Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Proffen]

Det skal bli spennende å se hva som skjer, når eliten i Tigerstaden skal effektuere sine planer om kompetansekrav for lærerne.
Ikke minst fordi jeg mistenker at det kan bli ganske tøffe meningsutvekslinger mellom fagforening og makta.
Har tenkt litt på det den siste tiden.
Ville andre yrkesgrupper funnet seg i at en utdannelse mer eller mindre ble underkjent med et pennestrøk?
Eller kan det hende at motkravene ville kommet?
Ville det kommet krav om betalt videreutdanning, for å kunne møte de nye kravene?
Eller ville folk stått med luen i hånden, tatt opp mer studielån, jobbet fulltid og studert på si, bare for å få det riktige stempelet?
Vel, jeg vet jo hva jeg ville sagt til den godeste Isaksen, dersom han hadde hatt baller til å dra litt rundt og høre med folket på grasrota. Og det kan jo hende at han, til tross for at han må ha vært fraværende i noen mattetimer, ville kommet til den konklusjon at forslaget som ligger på bordet, totalt sett ville blitt så dyrt at det ikke ville vært gjennomførbart.
Jeg mener, det er jo ikke bare bare å sette x antall % av lærerstanden på skolebenken for et år eller to. Skal de frikjøpes, skal der opprettes egne stipendordninger for de som tar tak i sin kompetanseutvikling, hvem skal i så fall være "stedfortreder"? Og de lærerne som risikerer å bli "avskiltet" i visse fag, hvem skal overta ansvaret for undervisningen de har hatt i en årrekke?
Vil elevene kunne risikere å få en skole og en undervisning, der de i langt større grad vil måtte møte mange flere læreransikter, med den usikkerheten og de manglende relasjonene som er så viktig for at god læring skal skje?
Hva skal "avskiltede" lærere fylle de ledige undervisningstimene med? Vil antallet ansatte ved hver enkelt skole øke markant, eller vil det bli snakk om oppsigelser?
Nei, Isaksen, der er nok litt for mange faktorer du ikke har tenkt godt nok gjennom. Men entusiasmen og viljen, det skal du ha for....

mvh
Proffen

 

[Bjørn.H]

Er visst blant de "slappeste" studiene også Evt. er bare studentene kjempeflinke og motiverte
Bruker minst tid på studiene - får best karakterer - DN.no

Ettersom jeg nå jobber innen det akademiske feltet: Noen fag vil nok oppleve innstramminger i forhold "raushet" innen karaktergivningen, ettersom det innen flere fag har kommet innstramminger i forhold til normalfordelingen av karakterer og at Gaus-kurven skal komme til uttrykk. Det har allerede skjedd inne flere fagretninger, at man er kommet fram til at man ikke er tjent med at for mange oppnår A eller B.

Kan man man jo diskutere om det er rettferdig eller ikke, men hensikten med karakterer bortfaller dersom en for stor andel oppnår toppkarakterer. På den annen side, vil man jo kunne argumentere at studentene lærer det de skal og skal ha uttelling for akkurat det.

Når det gjelder reformen innen lærer-utdanningen så er den nå i støpeskjeen, og skal være i drift fra og med 2017, der alle lærer-studenter skal gjennom et femårig løp som leder fram mot lektor..! Det blir fagfordypning, og slik det ser ut nå så er "allmenn-lærerens" dager talte: for barneskolen vektlegges norsk og matte særlig, mens den for mellomtrinnet og på ungdomsskolen vil være i behov av fordypning innen flere fag.

Så kan man spørre seg hva som vil skje med praktisk-estetiske fag framover. Det er ingen tvil om at det pågår en tiltagende teoretisering i grunnskolen med økende fokus på de fem grunnleggende ferdigheter: lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og å kunne bruke digitale verktøy slik læreplanen tilsier. Dette retter seg mot de behov samfunnet har og vil ha i framtiden. Det å være i stand til å kommunisere muntlig, skriftlig, kunne regne på et relativt høyt nivå og kunne bruke IKT-midler vil være viktig i nær sagt alle yrker fremover.

Paradokset er imidlertid at vi nå forfølger OECD's PISA-tester i slik grad at vi er i ferd med å tilsidesette nasjonale rammeplaner som jo er utformet med et langt større helhetlig blikk på samfunnets og individets behov. PISA-testene er i ferd med å utvikle seg til et monster, der det oppstått en ren konkurranse mellom OECD-landene der politikere og media er i ferd med å bli så svaksynte at de ikke ser hva de faktisk holder på med.

Det er ikke kunnskaps-, dannelses- og pedagogiske behov politikerne går ut fra, men det å smykke seg med pallplassering i en idrettskonkurranse. Vi kan gjøre så drastiske tiltak vi vil gjennom å reformere skolevesenet -men vi kommer IKKE til å slå Finland uansett hvor store endringer politikerne prøver å innføre i skoleverket. I en slik prosess vil vi ende med å gjøre om det norske skoleverket til en maskin med store mengder tester og detljstyring som vil fjerne læring og dannelse for å oppnå målbare resultater. Vi vil kort og godt detronisere kreativitet og faglig nysgjerrighet hos elevene, og dermed også ferdigheter og evner vi er avhengig av i næringslivet..! Det er liten sammenheng mellom et voldsomt faglig press og opprettholdt faglig interesse -det vil drepe ønsket om å gå videre med faget på sikt. Et godt ord for noe slikt vil være "utmattelse".

Vi er faktisk i ferd med å gå i fella slik mange andre OECD-land er. Paradokset er at Finland ikke gjør det -de fortsetter med stø kurs slik de har gjort i mange, mange år. Da ender hurtig opp med at man lager kreative løsninger i økonomien som egentlig ikke produserer noe, men som videreutvikler handelen med "teoretiske verdier" i form av ulike verdipapirer -som ikke er papirer i all hovedsak. Slikt sysselsetter få, omsetter i voldsomt omfang i antall transaksjoner men er i seg selv nærmest teoretiske verdier som omsettes og eksisterer i en digitalt konstruert verden.

 

[Audiophile-Arve]

Ja, det vert vel til at ein skal stramme inn karakterane. Men samstundes må det vere samsvar mellom taksonomi, læringsmål og karaktersetjing. Og der er det lett å prate seg vekk i teoretiske og prinsipielle omsyn. No har eg aldri retta oppgåver over ungdomsskulenivå, men eg reknar med at skriftlege svar rettast på same måte over alt? Du må rette ei bunke, der du må definere ein standard, og halde deg til denne. Syner det seg å vere feil nivå, må du justere til læringsmåla. Samstundes kan du ikkje justere læringsmåla etter at desse er gjevne til studentane. Så innstramminga må skje året før studiet startar..

Andre innstrammingar som er gjort av Isaksen har vore krav om 4 i matematikk frå vgs når ein skal inn på lærarstudiet. Dette var etter mi meining tullete. Like tullete er kravet om 60 studiepoeng for å undervise i ungdomsskulen. Du underviser ikkje betre i ungdomsskulepensum om du kan derivere i matematikk, eller kjenner til dei mest avanserte unntaka innan gramatisk bøying. Det avgjerande er at du får elevane til å arbeide med lærestoffet. Fyrst gjennom dette arbeidet kjem forståinga og læringa. Eg jobbar no i 4.klasse, og er svært fokusert på multiplikasjonstabellen for. Mi matematikkompetanse tilsvarar 15 stp, og eg kan multiplikasjonstabellen akkurat like godt som ein flink 7.klassing, eller ein matematikkprofessor. Utan å vere respektlaus ovanfor ein matematikkdoktorgrad, vil eg likevel hevde at utfordringa pedagogen står ovanfor, er akkurat like vanskeleg, uansett utdanningsnivået til formidlaren.

