BALUBAS KRYPT - THE TWILIGHT ZONE

[Harald HM]

Tar tipset, baluba. Når du nevner EC våkner jeg til liv, vet du. Prøve å ta meg tid til dette i morgen.

I kveld forlanger kona Leonard C. Og jeg er ikke vanskelig å be, der. RIP.

 

[baluba]

Tar tipset, baluba. Når du nevner EC våkner jeg til liv, vet du. Prøve å ta meg tid til dette i morgen.

I kveld forlanger kona Leonard C. Og jeg er ikke vanskelig å be, der. RIP.

Den konserten kommer du til å like å se og høre. Instrumental-ytelser på topp nivå fra både mesteren selv og hans gjester. Det er en kjent sak at The Beatles planket hele Dance Album da de var unge og ikke het The Beatles enda. Det var slik de lærte seg å spille gitar skikkelig. Og de gav tilbake til ham med å bidra til å skrive ham inn i historien som en av de aller, aller største låtskriverne og utøverne.

 

[skranglefant]

Avsporing? Sideporing? Whatever, benytter meg av takhøyden i denne tråden og lar det stå til:
Opprinnelig ment for slukotråden så derfor quoten

Rock 'n Roll, baluba, var for meg den aller første kassetten min. Bill Haley and the Comets med On Blueberry Hill. Avspilt på en ITT monokasettspiller fra tidlig 70-tall. En av de første, kanskje. Og litt Elvis. Men jeg havnet raskt på jazzrock, Focus og FZ. Så RnR ble vel aldri helt min greie

For oss skikkelige rockenrollere så er ikke den konverterte crooneren Bill Haley det store. Elvis var diger, men Perkins var større på klassisk rockabilly. Mer rocka og mer edgy enn den litt mer glattskurte Elvis, på tross av at han ikke hadde samme hoftevrikkende sex-appeal som The King. Mer en guttas mann, noe som en forstår når en ser at Beatles covret ikke mindre enn to av hans låter på Beatles For Sale, og en til på EP-en Long Tall Sally.

Og så har du oss 60tallister (eller er det nesten bare meg? Vet bare av noen få andre), som kan like men ikke egentlig elske (pop)musikk særlig eldre enn oss sjøl.
Jeg starta med en liten Philips-kassettspiller jeg fikk i 9-årsgave.
Med den fulgte det med en tape med navnet Mere Rock 2 (tror jeg). Trond Granlund m.fl. covra klassiske 50tallshits.
Lucille. Diana. Sikkert andre damer også. Artig nok.

Masse rykende fersk tidlig70tallsmusikk ble utforska, men når det kom til eldre musikk:
Jeg ble obs på den røde Beatlessamlern pluss Rock'n Roll Music LPen, remixa av George Martin (og dEr kom Carl Perkins-linken).
Jeg fant The Who's fantastiske singlerekke fra mid-sixties og så meg aldri tilbake.
Og nei, ikke kom her drassende med The Kinks, uansett hva Hr Bjelke & co måtte mene.
INGEN var tøffere enn The 'Oo!


Ang The Beatles/Beat-Less:
På 90tallet oppdaga jeg blå-periode Beatles utover den blå samlern, og fant fantastiske saker jeg ikke ante eksisterte.
I tillegg fant jeg en masse søl, men det var likevel verdt bryet. Har en liten haug studio outtakes bootlegs også, såpass artig var det faktisk.


Men den dag i dag sliter jeg med å ha et ekte forhold til ting innspilt før 64-65.
Det blir liksom enten for monotont eller for cheesy for gjentatte avspillinger.
Brian Setzer er det eneste (delvise) unntaket jeg kommer på i forbifarta.

EDIT: det er hardt arbeid å være en surmaga kritiker

 

[Harald HM]

Avsporing? Sideporing? Whatever, benytter meg av takhøyden i denne tråden og lar det stå til:
Opprinnelig ment for slukotråden så derfor quoten
[...] Men den dag i dag sliter jeg med å ha et ekte forhold til ting innspilt før 64-65.
Det blir liksom enten for monotont eller for cheesy for gjentatte avspillinger.
Brian Setzer er det eneste (delvise) unntaket jeg kommer på i forbifarta.

