Forsterkere Flere produsenter av forsterkere går over til klasse D. Hvorfor?

[Hedde]

Jeg har en hel telefonkatalog her med musikk som er slaktet ut i fra audiofile forhold, spesielt dynamikk og andre livsbejaende kvaliteter. 9 av 10 kjenner jeg ikke igjen ref. denne beskrivelsen. Helt greie innspillnger, kanskje ikke ypperste referanse eller eksempel på ekstreme egenskaper, men helte greit. Folk må slutte å ta alle uttalelser og alt for god fisk i denne subjektive hobbyen hvor ingen har fasiten og enda færre virkelig gode anlegg.

Kom på et glimrende eksempel i så måte, Lee Ritenour's 6 String Theory som jeg mener ble totalslaktet her inne og nevnt som et skrekkens eksempel på loudness War og bedriten Crest faktor. Vel, her hjemme låter det bare "live" så det holder, med futt og fart og moro. Det skal sies at enkelte spor setter bassen på prøve, men det har da ingen ting med dårlig gjengivelse fra CD'en å gjøre, tvert imot?

Det er tross alt sånn, Sluket, at den typen lydgjengivelse du åpenbart har smakt deg fram til, beholder nettopp de egenskapene i innspillingene som vi her diskuterer. Svært mange "normalt gode" anlegg er ganske enkelt ikke i stand til å ivareta disse egenskapene på skikkelig vis. Jeg har hatt begge varianter (har den "kjedelige" nå for tiden), og det er fort gjort å bestemme seg for at det mangler dynamikk i innspillingen, inntil man opplever det motsatte.

Mvh
Håkon Rognlien

Ja, og poenget er at alt for mange syter & bærer seg over nesten alt av innspilinger, mens det i virkeligheten er helt greie produkter bare de får gode nok arbeidsbetingelser. Klage på skiene når du ikke har trent blir dumt.

Noen er på skitur for å kose seg og sleppe ned skuldrene litt, selv om vi selvsagt gir jernet i utforbakkene. Den Ritenour plata gav ikke mye ro og overblikk. Jeg klager på været.

 

[Snickers-is]

Er veldig glad for at du deler i denne tråden Snickers.
Husker jeg tenkte med meg selv i 2005 etter å ha testet Midgard ice klasse D for første gang og hørte potensialet : "når man bygger høyttalere tilpasset klasse D, blir dette skremmende bra for en veldig lav pris"

Det er vel fortsatt det som (heldigvis eller dessverre) er hverdagen for den komersielle Hi-fi hobbyen i dag. Når det ikke finnes en fast norm på hverken høyttaler eller forsterkersiden må forsterker og høyttaler må matches sammen. For de fleste av oss gjøres dette enklest med ørene. Jeg synes det hadde vært et gode at ampliwirekonseptet hadde tatt over det komersielle markedet, jeg opplever det er mange ufrivillige og frustrerte audiofile der ute som godt kunne fått hjelp av fastere rammer, men markedet har en lang vei hvis man i det hele tatt kommer dit. For andre er det motsatt og det er helt greit.

Jeg har selv ikke så høye forventninger til hva bransjen kollektivt finner på. Husk at siden 1979 har vi hatt et digitalt medie som har større dynamisk rom og minst like god frekvensrespons som vinylplater. Men fortsatt har ikke bransjen løftet en finger for å ta disse fordelene i bruk. I stedet putter de mer dynamikk inn på en vinylplate enn i de digitale filene fordi de av en eller annen grunn anser at de er markedstilpasset.

 

[Distinctive]

For å sikre at vi ikke snakker forbi hverandre kan du jo avkrefte eller bekrefte om du mener at bransjen vekter betydningen av alle målte avvik på en korrekt måte, eksempelvis jitterstørrelser, støygulvets nivå, forvrengningskomponenter, mm. i tillegg til udefinerte iterative prosesser som med fordel burde vært avkoblet, om mulig.
Det virker som man unngår å prate om dette men heller henger seg opp i måleverdier som ikke nødvendigvis er relevante mhp. observantens persepsjon. Dette har vi jo diskutert tidligere, så ståstedet er forsåvidt kjent.

Selvfølgelig gjør ikke "bransjen" det. Det er ingen, verken akademikere eller kommersielle aktører, som fullt ut forstår og kan beskrive "betydningen av alle målte avvik på en korrekt måte", selv om det gjøres mye bra forskningsarbeid innen psykoakustikk.

Eksempelvis stemmer ikke vektingen av THD-målinger på noen som helst måte overens med hvordan lydkvaliteten oppleves med ulike mengder av forskjellige forvrengningsordener. Derfor er det ikke mulig å si at f eks en forsterker med 0,1 % THD "låter bedre" enn en med 0,2 % THD uten å vite mye mer om forvrengningsspektrum etc. Begge vil farge lyden, men hva som foretrekkes finner man enklest ut ved å høre etter.

Derimot kan man med nokså stor sikkerhet si at to forsterkere som begge har 0,001 Ohm utgangsimpedans og flat frekvensgang med avvik < 0,01 dB gjennom hele audiobåndet og henholdsvis 0,000011 og 0,000012 % THD formodentlig låter klin likt, uansett forsterkerteknologier. De avvikene er så små at de ikke vil være hørbare, selv med våre ikke-perfekte måter å oppsummere målingene på.

Edit: Disse begrensningene er godt kjent for alle som forsøker å sette seg inn i temaet, og har vært det lenge. Du kan lese signaturfeltet under innleggene til Snickers-Is, eller finne mer her: http://www.gedlee.com/downloads/THD_.pdf

Takk for det, men det fortoner seg allikevel som om man prøver å beskrive dette med ytterligere formelverk.
Hvor treffsikkert dette er er jo interessant...... (njaaaa skeptisk).
For min egen del så er det lydkvaliteten som er i førersetet og hvis dette kolliderer med specs, så bekymrer ikke dette i særlig grad, hvis matching er hensyntatt. Dette blir selvsagt farget av personlige preferanser med de begrensningene dette innebærer.

 

[weld77]

Jeg er mer skeptisk til kundene enn bransjen. Bransjen kan alltids tilpasse seg. Men middelaldrende menn med langt fremskreden vitenskapsforakt og klokkertro på egen og medsammensvornes eminente hørsel? Ikke en sjanse. Hifi-nuts er nok en utdøende rase. Etterkommerne bryr seg nok mer om musikk og mindre om utstyret det spilles av på.

Det er lett ironisk at en bransje full av bevisstløse kunder (TV og surround) få en teknologisk innovasjon og kvalitet pr krone som HiFi aldri vil komme i nærheten av siden der er såpass mange kjepphester som må ris samtidig og så mange meninger som skal forsvares.

 

[Håkon_Rognlien]

En SET uten motkobling har skyhøy utgangsimpedans. Ingen høyttalere er mer sensitive for forsterkerlasten (forsterkerens utgangsimpedans) enn hornhøyttalere da de avhenger av denne balansen i stort sett hele arbeidsområdet sitt. En tradisjonell høyttaler avhenger kun av dette i tilknytning til resonanser, fortrinnsvis i bassområdet og rundt delefrekvenser.

