Men jeg tror også at noe har forandret seg siden 2005. Her er et sitat fra Høvdingen i
samme tråd Hardingfela la ut, i sitt neste innlegg etter åpningsinnlegget:
Mange er innom HFS for å diskutere og dele sin hifi-interesse, og hvis kabler, cd-spillere over 10.000 og innspilling av komponenter ikke har noen betydning, ja, da har vi jo drept mye av morsomheten med denne hobbyen.
Det virker som om dette var en mer "selvsagt" del av hobbyen i 2005. Uten kabel-bytting og komponent-innspilling, ingen hifi-moro! Sitat selveste Høvdingen. Men i dag er det jo faktisk ikke sånn. Svært mange lever godt med hifi-hobbyen uten å bytte kabler fram og tilbake, og jeg kan faktisk ikke huske sist gang jeg leste noe om innspilling av komponenter her (innspilling av høyttalere er jo en annen sak). I 2005 virker det dessuten som om kabelskeptikerne var et mindretall som utfordret majoriteten. Selv om det fortsatt er slik at mange folk her inne har dyre kabler, er det tross alt blitt ganske akseptert i "mainstreamen" at kabler mest sannsynlig har liten betydning. Hvis noen ber om anbefalinger til å kjøpe anlegg, er det også ytterst sjelden at det er kabler som blir trukket fram. I hifi-pressen er det ikke så alt for ofte at man ser blomstrende anmeldelser av kabler lenger (selv om det kan skje en sjelden gang). Så på en måte opplever jeg at kabelskeptikerne har "vunnet". I det minste er den kabelskeptiske siden på vei til å vinne. Og det er kanskje derfor de kabeltroende er litt vonbrotne?
Jeg synes du er inne på noe her. Og det beskriver på en måte også min 20+ års hifireise. Da jeg startet tok jeg det som en selvfølge at man skulle ha spesialkabler. Det var jo konsensus i både magasiner, hifibutikker og i det miljøet jeg frekventerte i. Jeg hørte liksom aldri helt hva disse kablene gjorde med lyden, men antok at det var fordi anlegget ikke var bra nok, eller at det var en kabel et annet sted i kjeden som var flaskehals. Etter hvert ble jeg oppmerksom på disse plagsomme bråkebøttene som postulerte at spesialkabler ikke kunne ha noe for seg. Tullinger som ikke har skjønt det, tenkte jeg i starten. Etter hvert gikk det opp for meg at disse bråkebøttene hadde en minst like kompromissløs tilnærming til hobbyen som de andre, og ikke minst mer kunnskapsbasert. Jeg har ingen utdanning innen fysikk eller elektronikk, men jeg kan jo lese, så jeg sørget for å lese meg opp på høyttalere og akustikk. For jeg skjønte etter hvert at det er her skoen trykker. Dermed fikk jeg etter hvert en forståelse for hifi som harmonerte mer med mine hørselsinntrykk, hobbyen ble avmystifisert og mer begripelig.
Jeg regner med at det er flere som har vært på lignende reiser, noe som jeg tror vi kan takke internett for. Meningsutveksling uten filter og sensur gjør at man etter hvert lettere kan gjøre seg opp sin egen kvalifiserte mening om tingenes tilstand. Magasiner og egenerklerte "guruer" har mistet noe av sin definisjonsmakt i møte med den frie informasjonsflyten. Nå i 2016 ser det ut for meg som at det er en større andel (i hvert fall av de som poster aktivt) som har en "teknisk-vitenskaplig" tilnærming til hobbyen, sammenlignet med for 10-12 år siden. Jeg har ingen statistikk på dette, men det er mitt inntrykk. For meg er dette positivt, men jeg skjønner at andre som har et annet ståsted ser annerledes på dette.
Interessant å lese! Denne tråden, som hadde en rough start, har jo blitt riktig så interessant
Selv er jeg egentlig glad for at jeg kom inn i hifi-hobbyen så sent som jeg gjorde, for 2-3 år siden. Dermed tror jeg at jeg ble spart for en del av de unødvendige utgiftene som jeg antakelig hadde fått hvis jeg hadde begynt med dette 10-15 år før. For min del tok det sånn ca. nøyaktig ett år før jeg beveget meg over i "objektivistenes" rekker. Det skjedde som følger, der min egen erfaring ved flere anledninger ikke stemte med hva den gamle hifi-ortodoksien fortalte meg:
- Første dissonerende efaring: Jeg kjøpte meg mitt første ordentlige anlegg. Enkle greier, små toveis passive høyttalere og en rimelig forsterker. Likevel bedre enn de gamle og dårlige gulvstående jeg hadde arvet fra onkelen min som jeg hadde før. Men jeg syntes ikke det var bra NOK. Jeg har ganske mye erfaring med live-musikk, og hørte jo at dette ikke var i nærheten. Spesielt syntes jeg at lydbildet var "rotete". Det var ikke fokusert, det fløt ut, særlig på rytmisk musikk. Og så hadde jeg lest anmeldelser av forsterkere i lyd&bilde, der det ofte ble gjort et poeng ut av noen forsterkere var "tightere", fikk orden på sakene, ryddet opp i musikken. Så jeg tenkte: ny forsterker! Som sagt så gjort. Ny og langt dyrere forsterker innkjøpt (langt dyrere enn høyttalerne). Men: Ingen forskjell. Nope. Nada. Jeg skjønte ikke så mye.