Nei, skal du nyte musikk før den tid blir det jazz. 1955-65 har du feks Miles Davis, Charles Mingus, John Coltrane, Cannonball Adderly, Bill Evans m Trio mmm. Jeg foretrekker disse karene, før RnR. Men det er jo en smakssak, of course

 

[baluba]

Unnskyld at jeg er litt slem her, men det å kalle Beatles Beat-Less avslører litt sviktende teknisk innsikt i trommefaget. For det er jo nettopp Starrs fokus på eneren som er det paradigmeskiftet som trengtes for å skape beatmusikk. Alt før Beatles og Starr var enten country eller r'n'b-basert pop og rock. Det er derfor så mange profftrommeslagere har han som sin #1-favoritt. Uten ham ville det tatt lenger tid før vi fikk alle de harde genrene vi fikk på slutten av seksti- og utover syttitallet. Selv om punken ofte baserte seg på rockabillyen.

Det var vel nettopp mitt forhold til punken som gjorde at jeg endte opp med nettopp Carl Perkins senere på åttitallet, rett og slett fordi hans musikk fra femtitallet oser rock'n'roll med mye av den samme attityden som punken, uten den glattslikka studiosounden til artister som Elvis hadde etter han forlot Sun. Det tok meg mye lenger tid å like Elvis enn den råe Sun-rocken som hans samtidige stod for. Helt fra tidlig på femtitallet med pionerer som Little Junior Parker var det en nerve i rocken som manifesterte seg skikkelig med Blue Suede Shoes.

 

[skranglefant]

Beat-Less formuleringa kom av sluktotrådvinklinga. Han utstår jo tydeligvis ikke disse geniene. Burde vært editert bort, sorry.
Ringo var en fantAstisk mann for jobben!
Øøøh, så lenge han ikke sang
Det var vel han som sang Kansas City, som igjen var en CP låt?
Fritt etter husken - gidder ikke sjekke Hakkespettboka

EDIT: Jeg mener vel Matchbox?

 

[baluba]

Han sang på Matchbox og Honey Don't. Noen vakker stemme har han ikke. Originalene til Perkins er nok å foretrekke framfor Beatles' versjoner. Så var Leonard Cohen ferdig med å synge i krypten. Valgte det gamle Best Of-albumet fra 1975. Synes det er et fint overblikk over hans tidlige karrière. Låtene henger sammen og det framstår som et helstøpt album som kunne stått for seg selv, så god sammenheng er det i det låtmaterialet. Det merkes ikke at det er en samleplate.

Blir en liten runde med Sammy Davis Jnr. Sammy in Nashville. Ei kort skive, så jeg får kanskje presset inn noen låter til etter at den er over før jeg må til sengs.

 

[Crusty]

Bøyer meg i hatten for din mangesidige musikkunskap, baluba. Men kjenner du, eller andre, til dette bandet?

Kjenner til dette ja, har spilt sammen med trommisen. I et band som kalles "Nidingr".

QUOTE]

Se der, ja, moro! Skulle bare skryte litt av brorsan som var han som spelte på gitaren

Kult!

 

[baluba]

Vinyl-mannen postet en video på YouTube i går av Texas Punk Groups From The Sixties, noe som minnet meg på en LP jeg hadde en gang i tiden. Florida Punks From The Sixties het den, og mens jeg sjekket Texas-albumet søkte jeg samtidig etter det jeg kjøpte på åttitallet på Toot's i Bergen. Og sannelig så lå den der også, med en ganske brukbar lydkvalitet. Tror sannelig jeg skal tape de to skivene på kassett. Blir nok gromt å høre avspilt på NAD 613. Litt analog touch på noe som i utgangspunktet låter slik det gjør kan nok gjøre seg.

Vurderer å kjøpe den inn på ny også. Koster fint lite på CD, litt mer på vinyl. Takk til vinyl-mannen for å minne meg på dette.

 

[baluba]

Det luftes musikksmak rundt omkring i trådene, så jeg får lufte noe jeg liker veldig godt. The Wagoneers har alltid vært en kjepphest for meg. De falt mellom to stoler som litt mer trad enn andre alt-countryband samtidig som de kom ut på feil plateselskap for å selge til countrymassene, A&M. Skulle du komme ut på countryradioen så måtte du komme ut på en Nashville-label, og de låt for trad til å komme inn på college radio som var arenaen for den øvrige alt-countrybevegelsen.

Dessverre finnes det ikke noe på de tradisjonelle strømmetjenestene, men Apple Music har det albumet som ble deres (andre og) siste, Good Fortune. Låten Sit A Little Closer er åpningssporet, og åpenbart den de håpet skulle bli en hit.