Hvis hornhøyttaleren låter bra med en 300B SET kan man kategorisk si at den ikke vil fungere særlig godt på en klasse D med lav utgangsimpedans. Imidlertid kan man jo alltids koble en motstand før kompresjonsdriveren for å matche opp impedansen igjen. Verre er det faktisk ikke.

Forøvrig er de aller fleste klasse D vektet etter "first watt"-prinsippet, og under 0,1W domineres de fleste av grunnstøyen, mens over 10W domineres de fleste av naturlig tiltagende harmonisk forvrengning.

Ok, takk for god info.
Hvordan har det rent teknisk at klasse D i så fall forholder seg såpass "dårlig" til en tross alt høyimpedant, lettdreven og lettstyrt høyttaler? Og hvordan har det seg at min ellers pokker så morsomme McIntosh MA8000 med utgangstrafoer er enda verre? Kan du gi meg litt rent teknisk info på dette?

Mvh
Håkon Rognlien

Vel, det er jo ikke slik at klasse D-forsterkeren gjør en dårlig jobb, men snarere at den ikke passer.

Har du lest tråden om Tannoy 12"-coaxen som en hadde fått tak i? Det var et innlegg der senest i går tror jeg. Uansett, jeg gjorde noen analyser, og fikk ikke driveren til å gå nedover i bassen. Så forsøkte jeg å øke seriemotstanden, og da ville den plutselig henge med et godt stykke lenger ned. Når jeg da fikk frem ferdig tuning og så fjernet seriemotstanden falt bassen som en stein.

Ser vi på horn kan noe så enkelt som å endre på kompresjonskammerets volum totalt forandre, eller enda værre, ødelegge responsen til driver-horn-kombinasjonen. For å få disse parametrene til å gå opp riktig må man inkludere elementets Q-verdi, hornets impedans, forsterkerens utgangsimpedans osv. Om man øker forsterkerens utgangsimpedans kan det matematisk omregnes til økt Q i driveren. Da går plutselig ikke regnestykket opp lenger.

Man kan helt fint konstruere hornet for lav utgangsimpedans, og det vil passe utmerket til klasse D og gjøre akkurat det det er ment å gjøre. Kobler man en forsterker med høy utgangsimpedans til et slikt horn, for eksempel en SET, så vil det låte helt forferdelig det også. Så kan man jo spørre seg hvor mange produsenter av hornhøyttalere som tør å slippe produkter som ikke lar seg drive av SET-forsterkere?

MA8000 er en ganske tradisjonell klasse AB transistorforsterker, med den forskjellen at man bruker en impedanskonverter på utgangen. Den har tildels lav dempningsfaktor (>40) men siden den har en 2 ohms tapning er man nede i 0,05 ohm utgangsimpedans om man benytter denne. Interessant nok kan man jo eksperimentere med slike forsterkere på de ulike tapningene og høre at de faktisk låter ulikt avhengig av tapning. En slik forsterker kan ikke matche kontrollen til en forsterker med veldig lav utgangsimpedans, men vil selvsagt også ha sine bruksområder den også. Imidlertid har den langt lavere utgangsimpedans enn en typisk SET, noe som gjør at den heller ikke egner seg som en direkte erstatter for disse. Personlig synes jeg slike konstruksjoner fungerer best på relativt enkle laster. Når lasten begynner å bli skikkelig tøff føler jeg den typen forsterkere faller gjennom og ville heller gått for en direktekoblet forsterker.

Takker igjen.
Jeg er enig i betraktningene angående MA8000; den er definitivt lastavhengig, dog ikke så mye som hvilken som helst SET. Mye av årsaken til at den tross alt er mer fleksibel enn SET, ligger sikkert i det enkle faktum at den tross alt har betydelig større effektreserver å leke med ved behov.
Derimot har jeg fortsatt ikke helt begrepet hvorfor en fornuftig klasse D-forsterker (eller en god kl. AB, for den del) ikke spiller bra med enkel, høytimpedant last. Tross alt er disse bygget for å gi operasjonelle muligheter for de veikeste forsterkerne vi har tilgjengelig. Hva eksakt er det med kraftige utgangstransistorer, backet av "stivt power", som gjør dem uegnet til å drive lett, følsom last? Hvorfor arter det seg som om de mister sting og liv, blir langsomme og kjedelige å lytte til i slike oppsett?

Videre håper jeg i det minste, at vi musikkelskere ikke er så vrange at vi nekter en høyttalerprodusent å anbefale oss transistorer i stedet for rør. Sett fra mitt ståsted er jeg fullstendig uinteressert i hva som frembringer "magien", så lenge jeg opplever at den faktisk er der. Problemet jeg sliter med helt på det personlige plan, er jo dessverre at hittil har kun renraset rør samt en enkelt Spec-modell fått til det der. Jeg ønsker alle teknologier velkommen, og spesielt kl. D, ettersom den har så mye positivt ved seg allerede "fra fødselen".

Mvh
Håkon Rognlien

 

[utgatt19288]

Kan ikke uttale meg om hva du har hatt da jeg ikke kjenner til det. Det er derimot ganske åpenbart at Audio Research Reference 75 ikke er en nøytral låtende forsterker. I tillegg til harmonisk hørbar forvrengning gir den ikke en flat frekvenrespons med last. Avvik på 0,5 dB over et større område er godt hørbart.
Audio Research Reference 75 power amplifier Measurements | Stereophile.com

Siegfried Linkwitz:
En høyttaler som har et avvik på +/- 2dB over 20-20kHz indikerer en jevn frekvens karakteristikk, men dette er ikke alene tilstrekkelig for å indikere om lyden er: nøytral, transparent eller dynamisk."

Altså - rammene er snevrere for en forsterker. Det er noe her som ikke stemmer.

Det har ikke egentlig noe å si om en forsterker har avvik i frekvensresponsen eller ikke, det er årsaken til at den har det som kan være illevarslende.

Svar som forventet - men det hindrer ikke Orso i å fordømme forsterkere nord og ned basert på marginale avvik i frekvensrespons.

 

[Distinctive]

Jeg er mer skeptisk til kundene enn bransjen. Bransjen kan alltids tilpasse seg. Men middelaldrende menn med langt fremskreden vitenskapsforakt og klokkertro på egen og medsammensvornes eminente hørsel? Ikke en sjanse. Hifi-nuts er nok en utdøende rase. Etterkommerne bryr seg nok mer om musikk og mindre om utstyret det spilles av på.

Det er lett ironisk at en bransje full av bevisstløse kunder (TV og surround) få en teknologisk innovasjon og kvalitet pr krone som HiFi aldri vil komme i nærheten av siden der er såpass mange kjepphester som må ris samtidig og så mange meninger som skal forsvares.

Sikkert mange bra poenger her, men det handler ikke bare om overbevisning og kjepphester (som noen ganger er døde når de blir pisket) men når man hører forskjell så må man kunne forklare dette (med overbevisning) eller slå seg til ro med resultatet man opplever. Det holder simpelthen ikke å bare si at anerkjente målinger tilsier at det ikke skal være noen forskjell og dermed blir det slik.

Hilsen en emperi-romantiker.

