På storband anbefaler jeg sterkt denne:
Vis vedlegget 357189
Driv den med 10 - 15 rørproduserte Watt, og jeg tror nok de fleste vil oppleve "realisme" på et nokså overraskende nivå...!
Mens klasse D fungerer på den annen side overraskende dårlig. Jeg vet noen kan belegge det faglig og kalle det "feilkonstruksjon", men det er ikke så farlig, dersom man kan kose seg glugg i hjel, og faktisk
tro på det man hører!
Mvh
Håkon Rognlien
Jeg aner ikke hvorfor du trekker frem denne konstruksjonen her. Den har jo en appell til en slags vintage fetish, men fant du spor av realisme i det oppsettet du har bilde av her?
Gitarforsterkeren
er realisme!
Spøk til side. Disse høyttalerne representerer en realisme på kanten av det utrolige
på enkelte ting. Som nevnt, om du driver dem med laveffekts SE rørforsterkere av god kvalitet, innehar de nettopp den typen "eksplosivitet" og dynamisk utsving som er tvingende nødvendig for å kunne nærme seg en viss realisme fra blåserbasert musikk. Det som var noe mer underlig for meg, var at f.eks. Spec 717 ikke var i stand til å frembringe noe i nærheten av det en moderat spec'et Audio Note forsterker kunne, mens McIntosh MA8000, som vanligvis er en underholdende forsterker, falt fullstendig igjennom på disse høyttalerne. Denne typen observasjoner er interessante, og setter dette med sammenstilling av produkter veldig tydelig på kartet.
En ting er at blåserrekker fremstår så levende og voldsomt at det er direkte skjellsettende, samt nesten pinlig for det som normalt sett kalles "dynamiske høyttalere", noe annet er at også vokal og annen akustisk musikk oppleves veldig nært, organisk og levende. Dette siste er en svært subjektiv opplevelse, så jeg har ikke tenkt til å hevde dette som en objektiv sannhet, bare bemerke at noen av oss mener å oppleve det på den måten.
Mvh
Håkon Rognlien