Prøver å sette et par forutsetninger for mine bidrag til listen over element. F.eks. tenker jeg at med moderate lyttevolum så snakker vi 85-90dB midlerer lyttenivå og i området 105-110dB maksimalt nivå. Dette skulle være noenlunde innafor med ineffektive element. Med 90dB/1W følsomhet snakker vi da i området 50-100W effektomsetning i peakene.
Og 90 dB følsomhet i det rene mellomregisteret er faktisk ikke uoppnåelig for de fleste elementer av en kvalitet som jeg er ute etter.
Med typiske stuehøyttalere tenker jeg også høyttaler for massene. Altså en høyttaler som skal gi glede for mer enn en lytter og hvor størrelser og akustikk er typisk stue. Smal men konstant spredning er IMO en absolutt fordel, men vanskelig å få til med konvensjonell høyttalerteknikk. Neste alternativ er bred og konstant horisontal spredning og med "lobefritt" kontrollert/linjært spredningsforløp i vertikalplanet. Det skulle gi en fin powerrespons. Ekte D'Appolito er ingen dum løsning for den oppgaven. Skal konstant spredning oppnås i området 150-3000Hz uten deling på veien må elementet være så lite som nær sagt mulig. Kravet til kapasitet jobber da selvsagt mot kravet til spredningskontroll.
Riktig - men cluet ligger i at dette systemet ikke skal behøve å rive vegger - dvs. et peak-nivå på 110 dB er mer enn nok og kan attpåtil fravikes nedover. Good News.
For eksempel så vil to 5"-ere, ca 100cm^2 pr. element måtte sparke ut i underkant 3mm hver vei for å nå 110dB ved 150Hz. tilsvarende vil en 7" (rundt 150cm^2) kun måtte bevege seg i området 1,6-1,7mm.
Dette er ikke skremmende så lenge rebound-egenskapene er skikkelig gode, EMF er heller ikke noe problem i så måte
Helt enig med deg i å ta utgangspunkt i mellomtonen for så å bestemme de andre komponentene.... som du er inne på, mellomtoner er det grisevanskeligste.
Godt vi er enige her... både mht. designrekkefølge og vanskeligheten i å finne noe optimalt. UTVALGET er stort nok - men til hvilken kvalitet?
Virkelig gode diskanter med et utvalg størrelser og spredningsmønstre er lett tilgjengelige; bånd, AMT, diamantdome, beryllium, med og uten WG lading etc.
Nettopp - og ved en ren tilfeldighet har jeg et større utvalg av alle nevnte varianter her og kan enkelt teste.
Tilsvarende finnes det en liten haug med gode basselement. Bass kan også skaleres i motsetning til mellomtoner.
For mitt vedkommende er det noen designparametre som jeg spesielt etter med mellomtoner. Frekvensgangen skal være ryddig og helst linjær et stykke utenfor deling, spesielt om passive filtre står på menyen. Hvis det eksisterer skarpe oppbrytninger så må disse ligge min. 2-3oktaver høyerer enn delefrekvensen.
100% enig - og mange elementer jeg har studert data på har peaker på relativt mange dB i området 900 - 1.200 Hz. Ikke spesielt gunstig utgangspunkt da systemet er tenkt delt aktivt mellom bass og resten, men sansynligvis passivt mellom mellomtone og diskant. Da kan det fort bli et komplisert korrigeringsledd.
Videre ønsker jeg lavest mulig bevegelig masse i kombinasjon med høy indre demping i membranet. CSD målinger er en fin indikator, selv om det er fort gjort å overtolke slike data. Forvrengningen og ulinjariteter skal uansett være tatt godt hånd om. En liten hump i impedansforløpet kan være en illevarslende indikator på en ulinjaritet som man ikke ønsker i systemet.
Et stivest mulig elektromotorsystem med lav Le er en stor fordel, gjerne med overmettet polstykke og alnico, alternativt ferrit/neo med massive kortslutningsring(er). Underhengt svingspole i kombinasjon med bredt/linjært oppheng gir grunnlag maksimal linjaritet innenfor xmax. Overhengte system kan også være veldig bra, men da regner jeg ikke uten videre på at xmax oppgitt i datablad er den bevegelseslinjære xmax. Underhengt system gir også minst mulig bevegelig svingspolemasse i denne type applikasjoner.