 

[Asbjørn]

En tredje vei er å spørre hvorfor det blir slik. Kanskje man lærer noe også, heller enn bare å forkaste all kjent vitenskap som sludder & vås. Noen ganger (som i sitatet fra Lyd & Bilde litt tidligere i tråden) er målingen riktig, den subjektive opplevelsen også, men den som prøver å tolke resultatene har muligens problemer med å forstå hva tallene betyr.

 

[Distinctive]

En tredje vei er å spørre hvorfor det blir slik. Kanskje man lærer noe også, heller enn bare å forkaste all kjent vitenskap som sludder & vås. Noen ganger (som i sitatet fra Lyd & Bilde litt tidligere i tråden) er målingen riktig, den subjektive opplevelsen også, men den som prøver å tolke resultatene har muligens problemer med å forstå hva tallene betyr.

Hvis ikke han hører forskjell, så er vel forståelsen litt underordnet resultatet?
Hadde opplevelsen blitt annerledes med dypere forståelse?
Det er jo kjent at ledningbåren støy fra switching er et problem å eliminere.
Det er mulig at magnitude og påvirkning i dette tilfellet er insignifikant, som du antyder.

Det er sikkert bra å vite, men av og til så trumfer viten selve opplevelsen, som må være i førersetet.
Det er forskjell på å forkaste all viten og stole blindt på at vi forstår nok, til å kunne si at alt kan forklares i detalj, vitenskapelig - og i tillegg utvikle noe som er perfekt i alle henseender.

 

[Snickers-is]

Takker igjen.
Jeg er enig i betraktningene angående MA8000; den er definitivt lastavhengig, dog ikke så mye som hvilken som helst SET. Mye av årsaken til at den tross alt er mer fleksibel enn SET, ligger sikkert i det enkle faktum at den tross alt har betydelig større effektreserver å leke med ved behov.
Derimot har jeg fortsatt ikke helt begrepet hvorfor en fornuftig klasse D-forsterker (eller en god kl. AB, for den del) ikke spiller bra med enkel, høytimpedant last. Tross alt er disse bygget for å gi operasjonelle muligheter for de veikeste forsterkerne vi har tilgjengelig. Hva eksakt er det med kraftige utgangstransistorer, backet av "stivt power", som gjør dem uegnet til å drive lett, følsom last? Hvorfor arter det seg som om de mister sting og liv, blir langsomme og kjedelige å lytte til i slike oppsett?

Videre håper jeg i det minste, at vi musikkelskere ikke er så vrange at vi nekter en høyttalerprodusent å anbefale oss transistorer i stedet for rør. Sett fra mitt ståsted er jeg fullstendig uinteressert i hva som frembringer "magien", så lenge jeg opplever at den faktisk er der. Problemet jeg sliter med helt på det personlige plan, er jo dessverre at hittil har kun renraset rør samt en enkelt Spec-modell fått til det der. Jeg ønsker alle teknologier velkommen, og spesielt kl. D, ettersom den har så mye positivt ved seg allerede "fra fødselen".

Mvh
Håkon Rognlien

Disse klasse D-forsterkerne har ikke noe problemer med å håndtere lasten fra høyttalerne du nevner. Men man må også se på forsterkerne som en last på høyttaleren. Om du tar bassdriver, så trykker du lett på membranen med fingrene, så vil du kjenne at den gir etter. Om du så kortslutter terminalene på den så vil den plutselig ikke gi etter i nærheten så mye. På mange aktive subwoofere merker man det samme når subwooferen er hhv av eller på.

Når man balanserer en høyttalerkonstruksjon må man ta hensyn til hvilken last forsterkeren er på høyttaleren. Balanserer man høyttaleren for den moderate lasten fra en forsterker som har høy utgangsimpedans må den voices helt annerledes enn om man balanserer den for en forsterker med lav utgangsimpedans. Dette fordi alle "resonante komponenter" i en høyttaler får lov å "jobbe mer fritt" ved lav last, mens ved høy last blir slike resonanser stoppet svært raskt.

Man kan få et svært vellydende system ut av en konstruksjon som er laget for å jobbe med høy forsterkerimpedans. Imidlertid er det et faktum at harmonisk forvrengning i høyttalere øker med forsterkerens utgangsimpedans.

Hvorvidt musikkelskere er vrange eller ikke er trolig ikke forklaringen. Jeg tror heller det handler om hva produsentene tror vi vil ha, eller hva de selv brenner for. Det er jo som kjent ofte mer entusiasme enn markedsundersøkelser bak et strategisk valg hos mange produsenter.

 

[Snickers-is]

Kan ikke uttale meg om hva du har hatt da jeg ikke kjenner til det. Det er derimot ganske åpenbart at Audio Research Reference 75 ikke er en nøytral låtende forsterker. I tillegg til harmonisk hørbar forvrengning gir den ikke en flat frekvenrespons med last. Avvik på 0,5 dB over et større område er godt hørbart.
Audio Research Reference 75 power amplifier Measurements | Stereophile.com

Siegfried Linkwitz:
En høyttaler som har et avvik på +/- 2dB over 20-20kHz indikerer en jevn frekvens karakteristikk, men dette er ikke alene tilstrekkelig for å indikere om lyden er: nøytral, transparent eller dynamisk."

Altså - rammene er snevrere for en forsterker. Det er noe her som ikke stemmer.

Det har ikke egentlig noe å si om en forsterker har avvik i frekvensresponsen eller ikke, det er årsaken til at den har det som kan være illevarslende.

Svar som forventet - men det hindrer ikke Orso i å fordømme forsterkere nord og ned basert på marginale avvik i frekvensrespons.

Jeg tror Orso forsøkte å påpeke at å sammenlikne en forsterker som REF75 med en klasse D på en vanlig høyttalerlast ikke vil si noe om kvaliteten på forsterkerne da forskjellen i lyd vil være så preget av at de to gir ulik frekvensrespons at det er omtrent umulig å høre forbi. Jeg har en mistanke om at han ikke egentlig har noe i mot forsterkeren, og kan vel heller ikke helt se at han har skrevet noe negativt om den.

 

[Snickers-is]

En tredje vei er å spørre hvorfor det blir slik. Kanskje man lærer noe også, heller enn bare å forkaste all kjent vitenskap som sludder & vås. Noen ganger (som i sitatet fra Lyd & Bilde litt tidligere i tråden) er målingen riktig, den subjektive opplevelsen også, men den som prøver å tolke resultatene har muligens problemer med å forstå hva tallene betyr.

Så du mener det er feil at i det man hører en forskjell så kan man automatisk hoppe direkte til konklusjonen på hva forskjellen skyldes?

 

[Midas]

Det er lett ironisk at en bransje full av bevisstløse kunder (TV og surround) få en teknologisk innovasjon og kvalitet pr krone som HiFi aldri vil komme i nærheten av siden der er såpass mange kjepphester som må ris samtidig og så mange meninger som skal forsvares.

Bevisstløse kunder er jeg med på, men jeg må innrømme jeg føler meg litt stigmatisert av "TV og surround" under den kategorien. Man kan vel elske lyd, enten det er musikk eller film - det MÅ ikke være stereo kun?