Når eg er ferdig med jobben, skal dei aller fleste (helst alle, som elevane veit det forventast) kunne multiplikasjonstabellen. Alle elevar forstår prinsippet bak multiplikasjon. Såleis skal dei også kunne forstå divisjon, men det er litt vanskeleg. Dei må forstå både problemstillinga, kva divisjon eigentleg går ut på, å dele noko opp i like store deler. Så kjem algoritmeinnlæringa, altså kva framgangsmåte som skal brukast for å gjennomføre ei divisjonsoppgåve. Men dette er heller ikkje nok. Medan elevane er inne i algoritma, skal dei ved hjelp av gongane kunne gjennomføre denne. Dersom dei ikkje kan multiplikasjonstabellen i hovudet, må dei bruke papirtabellen (har ikkje kalkulator i 4.kl) Dette gjer at dei må halde massevis ballar i lufta samstundes; kva var spørsmålet, kva framgangsmåte skal eg bruke, den praktiske utrekninga med å notere ting rett, og så multiplikasjonen. Du skal vere utkvild, ha ete skikkeleg frukost og vere bra fokusert for å halde på med sånt.
Om ein kan ta ned multiplikasjons-ballen ved å ha automatisert multiplikasjonstabellen, er det lettare å sjonglere. Men det er eleven som må lære seg multiplikasjonstabellen. Og sjølv om eg har ei relativt lita klasse på 14 elevar, er det ikkje nok at eg forklarar teori eller syner algoritmer på tavla. Elevane må lære, og det gjer dei ved drill og leik. Eg har lært meg nokre knep som eg kallar kompetanse. Spel er viktig. Lappar du skal trekkje med reknestykke på. Spelkort er nyttig (ta vekk biletkorta, del stokken i to, og la elevane multiplisere to kort med kvarandre etter tur). Bruk terningar (kast to, og multipliser tala som kjem opp)
Liknande kompetanse trengs i alle fag. Slike tiltak som gjer at eleven vert interessert i ei problemstilling, kveikjer motivasjonen og lysta til å jobbe med dette, i staden for å seie "kjedeleg" - ingen lærer i motvind.

Eg skullle gjerne hatt meir av denne metodikkompetansen. Men vi fekk ganske bra påfyll og kvalitet på førelesingane då eg starta med årseining (60 stp) i samfunnsfag. Hugsar gamle Ellingsen på lærarhøgskulen i Volda, som var gjesteførelesar for oss. Han demonstrerte korleis ein skulle jobbe med "veggavis" som metode. Eg var ikkje klar over det då, men dei to timane lærte eg utruleg mykje som synte seg å vere matnyttig i lærarjobben. Samstundes har eg fått ekstremt lite bruk for kompetansen rundt Hornsrud-regjeringa eg las meg opp på. Kjekt å vite når ein skal tenkje Arbeidarpartiet i historisk perspektiv, men for å seie det rett ut - bortkasta tid i grunnskulesamanheng. Praksisøkta, der vi fekk øve oss på elevar, var derimot både interessant og svært nyttig, noko vi forstod umiddelbart. Det var "øvingsskule" inne på lærarhøgskulen i Volda då eg gjekk der, slik at ingen kunne stusse på kva undervisning skulle innebere.

Skal ein utvide lærarstudiet, treng ein ikkje så veldig mykje Hornsrudregjeringsbakgrunnsstoff. Men om vi fleska til med dobling av praksistid, og spesielt tid til refleksjonsarbeid rundt det som skjer i praksien, trur eg undervisningskvaliteten hadde gjort eit stort hopp framover. Undervisning er eit handverk. Du lærer det ved å undervise.

 

[Audiophile-Arve]

Uff ja. Dei praktisk-estetiske faga står nok for fall. Trur eg. Det er dyrt med verktøy, instrument og utstyr. Og vanskeleg å undervise i grupper opp mot 30 elevar i slengen.

Hugsar mi eiga sløydopplæring frå slutten av 60-talet. Eg merka det fyrst då båten kom med alle høvlebenkane. Dei skulle opp i bedhuskjellaren, der gamle sløydlærar Nordpoll heldt kustus. 14 dagar med berre sløyd (berre gutane, sjølvsagt. Jentene skulle ha handarbeid)
Dagen tok til med salmesong og fadervår. Og det var veldig greitt alt saman. Vi kom heim att med krakkar, leikefly, skoknektar og alt muleg, og vi var stolte av det vi hadde laga. (Seinare, då eg fatta interesse for det historiske grunnlaget rundt lærarjobben, las eg i Normalplanen av 1939 at vitsen skulle vere at vi kunne lage det som skulle til i ein heim - gutane måtte kunne fikse møblar, og jentene reparere - helst lage - klesplagg til familien)
Men så tok moroa slutt. Nordpoll pensjonerte seg, og vi fekk ny, fin skule med formingssal. Og eg var sannsynlegvis ein av dei aller fyrste gutane som skulle hekle slips i vår kommune. Det gjekk, men ikkje utan ein viss motstand...det var tøft å vere formingslærar den gongen.
Eg var ein skikkeleg tapar i forming gjennom ungdomskulen. Men lærar Knut (min kollega i dag) hadde tatt årsstudium i formingsfaget på Notodden, der han kunne stimulere oss til å lage "kunst".
På mørkeloftet har eg den einaste dingsen eg lagde i denne perioden som eg fekk skryt for. Det er ein dings - ein streng eg knurva saman, spikra på ei trefjøl, dryppa flytande gips over, og malte med vassfargar. Gjort på litt under ein skuletime. Men latterleg samanlikna med fjøskrakken eg lagde i 6.klasse.....
Så slutta eg grunnskulen. På gymnaset forsvann dette formingstullet (vi fekk eit fag som heitte estetikk 1 time i veka, men det var ovekomeleg)

Eg såg ikkje så mykje meir til formingsfaget på mange år. Men så kom eg etter lang tid attende til min barndoms skule, der rektor påla meg å ha kunst og handverksfag. Eg gjekk i baklås, og henta formingslærar Knut som sanningsvitne på at eg ikkje kunne dette...heilt til fånyttes. Men så såg eg den nye læreplanen (dette var L 97). Eg skulle ikkje drive med noko eg ikkje kunne - berre førelese og syne kunsverk frå ulike kunstepokar. Og så kanskje teikne litt og sånn...
Banalt enkelt! Eg måtte rett nok spørje min gamle læremeister Knut om bakgrunn for W.Eguene Smith sin fotokunst, utan at han hadde peiling på det, men det var berre betryggande. Så eg hoppa elegant over "Walk to Paradise Garden", trygg på at eg ikkje kom til å verte kritisert av den grunn (det har synt seg å stemme fram til denne dag, endå statsråden bak L97 hadde eksemplifisert læreplanen med dette biletet). Eg underviste ut frå min historiske kompetanse (samfunnsfag) og det eg hadde lese meg opp på av epokane i musikkfag ut frå eigeninteresse. Og så teikna vi. Til sist var skuleåret slutt, og eg fekk andre oppgåver...


Ser dei ulike læreplanane har hatt ulik innfallsvinkel til formingsfaget.

NP -39: Klare kjønnsroller. Far må kunne sikre møblar og inventar til huset, helst kunne snikre litt. Mor må kunne handarbeid nok til å reparere kleda til famlien
MP -74: Alle skal lære likt. Ei rørsle bort frå matnyttige ting (dei kan du kjøpe) over til å vere kreativ og kunstnerisk.
M87: Meir kunnskap om kunst, og mindre krav om bruk av dyre råvarer og verktøy.
L97: Nesten berre kunstteori - iallfall fullt muleg å undervise utan å gjere noko praktisk å snakke om.
Kunnskapsløftet: Visuell kommunikasjon, design, kunst og sist (men ikkje minst?) arkitektur.

Verda går vidare (framover?)

 

[Gjestemedlem]

Andre innstrammingar som er gjort av Isaksen har vore krav om 4 i matematikk frå vgs når ein skal inn på lærarstudiet. Dette var etter mi meining tullete. Like tullete er kravet om 60 studiepoeng for å undervise i ungdomsskulen. Du underviser ikkje betre i ungdomsskulepensum om du kan derivere i matematikk, eller kjenner til dei mest avanserte unntaka innan gramatisk bøying.

Uenig her. Har du ikke evner til å prestere bedre enn å få en 3er i matematikk er du ikke et godt emne til å undervise i dette faget. Jeg er også tilbøyelig til å tenke at om man ikke innehar såpass rasjonelle evner så er men ikke spesielt skikket til å være lærer i andre fag heller. Det er ingen rett alle og enhver har til å bli lærer bare fordi de har lyst til å jobbe med barn og slikt.

Det avgjerande er at du får elevane til å arbeide med lærestoffet. Fyrst gjennom dette arbeidet kjem forståinga og læringa. Eg jobbar no i 4.klasse, og er svært fokusert på multiplikasjonstabellen for. Mi matematikkompetanse tilsvarar 15 stp, og eg kan multiplikasjonstabellen akkurat like godt som ein flink 7.klassing, eller ein matematikkprofessor. Utan å vere respektlaus ovanfor ein matematikkdoktorgrad, vil eg likevel hevde at utfordringa pedagogen står ovanfor, er akkurat like vanskeleg, uansett utdanningsnivået til formidlaren.

Matematikk er så uendelig mye mer enn simpel regning, selv om det kan se slik ut i barneskolen. Har man ikke denne forståelsen og kan vekke interessen og gløden og så spiren til forståelsen av hva matematikk egentlig er så feiler man som lærer. Samme hvor flink man er til å få elever til å huske gangetabellen. (med og uten gode triks).

