Forsterkere Flere produsenter av forsterkere går over til klasse D. Hvorfor?

[Crusty]

Hvis det låter varmt og fyldig er det visstnok farget. Merkelige greier.

Ketil; Merk deg at INGEN av D-klasse fansen har skrevet om musikkopplevelse, innlevelse, nytelse o.l. i heimen

Det er vel en grunn til at rørfolket sitter oppe midt på natten og lytter til musikk, mens klasse D gjengen sover sin søte søvn. ;D

Jeg har en 500 watts klasse D bassgitarforsterker som jeg bruker til å drive et 8x10" kabinett. Skal jeg komme på besøk og vekke dere?
Og nabolagene deres?
Fender Precision, Fender Jazz, eller Rickenbacker? Valget er deres, jeg har en av hver...

Så kan vi diskutere "musikkopplevelse, innlevelse, nytelse" osv etterpå?

 

[Crusty]

Der kom det.

Alle som foretrekker noe annet enn en selv gjør, gjør det naturligvis fordi de ikke liker musikk.

Fantastisk!

Fjortiser over det ganske land må være sprekkeferdige av stolthet.

Ja, det er tydeligvis sånn denne hobbyen fungerer.

 

[MusicBear]

Hvis det låter varmt og fyldig er det visstnok farget. Merkelige greier.

Ketil; Merk deg at INGEN av D-klasse fansen har skrevet om musikkopplevelse, innlevelse, nytelse o.l. i heimen

Det er vel en grunn til at rørfolket sitter oppe midt på natten og lytter til musikk, mens klasse D gjengen sover sin søte søvn. ;D

Jeg har en 500 watts klasse D bassgitarforsterker som jeg bruker til å drive et 8x10" kabinett. Skal jeg komme på besøk og vekke deg?
Og nabolaget ditt? Fender eller Rickenbacker?

Hehe, og jeg en 350 w Hartke kombo med 4 X 10" via en Fender P-bass, som jeg noen ganger har lurt på hvordan kan flytte SÅ mye luft og så høyt som den faktisk GJØR

 

[Crusty]

Har sansen for Hartke. Særlig toppene deres.

 

[MusicBear]

Har sansen for Hartke. Særlig toppene deres.

Ja, enig med deg, uten at jeg (til country) bruker annet enn de dype frekvensene.

Akkurat fått en TC-Electronic 750 W topp, som jeg skal lage kombo av med "verdens råeste & minste" elementer for minimalt kabinett. Vurderer 2 X 12" Dayton elementer - eller annet/bedre.

Nei, må prøve å sove igjen, jævla uvane å vokne opp midt på natta...

 

[KoperViking]

Der kom det.

Alle som foretrekker noe annet enn en selv gjør, gjør det naturligvis fordi de ikke liker musikk.

Fantastisk!

Fjortiser over det ganske land må være sprekkeferdige av stolthet.

Lyttetretthet + sliter på humøret?
Må beklage å ha forstyrret i denne seriøse, drøyt 640 punkters avhandlingen, især pkt.#641
Hilsen fjortis..eller det som måtte passe.

 

[Sluket]

Har sansen for Hartke. Særlig toppene deres.

I'll join you, tar med et knippe vintage basser som matcher Hartke veldig bra (Steinberger, Kubicki og en supersjelden mint cond. Zeta Prism)

 

[Sluket]

Hvis det låter varmt og fyldig er det visstnok farget. Merkelige greier.

Ketil; Merk deg at INGEN av D-klasse fansen har skrevet om musikkopplevelse, innlevelse, nytelse o.l. i heimen

Det er vel en grunn til at rørfolket sitter oppe midt på natten og lytter til musikk, mens klasse D gjengen sover sin søte søvn. ;D

Vel, ganske så rørfritt her men jeg har nok logget fler lyttetimer inkl. natteøkter enn de aller fleste, forsterkerprinsipp til side.

 

[Crusty]

Har sansen for Hartke. Særlig toppene deres.

I'll join you, tar med et knippe vintage basser som matcher Hartke veldig bra (Steinberger, Kubicki og en supersjelden mint cond. Zeta Prism)

A man of impeccable taste...

 

[Bjørn ("Orso")]

Det kan virke som de som sverger til klasse D kjører på med sub'er, stort membranareal og equalising. Er dette fordi klasse D låter tynn suppe uten?

Slank lyd henger mer sammen med frekvensrespons og akustikk (refleksjoner) enn membranarealet. En nøytral låtende forsterker med god kontroll, uavhengig av klasse, vil avsløre slike svakheter i større grad.