 

[Zomby_Woof]

Jeg har selv ikke så høye forventninger til hva bransjen kollektivt finner på. Husk at siden 1979 har vi hatt et digitalt medie som har større dynamisk rom og minst like god frekvensrespons som vinylplater. Men fortsatt har ikke bransjen løftet en finger for å ta disse fordelene i bruk. I stedet putter de mer dynamikk inn på en vinylplate enn i de digitale filene fordi de av en eller annen grunn anser at de er markedstilpasset.

Jeg er OT igjen. Men, jepp. Her ligger mye av grunnen for vinylens tilbakekomst, tror jeg. For å være personlig, så er nok det lille ritualet med platespilleren, som bygger forventninger og forpliktelser, vel så viktig. Formatet som er stort nok til kunstnerisk utfoldelse på coveret, følelsen av nærhet til historien og det ekte når man får tak i en førstepress. Dette gir også noe som CD ikke klarer å matche, enda mindre en harddisk eller en strømmetjeneste.

Og ekorngenet? Joa. Ekorngenet spiller en rolle.

Lydmessig? Jeg er ikke mer audiofil enn at alle formatene holder i lange baner, når mulighetene er utnyttet.

 

[kortvarig]

Er veldig glad for at du deler i denne tråden Snickers.
Husker jeg tenkte med meg selv i 2005 etter å ha testet Midgard ice klasse D for første gang og hørte potensialet : "når man bygger høyttalere tilpasset klasse D, blir dette skremmende bra for en veldig lav pris"

Det er vel fortsatt det som (heldigvis eller dessverre) er hverdagen for den komersielle Hi-fi hobbyen i dag. Når det ikke finnes en fast norm på hverken høyttaler eller forsterkersiden må forsterker og høyttaler må matches sammen. For de fleste av oss gjøres dette enklest med ørene. Jeg synes det hadde vært et gode at ampliwirekonseptet hadde tatt over det komersielle markedet, jeg opplever det er mange ufrivillige og frustrerte audiofile der ute som godt kunne fått hjelp av fastere rammer, men markedet har en lang vei hvis man i det hele tatt kommer dit. For andre er det motsatt og det er helt greit.

Jeg har selv ikke så høye forventninger til hva bransjen kollektivt finner på. Husk at siden 1979 har vi hatt et digitalt medie som har større dynamisk rom og minst like god frekvensrespons som vinylplater. Men fortsatt har ikke bransjen løftet en finger for å ta disse fordelene i bruk. I stedet putter de mer dynamikk inn på en vinylplate enn i de digitale filene fordi de av en eller annen grunn anser at de er markedstilpasset.

Problemet er bare at hvis musikken bare optages uden sminke/tilsætning/produktion , så lyder det generelt ad helvede til på langt de fleste anlæg, jeg har selv tidligere smidt en prøveballon op og det var entydigt det lød ikke godt hos nogen.

Men vinyl gør et eller andet ved lyden som gør at man faktisk kan hører musikken også uden store mængder af tilsætning/sminke/og produktion ,og også uden ekstrem næroptagelse, Sagen er jo også den at det er muligt at tilsætte så meget manipulering oppumpning af bas, komprimering osv som på CD/digital, så har pickuppen forladt rillen for længst. Men det er heller ikke nødvendigt for at det skal lyde ok.

Det lyder ikke nødvendigs rigtigt og slet ikke med virkelighedens dynamik og klarhed, men heller ikke direkte dårligt/grimt som det kan gøre ved digital lyd, rør gør iøvrigt tit noget af det samme ved musikken.

Man skal regne med hvis man fjerner al komprimeringen fra en plade så lyder rigtig mange anlæg totalt fladt og kedeligt og i værste fald direkte dårligt , og det er her vinyl gør et eller andet.
Der er bl.a. et eksempel på på en af HF reference CD'er , CD14 og 15 Organic Paste: Fruitdrop junkie ; 10 women & 10 cops .
Hvor man hører en optagelsen før produktion/manipulering, og efter produktionen, hvor sminke og komprimering osv er tilsat.
Her er iøvrigt en flot oversigt over HF referance CD'erne

Når folk bliver præsenteret for en en plade uden komprimering og en med , så tror mange faktisk at det er den med komprimering som har den største dynamik, hvis de ikke ved det på forhånd.

 

[weld77]

Bevisstløse kunder er jeg med på, men jeg må innrømme jeg føler meg litt stigmatisert av "TV og surround" under den kategorien. Man kan vel elske lyd, enten det er musikk eller film - det MÅ ikke være stereo kun?

Joda, men TV og surroundlyd har et massemarked for kunder som er relativt lite interesserte i ting utover at det skal virke og helst se pent ut og gjerne ta liten plass. Derfor får man bokser proppfulle av ganske avansert teknologi til et par-tre tusenlapper på Elkjøp. Og derfor blir flatskjermer bedre og bedre samtidig som prisen går nedover. Med andre ord akkurat som enhver teknologidrevet bransje. Høyende HiFi blir stort sett bare dyrere og dyrere uten at det skjer særlig mye nytt.

 

[Asbjørn]

En tredje vei er å spørre hvorfor det blir slik. Kanskje man lærer noe også, heller enn bare å forkaste all kjent vitenskap som sludder & vås. Noen ganger (som i sitatet fra Lyd & Bilde litt tidligere i tråden) er målingen riktig, den subjektive opplevelsen også, men den som prøver å tolke resultatene har muligens problemer med å forstå hva tallene betyr.

Så du mener det er feil at i det man hører en forskjell så kan man automatisk hoppe direkte til konklusjonen på hva forskjellen skyldes?

Det vel gjerne der ting ofte sklir ut. Noen mener å høre en forskjell, gjerne mellom to helt forskjellige anlegg i forskjellige rom med flere ukers mellomrom, og drar en bombesikker konklusjon på en (pseudo)teknisk årsak til dette. Kablingen, f eks. Eller forsterkerprinsipp. Og kom ikke her med fakta, vedkommendes subjektive opplevelse er ufeilbarlig og forklaringen vedkommende har snødd inn på er Den Eneste Mulige og Rette.

Fascinerende greier, omtrent som å se på et tog spore av.

 

[Håkon_Rognlien]

Takker igjen.
Jeg er enig i betraktningene angående MA8000; den er definitivt lastavhengig, dog ikke så mye som hvilken som helst SET. Mye av årsaken til at den tross alt er mer fleksibel enn SET, ligger sikkert i det enkle faktum at den tross alt har betydelig større effektreserver å leke med ved behov.
Derimot har jeg fortsatt ikke helt begrepet hvorfor en fornuftig klasse D-forsterker (eller en god kl. AB, for den del) ikke spiller bra med enkel, høytimpedant last. Tross alt er disse bygget for å gi operasjonelle muligheter for de veikeste forsterkerne vi har tilgjengelig. Hva eksakt er det med kraftige utgangstransistorer, backet av "stivt power", som gjør dem uegnet til å drive lett, følsom last? Hvorfor arter det seg som om de mister sting og liv, blir langsomme og kjedelige å lytte til i slike oppsett?