På andreplaten gikk de litt mer western swing enn på det første, som er kritikerfavoritten av de to. Jeg føler at anmeldelsen på Allmusic er urettferdig og preget av feil forventninger til albumet. Førstealbumet er alle enig i at er et gigantisk album, men er det ikke ofte slik med kritikere at de føler behov for å trekke ned noen de tidligere har pushet opp? Push'em up and drag'em down var nesten et credo for britiske kritikere på åttitallet.

Den første skiva, Stout & High, finnes hverken til streaming eller lovlig nedlasting, men de to skivene har ikke så ille pris på Amazon (eneste sted jeg har funnet dem). Det er også laget en spilleliste på YouTube som er nesten komplett.

 

[ptb]

Men den dag i dag sliter jeg med å ha et ekte forhold til ting innspilt før 64-65.
Det blir liksom enten for monotont eller for cheesy for gjentatte avspillinger.
Brian Setzer er det eneste (delvise) unntaket jeg kommer på i forbifarta.

Hæ...?
Brian Setzer før 64-65 er vel ikke rare greiene, all den tid han ble født i 59

 

[baluba]

I got cat class and I got cat style!

 

[Harald HM]

Den konserten kommer du til å like å se og høre. Instrumental-ytelser på topp nivå fra både mesteren selv og hans gjester. Det er en kjent sak at The Beatles planket hele Dance Album da de var unge og ikke het The Beatles enda. Det var slik de lærte seg å spille gitar skikkelig. Og de gav tilbake til ham med å bidra til å skrive ham inn i historien som en av de aller, aller største låtskriverne og utøverne.

Stort, baluba! Enig med deg. Størst var en ung EC som allerede da håndterte stratocasteren til det utrolige og melodiøse klimaks. Men ellers er seff alle de andre store artister. Var bare ikke helt min greie i 11-12 års alderen. Ganske snart var det den gangen Deep Purple, Uriah Heep og de gjengene der som appellerte til lytterglede. Eagles, Yes, Genesis, Supertramp osv osv. 70 tallet fra midten og utover. Beatles ut over Let It Be på singel var ikke helt i min bane. Og de gamle rockabilly-karene ble bare en kuriositet, dessverre, kanskje

Men for all del. Skjønner hvorfor disse ble verdensstjerner. Og det var vel fortjent

 

[baluba]

Det er litt som når punkgenerasjonen avviste prog og glam. Hadde ikke vi som tilhørte den bølgen orientert oss litt i etterkant ville også jeg gått glipp av viktige artister og epoker. Jeg var riktignok tidlig ute utforske andre genre siden punken allerede lå på sotteseng allerede da jeg var 16 IMO, så modkulturen med fokus på jazz og soul hadde stor innvirkning på meg. Dressjakken var full av buttons, og håret var halvlangt slik det passet seg rundt 1980 og utover. "You where kinda mod-ish" sa min gode venn Simon Dancaster en gang vi diskuterte kulturell balast. I guess he was right.

Jazzen har kommet i hylle og jeg plukker meg mono fra tyve og trettitallet, Al Bowlly kommer alltid til å være en av mine største all time favorites. Alle orkestre han sang med, både i UK og US, var top notch storband. Her med Lew Stone & His Orchestra.

Disse små snuttene fra British Paté er gull. Det var for meg utrolig å se mannen live da jeg første gang kom over dem på verdensveven, og det var etter at jeg hadde lyttet til hans musikk i 25 år. Denne låten spilte han egentlig inn med Ray Nobles Orchestra, og det er den versjonen som finnes på min doble Al Bowlly - The Essential Collection. Jeg har også noe på vinyl, men de må fortsatt vente litt før de blir snurret.

Er ikke vanskelig å få tak i på CD. Anbefales som et godt overblikk over hele hans karrière, fra den aller første innspillingen med Fred Elizalde som orkesterleder til hans siste innspilling med Jimmy Messini før han ble drept av en tysk fallskjermbombe i London i 1941.

 

[skranglefant]

Men den dag i dag sliter jeg med å ha et ekte forhold til ting innspilt før 64-65.
Det blir liksom enten for monotont eller for cheesy for gjentatte avspillinger.
Brian Setzer er det eneste (delvise) unntaket jeg kommer på i forbifarta.