Klart, og i og med såpass lavt arbeidsområde som kanskje 150 Hz så er Le viktig for hastighet/respons, og med en reell situasjon med utsving kanskje opp mot 3 mm. så er underhengt spole også et must vil jeg si. Xmax data som du nevner er farlige å stole på for de sier ikke noe om hvor spolen da befinner seg i forhold til det linjære magnetfeltet. Det er gjerne her kostnadene til et virkelig godt element synes. Lavest mulig svingspolemasse er ALLTID ønskelig, helt ned til grensen for forsvarlig mekanisk/elektrisk stabilitet og driftssikkerhet.
Alt over er selvsagt intet nytt for deg, men det sier litt om hvor vanskelig det er å finne noe "perfekt". Ikke rart vi endte på hornkjøret.
God damn right - stort sett alle ovennevnte momenter og problemer er ivaretatt og løst med gode kompresjonsdrivere koblet til optimale lydbølgeomsetningsmaskiner (eller horn som enkle sjeler velger å kalle det )
Selv ville jeg selvfølgelig gått det tryggeste løpet og kjøpt hos den produsenten som kan fremlegge måledata eller vise til 3'dje parts målinger. En slik balleløs holdning avskriver en del av de spennende litt mer eksotiske leverandørene. Og svære baller har du jo nok av, minst tre 8)
Sluket finnes også i "CL" utgave av og til.....
Av de trygge tingene så leverer Audio Technology, Seas, Scan Speak og Wavecor meget oppegående og gjennomarbeidede ting.
Audiotechnology Flexunits kan spekkes opp til det du nær sagt måtte ønske og jeg ser ikke bort fra at de også kan levere alnicomagnet, uten at jeg har spurt om det
ORDERFORM - FLEX UNITS
Det skjer litt hos Seas for tiden også. Ser ikke bort fra at en henvendelse til dem er akkurat det som skal til for å løse oppgaven. Dessuten er det mulig å få Seas til å skru sammen et tilpasset element sålenge det benyttes standarddeler. F.eks. motorsystemet til Exoticlinjen i kombinasjon med en liten kurv fra Excel serien. En overmotorisert alnico rakker som skulle kunne levere midt i din gate.
Har lenge hatt lyst til å snakke med SEAS om dette og annet - det er jo noe som heter å drite i eget reir, men det er også en klok mann som engang sa at man skal ut for å finne hjem
Scan Speak Illuminator har godt ord på seg, men med de Impedansforløpene ville jeg tatt en ekstra sjekk. Det til tross for at de står i mange såkalt "high-en" konstruksjoner og villig vekk benyttet av ringrever som Gravesen.
Fostex F120A kan også ved første øyekast virke interessant, men dårlig med kapasitet i kombinasjon med et impedansforløp som ikke overbeviser gjør at jeg står over.
Tangband leverer også et lite knippe fine bredbåndere... 1879 for eksempel, har noe av det ryddigste jeg har sett av målinger. Og som bredbånder låter den veldig ryddig også.
Noen litt mer off the shelf saker for drodlingen sin del:
- Motus sin range ser veldig spennende ut
http://motusaudio.com/wp-content/uploads/2015/08/UH130PW1-Spec-Sheet-8-2015.pdf
-
ZR Speaker Lab - ZR N�1 Overview er i det minste litt eksotisk. Mulig de kan sende deg målinger.
- Diatone P-610s er en liten knallert som fortsatt produseres i mer og mindre vellykkede og eksotiske utgaver. Ser i det minste litt søte ut, men jeg har sett målinger av en reprovariant som ikke er av det helt linjære slaget. Jeg tenker allikevel at når en produsent, som ser ut til å ha stålkontroll på høyttalerkonstrukjon, velger blandt det fineste fra Scan-Speak i topp og bunn og velger å gå for en reprodusert Diatone i mellomtonen, ja så er den nok bra også - forutsatt at man finner de
gode reproduksjonene
https://www.facebook.com/mini.zenith
- En "fulltoner", egentlig beregnet for det maritime miljø, men som ser ut til å ha lagt litt følelser i arbeidet.
Full-Range Drivers :: DC Gold Audio ::. Jeg har etterlyst målinger fra produsenten, men njet. Berylliumet de henviser til gjelder ikke hele membranen, men støvhetten for å unngå at den ringer i det hørbare området. Mistenker allikevel en del oppbrytning i 5-10kHz området pga. alumembranet.
Siden 150-3k rangen er satt for screeningen i dette tilfellet, antar jeg en en deleflanke ekstra, et høyere nedre eller lavere øvre arbeidsområde er utelukket for nå. Det ville endret litt opp i tilgangen på element, men selvfølgelig også øke kompleksiteten bittegrann.
Ja, egentlig. Det vil muligens kunne bli et alternativ med noe lavere deling mot diskant, f.eks rundt 2k