Videre håper jeg i det minste, at vi musikkelskere ikke er så vrange at vi nekter en høyttalerprodusent å anbefale oss transistorer i stedet for rør. Sett fra mitt ståsted er jeg fullstendig uinteressert i hva som frembringer "magien", så lenge jeg opplever at den faktisk er der. Problemet jeg sliter med helt på det personlige plan, er jo dessverre at hittil har kun renraset rør samt en enkelt Spec-modell fått til det der. Jeg ønsker alle teknologier velkommen, og spesielt kl. D, ettersom den har så mye positivt ved seg allerede "fra fødselen".

Mvh
Håkon Rognlien

Disse klasse D-forsterkerne har ikke noe problemer med å håndtere lasten fra høyttalerne du nevner. Men man må også se på forsterkerne som en last på høyttaleren. Om du tar bassdriver, så trykker du lett på membranen med fingrene, så vil du kjenne at den gir etter. Om du så kortslutter terminalene på den så vil den plutselig ikke gi etter i nærheten så mye. På mange aktive subwoofere merker man det samme når subwooferen er hhv av eller på.

Når man balanserer en høyttalerkonstruksjon må man ta hensyn til hvilken last forsterkeren er på høyttaleren. Balanserer man høyttaleren for den moderate lasten fra en forsterker som har høy utgangsimpedans må den voices helt annerledes enn om man balanserer den for en forsterker med lav utgangsimpedans. Dette fordi alle "resonante komponenter" i en høyttaler får lov å "jobbe mer fritt" ved lav last, mens ved høy last blir slike resonanser stoppet svært raskt.

Man kan få et svært vellydende system ut av en konstruksjon som er laget for å jobbe med høy forsterkerimpedans. Imidlertid er det et faktum at harmonisk forvrengning i høyttalere øker med forsterkerens utgangsimpedans.

Hvorvidt musikkelskere er vrange eller ikke er trolig ikke forklaringen. Jeg tror heller det handler om hva produsentene tror vi vil ha, eller hva de selv brenner for. Det er jo som kjent ofte mer entusiasme enn markedsundersøkelser bak et strategisk valg hos mange produsenter.

Takker for undervisningen. Makes sense. Spørsmålet jeg kommer til å sitte igjen med i overskuelig framtid er hvorfor noen i det hele tatt gidder slite med komplekse rør / horn kombinasjoner, dersom de kunne fått dette til med andre og enklere midler. Og da mener jeg både på produsent og forbrukersiden.

Min rolle som observatør er og har vært en lang og hyggelig reise, for øyeblikket lurer jeg på om jeg er i ferd med å bli voksen, sitter her og hører på Mattheuspasjonen på vinyl gjennom et par latterlig små Audio Note stativhøyttalere. Er jo fint på sitt vis det også. Ser ikke bort fra at jeg plutselig en dag sitter med Gato klasse D og Spendor A6R, og lar dynamikken seile sin egen sjø. Samtidig bytter jeg vel mellomnavn til "Avslappa".

Mvh
Håkon Rognlien

 

[kortvarig]

Man skal også regne med at klasse D succes sandsynligvis også skyldes at endelig fandt man en forstærkerprincip som give indtryk af "præcis bas" fra det latterlige fejlkonestuerede princip basreflex som mange af en eller ukendt grund bruger, for det har jo ikke skid med rigtig bas at gøre, det er bare et dødssygt resonans system, som ligner det instrumenter benytter sig af , og hvordan skulle man kunne gengive instrumenters lyd nøjagtigt med sådan et system?? .

Det svarer lidt til at nogen synes at truthorn lyder skidegodt på hornhøjtaler, det er en fuldstændig forkert tilgang til hi-fi, efter min mening.

 

[Terje-A]

Jeg er mer skeptisk til kundene enn bransjen. Bransjen kan alltids tilpasse seg. Men middelaldrende menn med langt fremskreden vitenskapsforakt og klokkertro på egen og medsammensvornes eminente hørsel? Ikke en sjanse. Hifi-nuts er nok en utdøende rase. Etterkommerne bryr seg nok mer om musikk og mindre om utstyret det spilles av på.

Det er lett ironisk at en bransje full av bevisstløse kunder (TV og surround) få en teknologisk innovasjon og kvalitet pr krone som HiFi aldri vil komme i nærheten av siden der er såpass mange kjepphester som må ris samtidig og så mange meninger som skal forsvares.

Det at våre etterkommere bryr seg mer om musikk og mindre om utstyret det spilles på er vel bare positivt...

 

[Håkon_Rognlien]

Man skal også regne med at klasse D succes sandsynligvis også skyldes at endelig fandt man en forstærkerprincip som give indtryk af "præcis bas" fra det latterlige fejlkonestuerede princip basreflex som mange af en eller ukendt grund bruger, for det har jo ikke skid med rigtig bas at gøre, det er bare et dødssygt resonans system, som ligner det instrumenter benytter sig af , og hvordan skulle man kunne gengive instrumenters lyd nøjagtigt med sådan et system?? .

Det svarer lidt til at nogen synes at truthorn lyder skidegodt på hornhøjtaler, det er en fuldstændig forkert tilgang til hi-fi, efter min mening.

Og dette er selvsagt en helt rimelig holdning å ha, men man må samtidig vite at mange andre som har lagt mye sjel ned i sin hobby, har jobbet seg fram til like velfunderte holdninger, men allikevel med et helt annet resultat enn ditt. Jeg synes det blir for enkelt å avfeie andres erfaringer og holdninger som tøv og tant, selv om de bryter med dine observasjoner.
For en god del år siden møtte jeg en høyttalerkonstruktør som hadde nøyaktig de samme holdninger som dine mht bassrefleks, og han finslipte sitt konsept i mange år, uten noen sinne å komme i nærheten av realisme i bassgjengivelsen. Så selv om han mente den allmene oppfatning var feil, skapte han uansett enda dårligere resultater med sin "bedre" løsning på utfordringene.
Ut av ren nysgjerrighet lurer jeg på ditt syn på bassløsningen fra Quadral/Aurum. Jeg opplever at som bassløsning integrert i normale høyttalere (altså ikke separat basshøyttaler), slår dette knock-out på de fleste konkurrenter med stort sett god margin. (De bruker en kombinasjon av trykkammer og bassrefleks)

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Distinctive]

mange andre som har lagt mye sjel ned i sin hobby, har jobbet seg fram til like velfunderte holdninger

Rent generelt tror jeg at dette også kan være noen stikkord knyttet til nidkjære synspunkter knyttet til vår hobby - såpass skal innrømmes. Har man først investert 'millionen' er det like greit at samme lydkvalitet ikke kan kjøpes for hundre tusen om et år. Da blir man bare sur (spesielt når man blir påminnet det hele tiden) >

 

[Elemental]

Man skal også regne med at klasse D succes sandsynligvis også skyldes at endelig fandt man en forstærkerprincip som give indtryk af "præcis bas" fra det latterlige fejlkonestuerede princip basreflex som mange af en eller ukendt grund bruger, for det har jo ikke skid med rigtig bas at gøre, det er bare et dødssygt resonans system, som ligner det instrumenter benytter sig af , og hvordan skulle man kunne gengive instrumenters lyd nøjagtigt med sådan et system?? .