(i dag vet jeg at det var dette som antakelig var greia: Dette var et reflekterende rom, og høyttalerne hadde dårlig og ustabil off-axis respons. Og pga refleksjonene endte dermed lydbildet opp med å bli rotete)
- Andre dissonerende erfaring: Jeg begynte etter hvert å innse at det var høyttalerne som utgjorde det primære problemet. Så jeg kjøpte et nytt par høyttalere. Disse hørtes langt mindre rotete ut (antakelig bedre off-axis respons). Men disse hadde et nytt problem som ikke hørtes ekte ut i mine ører: For mye bass. For svulmende nede. Hm. What to do? Jeg tok en tur på hifi-klubben og spurte dem om råd. De sa: Tja, du kan jo prøve andre høyttalerkabler? Jeg var litt skeptisk... Men la gå. Byttet ut mine biltema-kabler med kabler som kostet 10 ganger så mye per meter. Satte dem opp. Noen forskjell? Nei. Nada. Nix. Jeg begynte å lure på hvorfor de hadde solgt meg noe som i mine ører ikke hadde noen effekt.
(i dag tenker jeg at det var dette som ville være det åpenbare rådet å gi: enten "kjøp andre høyttalere som ikke har en slik bass-pukkel", eller "kjøp en forsterker med tone-kontroller som du kan justere bassen på", eller "forsøk å implementere en equalizer i systemet så du kan justere bassen").
Dette gjorde at jeg begynte å lure. Siden dagjobben min er å være forsker (på et fullstendig ikke-teknologisk område) har jeg i blodet at jeg vil finne ut av ting, hvis det er noe jeg ikke forstår. Så selv om jeg ikke har noen som helst teknisk erfaring eller utdanning, begynte jeg å lese meg opp på ulike forum. Jeg husker fortsatt hvor overrasket jeg ble da jeg så at det fantes en høylytt minoritet som mente at forsterkere ikke nødvendigvis hadde SÅ mye å si for lyden, og at kabler i hvert fall ikke hadde så mye å si. Men - hva med alt jeg hadde lest i lyd&bilde? Hva med anbefalingene på hifiklubben? Men sakte begynte det å sige innover meg at disse objektivistene virket til å begrunne oppfatningene sine bedre enn den gamle hifi-skolen.
Det gjorde meg nysgjerrig at en del av objektivistene var sterke tilhengere av aktive høyttalere, med aktiv deling og forsterker til hvert element. Det tiltalte meg også fordi jeg da ville slippe å tukle mer med kabler og komponenter. Jeg har aldri og vil aldri bli noen teknologi-nerd. Jeg får vondt i hodet bare ved tanken på skulle forklare et fenomen som "impedans". Så hvis dette var noe som var kunnskapsbasert, som ga objektive lydmessige fordeler... OG som var enkelt? Game on! Og etter at jeg hadde fått mitt første par med aktive monitorer i hus, har jeg aldri sett tilbake. For første gang hadde jeg fått noe i hus som var i nærheten av å høres "riktig" ut i mine ører.
Er jeg i mål? Langt i fra. I bass-regionen er det fortsatt mye som ikke er i nærheten av å bli avslørt i anlegget jeg har hjemme. Dessuten håper jeg i fremtiden å finne et oppsett som ikke er avhengig av sweet-spot, men som i større grad gir meg en erfaring av å kunne bevege meg rundt i musikken, slik det er live (som aktiv hobbymusiker er nok mitt lytte-ideal heller å være PÅ scenen enn å sitte i salen). Men i dag vet jeg veldig mye mer om HVORFOR jeg ikke er 100% fornøyd, og hva som evt. skal til for å komme enda nærmere dit jeg vil. Og det er i stor grad takket være de irriterende objektivistiske kranglefantene på forum som dette. Hvis disse høylytte bedreviterne bare hadde tiet stille og sagt "live and let live", er jeg sikker på at jeg fortsatt ville fomlet rundt med forsterker- og kabelbytter, og hatt langt dårligere lyd hjemme hos meg enn det jeg har i dag.
Så: en stor takk til alle høylytte kranglefanter fra meg i hvert fall