Hæ...?
Brian Setzer før 64-65 er vel ikke rare greiene, all den tid han ble født i 59

Hahaha - sånn går det når man skal være klok midt på natta

 

[Harald HM]

Men den dag i dag sliter jeg med å ha et ekte forhold til ting innspilt før 64-65.
Det blir liksom enten for monotont eller for cheesy for gjentatte avspillinger.
Brian Setzer er det eneste (delvise) unntaket jeg kommer på i forbifarta.

Hæ...?
Brian Setzer før 64-65 er vel ikke rare greiene, all den tid han ble født i 59

Hahaha - sånn går det når man skal være klok midt på natta

man er vel aldri noensinne så klok som man er om natten. Det er bare det at det er ikke alltid like lett å få det ut av hodet, liksom. Og inn i fingrene som skriver, eller munnen som snakker. Men at det er kloke tanker, det må ingen være i tvil om

 

[skranglefant]

Nå fikk jeg omsider sett Carl Perkins viddåien.
Ikke noe jeg kommer til å gjenta altfor ofte, men jeg var blid i hEle fjeset mens det sto på

 

[baluba]

Det var alltid en herlig stemning rundt den mannen. Ikke rart så mange ble så glade i ham.

Da var både klassisk og jazz alfabetisert. Nå gjenstår det noen uventet store bunker bestående av alt fra komedieplater til metall-samleplater. Litt forskjellig etno fordi jeg ofte glemmer artistnavn jeg har lagret ting under med så eksotiske artister, så jeg har like gjerne laget en egen kategori for slike saker som det. Soundtracks. Men mest av alt forskjellige samlealbum med en epoketematikk eller genre (best of country 10 cd box). Det kan vente til i morgen.

Skjenker meg det siste glasset brandy og lener meg fornøyd tilbake. Har satt på ei plate som jeg aldri har fått taket på lydmessig siden jeg kjøpte den på CD, Billie Holidays Lady in Satin. Likte den på vinyl i skikkelig gamle dager, men følte at CD-en jeg kjøpte for få år siden var litt kjedelig. Vel, det har skjedd ting i krypten siden den gang og det har gjort noe med hvordan slike plater spilles av.

Jeg smiler fra øre til øre, rett og slett fordi platen engasjerer meg så mye nå. Ok, det er ingen perfekt plate. For første gang siden jeg fikk Monopulse i hus har jeg hørt skikkelige sibilanter i natt. Billie Holiday låter bittelitt mer nasalt enn nødvendig. Men helheten river meg med nå. De alternative versjonene av I'm A Fool To Want You er interessante, noen av dem kanskje bedre. Joda, det har skjedd litt av hvert i krypten de siste par årene.

Da jeg lette etter en video til denne posten kom jeg over noe jeg antar er vinylrip av platen, og hører hvorfor den tente meg mer da jeg hadde den på vinyl selv. Og selv om CD-en har en mer nasal lyd og mer hang til sibilanter så er den all over bedre enn YouTube-videoen. Tror jeg, for uansett så engasjerer begge to meg nå. Holder på å spille den for andre gang, og det er jo bare tull når jeg kan høre så mye annet fint.

Skål, forresten!

 

[Crusty]

Er lei for det, men siden vi er så godt i gang, så må jeg bare kjøre tråden din litt mer på skjeiva.

Japansk elektropop av ypperste klasse, Suiyobi No Campanella.

Tilgi meg, for jeg vet ikke hva jeg gjør.

 

[Audiophile-Arve]

/QUOTE]
Hæ...?
Brian Setzer før 64-65 er vel ikke rare greiene, all den tid han ble født i 59

Hahaha - sånn går det når man skal være klok midt på natta

man er vel aldri noensinne så klok som man er om natten. Det er bare det at det er ikke alltid like lett å få det ut av hodet, liksom. Og inn i fingrene som skriver, eller munnen som snakker. Men at det er kloke tanker, det må ingen være i tvil om

Den som er utan vett, vaker heile natta,
tenker både opp og ut.
Trøytt og mod når morgonen kjem.
Då er alt flokete som før.
(håvamål)

 

[Audiophile-Arve]

Er vi alle progrocksveinar her, Baluba? Eg trur det framleis er mykje att å oppdage. Sjølv oppdaga eg Creedence i 1969/70, Trønderrocken i 73, Stones i 74, Klassisk musikk i 75, Flying Norwegians/countryrock i 76. Jazzen har eg ikkje oppdaga endå....

Men eg tek meg sjølv stadig oftare å tråle Spotify på "relaterte artister"....det er mykje gull (og gråstein) der ute.