Det svarer lidt til at nogen synes at truthorn lyder skidegodt på hornhøjtaler, det er en fuldstændig forkert tilgang til hi-fi, efter min mening.

Å sammenligne bassrefleks med blåseinstrumenter på den måten du gjør her vitner om at du ikke har satt deg inn hvordan prinsippet fungerer!

 

[TrompetN]

Hifi handler om god lyd. God lyd er pr definisjon både subjektivt og objektivt. Verre er det egentlig ikke. Pick your poison.

 

[Håkon_Rognlien]

mange andre som har lagt mye sjel ned i sin hobby, har jobbet seg fram til like velfunderte holdninger

Rent generelt tror jeg at dette også kan være noen stikkord knyttet til nidkjære synspunkter knyttet til vår hobby - såpass skal innrømmes. Har man først investert 'millionen' er det like greit at samme lydkvalitet ikke kan kjøpes for hundre tusen om et år. Da blir man bare sur (spesielt når man blir påminnet det hele tiden) >

Hehe, du er sikkert inne på noen dyptliggende psykologiske sider av vår hobby her...
Jeg er som semi-profesjonell observatør i den heldige posisjon at jeg har kunnet høre på så mye utstyr og så mange kunnskapsrike mennesker underveis, at jeg har et noe mer avslappet forhold til hva jeg til en hver tid bruker som mitt private utstyr. Vet etter hvert en del om hva jeg liker og hvorfor, men jeg har lite behov for å påstå at det dermed er bedre enn alt annet.

Mvh
Håkon Rognlien

 

[kortvarig]

Man skal også regne med at klasse D succes sandsynligvis også skyldes at endelig fandt man en forstærkerprincip som give indtryk af "præcis bas" fra det latterlige fejlkonestuerede princip basreflex som mange af en eller ukendt grund bruger, for det har jo ikke skid med rigtig bas at gøre, det er bare et dødssygt resonans system, som ligner det instrumenter benytter sig af , og hvordan skulle man kunne gengive instrumenters lyd nøjagtigt med sådan et system?? .

Det svarer lidt til at nogen synes at truthorn lyder skidegodt på hornhøjtaler, det er en fuldstændig forkert tilgang til hi-fi, efter min mening.

Og dette er selvsagt en helt rimelig holdning å ha, men man må samtidig vite at mange andre som har lagt mye sjel ned i sin hobby, har jobbet seg fram til like velfunderte holdninger, men allikevel med et helt annet resultat enn ditt. Jeg synes det blir for enkelt å avfeie andres erfaringer og holdninger som tøv og tant, selv om de bryter med dine observasjoner.
For en god del år siden møtte jeg en høyttalerkonstruktør som hadde nøyaktig de samme holdninger som dine mht bassrefleks, og han finslipte sitt konsept i mange år, uten noen sinne å komme i nærheten av realisme i bassgjengivelsen. Så selv om han mente den allmene oppfatning var feil, skapte han uansett enda dårligere resultater med sin "bedre" løsning på utfordringene.
Ut av ren nysgjerrighet lurer jeg på ditt syn på bassløsningen fra Quadral/Aurum. Jeg opplever at som bassløsning integrert i normale høyttalere (altså ikke separat basshøyttaler), slår dette knock-out på de fleste konkurrenter med stort sett god margin. (De bruker en kombinasjon av trykkammer og bassrefleks)

Mvh
Håkon Rognlien

Jeg gider faktisk ikke sætte mig ind Quadral/Aurum princip da jeg aldrig har hørt noget kommercielt udstyr som dyr til noget som helst, DSP 'et i hoved og røv eller ikke, udover Gryphon (lukket system) det største anlæg, og her var endda også kritik punkter.

Det drejer sig kort og godt om at sikre et Q som giver perfekt impulsgengivelse , højtaler systemmet er er svingene system med en resonans og en overgangsfrekvens som ethvert andet filter.
I elektronik filtre forsøger man altid både ved analogt og digitalt at sikre sig at filteret ikke ringer og at filteret giver en så perfekt impulsgengivelse som muligt.
Det samme bør naturligvis gælde for højtalerer. Det er faktisk ikke raket videnskab dette her.

jeg har selv vælgt akustik-ventil til dette formål, man har også hørt lukkede systemmer med korrekt dimensioneret impulsgengivelse/Q give gode resultater.
Uendelig baffel burde også kunne give gode resultater hvis man kan sikre det korrekte Q ca 0.4-5 Q , men jeg har aldrig hørt dipoler giver afgive bas som dyr til noget som helst.
Horn er sikkert også en mulighed men de skal være kæmpe store.

 

[KoperViking]

Man skal også regne med at klasse D succes sandsynligvis også skyldes at endelig fandt man en forstærkerprincip som give indtryk af "præcis bas" fra det latterlige fejlkonestuerede princip basreflex som mange af en eller ukendt grund bruger, for det har jo ikke skid med rigtig bas at gøre, det er bare et dødssygt resonans system, som ligner det instrumenter benytter sig af , og hvordan skulle man kunne gengive instrumenters lyd nøjagtigt med sådan et system?? .

Det svarer lidt til at nogen synes at truthorn lyder skidegodt på hornhøjtaler, det er en fuldstændig forkert tilgang til hi-fi, efter min mening.

Det som er mest feil med bassreflex konstruksjoner er navnet.
Mener allikevel at en ressonansport kan brukes, veltunet i f.eks. et 3 veis system. Altså veltunet ikke overdrevet; med korrekt element, korrekt volum, korrekt hensyn a.h.t. ressonans og stående bølger, korrekt beregnet port, hvor "spensten" i elementet beholdes. (Dette sammen med den uendelige teoretiske utvelgelsen av alle elementer med påfølgende beregninger.) Hvor konstruktøren har lagt nitidig arbeid i alle beregninger, i tillegg til direkte målinger og utprøving. Hvis han da er dyktig nok i utviklingen av sitt multiinstrument som en god nok høyttaler bør oppføre seg som.. Hvis "mange nok" da får denne til å fungere i oppsett/prinsipper den er beregnet for; Da behøver en ressonanskonstruksjon ikke å være "latterlig feilkonstruert"..mener jeg
Mange har sikkert hørt latterlige eller mindre gode konstruksjoner...sikkert flest av dem. Men du generaliserer, mener altså denne porten umuliggjør korrekt bass.

Ekstremt gode høyttalerkonstruksjoner baseres på uendelige, nitidige beregninger, erfaringer, prøving og feiling. Sikkert noen slike multiinstrumenter som kunne fortjent et "Stradivarius" navn. Især hvis de er små nok, anvendelige..

Obs; Off Topic..sorry.

 

[Håkon_Rognlien]

Man skal også regne med at klasse D succes sandsynligvis også skyldes at endelig fandt man en forstærkerprincip som give indtryk af "præcis bas" fra det latterlige fejlkonestuerede princip basreflex som mange af en eller ukendt grund bruger, for det har jo ikke skid med rigtig bas at gøre, det er bare et dødssygt resonans system, som ligner det instrumenter benytter sig af , og hvordan skulle man kunne gengive instrumenters lyd nøjagtigt med sådan et system?? .