Enten kan man prøve å løse slikt der hvor problemet egentlig sitter eller man kan prøve å kompensere med en forsterker som mangler kontroll og gir en oppblåst bass, tilføre harmonisk forvrengning, legge et slør over lyden osv. Jeg synes ikke sistnevnte gir et spesielt godt total resultat.

Membranarealet er viktig for å gjengi noe med god illusjon og dynamikk. Du får aldri et trommeslag til å låte som virkeligheten uten at man har noe som flytter mye luft.

 

[Crusty]

Der kom det.

Alle som foretrekker noe annet enn en selv gjør, gjør det naturligvis fordi de ikke liker musikk.

Fantastisk!

Fjortiser over det ganske land må være sprekkeferdige av stolthet.

Lyttetretthet + sliter på humøret?
Må beklage å ha forstyrret i denne seriøse, drøyt 640 punkters avhandlingen, især pkt.#641
Hilsen fjortis..eller det dom måtte passe.

Post #641 er jo en klassiker uten like.

Eller, den er i hvert fall ikke noe mindre seriøs enn postene den siterer...

 

[Syncrolux]

Jeg foreslår en pause slik at noen og enhver kan gå på butikken og kjøpe seg noen nye argumenter, for det virker som de fleste gikk tom for lenge sida.....

 

[Crusty]

Jeg foreslår en pause slik at noen og enhver kan gå på butikken og kjøpe seg noen nye argumenter, for det virker som de fleste gikk tom for lenge sida.....

Ja, nå i romjula så er det vel tilbud også.

 

[Asbjørn]

Det kan virke som de som sverger til klasse D kjører på med sub'er, stort membranareal og equalising. Er dette fordi klasse D låter tynn suppe uten?

Nei.

Hvis man skal ta det nattlige innlegget mer seriøst enn det kanskje fortjener, så er det bare å lese tråden om NAD 3020D. Den har utpreget "varm" lyd sammen med små Dali-høyttalere. Helt utmerket til yngstefrøknas hybelanlegg med vinylsnurre, andreordens forvrengning og det hele. Hun sitter oppe og hører på musikk til langt på natt, hun også.

Når far selv vil mane frem Harry James' storband i full skala i stua behøves det litt mer krutt.

 

[HCS]

Søvndyssende debatt dette...

 

[Håkon_Rognlien]

Det kan virke som de som sverger til klasse D kjører på med sub'er, stort membranareal og equalising. Er dette fordi klasse D låter tynn suppe uten?

Nei.

Hvis man skal ta det nattlige innlegget mer seriøst enn det kanskje fortjener, så er det bare å lese tråden om NAD 3020D. Den har utpreget "varm" lyd sammen med små Dali-høyttalere. Helt utmerket til yngstefrøknas hybelanlegg med vinylsnurre, andreordens forvrengning og det hele. Hun sitter oppe og hører på musikk til langt på natt, hun også.

Når far selv vil mane frem Harry James' storband i full skala i stua behøves det litt mer krutt.

På storband anbefaler jeg sterkt denne:

Driv den med 10 - 15 rørproduserte Watt, og jeg tror nok de fleste vil oppleve "realisme" på et nokså overraskende nivå...! Mens klasse D fungerer på den annen side overraskende dårlig. Jeg vet noen kan belegge det faglig og kalle det "feilkonstruksjon", men det er ikke så farlig, dersom man kan kose seg glugg i hjel, og faktisk tro ​på det man hører!

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Ketil]

Der kom det.

Alle som foretrekker noe annet enn en selv gjør, gjør det naturligvis fordi de ikke liker musikk.

Fantastisk!

Fjortiser over det ganske land må være sprekkeferdige av stolthet.

Kanskje du burde prøve å lese dette inn i en kontekst. Det kommer hele tiden hentydninger om at hvis man ikke liker gjengivelsen til perfekt målende klasse D forsterkere så betyr dette automatisk at man egentlig liker farget gjengivelse. Kan det muligens tenkes at disse evinnelige kommentarene om at alle andre enn de som foretrekker klasse D egentlig liker farget gjengivelse, til slutt gir seg utslag i en viss irritasjon?

Å hevde at de som liker klasse D egentlig ikke evner innlevelse i musikken er sikkert usaklig. Men påstanden om at de som liker gjengivelse av rør egentlig liker farget gjengivelse er ikke det?

Hele diskusjonen hvor man sitter og hauser opp sin "egen" teknologi og ser ned på andres har et sterkt preg av fjortis eller "min er større enn din" eller hva man skal kalle det. Det gjelder forsåvidt ikke bare hifi men de fleste andre debattemner. Alle ser det usaklige i forhold til ens egne standpunkter, men aldri det usaklige i forhold til andre sine standpunkter. Så sitter man der hver på sin haug og snakker ned alle som sitter på de andre haugene. Menneskeheten i et nøtteskall?