Ikke at dette er uviktig på noen måte. Det er jo riktig læring på nivået, men en lærer som ikke befinner seg stort over nivået som man lærer bort er vel ikke egentlig skikket til jobben utover det å være litt eldre og ha mer myndighet enn resten av barneskoleklassen.

Når eg er ferdig med jobben, skal dei aller fleste (helst alle, som elevane veit det forventast) kunne multiplikasjonstabellen. Alle elevar forstår prinsippet bak multiplikasjon. Såleis skal dei også kunne forstå divisjon, men det er litt vanskeleg. Dei må forstå både problemstillinga, kva divisjon eigentleg går ut på, å dele noko opp i like store deler. Så kjem algoritmeinnlæringa, altså kva framgangsmåte som skal brukast for å gjennomføre ei divisjonsoppgåve. Men dette er heller ikkje nok. Medan elevane er inne i algoritma, skal dei ved hjelp av gongane kunne gjennomføre denne. Dersom dei ikkje kan multiplikasjonstabellen i hovudet, må dei bruke papirtabellen (har ikkje kalkulator i 4.kl) Dette gjer at dei må halde massevis ballar i lufta samstundes; kva var spørsmålet, kva framgangsmåte skal eg bruke, den praktiske utrekninga med å notere ting rett, og så multiplikasjonen. Du skal vere utkvild, ha ete skikkeleg frukost og vere bra fokusert for å halde på med sånt.

Dette er jo helt rett. Men jeg fatter og begriper ikke hvordan noen som ikke har evner til å prestere mer enn 3 i matematikk skal kunne ha intelligens nok til å se problemstillingene bak regnestykkene. Intelligens og evnen til matematisk forståelse er sammenknyttet.

Ja det er viktig å spire god frokost og ha sovet godt for å lære optimalt, men hvis læreren ikke holder stort høyere nivå enn klasen så er sjansen stor for at man ikke har fått god nok undervisning.

Om ein kan ta ned multiplikasjons-ballen ved å ha automatisert multiplikasjonstabellen, er det lettare å sjonglere. Men det er eleven som må lære seg multiplikasjonstabellen. Og sjølv om eg har ei relativt lita klasse på 14 elevar, er det ikkje nok at eg forklarar teori eller syner algoritmer på tavla. Elevane må lære, og det gjer dei ved drill og leik. Eg har lært meg nokre knep som eg kallar kompetanse. Spel er viktig. Lappar du skal trekkje med reknestykke på. Spelkort er nyttig (ta vekk biletkorta, del stokken i to, og la elevane multiplisere to kort med kvarandre etter tur). Bruk terningar (kast to, og multipliser tala som kjem opp)
Liknande kompetanse trengs i alle fag. Slike tiltak som gjer at eleven vert interessert i ei problemstilling, kveikjer motivasjonen og lysta til å jobbe med dette, i staden for å seie "kjedeleg" - ingen lærer i motvind.

Igjen så enig. Men for å kunne leke og sjonglere med emnet må man kunne det opp og ned og ut og frem og tilbake. Man må ha en forståelse av det man lærer bort.

Joda.. gangetabellen er nok overkommelig for de fleste lærerskolestudenter.

Men lekenheten innnen matematikk kommer ikke uten at man har et lekent forhold og glede til matematikk, og en 3er i karakter forteller at man ikke har peiling.

Skal ein utvide lærarstudiet, treng ein ikkje så veldig mykje Hornsrudregjeringsbakgrunnsstoff. Men om vi fleska til med dobling av praksistid, og spesielt tid til refleksjonsarbeid rundt det som skjer i praksien, trur eg undervisningskvaliteten hadde gjort eit stort hopp framover. Undervisning er eit handverk. Du lærer det ved å undervise.

Ikke alle som er gode innen sitt fag er egnet som lærere. Pedagogikk er et fag! Men for å være en virkelig god lærer så må begge deler være på plass. I de lavere trinn kan pedagogikk stort sett erstatte kunnskap og forståelse av fag, da handler det mye om det helt grunnleggende. Men jo eldre elevene blir jo mer viktig blir fagkunnskapen.

Spesielt gjelder dette matematikk. Dette er mer enn noe annet et fagområde som krever forståelse og intelligens. Historie, bibelpugging, gammelnorsk og geografi gir ikke de samme mulighetene til å være leken og stimulerende på samme måte som matematikk.

Jeg har ingen problemer med at litt mindre begavede mennesker blir lærere innen forming, gym, sløyd eller maskogmekk, men ikke innen de viktige grunnfagene.

Å ønske at det ikke skal finnes et minimumskrav for å bli lærer vil ikke føre til annet enn at lærerfaget og lærerstanden nedvurderes i verdi!

Pedagogikk og evnen til å inspirere, lære, bli interessert og forstå konsepter er viktig og vesentlig. Ingen blir en god lærer uten å inneha dette. Det er essensielt!

Men med en gang man beveger ser over barnehage/barneskole-nivå så må også en leken forståelse av sitt fag være på plass... og ikke bare en nestenstryk på karakterene fra det faget man skal undervise i.

 

[Audiophile-Arve]

1. Uenig her. Har du ikke evner til å prestere bedre enn å få en 3er i matematikk er du ikke et godt emne til å undervise i dette faget. Jeg er også tilbøyelig til å tenke at om man ikke innehar såpass rasjonelle evner så er men ikke spesielt skikket til å være lærer i andre fag heller.

2. Det er ingen rett alle og enhver har til å bli lærer bare fordi de har lyst til å jobbe med barn og slikt.


3. Matematikk er så uendelig mye mer enn simpel regning, selv om det kan se slik ut i barneskolen. Har man ikke denne forståelsen og kan vekke interessen og gløden og så spiren til forståelsen av hva matematikk egentlig er så feiler man som lærer. Samme hvor flink man er til å få elever til å huske gangetabellen. (med og uten gode triks).

4. Ikke at dette er uviktig på noen måte. Det er jo riktig læring på nivået, men en lærer som ikke befinner seg stort over nivået som man lærer bort er vel ikke egentlig skikket til jobben utover det å være litt eldre og ha mer myndighet enn resten av barneskoleklassen.


5. Dette er jo helt rett. Men jeg fatter og begriper ikke hvordan noen som ikke har evner til å prestere mer enn 3 i matematikk skal kunne ha intelligens nok til å se problemstillingene bak regnestykkene. Intelligens og evnen til matematisk forståelse er sammenknyttet.

6. Ja det er viktig å spire god frokost og ha sovet godt for å lære optimalt, men hvis læreren ikke holder stort høyere nivå enn klasen så er sjansen stor for at man ikke har fått god nok undervisning.



7. Igjen så enig. Men for å kunne leke og sjonglere med emnet må man kunne det opp og ned og ut og frem og tilbake. Man må ha en forståelse av det man lærer bort.

8. Joda.. gangetabellen er nok overkommelig for de fleste lærerskolestudenter.

9. Men lekenheten innnen matematikk kommer ikke uten at man har et lekent forhold og glede til matematikk, og en 3er i karakter forteller at man ikke har peiling.

10. Ikke alle som er gode innen sitt fag er egnet som lærere. Pedagogikk er et fag! Men for å være en virkelig god lærer så må begge deler være på plass. I de lavere trinn kan pedagogikk stort sett erstatte kunnskap og forståelse av fag, da handler det mye om det helt grunnleggende.

11. Men jo eldre elevene blir jo mer viktig blir fagkunnskapen. Spesielt gjelder dette matematikk.

12. Dette er mer enn noe annet et fagområde som krever forståelse og intelligens. Historie, bibelpugging, gammelnorsk og geografi gir ikke de samme mulighetene til å være leken og stimulerende på samme måte som matematikk.

13. Jeg har ingen problemer med at litt mindre begavede mennesker blir lærere innen forming, gym, sløyd eller maskogmekk, men ikke innen de viktige grunnfagene.

14. Å ønske at det ikke skal finnes et minimumskrav for å bli lærer vil ikke føre til annet enn at lærerfaget og lærerstanden nedvurderes i verdi!

15. Pedagogikk og evnen til å inspirere, lære, bli interessert og forstå konsepter er viktig og vesentlig. Ingen blir en god lærer uten å inneha dette. Det er essensielt!

16. Men med en gang man beveger ser over barnehage/barneskole-nivå så må også en leken forståelse av sitt fag være på plass... og ikke bare en nestenstryk på karakterene fra det faget man skal undervise i.