Det svarer lidt til at nogen synes at truthorn lyder skidegodt på hornhøjtaler, det er en fuldstændig forkert tilgang til hi-fi, efter min mening.

Og dette er selvsagt en helt rimelig holdning å ha, men man må samtidig vite at mange andre som har lagt mye sjel ned i sin hobby, har jobbet seg fram til like velfunderte holdninger, men allikevel med et helt annet resultat enn ditt. Jeg synes det blir for enkelt å avfeie andres erfaringer og holdninger som tøv og tant, selv om de bryter med dine observasjoner.
For en god del år siden møtte jeg en høyttalerkonstruktør som hadde nøyaktig de samme holdninger som dine mht bassrefleks, og han finslipte sitt konsept i mange år, uten noen sinne å komme i nærheten av realisme i bassgjengivelsen. Så selv om han mente den allmene oppfatning var feil, skapte han uansett enda dårligere resultater med sin "bedre" løsning på utfordringene.
Ut av ren nysgjerrighet lurer jeg på ditt syn på bassløsningen fra Quadral/Aurum. Jeg opplever at som bassløsning integrert i normale høyttalere (altså ikke separat basshøyttaler), slår dette knock-out på de fleste konkurrenter med stort sett god margin. (De bruker en kombinasjon av trykkammer og bassrefleks)

Mvh
Håkon Rognlien

Jeg gider faktisk ikke sætte mig ind Quadral/Aurum princip da jeg aldrig har hørt noget kommercielt udstyr som dyr til noget som helst, udover Gryphon det største anlæg, og her var endda også kritik punkter.

Det drejer sig kort og godt om at sikre et Q som giver perfekt impulsgengivelse , højtaler systemmet er er svingene system med en resonans og en overgangsfrekvens som ethvert andet filter.
I elektronik filtre forsøger man altid både ved analogt og digitalt at sikre sig at filteret ikke ringer og at filteret giver en så perfekt impulsgengivelse som muligt.
Det samme bør naturligvis gælde for højtalerer.

jeg har selv vælge akustikventil til dette formål, man har også hørt lukkede systemmer med korrekt dimensioneret impulsgengivelse/Q give gode resultater, Uendelig baffel burde også hvis man kan sikre det korekt Q ca 0.4-5 Q kunne virke, men jeg har aldrig hørt dipoler giver afgive bas som dyr til noget som helst.
Horn er sikkert også en mulighed men de skal være kæmpe store.

Alt i orden. Jeg undrer meg litt over hvor vanskelig det må være som musikkelsker dersom så å si alt som blir produsert faller igjennom lydmessig. Jeg er nemlig selv av diametralt motsatt oppfatning. Jeg finner stor glede i det meste som produseres av kommersielt utstyr, fra det miste og billigste, til ekstremistprodukter i megaprisklassen.
Det oppleves at din holdning til hifi minner om en person med absolutt gehør, som ikke makter høre på Rolling Stones fordi de spiller surt. Da blir jo livet litt kjedelig, tenker jeg.

Mvh
Håkon Rognlien

 

[JanOve]

Og svaret på spørsmålet i trådtittelen er?

 

[Bjørn ("Orso")]

Og svaret på spørsmålet i trådtittelen er?

Fordi at det er høyst fornuftig.
Man kan oppnå like bra lydmessig resultat, det utvikler mindre varme og tar mindre plass. Man kan også kombinere det med forvrengning og egenlyd. Så da skulle alle kunne blir fornøyd.

 

[Ivaols]

Og svaret på spørsmålet i trådtittelen er?

Det komprimerte svaret jeg sitter igjen med etter 42 sider er at klasse D kan utvikle liten varme, kan ta liten plass, kan være rimelig, driver det meste av høyttalere med kontroll og har potensialet til å låte bra

Edit: Orso kom meg i forkjøpet.

 

[Antonsen]

Og svaret på spørsmålet i trådtittelen er?

Så da skulle alle kunne blir fornøyd.

det er iallfall en utopi

 

[Fenalaar]

Det oppleves at din holdning til hifi minner om en person med absolutt gehør, som ikke makter høre på Rolling Stones fordi de spiller surt. Da blir jo livet litt kjedelig, tenker jeg.

Mvh
Håkon Rognlien

Jeg skal ikke snakke for andre, men jeg fikser rett og slett ikke U2s plater, der de har komprimert livskiten ut av musikken - det stikker og skjærer i ørene. Det som kommer som et lite unntak er de LP-platene hvor de har holdt seg et godt stykke under 11 på compressor/limiter-knappen.

Nå har forsåvidt dette vært oppe, men når en høyttaler er designet med at system-q skal inkludere en forholdsvis høy utgangsimpedans fra en SET rørforsterker, så sier det seg seg selv at det låter blodfattig når man kobler inn en hvilken som helst forsterker med lav utgangsimpedans. Det samme gjelder den andre veien der en rørforsterker blir oppblåst og ukontrollert i bassgjengivelsen, da høyttaleren er designet for en forsterker med lav utgangsimpedans. En effekt som kan slå ut på andre siden av frekvensspekteret er hvis du har en rørforsterker, og høyttalerkabler som er høykapasitive. Jeg hadde et sett kabler som bestod av silkeisolerte, flatvalsede enkeltvise sølvledere. Med rørforsterker, så funka det bra på et sett to-veis med jevnt høy impedans. Jeg kjøpte så et sett Kef Reference 107/2, som har en helt flat, men lav impedanskurve på 4 ohm, og det hele låt huggorm. Bytta til et par normale kabler (runde sølvledere i samme kabel), og det hele funka greit igjen.

Hvis en skiter i samspillet mellom de forskjellige delene i systemet, så skal en ikke være overraska om at det ender opp med å låte dårlig. En kan gnåle med at rørforsterkere er elendige og klasse d er supert eller ha et synspunkt som er 180 grader på det igjen, men tar en ikke hensyn til forsterkerens egenskaper når en velger høyttalere så har en kun sg sjøl å skylde på. Av den grunnen ga jeg opp Fidelity når redaktøren ga dårlig skussmål til en rørforsterker etter å ha brukt den på de sinkbøttene med våt sand som Reidar Persson selger som en høyttaler. Det er rett og slett dårlig handtverk å gå ut fra den kombinasjonen og mene noe som helst om forsterkeren (annet enn å konstatere at høyttaleren er ei alt for tung last)...

Johan-Kr

 

[Distinctive]

Og svaret på spørsmålet i trådtittelen er?

Så da skulle alle kunne blir fornøyd.

det er iallfall en utopi

Tenkte jeg skulle starte en tråd med tittel: 'Påstand: Jorda er rund!' i Off topic hjørnet
men er redd for påminnelsen om at den langt i fra representerer en perfekt sirkel - og deretter er føljetongen i gang
(I sannhetens navn kan det nevnes at hvis andre hadde opprettet denne, så hadde nok jeg vært ansvarlig for første tilsvaret!) NB! Satser på et minimum av 'likes' på denne.....

 

[Syncrolux]

Jeg synes vel egentlig denne tråden fortsatt er på dette stadiet.....

