Det er nok flere grunner til at hverken jeg som gammal gubbe på over 60, eller mine to voksne sønner, er noe videre interesserte i hi-fi og lyd. Vi er nok alle tre langt mer enn gjennomsnittlig interesserte i musikk, men hi-fi og lyd gjør oss kalde, det vil si jeg har luktet litt på hi-fi og lyd, men jeg er langt fra blitt særlig fengslet, men desto oftere frastøtt. Gutta mine gidder ikke engang snuse på hi-fi og lyd, til tross for at de begge har spilt i band i mange år, og den eldste fortsatt lager og spiller egne låter i band på hobbybasis. De er begge musikalske av legning, og de lytter til mye forskjellig og spennende musikk, men de har ikke en teknologisk, eller vitenskapelig tilnærming og begrunnelse for musikk. Dette har heller ikke kompisene deres.
En grunn til vår manglende interesse for hi-fi og lyd kan nok være at hi-fi og lyd er for abstrakt for oss. Hi-fi og lyd framstår som ganske forskjellige og frittstående hobbyer fra hobbyen musikk. Vi befinner oss rett og slett på for ulike planeter, der det for oss ikke ser ut til at det er noe gøy, eller meningsfylt med hi-fi. Det koster for mye i penger og tid.
Presset for å prestere ødelegger nok en del. Det er innenfor hi-fi-miljøet som regel om å gjøre å få så god lyd som mulig innenfor et budsjett. Bra nok lyd innenfor et gitt budsjett er ikke godt nok. Det er alltids noe som kan bli bedre. Til dette trengs det gjerne mye know how – spesialkunnskap om akustikk og elektronikk, eller en feit lommebok til kjøp av utstyr for prøving og feiling. Trange budsjetter er dessuten som regel ansett som altfor trange. Det ligger en, ofte uuttalt, fordring i bunn om at du skal strekke strikken, dvs. bruke mer tid og penger på utstyr, og enda mer tid og penger, og helst enda mer, enn enda mer. Det er forståelig at den som er fascinert av DIY tenker slik. Hobbyen går jo nettopp ut på å investere tid i å skaffe seg know how og å gjennomføre prosjekter. Det er også forståelig at bransjen kan oppfordre til stadig å skifte utstyr, opptatt som denne er av å tjene penger, men dette er lite interessant for oss som først og fremst er interessert i å bruke de små pengene og fritiden vår på musikk. Tid og penger brukt på utstyr og lyd blir derfor andre hobbyer enn tid og penger brukt på musikk.
Fordømmelse og eksklusivitet, ikke minst slik vi ser dette her på HFS, ødelegger nok også noe. Hi-fi og lyd framstår her som vemmelige hobbyer, der nedsettende kommentarer om diverse utstyr du skulle være så uheldig å ha kjøpt, eller tenke på å kjøpe, bare viser for all verden for en fattig og kunnskapsløs idiot du er. Når det så til og med rakkes ned på musikken vi liker, så har vi ikke noe mer her å bestille. Forhandlere som rakker ned på konkurrenters produkter (som en altså kanskje er så uheldig å allerede ha kjøpt) ødelegger også. Greitt med ærlige meninger om utstyr, men det er noe med måten det gjøres på som ofte virker (fra)støtende.
Jeg vil ikke beklage at interesse for hi-fi og god lyd utryddes så lenge hi-fi og god lyd går på bekostning av interesse for musikk. Den dagen flere forstår at hi-fi og god lyd kan tjene musikken, uten å gjøre noe stort og pralende nummer av seg selv, tror jeg hi-fi og god lyd kan bli ønsket velkommen, også av oss som først og fremst er interesserte i musikk. Til så skjer må vi bare innse at vi ikke deler hobby.
Når dette er sagt, så skal det også sies at dyrkere av den ene hobbyen ikke er noe bedre enn dyrkere av den andre. Det er mange nok av oss musikkinteresserte som er nedlatende overfor andre musikkinteresserte, eller som ser på dere hi-fi og lyd-interesserte med like stor forakt som dere ser på oss som har det fint med hva dere mener er altfor dårlig lyd og simpelt utstyr.
Hadde ikke råd til fancy kabler, det ble blå og svart PN på drillen, dempeføtter av squash baller og silikon herdet i medisinbeger. Alt var morsomt! 