 

[PowerMetal]

Da jeg bodde i eldre leilighet syntes jeg det var greit med en del watt i klasse A, men etter å ha kjøpt leilighet bygget i 2013 med sirkulert ventilasjon, god varmeisolering osv, så blir det litt kjedelig å lufte ut og plage naboene med power/death/black metall på kveldstid. Kjører man på med film så blir det varme fra plasma-TVen i tillegg, i stue/kjøkken på 23 kvm. For meg ble det starten på snusing etter klasse D forsterker.

 

[Zomby_Woof]

Tror jeg greide å lese deg helt fint inn i kontekst.

Klarte du det samme med meg? Jeg er ikke ute etter å forsvare klasse A, AB, eller D, eller hvilken som helst klasse hvor som helst i alfabetet. Jeg bruker selv klasse AB, riktignok med transistorer. Så jeg er vel ikke spesielt interessert i musikk jeg heller. Neste jeg gjør på hififronten blir nok å selge platesamlingen og kjøpe meg noe skikkelig måleutstyr, og kanskje lesebriller så jeg får fram de aller fineste detaljene i i måleapparatenes grafer.

Akkurat dette er barnslig, fryktelig barnslig. Tilløp er det lenger opp i tråden, men de par-tre innleggene som foranlediget mitt innlegg utmerket seg som spesielt flotte på alle måter. Det er heller ikke første gangen beskyldningen rettes mot de som måtte foretrekke det 'moderne' fremfor det 'gammeldagse', det som måler 'godt' fremfor det som måler 'dårlig' eller hva det måtte være. Derfor irritasjonen.

 

[Ketil]

Det kan virke som de som sverger til klasse D kjører på med sub'er, stort membranareal og equalising. Er dette fordi klasse D låter tynn suppe uten?

Nei.

Hvis man skal ta det nattlige innlegget mer seriøst enn det kanskje fortjener, så er det bare å lese tråden om NAD 3020D. Den har utpreget "varm" lyd sammen med små Dali-høyttalere. Helt utmerket til yngstefrøknas hybelanlegg med vinylsnurre, andreordens forvrengning og det hele. Hun sitter oppe og hører på musikk til langt på natt, hun også.

Når far selv vil mane frem Harry James' storband i full skala i stua behøves det litt mer krutt.

Nå gav jeg en B&W Zeppelin til min far forrige jul og det sitter visst klasse D i den óg. Den låter forsåvidt helt fint så mitt nattlige innlegg var kanskje av det litt usaklige slaget. Men kanskje med en viss grad av sannhet da det virker som om klasse D er favoritten til de som tenker anlegg som helhet med DSP og seriøs akustikkbehandling. Med andre ord blir forsterkeren bare et lite ledd i en stor helhet. For oss andre er forsterkeren derimot et stort ledd. Den utgjør en stor del av anleggets totale lydkarakter. Jeg tror det er her kjernen i problemstillingen ligger. Vi andre er ikke bare ute etter noe som skal være transparent i forhold til noen gitte målekriterier. Vi har også krav om gjengivelse i forhold til realistisk klang, realistisk instrumentgjengivelse. De fleste forsterkere jeg har hørt evner ikke dette. Jeg sier ikke at klasse D ikke evner dette. Det tror jeg teknologien kan, men den har i mine øyne/ører ennå litt å bevise.

 

[Bjørn ("Orso")]

Det kan virke som de som sverger til klasse D kjører på med sub'er, stort membranareal og equalising. Er dette fordi klasse D låter tynn suppe uten?

Nei.

Hvis man skal ta det nattlige innlegget mer seriøst enn det kanskje fortjener, så er det bare å lese tråden om NAD 3020D. Den har utpreget "varm" lyd sammen med små Dali-høyttalere. Helt utmerket til yngstefrøknas hybelanlegg med vinylsnurre, andreordens forvrengning og det hele. Hun sitter oppe og hører på musikk til langt på natt, hun også.

Når far selv vil mane frem Harry James' storband i full skala i stua behøves det litt mer krutt.

På storband anbefaler jeg sterkt denne:
Vis vedlegget 357189

Driv den med 10 - 15 rørproduserte Watt, og jeg tror nok de fleste vil oppleve "realisme" på et nokså overraskende nivå...! Mens klasse D fungerer på den annen side overraskende dårlig. Jeg vet noen kan belegge det faglig og kalle det "feilkonstruksjon", men det er ikke så farlig, dersom man kan kose seg glugg i hjel, og faktisk tro ​på det man hører!