Der var du, ja! Ok Deffe:

1. Eller norsk. (sjølv om ein kan komme inn på utdanninga med ein tre-ar i karakterboka i dette faget, og verte kvalifisert norsklærar). Ikkje for å leggje ord i munnen på deg (det gjer du sjølv, rett som det er) Men du meiner kanskje at ein person med dyskalkuli eller dysileksi ikkje kan verte lærar?

2. Det vert ganske interessant for dei som skal løyse den framtidige lærarmangelen med eit slikt utgangspunkt.

3. Vanskeleg å vere usamd med deg i at matematikk er meir enn gongetabellen. Men: når deriverte du sist, Deffe? (Eg spør ikkje om sist du multipliserte. Det var gjerne umedvite, vil eg tru)

4. Ein lærar som svevar over vatna, er lite tenleg i undervisningssituasjonar. Flytt fokus frå det grunnleggjande, og du mister også fotfestet. Elles: eit av mine metodiske tips er å bruke elevar som har forstått algoritmene som hjelpelærarar for dei som ikkje har fått dei med seg. Ein 4.klassing lærer svært godt av ein jamnaldring. Ei erfaring eg er sikker på andre lærarar også har gjort.

5. Du har ein relativt eindimensjonal forståing av "intelligens", har eg inntrykk av? Det finnest mange typar intelligens, og få er gode på alle. Kjenner fleire personar med dyskalkuli som fiksar det meste av oppgåver som ikkje er kalkulatoriske.
(Det fine er å sjå intelligensen som ressurs. Dette er ein ressurs dei færraste meiner dei skortar sjølve. Dei har gjerne like mykje som andre, og gjerne meir, tykkjer dei. Det er heller andre som har problem....)

6. Tja, eg legg meg oftast seinare enn elevane, det er så. Men eg trur minimumsfaktorane for elevane mine er noko heilt anna enn læraren sin (manglande) matematikkompetanse. Om eg skal vere oppriktig.

7. Du må kunne faget godt nok til å vite kva som er essensen. Så må du kunne undervise. Det er eit handverk.

8. I det heile tatt er pugging noko dei aller fleste av oss kan. Også elevar med ganske store kapasitetproblem. Ein nyttig eigenskap ein bør øve opp. Gjennom leksepugging, skodespel, salmevers, multiplikasjonstabellar. Men i staden ynskjer skulepolitikarane å fjerne lekse. Då får vi eit egalitært samfunn. Kunnskapslaust, rett nok, men likevel; egalitært.

9. Pøh! Du har ikkje greie på dette, Deffe. Når du ser 9.klassingar rekne ut korleis dei skal bruke pengane dei fekk frå konfirmasjonen, då skal du sjå leiking med matematikk.

10. Sant. Ein må vere god i dei ulike pedagogiske disiplinane. Didaktikk og metodikk. Og så alle desse verktøya, dei praktiske erfaringane rundt måtane å undervise på.

11. Her er eg einig med deg. Det er noko heilt anna å undervise på vidaregåande enn i grunnskulen, iallfall når vi snakkar matematikk. Men mitt poeng er at det grunnleggjande, ja, det er grunnleggjande (ganske enkelt)

12. Feil.

13. Er du sikker på at det er det som står i fagplanene for matematikk, norsk og engelsk som er det viktigaste vi kan lære oss?

14. Tykkjer læraryrket kunne fått status på ein annan måte. Om dei på død & liv ikkje skal heve løna, kunne vi i det minste få lov til å gå rundt med morosame hattar, få andre skilt på bilane våre, eller medaljar....

15. Bra, Deffe. Det var mitt poeng. så dette må ein ha med seg i matematikkundervisninga. Det får du ikkje ved å gå frå 15 til 90 studiepoeng. Men du lærer derivasjon...

16. 3 er ikkje nestenstryk. Det er ganske gjennomsnittleg. Middels kompetanse, saman med karakter 4. Høg kompetanse er 5 og 6. Låg kompetanse er 2 (og 1, som er stryk)

 

[Gjestemedlem]

1. Uenig her. Har du ikke evner til å prestere bedre enn å få en 3er i matematikk er du ikke et godt emne til å undervise i dette faget. Jeg er også tilbøyelig til å tenke at om man ikke innehar såpass rasjonelle evner så er men ikke spesielt skikket til å være lærer i andre fag heller.

2. Det er ingen rett alle og enhver har til å bli lærer bare fordi de har lyst til å jobbe med barn og slikt.


3. Matematikk er så uendelig mye mer enn simpel regning, selv om det kan se slik ut i barneskolen. Har man ikke denne forståelsen og kan vekke interessen og gløden og så spiren til forståelsen av hva matematikk egentlig er så feiler man som lærer. Samme hvor flink man er til å få elever til å huske gangetabellen. (med og uten gode triks).

4. Ikke at dette er uviktig på noen måte. Det er jo riktig læring på nivået, men en lærer som ikke befinner seg stort over nivået som man lærer bort er vel ikke egentlig skikket til jobben utover det å være litt eldre og ha mer myndighet enn resten av barneskoleklassen.


5. Dette er jo helt rett. Men jeg fatter og begriper ikke hvordan noen som ikke har evner til å prestere mer enn 3 i matematikk skal kunne ha intelligens nok til å se problemstillingene bak regnestykkene. Intelligens og evnen til matematisk forståelse er sammenknyttet.

6. Ja det er viktig å spire god frokost og ha sovet godt for å lære optimalt, men hvis læreren ikke holder stort høyere nivå enn klasen så er sjansen stor for at man ikke har fått god nok undervisning.





7. Igjen så enig. Men for å kunne leke og sjonglere med emnet må man kunne det opp og ned og ut og frem og tilbake. Man må ha en forståelse av det man lærer bort.

8. Joda.. gangetabellen er nok overkommelig for de fleste lærerskolestudenter.

9. Men lekenheten innnen matematikk kommer ikke uten at man har et lekent forhold og glede til matematikk, og en 3er i karakter forteller at man ikke har peiling.

10. Ikke alle som er gode innen sitt fag er egnet som lærere. Pedagogikk er et fag! Men for å være en virkelig god lærer så må begge deler være på plass. I de lavere trinn kan pedagogikk stort sett erstatte kunnskap og forståelse av fag, da handler det mye om det helt grunnleggende.

11. Men jo eldre elevene blir jo mer viktig blir fagkunnskapen. Spesielt gjelder dette matematikk.

12. Dette er mer enn noe annet et fagområde som krever forståelse og intelligens. Historie, bibelpugging, gammelnorsk og geografi gir ikke de samme mulighetene til å være leken og stimulerende på samme måte som matematikk.

13. Jeg har ingen problemer med at litt mindre begavede mennesker blir lærere innen forming, gym, sløyd eller maskogmekk, men ikke innen de viktige grunnfagene.

14. Å ønske at det ikke skal finnes et minimumskrav for å bli lærer vil ikke føre til annet enn at lærerfaget og lærerstanden nedvurderes i verdi!

15. Pedagogikk og evnen til å inspirere, lære, bli interessert og forstå konsepter er viktig og vesentlig. Ingen blir en god lærer uten å inneha dette. Det er essensielt!

16. Men med en gang man beveger ser over barnehage/barneskole-nivå så må også en leken forståelse av sitt fag være på plass... og ikke bare en nestenstryk på karakterene fra det faget man skal undervise i.

Der var du, ja! Ok Deffe:

1. Eller norsk. (sjølv om ein kan komme inn på utdanninga med ein tre-ar i karakterboka i dette faget, og verte kvalifisert norsklærar). Ikkje for å leggje ord i munnen på deg (det gjer du sjølv, rett som det er) Men du meiner kanskje at ein person med dyskalkuli eller dysileksi ikkje kan verte lærar?

Det er ikke en problemstilling jeg har brukt så mye energi på. Men en dyslakitker som skal lære deg å stave, en dyskaluklektiker som skal lære deg å stokke tallene er vel ikke egentlig mer egnet en en mann med altzheimers som skal belære barn i historie.

2. Det vert ganske interessant for dei som skal løyse den framtidige lærarmangelen med eit slikt utgangspunkt.

Det å være lærer for andre mennesker bør kreve litt mer enn å være barnehagetante.

3. Vanskeleg å vere usamd med deg i at matematikk er meir enn gongetabellen. Men: når deriverte du sist, Deffe? (Eg spør ikkje om sist du multipliserte. Det var gjerne umedvite, vil eg tru)

Det var nok i en mattetime på gymnaset.

Det praktiske i det har nok ikke vært livsbærende, men det å se hva derivasjonen betydde i praksis har fulgt meg. Det jeg husker best fra disse timene er da jeg så hvordan derivasjonen av en funksjon viste hvordan grafen så ut, og dermed også fikk meg til å undersøke hvordan man kunne snu det hele ved å se på en graf og så finne ut hvordan regnestykket måtte se ut hvis man forandret litt på den.

