Jeg er instrumentalist. Jeg har Karl Popper i blodet, for å si det slik. Derfor syns jeg dette er tåpelig og umoden lek med de underliggende målene til vår demokratiske prosess. Vi har stelt oss slik at vi ønsker å gi ulike politiske standpunkt en sjanse i valg. Under valgkampen kjemper de om oppslutning, valget avgjør hvem som skal styre, og så skal det styres. Og der overtar instrumentalisten i meg. Det skal styres effektivt, sakene man ivrer for skal ha et samfunnsdrivende formål, i viktige retninger.
Derfor nøler jeg ikke med å påpeke at Lakrispiper, Segway o.l. er tøys; eller at MDGs rovdyrpolitikk er tøys, i forhold til hva annet vi kan utrette i vår utmark. Folk her inne liker å sette merkelapper på meg: jeg er rød, kommunist, sosialist - men er også blitt forvekslet med freppere.
Jeg er instrumentalist. Det er tøys å bevæpne politiet etter gammel "skarp innsats" instruks, og derfor raljerer jeg med det. Men en klokere instruks kan det godt være jeg hadde støttet. F.eks. den de følger i Israel, der gjeldende norsk instruks ville vært ansett som galskap.
Man kan ikke være instrumentalist i et vakuum. Det er nødvendig å ha noen mål å styre etter. Klimautfordringene er viktige og reelle for meg - og er det også for en sterkt voksende del av befolkningen.
Så jeg kunne godt tenkt meg at vi hadde bedre jernbane, liker elbilsatsingen, mener vi bør fly mindre (er gått fra å ha Pandion-kort på SAS til ikke å ha noen frequent flier kort selv -- men det hender jeg flyr), osv.
Men jeg forvirrer folk, siden jeg ikke har skutt meg fast i ett politisk ståsted og ser verden gjennom dets briller. Advarte selv her inne, for noen år siden, om en kommende og sterk migrantbølge som ville skylle inn over Europa (til bl.a. pedals overraskelse dengang). Som jeg har skrevet når Frp diskuteres, tror jeg det partiet kunne sittet trygt på 25% av velgernes stemmer dersom det ryddet i sitt partiprogram og fikk bukt med sine Crazy Uncles.
Gjestemedlem, Asbjørn o.a. som bruker slik tid på denne fillesaken, forsøker å føre valgkamp etter valgutfallet. Men neste (kommune)valgkamp ligger over tre år frem i tid. Nå skal det styres. Og merkelig nok ønsker man altså at det skal styres mindre effektivt. Jeg var mot Listhaugs landbrukspolitikk, fordi den er spinnvilt feil for Norge, og helt frakoblet norsk landbruk og norsk geografi -- men jeg er enig i at det bør strammes inn når det gjelder adgang inn i Norge, og mener at hun, utfra et instrumentalistisk synspunkt, er kommet på rett sted.
Men det er barnslig, tåpelig og spill av tid og spalteplass å hisse seg opp over at byråden blir kjørt omkring til sine oppgaver -- og at han hentes hjemme og kjøres hjem etter endt arbeidsdag -- uavhengig av hans politiske plattform. Det viser bare et umodent valgtapsinne som har gjort en blind for hode og hale i demokratiet.
Og er litt latterlig å beskue. Vi er langt forbi de tradisjonelle politiske skillelinjene, men mange står fast i dem ennå. Det landet trenger er god administrasjon, i forhold til kommende utfordringer som ikke har noe med rød-blå å gjøre.
https://en.wikipedia.org/wiki/Instrumentalism