Mvh
Håkon Rognlien

Kan godt tenkes den også er konstruert for rørforsterker og da vil det ikke nødvendigvis fungere bra med transistor. Snickers har forklart dette tidligere i tråden.

 

[Bjørn ("Orso")]

Nå gav jeg en B&W Zeppelin til min far forrige jul og det sitter visst klasse D i den óg. Den låter forsåvidt helt fint så mitt nattlige innlegg var kanskje av det litt usaklige slaget. Men kanskje med en viss grad av sannhet da det virker som om klasse D er favoritten til de som tenker anlegg som helhet med DSP og seriøs akustikkbehandling. Med andre ord blir forsterkeren bare et lite ledd i en stor helhet. For oss andre er forsterkeren derimot et stort ledd. Den utgjør en stor del av anleggets totale lydkarakter. Jeg tror det er her kjernen i problemstillingen ligger. Vi andre er ikke bare ute etter noe som skal være transparent i forhold til noen gitte målekriterier. Vi har også krav om gjengivelse i forhold til realistisk klang, realistisk instrumentgjengivelse. De fleste forsterkere jeg har hørt evner ikke dette. Jeg sier ikke at klasse D ikke evner dette. Det tror jeg teknologien kan, men den har i mine øyne/ører ennå litt å bevise.

Ja, det er to forskjellige måter å jobbe med et anlegg på.

Allikevel er det vanskelig å komme vekk ifra at en korrekt "klang" handler om frekvensrespons og tidsdomenet i rommet. Og at tilføring av egenlyd fra elektronikk blir en form for farging.

Det store spørsmålet blir: Har man lenger behov for denne fargingen dersom det andre er på plass? Og hvilke fremgangsmåte låter mest realistisk til et bredt utvalg av musikk?

For min del er jeg ikke i tvil. Til det meste av brukbar musikk er det kombinasjonen godt konstruerte høyttalere, aktiv deling og akustikktiltak som er desidert nærmest realisme.

For å si det slik: Du løser ikke en typisk vertikal kansellering i grunntoneområdet med en fet låtende forsterker.

 

[Håkon_Rognlien]

Det kan virke som de som sverger til klasse D kjører på med sub'er, stort membranareal og equalising. Er dette fordi klasse D låter tynn suppe uten?

Nei.

Hvis man skal ta det nattlige innlegget mer seriøst enn det kanskje fortjener, så er det bare å lese tråden om NAD 3020D. Den har utpreget "varm" lyd sammen med små Dali-høyttalere. Helt utmerket til yngstefrøknas hybelanlegg med vinylsnurre, andreordens forvrengning og det hele. Hun sitter oppe og hører på musikk til langt på natt, hun også.

Når far selv vil mane frem Harry James' storband i full skala i stua behøves det litt mer krutt.

På storband anbefaler jeg sterkt denne:
Vis vedlegget 357189

Driv den med 10 - 15 rørproduserte Watt, og jeg tror nok de fleste vil oppleve "realisme" på et nokså overraskende nivå...! Mens klasse D fungerer på den annen side overraskende dårlig. Jeg vet noen kan belegge det faglig og kalle det "feilkonstruksjon", men det er ikke så farlig, dersom man kan kose seg glugg i hjel, og faktisk tro ​på det man hører!

Mvh
Håkon Rognlien

Kan godt tenkes den også er konstruert for rørforsterker og da vil det ikke nødvendigvis fungere bra med transistor. Snickers har forklart dette tidligere i tråden.

Den er definitivt konstruert for rørforsterkere. Jeg har forsøkt dette inngående, og Snickers har helt rett, diverse andre løsninger fungerer fra "måtelig" til "dårlig".

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Snickers-is]

...det virker som om klasse D er favoritten til de som tenker anlegg som helhet med DSP og seriøs akustikkbehandling. Med andre ord blir forsterkeren bare et lite ledd i en stor helhet. For oss andre er forsterkeren derimot et stort ledd. Den utgjør en stor del av anleggets totale lydkarakter. Jeg tror det er her kjernen i problemstillingen ligger.

Du har nok rett i at dem som tenker anlegg som helhet, både klangfarge, akustikk, spredning osv, og som ønsker å ta kontroll over dette med for eksempel DSP typisk sverger til klasse D. For min del skyldes dette at det er utrolig vanskelig å oppnå den samme dynamikken med andre teknologier. Klangen kan man få til å bli så lik at lyden vanskelig lar seg skille, men når det kommer transienter er ikke så mange forsterkere som følger med.