Det er slike små gnister man må tenne i elever om de skal få lyst til å forstå, og ikke bare huske.

4. Ein lærar som svevar over vatna, er lite tenleg i undervisningssituasjonar. Flytt fokus frå det grunnleggjande, og du mister også fotfestet. Elles: eit av mine metodiske tips er å bruke elevar som har forstått algoritmene som hjelpelærarar for dei som ikkje har fått dei med seg. Ein 4.klassing lærer svært godt av ein jamnaldring. Ei erfaring eg er sikker på andre lærarar også har gjort.

Helt enig! Og det finnes knapt bedre måter å lære på enn å la de lærende lære bort. Seriøst, skal man lære bort noe som helt må man forstå det grunnleggende og også kunne skrelle av alt det unødvendige. En lærer lærer svært mye selv av prosessen i å lære videre et emne. Slik sett er erfaring av stor verdi.

5. Du har ein relativt eindimensjonal forståing av "intelligens", har eg inntrykk av? Det finnest mange typar intelligens, og få er gode på alle. Kjenner fleire personar med dyskalkuli som fiksar det meste av oppgåver som ikkje er kalkulatoriske.
(Det fine er å sjå intelligensen som ressurs. Dette er ein ressurs dei færraste meiner dei skortar sjølve. Dei har gjerne like mykje som andre, og gjerne meir, tykkjer dei. Det er heller andre som har problem....)

Intelligens kan måles. IQ.

Høy IQ henger nøye sammen med god forståelse av matematikk.

Uten god forståelse av matematikk kan man aldri bli en god lærer i matematikk utover grunnleggende regning.

6. Tja, eg legg meg oftast seinare enn elevane, det er så. Men eg trur minimumsfaktorane for elevane mine er noko heilt anna enn læraren sin (manglande) matematikkompetanse. Om eg skal vere oppriktig.

Gi meg en dag og jeg kan sikkert undervise en 3. klasse i egyptiske hieroglyfer uten å bli avslørt som ukyndig i faget. Men i lengden er vel ikke dette optimalt.

7. Du må kunne faget godt nok til å vite kva som er essensen. Så må du kunne undervise. Det er eit handverk.

Enig!

8. I det heile tatt er pugging noko dei aller fleste av oss kan. Også elevar med ganske store kapasitetproblem. Ein nyttig eigenskap ein bør øve opp. Gjennom leksepugging, skodespel, salmevers, multiplikasjonstabellar. Men i staden ynskjer skulepolitikarane å fjerne lekse. Då får vi eit egalitært samfunn. Kunnskapslaust, rett nok, men likevel; egalitært.

Det er en stor stor feil å fjerne lekser. Ikke fordi de representerer en enorm lærforskjell på trinnet utover det å lære på skolen, men rett og slett fordi lekser lærer og venner elever til tanken om at det egentlig er de selv som skal lære seg ting! Læreren er bare en veileder og en hjelper på veien til at elever, mennesker, skal bli i stand til å lære ... å selv oppsøke kunnskap og lærdom, studere, lese, forstå, diskutere... etc.

Forsvinner dette så taper alle.

9. Pøh! Du har ikkje greie på dette, Deffe. Når du ser 9.klassingar rekne ut korleis dei skal bruke pengane dei fekk frå konfirmasjonen, då skal du sjå leiking med matematikk.

Regning er ikke matematikk!

Eller jo ... det er jo en forutsetning, men det er ikke dette matematikk handler om. Når Einstein kunne regne seg frem til at gravitasjonsbølger måtte eksistere, og det først er i 2016 at de har blitt påvist... så sier dette litt om at matematikk ikke bare handler om hvor mange Playstations man kan kjøpe for 20K i konfirmasjonspenger.

10. Sant. Ein må vere god i dei ulike pedagogiske disiplinane. Didaktikk og metodikk. Og så alle desse verktøya, dei praktiske erfaringane rundt måtane å undervise på.

Sorry, vet ikke hva didaktikk er. Skal google det etterpå.

12. Feil.

Hvis du har en litt dårlig utrustet lærer hos deg, vil du da sette denne til å undervise i matematikk eller volleyball valgfag?

13. Er du sikker på at det er det som står i fagplanene for matematikk, norsk og engelsk som er det viktigaste vi kan lære oss?

Jeg skal ikke kommentere fagplanene da jeg ikke har kjennskap til dem.

Men i en matematikktime er matematikk det viktigste man skal lære seg. I en engelsktime er det eggelsk språk som er viktigst. etc.

14. Tykkjer læraryrket kunne fått status på ein annan måte. Om dei på død & liv ikkje skal heve løna, kunne vi i det minste få lov til å gå rundt med morosame hattar, få andre skilt på bilane våre, eller medaljar....

Så lenge alt og alle kan bli lærer så vil ikke yrket oppleve noen statusheving. Høyere status og lønn kommer som følge av yrket ekskluderer de som ikke er egnet.

15. Bra, Deffe. Det var mitt poeng. så dette må ein ha med seg i matematikkundervisninga. Det får du ikkje ved å gå frå 15 til 90 studiepoeng. Men du lærer derivasjon...

Det var da voldsom så mye motforstillinger du har mot å måtte forst derivering av funksjoner. Igjen, for meg har det vært en øyeåpner i å flytte matematikk fra tall til visuelt observerbare fenomener. Slik kobling mellom tall og de det tallene representerer er så viktig i forståelsen av matematikk.

16. 3 er ikkje nestenstryk. Det er ganske gjennomsnittleg. Middels kompetanse, saman med karakter 4. Høg kompetanse er 5 og 6. Låg kompetanse er 2 (og 1, som er stryk)

[/QUOTE]

Alle som har gått på videregående skole vet utmerket godt at en karakter på 3 betyr at vedkommende ikke fatter bæret utover å kunne huske en og annen ting fra boken.

3 er dårlig. En person med 3 i matematikk er ikke egnet som lærer. 5 bør være et minimum.

 

[Audiophile-Arve]

a) Det er ikke en problemstilling jeg har brukt så mye energi på.

b) Men en dyslakitker som skal lære deg å stave, en dyskaluklektiker som skal lære deg å stokke tallene er vel ikke egentlig mer egnet en en mann med altzheimers som skal belære barn i historie.

c) Det å være lærer for andre mennesker bør kreve litt mer enn å være barnehagetante.

Det var nok i en mattetime på gymnaset.

d) Det praktiske i det har nok ikke vært livsbærende, men det å se hva derivasjonen betydde i praksis har fulgt meg. Det jeg husker best fra disse timene er da jeg så hvordan derivasjonen av en funksjon viste hvordan grafen så ut, og dermed også fikk meg til å undersøke hvordan man kunne snu det hele ved å se på en graf og så finne ut hvordan regnestykket måtte se ut hvis man forandret litt på den.

Det er slike små gnister man må tenne i elever om de skal få lyst til å forstå, og ikke bare huske.

e) Helt enig! Og det finnes knapt bedre måter å lære på enn å la de lærende lære bort. Seriøst, skal man lære bort noe som helt må man forstå det grunnleggende og også kunne skrelle av alt det unødvendige. En lærer lærer svært mye selv av prosessen i å lære videre et emne. Slik sett er erfaring av stor verdi.
f) Intelligens kan måles. IQ.

g) Høy IQ henger nøye sammen med god forståelse av matematikk.

Uten god forståelse av matematikk kan man aldri bli en god lærer i matematikk utover grunnleggende regning.

h) Gi meg en dag og jeg kan sikkert undervise en 3. klasse i egyptiske hieroglyfer uten å bli avslørt som ukyndig i faget. Men i lengden er vel ikke dette optimalt.


i) Det er en stor stor feil å fjerne lekser. Ikke fordi de representerer en enorm lærforskjell på trinnet utover det å lære på skolen, men rett og slett fordi lekser lærer og venner elever til tanken om at det egentlig er de selv som skal lære seg ting! Læreren er bare en veileder og en hjelper på veien til at elever, mennesker, skal bli i stand til å lære ... å selv oppsøke kunnskap og lærdom, studere, lese, forstå, diskutere... etc.

