Endelig en journalist som tør å si om hvorfor SD fikk så mange velgere.
Forvirringen er nå tilsynelatende total blant journalister i svenske byer og blant andre gentrifiserte kulturarbeidere og opinionsbyggere.
[h=2][/h]Joakim Lamotte.
FOTO: Sebastian Lamotte
Overraskelsen handler delvis om at Feministisk initiativ ikke fikk et tilstrekkelig antall stemmer til å bygge sin egen majoritetsregjering, men selvsagt først og fremst om at
Sverigedemokraterna fikk 13 prosent av stemmene i riksdagsvalget.[h=2]Hvordan kunne dette skje?[/h]Man spør seg nå hvordan dette kunne skje, til tross for at hver eneste lederskribent, komiker, programleder, statsviter og mediekjendis har vært ute og oppfordret folk til å stemme bort Sverigedemokraterna.
Samtidig med dette ble SD utestengt fra arbeidsplasser, og antirasister flokket seg på SDs torgmøter og forstyrret så godt det lot seg gjøre.
Aftonbladet «likte annerledes» (en kampanje for mangfold i samfunnet, red. anm.), og Expressen gjennomførte en svært nitid granskning av sverigedemokratiske lokalpolitikere. På valgdagen
lyste de opp Riksdagshuset med budskapet «Nei til rasisme».
Samtidig som vi fikk oppleve denne kampanjejournalistikken av sjeldent kaliber, lo Jimmie Åkesson hele veien til valglokalet.
Det som skulle bli en stor mobilisering mot Sverigedemokraterna, ble i stedet partiets seierstog.
Hjemme i stuene sine satt folk og knyttet neven hver gang overmakten og etablissementet skulle fortelle dem hva som er rett og riktig. Nesten hver åttende velger stemte på det som skar mest i øynene på alle oss gode journalister.
Man spør seg nå hvem alle disse SD-velgerne er og hvor de kommer fra.
[h=2]Journalister har distansert seg fra SDs velgere[/h]Gjennom altfor mange år har den naive, storbysentrerte journaliststanden distansert seg fra Sverigedemokraternas velgere. Å snakke om skillet mellom by og land har vært ansett som SD-retorikk og ikke noe som en journalist med respekt for seg selv burde drive med.
Derfor har mange helt gått glipp av det som foregår utenfor Södermalm i Stockholm, eller Majorna i Göteborg. Dessuten, å oppfordre SD-sympatisører til å «un-friende» seg på Facebook har knapt økt toleransen.
Mens vi journalister har vært opptatt med å dra ut til de lettere tilgjengelige og eksotiske forstadene for å skrive spaltemetre om innvandrergutter som holdes utenfor, har vi unngått å se det som skjer bak ryggen vår, nemlig at landsbygda utarmes i stadig større grad.
Derfor har vi heller ikke sett hvordan mennesker rammes av at fabrikk etter fabrikk legges ned, at nærbutikker og kinoer tvinges til å stenge, eller at bønder sliter med å få endene til å møtes.
Vår ignorans for landsbygda har gjort at vi heller aldri har møtt den enslige tobarnsmammaen i Säffle som har mistet sykepengene sine, eller den unge, kriminelle, arbeidsløse fyren fra en hvilken som helst kommune i Norrland, eller han fra Grums i Värmland som nettopp har tatt livet av seg (Värmland topper nemlig selvmordsstatistikken i Sverige).
[h=2]- Vi klarer ikke å se dem som rammes[/h]Vi som tilhører mediemiddelklassen sitter nå helt uvitende og lurer på hvem disse SD-velgerne er som er så sinte, og hvorfor.
Vi klarer ikke å se dem som rammes av utviklingen i et land der man blir stadig mer splittet, og der klasseskillene øker mest i den vestlige verden.
Vi tilhører ikke de gruppene som har vært nødt til å selge alt de eier for å overleve når samfunnets sikkerhetsnett ikke har fanget dem opp. Vi er ikke blitt tvunget til å forlate familie og venner for å flytte til Norge fordi det ikke fantes jobber i Sverige.
I stedet bruker vi hvert et ledig øyeblikk til å raljere over dem som stemmer på Sverigedemokraterna og lurer på hva SDs velgere egentlig er bekymret for, mens alenemødre i småbyer mister sykepengene, og eldre sitter ensomme hjemme ettersom de ikke har råd til bussbilletten for å reise og besøke barnebarna.
Dette samtidig som uvirksomme politikere lever godt på merkelige pensjonssystemer som bare er de folkevalgte forunt.
Ikke avskriv dem som idioter
I en tid der ikke engang politiske partier som profilerer seg på å støtte utkantstrøkene tar bygdene på alvor, og når journaliststanden rapporterer om alt annet enn situasjonen for mennesker som bor på landet, så er det klart at folk begynner å reagere.
er det derfor heller ikke så rart at de fleste av Sverigedemokraternas tilhengere bor i områder som folk flytter fra. For å forstå hvorfor SD står så sterkt må vi journalister begynne å granske utenforskapet på landsbygda på samme måte som vi i mange år har pelt på utenforskapet i svenske forstader.
For å gjøre det på en klok måte er det på sin plass at vi slutter med å avskrive dem som bor på bygda som idioter, bondetamper og rasister.
Da først klarer vi kanskje å besvare spørsmålene som alle nå stiller seg: Hvem er de som stemmer på Sverigedemokraterna, og hvorfor?
Vi journalister har sviktet landsbygda - Aftenposten