Vi andre er ikke bare ute etter noe som skal være transparent i forhold til noen gitte målekriterier. Vi har også krav om gjengivelse i forhold til realistisk klang, realistisk instrumentgjengivelse. De fleste forsterkere jeg har hørt evner ikke dette. Jeg sier ikke at klasse D ikke evner dette. Det tror jeg teknologien kan, men den har i mine øyne/ører ennå litt å bevise.

Så de som ikke bruker rørforsterkere bryr seg ikke om realisme?

Du gløtter liksom litt på døra inn til en verden av kontroll på de ulike faktorene i lydbildet i første avsnitt, mens i siste avsnitt ser det nesten ut til at den verdenen opphørte å eksistere?

 

[Snickers-is]

Det kan virke som de som sverger til klasse D kjører på med sub'er, stort membranareal og equalising. Er dette fordi klasse D låter tynn suppe uten?

Nei.

Hvis man skal ta det nattlige innlegget mer seriøst enn det kanskje fortjener, så er det bare å lese tråden om NAD 3020D. Den har utpreget "varm" lyd sammen med små Dali-høyttalere. Helt utmerket til yngstefrøknas hybelanlegg med vinylsnurre, andreordens forvrengning og det hele. Hun sitter oppe og hører på musikk til langt på natt, hun også.

Når far selv vil mane frem Harry James' storband i full skala i stua behøves det litt mer krutt.

På storband anbefaler jeg sterkt denne:
Vis vedlegget 357189

Driv den med 10 - 15 rørproduserte Watt, og jeg tror nok de fleste vil oppleve "realisme" på et nokså overraskende nivå...! Mens klasse D fungerer på den annen side overraskende dårlig. Jeg vet noen kan belegge det faglig og kalle det "feilkonstruksjon", men det er ikke så farlig, dersom man kan kose seg glugg i hjel, og faktisk tro ​på det man hører!

Mvh
Håkon Rognlien

Jeg aner ikke hvorfor du trekker frem denne konstruksjonen her. Den har jo en appell til en slags vintage fetish, men fant du spor av realisme i det oppsettet du har bilde av her?

 

[eddie1]

Hvorfor sitter det et fåtall i Norge og kritiserer produkter som gir "highend" lyd i en liten nesten vektløs boks som tar lite plass ?
Hvorfor er det tøft at man trenger mest mulig plass til flest mulig komponenter og flest mulig kabler samt flere personer til og gi et løft. Jo varmere det blir jo tøffere etc etc!

 

[kjartanb]

Alle burde prøve for eks NC400/SMPS600 i eget oppsett før de kan danne seg et billede av plusser og minuser ved den anvendte klasse-d teknologi.
Jeg har 3 par rimelig vellydende rørmonoblokker. Dvs. et par se300b, to par p-p med henholdsvis kt88 & 6L6 samt et par hypex nc400/SMPS600 monoblokker .
Etterhånden som jeg får bedre balanse i resten av anlegget bruker jeg hypexene mere og mere. Mine Altec 604 høyttalere er ikke 100% korrekte på noen måte men de er meget avslørende mht den benyttede elektronikk og source materiale.
Det som hypexene har til fordel for rørene er svart bakgrunn (tyste), detaljer, stålkontroll over hele linjen og massiv slagkraft - specielt i bunden. Jeg bruker til eks. generellt NC400 når jeg ser film i TV.

Rørene kan på den anden side være lidt mer tilgivende hvis source materialet er av tvilsom kvalitet (både digital og analog) og kan ved meget vellykkede LPer gi en lidt bedre følelse av kjøtt og blod men samtidig legger de et tynd slør over lydbildet og skjermer en del detaljer ....og de brummer alltid en lille smule i effektive høyttalere.

I mitt anlegg lyder NC400/SMPS600 ikke klinisk eller kaldt men velloppløst og transparent. Ydermere er der forskjell på klasse D moduler fra same produsent. Forleden satte jeg ny SMPS strømforsyningen i en selvbyggforsterker med de gamle ucd400 moduler og testede den i mitt anlegg. Ucd400 lød i forhold til nc400 mere som se300b i forhold til pp kt88 dvs. lid blødere bass, lidt mindre kontroll, lidt overdimensjonerte sangere osv. men behagelig og musikalsk. Sikker lidt på linje med D3020, som jeg har ikke prøvet i mitt hoved-anlegg ennå idet jeg har ikke en separat riaa. Bruker til daglig Riaa-en i min Leben pre.

 

[Trondmeg]

eddie1:
Nå sitter vel fåtallet og hakker på "idiotene" som ikke har tatt til seg at alt blir så mye bedre med klasse D og eq som kan rattes til evig tid. 10000000 justerbare parametre løser alt. I teorien......