Forsvinner dette så taper alle.

j) Regning er ikke matematikk!

k) Eller jo ... det er jo en forutsetning, men det er ikke dette matematikk handler om. Når Einstein kunne regne seg frem til at gravitasjonsbølger måtte eksistere, og det først er i 2016 at de har blitt påvist... så sier dette litt om at matematikk ikke bare handler om hvor mange Playstations man kan kjøpe for 20K i konfirmasjonspenger.

l) Sorry, vet ikke hva didaktikk er. Skal google det etterpå.

m) Hvis du har en litt dårlig utrustet lærer hos deg, vil du da sette denne til å undervise i matematikk eller volleyball valgfag?


n) Jeg skal ikke kommentere fagplanene da jeg ikke har kjennskap til dem.

o) Men i en matematikktime er matematikk det viktigste man skal lære seg. I en engelsktime er det eggelsk språk som er viktigst. etc.

p) Så lenge alt og alle kan bli lærer så vil ikke yrket oppleve noen statusheving. Høyere status og lønn kommer som følge av yrket ekskluderer de som ikke er egnet.

q) Det var da voldsom så mye motforstillinger du har mot å måtte forst derivering av funksjoner. Igjen, for meg har det vært en øyeåpner i å flytte matematikk fra tall til visuelt observerbare fenomener. Slik kobling mellom tall og de det tallene representerer er så viktig i forståelsen av matematikk.

r) Alle som har gått på videregående skole vet utmerket godt at en karakter på 3 betyr at vedkommende ikke fatter bæret utover å kunne huske en og annen ting fra boken.
3 er dårlig. En person med 3 i matematikk er ikke egnet som lærer. 5 bør være et minimum.[/QUOTE]

a) men det burde du kanskje gjort, med tanke på konstruktive tiltak for å sikre framtidig lærarmangel?

b) Eg har i det minste erfaring med at det går veldig greitt å bruke dyslektikaren til matematikkundervisning. Alzheimer er vanskeleg. Når det gjeld dyskalkuli, trur eg vi har overdiagnostisert. For lite øving i gongetabellen og det grunnleggjande har skremt mange til å tru at dei ikkje har matematikkhovud.....

c) No heiter det barnehagelærar. Eit yrke som definitivt ikkje skal undervurderast i læringssamanheng. Veldig interessant studium, som eg for tida har sjansen til å kike litt innom. Kan anbefalast, også det som går på matematikkopplæring.

d) Grafar er veldig interessant. Det likar elevane på mellomtrinnet svært godt. Vi får inn massevis av kompetanse når vi fargelegg grafar. Metodisk tips: ikkje la dei få bruke Excel til grafane før dei har fargelagt litt stolpediagram og denslags nokre år. Det vert for lettvint, og læringa går fort ut att. Men om du har fargelagt i matteboka, sit det oftast fast.

e) Bra.

f) Målemafioso. Sjå her https://no.wikipedia.org/wiki/IQ , og legg merke til m.a. "kritikk av IQ-testing"

g) kvifor trur du det?

h) I samfunnfag då, kanskje? Må nok studere fagplanene litt grundigare før det kan bli aktuelt....

i) Du er inne på noko, men på den andre sida skulle det vore meir utdjupa. Eg let det ligge inntil vidare.

j) Visst er det matematikk. Kva anna skulle det vere?

k) Matematikk er mykje meir enn eit blære-fag for intelligente bræleelevar som ikkje gidd skrive stil.

l) Har du guggla det no? Pedagogikk= Didaktikk og metodikk. Didaktikk = kvifor og kva. Metodikk = Korleis (superbanal forklaringsmodell. Du kan bruke eit liv på å studere dette. Eller gjerne to liv.

m) Kanskje. Kjem an på kva "litt" er. Og kor desperat eg er for å finne vikar i dei einskilde timane. Og elevane. Og litt anna.

n) Men det er nettopp innhaldet i faga som gjer dei meir eller mindre viktige.

o) Fullstendig feil. Det viktige er uansett læringa. At ein kan det ein skal etter å ha vore eksponert for utdanninga. Eg brukar mykje tid på å lære elevane klokka i engelsk, og får då ofte kommentaren "dette er ikkje ein matematikktime". Eller når vi skal finne ut kor lenge det er sidan 1814. Litt meir holisme, takk.

p) Der er du temmeleg fantasilaus, unge mann. Den gong eg var ung (1979), ville eg starte på lærarskulen, men kom ikkje inn, fordi det var for strenge opptakskrav (du måtte ha minst 4,5 for å komme inn, og eg låg akkurat under dette. Så eg tok eit årsstudium i samfunnsfag (60 stp tilsvarar det i dag), noko som sikra meg fleire poeng til opptakskrava. Neste år hadde søknadsmassen til lærarhøgskulane dala, så studentane kom inn med 4,3. Og då var det fritt fram for meg...
Dette hang saman med at lærarane hadde fått eit betydeleg lønsløft på slutten av 70-talet. Sidan har dei aldri fått noko tilsvarande, noko som heilt klart har verka inn på rektrutteringa. Fjerninga av ei veke sommarferie hjalp heller ikkje....så no er det ganske få som vil bli lærarar. Men kanskje aukande arbeidsløyse kan avhjelpe problemet?

q) Eg måtte berre finne ein matematisk ekvivalent som døme tilsvarande "byar i Belgia" når det gjeld relativ unyttig kunnskap. Orsak til alle derivasjonsentusiastar, eg har ikkje noko i mot derivasjon, eigentleg. (Sinus må vi jau ha med, vi som held på med stereo)

r) Sjekk http://www.udir.no/globalassets/upload/rapporter/2008/5/evaluering_laring.pdf
Du har ei litt enkel tilnærming til problematikken, tykkjer eg. Og litt utdatert kjennskap til dette. Verkar det som.

 

[Proffen]

@Gjestemedlem: Der finnes ei gammal ordtøkje som går noe sånt som det her: Det hjelper ikke å være intelligent, hvis man ikke er riktig vel bevart. Sitatet er IKKE myntet på deg, men på personer som er innblandet i og i høyeste grad delaktig i hva man skal bli bedømt ut fra....
Jeg har litt problemer med å forstå hvorfor du er så sabla opphengt i om en lærerstudent har 3 eller 4 i matte.
Ok, karakteren 4 KAN indikere at kompetansen til lærerstudenten er høyere enn hos den som ditto gikk ut av videregående med 3.
Men å tro at karakterer forteller den hele og fulle sannheten, tja, se det er jeg mer skeptisk til. Det er litt naivt å tenke så "fiksert".
Det KAN jo tenkes at 4`erkandidaten var en skikkelig kiss-ass, som tvinnet videregåendelæreren rundt lillefingeren, mens 3`erkandidaten var den som gjorde forholdet til samme videregåendelærer aningen mer friksjonsfylt - og som derfor ble "straffet" med en dårligere karakter enn vedkommede kanskje hadde gjort seg fortjent til. Slik skjer, og vil nok skje også i fremtiden, dessverre. Og når slik skjer, diskvalifiserer du kanskje den med den reellt sett høyeste mattekompetansen.... (eksempelvis hørte jeg for ikke så alt for lenge siden om en som fikk karakteren 5 på en norskinnlevering- der eleven ville teste ut læreren på videregående. Vedkommede elev leverte nemlig ikke inn en skjønnlitterær analyse, slik de skulle, men en kakeoppskrift. Kakeoppskriften fikk karakteren 5, og ville nok gitt en smaskens kake - men innleveringen skulle ALDRI fått karakteren 5 ut fra vurderingskriteriene som lå til grunn for nevnte innlevering! Det sier vel i grunnen det meste om hvordan "tilfeldigheter" kan påvirke totalt feil.... )
Dessuten, som AA har vært inne på; karakteren 3 er et par trappetrinn over det nivået du skisserer. Men at karakteren 3 ikke er noen kjempekarakter, og at det ikke skal all verdens til for å få den, det kan jeg være enig i. Jeg tenker at 4 er en ok karakter, og at 5 er en god karakter - gitt at de reellt gjenspeiler kompetansen.
En annen sak å tenke over; det er, som AA flere ganger har prøvd å lære bort, ikke bare fagkarakteren i f eks matte som avgjør hvem som blir dugandes nok som mattelærere.... Det KAN jo reint ut hende at en med 3 fra videregående har atskillig større utvikling og får et bedre resultat på eksamen på lærerskolen enn 4`erkandidaten, ja, kanskje til og med 5`erkandidaten. Det spørs jo bl a kanskje helt på hvem av dem som tar studiene mest på alvor.
Selv har jeg virkelig følt slikt på kroppen, selv om det ikke gjaldt matte. Eller hva sier du om et totalt oppmøte på 3 forelesninger på et semester, men likevel et kanonresultat (nr1) på eksamen....?

