tallet da jeg var som mest aktiv i Unge Høyre!
At Høyre har blitt et pengetellende prokuratorparti som gjør partiet uegnet til å stemme på er nå også en sak. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…