 

[eddie1]

eddie1:
Nå sitter vel fåtallet og hakker på "idiotene" som ikke har tatt til seg at alt blir så mye bedre med klasse D og eq som kan rattes til evig tid. 10000000 justerbare parametre løser alt. I teorien......

Hvorfor er det så vanskelig for enkelte og godta at klasse D kan låte fabelaktig og er godt på vei til og etablere seg i markedet selv om Hypex, Bel Canto etc har holdt på en stund!

 

[ymir]

Da må det ha skjedd mye siden dette besøket.Mye EQ etter RTA målingen å bedømme,og så som så med holografien.

"Når far selv vil mane frem Harry James' storband i full skala i stua behøves det litt mer krutt."


http://www.audiofidelity.no/uploads/2/4/0/6/24060675/42_hele.pdf

 

[Trondmeg]

eddie1:
Nå sitter vel fåtallet og hakker på "idiotene" som ikke har tatt til seg at alt blir så mye bedre med klasse D og eq som kan rattes til evig tid. 10000000 justerbare parametre løser alt. I teorien......

Hvorfor er det så vanskelig for enkelte og godta at klasse D kan låte fabelaktig og er godt på vei til og etablere seg i markedet selv om Hypex, Bel Canto etc har holdt på en stund!

Aner ikke. Personlig tror jeg at alle teknologier kan spille bra.

 

[Hornlyd]

Testet NAD D3020 på Lowther PM6 Alnico fulltoner i dipoler fra 300 Hz og opp (med separat bass drift).
NADen manglet oppløsning, dynamikk og kontroll.

En liten og billig Dayens AB transistorforsterker med ringkjernetrafo hadde oppløsning og trøkk som spiser kirsebær med min Malmin 22 kg 40 watts klasse A forsterker.

Naden var rett og slett ubrukelig IMO.

 

[eddie1]

Testet NAD D3020 på Lowther PM6 Alnico fulltoner i dipoler fra 300 Hz og opp (med separat bass drift).
NADen manglet oppløsning, dynamikk og kontroll.

En liten og billig Dayens AB transistorforsterker med ringkjernetrafo hadde oppløsning og trøkk som spiser kirsebær med min Malmin 22 kg 40 watts klasse A forsterker.

Naden var rett og slett ubrukelig IMO.

Hadde Dayens Menuetto på RF52mkll og der og Naden spiller bedre etter min smak

 

[Hornlyd]

Det er fordi Klipsch trenger litt "demping". Har selv som du vet hatt masse Klipsch: 4, 5, 6 1/2, 8" både i stativ og gulstående versjoner. Kjørte også omfattende modding av RB75. Klispch er skapt for rør (les EQ). Med Audio Note rørdac og vinyl blir resultatet faktisk meget bra

 

[Håkon_Rognlien]

Det kan virke som de som sverger til klasse D kjører på med sub'er, stort membranareal og equalising. Er dette fordi klasse D låter tynn suppe uten?

Nei.

Hvis man skal ta det nattlige innlegget mer seriøst enn det kanskje fortjener, så er det bare å lese tråden om NAD 3020D. Den har utpreget "varm" lyd sammen med små Dali-høyttalere. Helt utmerket til yngstefrøknas hybelanlegg med vinylsnurre, andreordens forvrengning og det hele. Hun sitter oppe og hører på musikk til langt på natt, hun også.

Når far selv vil mane frem Harry James' storband i full skala i stua behøves det litt mer krutt.

På storband anbefaler jeg sterkt denne:
Vis vedlegget 357189

Driv den med 10 - 15 rørproduserte Watt, og jeg tror nok de fleste vil oppleve "realisme" på et nokså overraskende nivå...! Mens klasse D fungerer på den annen side overraskende dårlig. Jeg vet noen kan belegge det faglig og kalle det "feilkonstruksjon", men det er ikke så farlig, dersom man kan kose seg glugg i hjel, og faktisk tro ​på det man hører!

Mvh
Håkon Rognlien

Jeg aner ikke hvorfor du trekker frem denne konstruksjonen her. Den har jo en appell til en slags vintage fetish, men fant du spor av realisme i det oppsettet du har bilde av her?