Nei, ting er nok litt mer komplekse og ikke fullt så svart-hvite som du gjerne vil ha det til.
At SANNSYNLIGHETEN for et bedre resultat i lærerutdanningen øker med gode karakterer fra videregående, det er helt greit - men så langt fra noen garanti.

mvh
Proffen

 

[Aurora]

Interessant diskusjon. Jeg skrev i et tidligere innlegg om at både de svært gode lærerne jeg har hatt, og de svært dårligere alle hadde en ting til felles - de hadde alle ped. Ikke for å disse ped som fag - ikke i det hele - men grunnleggende mellommenneskelig kommunikasjonevner er medfødt, og jeg tror at de kun isvært begrenset grad kan læres. På et sted jeg kjenner realtivt godt finnes en pensjonert mattelektor fra videregående, med briljante resultater fra UiO, men regnet som en ekstremt dårlig lærer, som mangler nettopp dette grunnlegende med kommunikasjon. ( Ingen fare for gjenkjennelse...... )

 

[Audiophile-Arve]

Eg trur du kan langt på veg øve deg også i kommunikasjonsevne. Kanskje ikkje dersom det "er noko gale" i utgangspunktet, men dei aller fleste av oss har ein eller annan form for relasjonskompetanse. Kan du smalltalk, kan denne utviklast til ei eller anna rolle. Så gjeld det berre å kunne undervise. Her har vi pedagogikkfaget som også kan lærast.
Men alle er nok ikkje like gode, og det er ikkje sikkert at den same undervisninga passar like godt for alle elevar. Hugs også at det ikkje nødvendigvis er den læraren som er best likt som står for den beste undervisninga.

 

[Proffen]

Noen flere enn meg som fikk med seg, og reagerte på, utsagnet fra en eller annen mupp fra Stortinget på nyhetene i kveld?
Der ble diskutert hvorvidt man bør se på en annen måte å legge til rette for elevenes vinter- og påskeferier.
Så presterer fyren med slips at si at en endring i måten å gjøre dette på, vil medføre at flere lærere vil arbeide mer enn vi gjør i dag....
Jaja, kan jo hende han er i slekt med utdanningsministeren, og at de har litt tungt for det.....
Jeg mener, et årsverk er vel et årsverk, også for lærere, uansett hvordan elevenes vinter- og påskeferier føres inn i skolerutene. Hvordan slipsduden kan få det til at lærere skal jobbe mer enn/ut over sitt årsverk, bare man endrer føringene for gjennomføring av elevenes vinter- og påskeferier, ja, det er et mysterie for meg.... Skulle jo tro at duden mener at lærere ikke jobber årsverket sitt i utgangspunktet, og slike fordommer blir for dumme, IMVHO!

mvh
Proffen

 

[Cyber]

Dette er jo fordommer som sitter i ryggmargen hos store deler av befolkningen. Er man lærer så tror tydeligvis de fleste at en går og skuer mot neste ferie hele året. De tenker ikke på at lærere, spesielt ungdomsskole og VGS har stor rettebyrde som må gjøres på kveldstid og nettopp i feriene.

 

[Kanutus]

Eg trur du kan langt på veg øve deg også i kommunikasjonsevne. Kanskje ikkje dersom det "er noko gale" i utgangspunktet, men dei aller fleste av oss har ein eller annan form for relasjonskompetanse. Kan du smalltalk, kan denne utviklast til ei eller anna rolle. Så gjeld det berre å kunne undervise. Her har vi pedagogikkfaget som også kan lærast.
Men alle er nok ikkje like gode, og det er ikkje sikkert at den same undervisninga passar like godt for alle elevar. Hugs også at det ikkje nødvendigvis er den læraren som er best likt som står for den beste undervisninga.

For å si det på en annen måte; det er helt sikkert at den samme undervisninga ikke passer like godt for alle elever. Forøvrig helt enig i det siste utsagnet ditt. En lærer kan forøvrig være veldig godt likt av en klasse, men ikke av en annen, så det er veldig mange rare variabler ute å går her ...

 

[BT]

Nok en gang blir det bråk på grunn av eksamensoppgave i norsk i vgs.
Burde andre enn filologer utforme norskfaget, så det fenger flere enn noen få?

Jeg husker selv da jeg gikk på skolen at norsk var et ganske uinteressant og fremmed fag, og litteraturen vi var innom refset et samfunn som var ganske annerledes enn det samfunnet jeg levde i, samtidig som det var lite fokus på hvordan man utviklet et godt språk og utrykk, selv om det er veldig viktig i eksamensbesvarelser.

«En elitistisk oppgave som favoriserer dem med høyt utdannede foreldre» - Aftenposten

 

[Hardingfele]

Nok en gang blir det bråk på grunn av eksamensoppgave i norsk i vgs.
Burde andre enn filologer utforme norskfaget, så det fenger flere enn noen få?

Jeg husker selv da jeg gikk på skolen at norsk var et ganske uinteressant og fremmed fag, og litteraturen vi var innom refset et samfunn som var ganske annerledes enn det samfunnet jeg levde i, samtidig som det var lite fokus på hvordan man utviklet et godt språk og utrykk, selv om det er veldig viktig i eksamensbesvarelser.

«En elitistisk oppgave som favoriserer dem med høyt utdannede foreldre» - Aftenposten

Leste du gjennom oppgaven? Hele poenget var at man skulle veilede en annen elev i hvordan denne skulle bruke hjelpemidler og analyse for å prøve å forstå det som var utydelig i anmeldelsen. Ganske greit, egentlig - elevene som ikke forstod dette trenger litt mer lesetrening enn hva skolen ga dem, tror jeg. Og den anmeldelsen var ikke komplisert, selv om det var svada i den.

 

[Hardingfele]

Hvis A2, som skapte ramaskrik, er vanskelig, bør vi totalrevidere hele utdannelsesopplegget vårt. Da er det mye som er helt galt.

 

[BT]

Leste du gjennom oppgaven?

Nei, siden var sperret av arbeidsgiver. Men poenget er ikke hva du og jeg synes er enkelt, men hva elevene og deres lærere synes. Elever lærer mer hvis de synes faget er interessant og relevant.

 

[Hardingfele]

Leste du gjennom oppgaven?

Nei, siden var sperret av arbeidsgiver. Men poenget er ikke hva du og jeg synes er enkelt, men hva elevene og deres lærere synes. Elever lærer mer hvis de synes faget er interessant og relevant.

Men de er vel ferdige med læringen når de skal opp til eksamen i 10?

Så får vi heller sette spørsmåltegn ved hvor klokt det var å pense alle inn på teori for høyskoler og universiteter, fremfor praktiske fag. På meg virker det som om lærerne som har reagert knapt har forstått oppgaven selv.

 

[otare]

Hvis A2, som skapte ramaskrik, er vanskelig, bør vi totalrevidere hele utdannelsesopplegget vårt. Da er det mye som er helt galt.

Vis vedlegget 383189

Dette må da være storm i et vannglass?
Kritikken på A1 gikk jo bl.a. ut på at de skulle vurdere om en 5-er på en terning var bra på et stykke de selv ikke hadde sett. Det spiller jo ingen rolle om de har sett det eller ikke, det er jo ikke det oppgaven spør om. Den spør om e 5-er er rimelig ut fra den omtalen som er skrevet. Man trenger jo ikke ha sett stykket for det?

Kritikken på A2 dreide seg jo om at de skulle skrive hvorfor teateromtalen var vanskelig å forstå. De forsto ikke hva som sto der, så da er jo det svaret på oppgaven. Pakket inn i litt tekst selvfølgelig.

Oppgavene, som forøvrig er laget av lærere på det klassetrinnet, synes jeg ser helt OK ut. Ikke enkle, selvfølgelig, men det skal de heller ikke være. Det er eksamen i 10-klasse vi snakker om.

De som skal svare på dette er jo de som svært mange ivrer etter at skal få stemmerett og bestemme hvilke partier som skal sitte på Stortinget! OK - de er 15, og stemmerett skal man få når man blir 16, mener mange. Hvordan kan man si at dette er vanskelige oppgaver for elever som skal kunne stemme på hvem som skal styre landet?

Denne læreren fra Nesodden som har gått ut med dette har virkelig dummet seg loddrett ut. Hun sier jo på radio at hun ikke tror hun ville kunne svart skikkelig på disse oppgavene. Og hun er norsklærer? WTF?

 

[Hardingfele]

^Nettopp. Jeg mistenker at læreren som protesterte ikke forstod oppgaven.

Man kan fint skrive en besvarelse til medeleven som handler om at "dette gikk fullstendig over hodet på meg, så du behøver ikke å ta det tungt. Om vi skal prøve å forstå hva anmelderen egentlig mener, må vi legge godviljen til." osv.

Jeg registrerer at ordet "neokapitalisme" vakte oppstyr -- her kan en elev som ikke har parkert hjernen for godt humre over at anmelderen dikter opp et ord, og spekulere i hva hun egentlig mener.