 

[Distinctive]

Du skal ikke kimse av Status Quo. De var store under oppveksten på syttitallet.

 

[HCS]

Jeg er mer skeptisk til kundene enn bransjen. Bransjen kan alltids tilpasse seg. Men middelaldrende menn med langt fremskreden vitenskapsforakt og klokkertro på egen og medsammensvornes eminente hørsel? Ikke en sjanse. Hifi-nuts er nok en utdøende rase. Etterkommerne bryr seg nok mer om musikk og mindre om utstyret det spilles av på.

Det er lett ironisk at en bransje full av bevisstløse kunder (TV og surround) få en teknologisk innovasjon og kvalitet pr krone som HiFi aldri vil komme i nærheten av siden der er såpass mange kjepphester som må ris samtidig og så mange meninger som skal forsvares.

Det at våre etterkommere bryr seg mer om musikk og mindre om utstyret det spilles på er vel bare positivt...

Måten de "bryr" seg om musikken på kan nok diskuteres. Som bakgrunnstøy via nettet avbrutt av kjappe hopp for å finne noe annet. Hver sin greie. Bransjen sin død tror jeg er høyst overdrevet. Og utsagn om dette kommer gjerne fra folk som besitter recivere eller life style hifi..

 

[weld77]

At teknologiutviklingen er mye, mye raskere og kvalitet pr. krone utvikler seg i en gunstigere retningen innen snurrerundtlyd og bilde er neppe særlig kontroversielt. De første flatskjermene kostet vel 150.000 kroner, var på 32 tommer eller så og ganske rævva sammenlignet med dagens modeller som er flere ganger større og koster 1/10. Recievere inneholder også relativt avanserte saker for lyd- og bildekonvertering, romkorrigering osv, men prisen til sluttbruker er ganske lav åkke som.

Denne tråden er jo et fint eksempel på hvorfor utviklingen innen HiFi er - skal vi si begrenset - til sammenligning. Noen mener kun rør duger, andre kan ikke fordra rør, noen mener bassrefleks er satans verk, andre mener kun horn duger og andre mener noe annet. Noen sverger til aktiv deling og DSP, andre vil ha mest mulig puristisk signalvei. Noen er opptatt av akustikk, andre vet knapt hva det er for noe. I tillegg kan det åpenbart også diskuters hva "dynamikk" er for noe - nok et eskempel på at ting som har en ganske grei defininsjon ellers kan bety så mange så fort det er snakk om HiFi. "Båndbredde" like så.

Når det knappest er enighet om hva som er viktig, hva som funker og hva som ikke gjør det og ikke finnes noenslags enhetlig oppfatning av hva som er "bra" så blir det vanskelig å oppnå de åpenbare stordriftsfordelene elektronikkbransjen generelt har.

At klasse D gjerne blir sett på som noe "nymots" er i så måte sympomatisk.

 

[KoperViking]

Det oppleves at din holdning til hifi minner om en person med absolutt gehør, som ikke makter høre på Rolling Stones fordi de spiller surt. Da blir jo livet litt kjedelig, tenker jeg.

Mvh
Håkon Rognlien

Jeg skal ikke snakke for andre, men jeg fikser rett og slett ikke U2s plater, der de har komprimert livskiten ut av musikken - det stikker og skjærer i ørene. Det som kommer som et lite unntak er de LP-platene hvor de har holdt seg et godt stykke under 11 på compressor/limiter-knappen.

Nå har forsåvidt dette vært oppe, men når en høyttaler er designet med at system-q skal inkludere en forholdsvis høy utgangsimpedans fra en SET rørforsterker, så sier det seg seg selv at det låter blodfattig når man kobler inn en hvilken som helst forsterker med lav utgangsimpedans. Det samme gjelder den andre veien der en rørforsterker blir oppblåst og ukontrollert i bassgjengivelsen, da høyttaleren er designet for en forsterker med lav utgangsimpedans. En effekt som kan slå ut på andre siden av frekvensspekteret er hvis du har en rørforsterker, og høyttalerkabler som er høykapasitive. Jeg hadde et sett kabler som bestod av silkeisolerte, flatvalsede enkeltvise sølvledere. Med rørforsterker, så funka det bra på et sett to-veis med jevnt høy impedans. Jeg kjøpte så et sett Kef Reference 107/2, som har en helt flat, men lav impedanskurve på 4 ohm, og det hele låt huggorm. Bytta til et par normale kabler (runde sølvledere i samme kabel), og det hele funka greit igjen.

Hvis en skiter i samspillet mellom de forskjellige delene i systemet, så skal en ikke være overraska om at det ender opp med å låte dårlig. En kan gnåle med at rørforsterkere er elendige og klasse d er supert eller ha et synspunkt som er 180 grader på det igjen, men tar en ikke hensyn til forsterkerens egenskaper når en velger høyttalere så har en kun sg sjøl å skylde på. Av den grunnen ga jeg opp Fidelity når redaktøren ga dårlig skussmål til en rørforsterker etter å ha brukt den på de sinkbøttene med våt sand som Reidar Persson selger som en høyttaler. Det er rett og slett dårlig handtverk å gå ut fra den kombinasjonen og mene noe som helst om forsterkeren (annet enn å konstatere at høyttaleren er ei alt for tung last)...

Johan-Kr

En skal jo ikke plukke ut av sammenheng, kanskje især ikke hvis en er "teoretisk kabelslakter" som meg..
Husker jeg diskuterte med Erik Steen (Draka N. Kabel) angående en påvist og målbar endring ned i hørbar frekvens ved anvendelse av tynne, glatte, runde ledere av sølv. En kar på NTNU var inne på det samme.
Dette er veldig ute i det blå, for jeg husker ikke referansekilde, heller ikke flere detaljer rundt dette. Helt sikkert andre som husker..eller har sterke meninger

(Skal besøke Erik med det første. Skal jaggu spøre om han har mer/husker mer rundt temaet.)

 

[Håkon_Rognlien]

Av den grunnen ga jeg opp Fidelity når redaktøren ga dårlig skussmål til en rørforsterker etter å ha brukt den på de sinkbøttene med våt sand som Reidar Persson selger som en høyttaler. Det er rett og slett dårlig handtverk å gå ut fra den kombinasjonen og mene noe som helst om forsterkeren (annet enn å konstatere at høyttaleren er ei alt for tung last)...

Johan-Kr

Når man brukt et helt liv på å skrive om hifi, og nesten egenhendig bygd opp to velfungerende forbrukermagasiner om temaet, og gjennom disse spredd så mye informasjon og glede rundt vår hobby, da forekommer det meg under beltestedet å avfeie alt fra magasinet grunnet enkelte feiltrinn. Jeg har selv et par slike dustefeil jeg kan fortelle om i lystig lag. Men det er et fritt land, så du får selvsagt mene alt du vil.

Og, dessuten, dersom du har hørt Response i lag med en forsterker med korrekt tilpasset utgangsimpedans(!), så tror jeg nok du ville spist i deg den beskrivelsen av disse høyttalerne. Ta deg en tur i Göteborgs operahus og hør på orkesteret der, så hører du nøyaktig hvor han har hentet klangen fra.

Mvh
Håkon Rognlien