Ketil
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 11.05.2004
- Innlegg
- 2.318
- Antall liker
- 892
Det er sikkert mye korrekt i det du sier. Lasten fra høyttaleren må absolutt tas med i beregningen i forhold til begrepet transparens. Men jeg mener at det ikke helt forklarer min opplevelse av forskjellige forsterkere opp mot samme høyttalere i samme rom. Alle effektforsterkerne jeg har hatt har vært av den kraftige typen med solide strømforsyninger ikke minst. Hegel forsterkeren var wattmessig klart kraftigst med rundt 300 W i 8 ohm. Sugden og ARC fra 50-75 watt, men altså med kraftige strømforsyninger. Rommet er også nokså lite, i underkant av 20 kvadrat. Med andre ord har ingen av forsterkerne spilt opp mot noe klippenivå. Hvis man skal tro på wattmeteret på ARC Ref 75 trengte ihvertfall mine gamle B&W 805D ikke mer enn rundt 15W ved vanlig spilling, med dipper opp mot 30W. De nye Monitor Audio Gold 300 krever litt mer da de har noen ekstra basselementerr som også skal forsynes.Det er fullt mulig at du har rett i det.
Jeg har en slags hypotese om at de fleste forsterkere vil være transparente i tilstrekkelig snill høyttalerlast, men også hørbart ulike når de begynner å svette. Med "snill" mener jeg høyttalere med jevnt høy impedans, moderate fasevinkler og høy effektivitet - typisk "rørvennlige" høyttalere. De kan man drive med nesten hva som helst uten at forsterkeren går utenfor lineært ("transparent") arbeidsområde. Slike høyttalere vil være ganske store med 12"-15" elementer og/eller hornlading.
Men en "møbleringsvennlig" høyttaler som forsøker å tyne frem noe slags bass fra små elementer i et lite kabinett vil nødvendigvis få lav effektivitet. En slik høyttaler blir også ofte bygget med lav impedans for å dra mest mulig strøm og effekt fra forsterkeren. Da vil de fleste forsterkere begynne å bekjenne farge, og det vil aldri være mulig å oppnå naturlig dynamikk uansett hvor mye effekt man setter på en slik høyttaler. Både fluxmodulasjon i høyttalermotorene og termisk kompresjon vil sette en stopper for det. Da er kanskje "imitasjonen" av dynamikk som man kan få med en rørforsterker en måte å kompensere for det på. Det er også slike høyttalere det selges mest av og som folk flest har.
For å spissformulere: Jeg kan formodentlig bevise i en blindtest at nesten alle forsterkere låter likt, men også bevise at nesten alle forsterkere låter forskjellig - hvis jeg bare får lov til å velge/bygge høyttalerne som skal brukes. Jeg er f eks ganske sikker på at Hypexene mine låter mer "naturlig" gjennom de nye høyttalerne med 95-100 dB @ 1 W enn gjennom de gamle med 87 dB følsomhet.
Heavy Load: How Loudspeakers Torture Amplifiers | Stereophile.com
Likevel mener jeg å registrere den nevnte forskjell i gjengivelse av et akustisk instrument med en litt kompleks klangstruktur. Jeg mener da det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om teknologien bak en rørforsterker muliggjør en lavere klangmessig forvrengning enn andre typer teknologi. Lavardin har jo en teori om at transistorforsterkere har en type memory distortion som rørforsterkere ikke har på grunn av vakumrøret. Når et akustisk instrument ikke gjengis korrekt mener jeg det ihvertfall er grunn til å stille spørsmål ved om en forsterker (eller annen komponent) virkelig er transparent.