Lærerne som meldte inn "problemet" bør sannsynligvis ikke undervise på nivå over absolutt grunnskole.

 

[BT]

For oss bør ikke oppgaven være et problem, men for en 10.-klassing som aldri har hatt eksamen før, og som får en oppgave som kanskje ikke ligner på noe man har gjort før, og med en tekst man ikke forstår, om et stykke man ikke har sett, med utgangspunkt i en bok man ikke har lest, så kan det fort låse seg for mange, og man risikerer derfor at en god del ikke makter å prestere på det nivået de egentlig er. Hele poenget med eksamen er at elevene skal vise hvilket nivå de befinner seg på. Jeg tror ikke denne eksamensoppgaven gjør det i god nok grad.

 

[otare]

A2: Vis kunnskap om lesing og lesestrategier i teksten din.

Det er jo det som er hovedfokus i oppgaven, og er det ikke det som er et av hovedfouks i norskfaget i ungdomsskolen? Hvordan leser vi en tekst og hva slags strategier bruker man når man skal lese og prøve å forstå en ukjent tekst?
Jeg kan ikke skjønne at noen kan si at dette ikke er en svært relevant oppgave - det er jo dette de skal ha jobbet med i faget i 3 år. Og det er jo helt sentralt for ens videre utdanning.

Oppgaven burde nesten være enklere for en 10-klassing enn for oss, da de jo skal ha hatt fokus på dette i 3 år. For oss med noen flere år på baken er dette mye lenger tilbake i tid. Vi vet for så vidt hvordan vi skal angripe en ukjent tekst, og har mye erfaring, men vi er ikke så vant til å sette ord på det som det en 10.klassing skal være.

 

[Hardingfele]

De stakkarene vil uansett være totalt uforberedte på arbeidsmarkedet de er på vei inn i.

[video]https://m.youtube.com/watch?feature=youtu.be&v=BvgdtF3y0Ss[/video]

 

[otare]

De skal vise at de behersker teknikker for å lese og forstå en tekst. Leseforståelse er en sentral del av norskfaget. Dessuten skal de jo formulere denne forståelsen skriftlig. Selvfølgelig er dette en test som hører hjemme i norskfaget.

 

[Hardingfele]

Og da melder noen oppegående lærere seg på banen. De som opprinnelig klagde bør innlevere avskjed, syns jeg. Et minstemål for en norsklærer burde være å forstå eksamensoppgaven for 10. klassetrinn. Alternativt spørre medlærere om hjelp, før man løper til avisen for å bevise for all verden at man ikke er kvalifisert.

Lærere slår tilbake: Mener norskeksamen var god - Aftenposten

 

[otare]

Det er noen norsklærere som bør skamme seg...

http://www.adressa.no/nyheter/innen...ts-norskeksamen-er-for-vanskelig-12829748.ece

Kanskje de bør finne seg noe annet å gjøre?

 

[Gjestemedlem]

404

 

[Hardingfele]

Regner med at det er samme som denne artikkelen tar opp?

Sensorene avviser at årets norskeksamen er for vanskelig - Aftenposten

 

[otare]

Ja, det er den. Jeg ser at det er blitt problemer med lenken fordi det er en 'å' i URLen som blir endret et eller annet sted. Aftenpostens versjon bruker 'aa' i stedet for 'å'.

 

[Cyber]

Nesten fire av ti lærerstudenter strøk på matte-eksamen - Skole og utdanning - VG

Og da jeg så oppgavesettet fikk jeg nesten frysninger...

http://www.nokut.no/Documents/NOKUT...al deleksamen/GLU/Eksamen vår 2016 bokmål.pdf


Det er nesten ufattelig at så mange kan STRYKE på dette her. Lurer på hva karakterene lå på blant de som ikke strøk.

 

[Aurora]

Gud hjelpe...... stryker de på dette, så står det DÅRLIG til med norske studenter!

 

[Hardingfele]

Enda godt at samfunnet skal helautomatiseres. Denne prøven kunne jeg svare på uten å ty til blyant og papir, på en håndfull minutter. Hvis dette er matte for lærerstudenter på avgangstrinn har jeg fått større forståelse for at Kunnskapsministeren ikke kan brøk.

 

[weld77]

Regneoppgavene er selvsagt komisk enkle og burde ta noen ganske få minutter å besvare for noen som har fullført ungomdsskolen og endatail videregående - jeg regner med det er matematikken som har vært for komplisert her, men vi vet forsåvidt ganske lite om hvor omfattende og formelle svar ift pensum som kreves på didadikkdelen av eksamen.

Noen som vet noe om hva som må til for å bestå en slik eksamen - hvor mye må være riktig sånn ca?

Edit: ikke veldig mye tydligvis - her er sensorveiledningen
http://www.nokut.no/Documents/NOKUT... deleksamen/GLU/Sensorveiledning vår 2016.pdf

 

[Sluket]

Nesten fire av ti lærerstudenter strøk på matte-eksamen - Skole og utdanning - VG

Og da jeg så oppgavesettet fikk jeg nesten frysninger...

http://www.nokut.no/Documents/NOKUT...al deleksamen/GLU/Eksamen vår 2016 bokmål.pdf


Det er nesten ufattelig at så mange kan STRYKE på dette her. Lurer på hva karakterene lå på blant de som ikke strøk.

Dette kan da umulig være hele prøven? Den er jo en VITS i forhold til de vi hadde i 9. klasse på ungdomsskolen i sin tid!

 

[weld77]

Har sett på eksamenene de siste årene - vanskelighetsgraden er ganske representativ for hvordan det pleier å være. Det var ramaskrik for noen år siden med enorm strykprosent, forrige år var det angivelig kun rundt 10% som strøk. Det er stort sett en eksamen i helt grunnleggende tallforståelse.

 

[Pommeroy]

He,he.
De dårlige norske resultatene fra de årlige PISA-undersøkelsene sprer seg med rekordfart til den voksne del av befolkningen.
Middelmådig blir definert som det nye smart, og det gjelder slett ikke bare matematikkfaget.

 

[Hardingfele]

Nesten fire av ti lærerstudenter strøk på matte-eksamen - Skole og utdanning - VG

Og da jeg så oppgavesettet fikk jeg nesten frysninger...

http://www.nokut.no/Documents/NOKUT...al deleksamen/GLU/Eksamen vår 2016 bokmål.pdf


Det er nesten ufattelig at så mange kan STRYKE på dette her. Lurer på hva karakterene lå på blant de som ikke strøk.

Dette kan da umulig være hele prøven? Den er jo en VITS i forhold til de vi hadde i 9. klasse på ungdomsskolen i sin tid!

Tidligere mener jeg å huske at det var en del geometri med i prøven.

Kunnskapsministeren funderer, men løpet er jo kjørt. Vi har et samfunn der regneferdigheter ikke er påkrevd lenger. Folk har kalkulator i lommen og kan sette formler inn i Google eller matteverktøy. I tillegg skjer det utstrakt automatisering, en utvikling som knapt er begynt, men som vil velte om på mye. Slik bankene holder på kan man alltids mistenke at det skorter der også.

Minister Brøk:

Han er klar over at matte er det faget norske lærerstudenter over flere år har strevet mest med.
– Derfor må vi nå analysere hvorfor resultatet på denne nasjonale deleksamen har blitt så svakt, sier Røe Isaksen.
Han mener det nå er viktigere enn noen gang å få flere realister inn som lærerstudenter og lærere i skolen.

 

[Pommeroy]

^
De av studentene som er interessert i realfag ser vel sjelden på skoleverket som en framtidig karrierevei.
Det er altfor mye kos og fridager og for lite læring i den norske skolen.

Skoleåret går i oppløsning med mange «kosedager»

 

[Sluket]

Ja men hva med alt det praktiske som normale regneferdigheter kan brukes til? Enten du er på trelasten eller i en annen butikk, sannsynlighetsberegning, avstander, grove anslag på arealer etc. - en mengde ting, pluss forståelse for mer komplekse problemstillinger. Samme gjelder fysikk/kjemi for så vidt. Jeg ser hvilke problemer og hindre dette skaper hos folk som ikke har basiskunnskap her. Greit nok med en kalkulator - men forståelse er noe helt annet. Omtrent som ungdom som ikke har noe forhold til penger, de har aldri fysisk jobbet for å få en hundrelapp i hånden for så å måtte gi fra seg denne til en annen somtilsynelatene ikke gjør noen ting for den... slike sure opplevelser blir borte med plast/telefon. Det hele blir abstrakt på en usunn måte. Jamen glad jeg har både skole og erfaring i dagens fristende jungel.