Gitarforsterkeren er realisme!
Spøk til side. Disse høyttalerne representerer en realisme på kanten av det utrolige på enkelte ting. Som nevnt, om du driver dem med laveffekts SE rørforsterkere av god kvalitet, innehar de nettopp den typen "eksplosivitet" og dynamisk utsving som er tvingende nødvendig for å kunne nærme seg en viss realisme fra blåserbasert musikk. Det som var noe mer underlig for meg, var at f.eks. Spec 717 ikke var i stand til å frembringe noe i nærheten av det en moderat spec'et Audio Note forsterker kunne, mens McIntosh MA8000, som vanligvis er en underholdende forsterker, falt fullstendig igjennom på disse høyttalerne. Denne typen observasjoner er interessante, og setter dette med sammenstilling av produkter veldig tydelig på kartet.
En ting er at blåserrekker fremstår så levende og voldsomt at det er direkte skjellsettende, samt nesten pinlig for det som normalt sett kalles "dynamiske høyttalere", noe annet er at også vokal og annen akustisk musikk oppleves veldig nært, organisk og levende. Dette siste er en svært subjektiv opplevelse, så jeg har ikke tenkt til å hevde dette som en objektiv sannhet, bare bemerke at noen av oss mener å oppleve det på den måten.

Mvh
Håkon Rognlien

 

[nysjerrigper]

har ikke noe imot pushpull, men når en høyttaler med god margin fortrekker SET er det noe gærnt med de. det finnes knapt noen konstruksjoner med så dårlig ytelse.. derfor ble de aldri produsert under storhetstiden før transistor. teknikere ler så de rister bare de nevnes

oppmot 10% harmonisk forvrengning, 3-4ohm ut i lavere impedanser og svært lav effekt gjør kanskje underverker for begrensede fulltonesaker, men det er likevel høyttaleren sin feil..

 

[MusicBear]

På storband anbefaler jeg sterkt denne:
Vis vedlegget 357189

Driv den med 10 - 15 rørproduserte Watt, og jeg tror nok de fleste vil oppleve "realisme" på et nokså overraskende nivå...! Mens klasse D fungerer på den annen side overraskende dårlig. Jeg vet noen kan belegge det faglig og kalle det "feilkonstruksjon", men det er ikke så farlig, dersom man kan kose seg glugg i hjel, og faktisk tro ​på det man hører!

Mvh
Håkon Rognlien

Jeg aner ikke hvorfor du trekker frem denne konstruksjonen her. Den har jo en appell til en slags vintage fetish, men fant du spor av realisme i det oppsettet du har bilde av her?

Gitarforsterkeren er realisme!
Spøk til side. Disse høyttalerne representerer en realisme på kanten av det utrolige på enkelte ting. Som nevnt, om du driver dem med laveffekts SE rørforsterkere av god kvalitet, innehar de nettopp den typen "eksplosivitet" og dynamisk utsving som er tvingende nødvendig for å kunne nærme seg en viss realisme fra blåserbasert musikk. Det som var noe mer underlig for meg, var at f.eks. Spec 717 ikke var i stand til å frembringe noe i nærheten av det en moderat spec'et Audio Note forsterker kunne, mens McIntosh MA8000, som vanligvis er en underholdende forsterker, falt fullstendig igjennom på disse høyttalerne. Denne typen observasjoner er interessante, og setter dette med sammenstilling av produkter veldig tydelig på kartet.
En ting er at blåserrekker fremstår så levende og voldsomt at det er direkte skjellsettende, samt nesten pinlig for det som normalt sett kalles "dynamiske høyttalere", noe annet er at også vokal og annen akustisk musikk oppleves veldig nært, organisk og levende. Dette siste er en svært subjektiv opplevelse, så jeg har ikke tenkt til å hevde dette som en objektiv sannhet, bare bemerke at noen av oss mener å oppleve det på den måten.

Mvh
Håkon Rognlien

Jøss, uhyre interessant, det du her sier om (en av mine absolutte "sikle-forsterkere") McIntosh MA8000.
Betyr det at MA8000 er "bedre" enn annet fra den kant, for de som ikke har dette merket som lyd ideal nr. 1? Eller fortsatt grovkornet - som jeg mener dette merket er - hvis (eksempelvis) Bladelius og T + A måtte være OK? Samtidig som fete integrerte saker, med fett utseende og enda fetere EQ frister herfra til månen, som de store Tandberg receiverne gjorde i sin tid

 

[Ketil]

Nå gav jeg en B&W Zeppelin til min far forrige jul og det sitter visst klasse D i den óg. Den låter forsåvidt helt fint så mitt nattlige innlegg var kanskje av det litt usaklige slaget. Men kanskje med en viss grad av sannhet da det virker som om klasse D er favoritten til de som tenker anlegg som helhet med DSP og seriøs akustikkbehandling. Med andre ord blir forsterkeren bare et lite ledd i en stor helhet. For oss andre er forsterkeren derimot et stort ledd. Den utgjør en stor del av anleggets totale lydkarakter. Jeg tror det er her kjernen i problemstillingen ligger. Vi andre er ikke bare ute etter noe som skal være transparent i forhold til noen gitte målekriterier. Vi har også krav om gjengivelse i forhold til realistisk klang, realistisk instrumentgjengivelse. De fleste forsterkere jeg har hørt evner ikke dette. Jeg sier ikke at klasse D ikke evner dette. Det tror jeg teknologien kan, men den har i mine øyne/ører ennå litt å bevise.

Ja, det er to forskjellige måter å jobbe med et anlegg på.

Allikevel er det vanskelig å komme vekk ifra at en korrekt "klang" handler om frekvensrespons og tidsdomenet i rommet. Og at tilføring av egenlyd fra elektronikk blir en form for farging.

Det store spørsmålet blir: Har man lenger behov for denne fargingen dersom det andre er på plass? Og hvilke fremgangsmåte låter mest realistisk til et bredt utvalg av musikk?

For min del er jeg ikke i tvil. Til det meste av brukbar musikk er det kombinasjonen godt konstruerte høyttalere, aktiv deling og akustikktiltak som er desidert nærmest realisme.

For å si det slik: Du løser ikke en typisk vertikal kansellering i grunntoneområdet med en fet låtende forsterker.

Det er sikkert korrekt det du sier angående klang versus rom. Det jeg ikke helt forstår det du benevner som egenlyd fra elektronikk. Jeg opplever min røreffekt som mer korrekt angående klang og den berømte buen mot streng enn tidligere forsterkere som klasse A og klasse AB. Er så denne korrekte gjengivelsen av klang fra en røreffekt å forstå som egenlyd i form av farging? Jeg ville sagt det motsatt, at røreffekten tilfører mindre egenlyd og farging enn tidligere typer forsterkere jeg har hatt.

Jeg opplever mer korrekt klang med rør versus transistor uten å ha gjort noe med DSP eller akustikk. Altså at selve forsterkerteknologien er årsaken. Det virker mer som det er din påstand at interaksjonen med rom er avgjørende for korrekt klang. Kan begge deler være korrekt? Kan man oppnå korrekt klang både med den rette forsterkerteknologi uten å spesielle hensyn til rominteraksjon. Og like ens oppnå det samme ved et minimum av transparent forsterker sammen med å korrigere for rommet sin egenklang?

 

[Håkon_Rognlien]

har ikke noe imot pushpull, men når en høyttaler med god margin fortrekker SET er det noe gærnt med de. det finnes knapt noen konstruksjoner med så dårlig ytelse.. derfor ble de aldri produsert under storhetstiden før transistor. teknikere ler så de rister bare de nevnes

oppmot 10% harmonisk forvrengning, 3-4ohm ut i lavere impedanser og svært lav effekt gjør kanskje underverker for begrensede fulltonesaker, men det er likevel høyttaleren sin feil..

For meg er den type informasjon kun av akademisk interesse, så lenge disse fullstendig feilkonstruerte komponentene latterliggjør så å si alt annet mht. realisme. Men, som nevnt, de gjør det ikke uansett hva, det betyr en god del filing for å nå mål. For noen av oss er akkurat det en hobby i hobbyen.

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Håkon_Rognlien]

Jøss, uhyre interessant, det du her sier om (en av mine absolutte "sikle-forsterkere") McIntosh MA8000.
Betyr det at MA8000 er "bedre" enn annet fra den kant, for de som ikke har dette merket som lyd ideal nr. 1? Eller fortsatt grovkornet - som jeg mener dette merket er - hvis (eksempelvis) Bladelius og T + A måtte være OK? Samtidig som fete integrerte saker, med fett utseende og enda fetere EQ frister herfra til månen, som de store Tandberg receiverne gjorde i sin tid

La meg heller si at MA8000 skiller seg noe fra de andre integrerte fra McIntosh. MA8000 låter mindre fett og voldsomt, antar noen vil oppleve dem mer finkornet, men de har uansett ikke glemt sitt opphav. Det er fortsatt morsomt, det er svært og tøft, de har alt det der også. Samtidig veldig moderne med en relativt bra DAC innebygget, en god mm RIAA (men litt middelmådig på mc), og de driver alt jeg har prøvd dem på med mye trøkk.
Se ellers denne omtalen jeg lagde da jeg hadde den på test for første gang. Jeg endte jo med å investere i en omlag et år etter denne testen: McIntosh MA 8000: OVERFLØDIGHETSHORNET - Audio Fidelity

Mvh
Håkon Rognlien