 

[Auditor]

Vel...man bør også merke seg tilsvarende i PROG-rocken...Rick Wakeman, Greenslade, Rarebird og Camel har flere topputgivelser her som skal prøves overført ved et seinere tidspunkt- såfort jeg finner dem igjen i kassene mine.. Tydelig at jeg fortsatt har en hel del å legge vantene på når det gjelder min funksjon som båndkurator Vel..hva har man tida etter jul til? Skal bare forske på hvordan jeg får opp et levelig analog- opptakssystem fra iTunes først...merk: jeg sa LEVELIG...med relativt ekstreme krav..Digitaldelen og monitoringa er iallefall i boks..

 

[Zeitgeist]

Camel har mye snadder ja

 

[BangBang]

Vi må få et dagslysbilde av krypten nå da?!
Nye høyttalere og Stor CD samling på plass

Trenger inspirasjon

 

[baluba]

Det kommer flere bilder etterhvert, men dagslys slipper det lite inn av i krypten. Slik er det i krypter. Bedre kamera derimot kan brukes. Samlingen er egentlig ikke så stor. Den har gjennomgått sine trimminger på nittitallet for å holde meg fleksibel mht flytting og slikt, men det er mer enn nok til å underholde meg selv en kald vinter eller to. Og samlingen vokser jo igjen for første gang på flere år.

@ Crusty: Det er tillatt å ikke vite hva man gjør i krypten.

 

[baluba]

Kom plutselig på at det er litt mer igjen i Bergen, men heldigvis bare noen "håndfuller".

Her i krypten gås det i barndommen og ungdommen igjen. Alle på min alder og eldre har et forhold til denne låten, som var kjenningsmelodi til Ungdommens Radioavis. For mange ble det også et første møte med fusion. Commodores har jeg ikke puttet på spilleren på en god stund, så i dag måtte deres doble samler Commodores Hits til pers.

Men det var først etter at Lionel Richie kom på den geniale ideen å lage en crossover country/soul-låt for å nå helt fram til det hvite publikumet at de klarte å breake de hitlistene som var dominerte av hvit pop. Jeg syntes alltid det var morsomt når dansegulvet ble fullt opp for siste slow og Easy ble spilt. Jeg hadde det med å lytte til tekster så for meg var det ustyrtelig morsomt at mange unge startet sitt forhold til tonene av en låt som handler om hvor deilig det er å slå opp.

Nok mimring, det er nå dette som snurrer på anlegget nå. Og akkurat nå er det en annen av de store hitsa som spilles Three Times A Lady. Det er siste spor på disk en, og det holder nå. Spilte faktisk Lionel Richies siste soloalbum før han begynte å rote seg helt bort, Can't Slow Down. Må innrømme at jeg er svak for både Commodores og Richie fram til det punktet. Det er lov å innrømme det i 2016? Eller burde jeg ventet et år til?

 

[baluba]

Revurdering og oppjustering

Jeg kjøpte Aztek Cameras Frestonia da det kom ut for 21 år siden, men det ble kjapt lagt tilside. Var litt enig med kritikerne i at det var en skuffelse, om enn en behagelig en. Fant ikke platen tiltrekkende nok til å spilles igjen. Platen rakk ikke opp til de britiske listene heller, og ble Roddy Frames siste under prosjektnavnet Aztek Camera.

Slikt dukker opp når jeg driver på som jeg gjør. Tenkte at den var verdt en lytt. Tittelen er en referanse til Festonia-samfunnet i Notting Hill. Og dette er ei skive som overrasker meg. Jeg syntes vel den ikke var særlig interessant den gangen i 1995, jeg var mer inni både rocka og elektronisk musikk på den tiden, men i dag så framstår den som det om mulig vakreste albumet til Aztek Camera. Den mangler snerten til storselgeren Knife, men Roddy Frames melodisk sikre grep sitter som vanlig. I det hele ei plate kritikerne burde hente fram på nytt og gi den en ny sjanse. Nedvurderte klassikere fra åttitallet har gått gjennom slike prosesser, så hvorfor ikke noen av de nedvurderte fra nittitallet?

 

[Auditor]

Kan da hende du allerede har på CD flere av de jeg nevner her oppe, Baluba..Leitinga tar flere måneder, men jeg veit om iallefall 32x som skal reddes...Må bare finne dem..Alt fra Camel, altså, til Transvision Vamp..

 

[Cash 63]

Jeg har denne Aztec Camera i singel samlingen. var då en voldsom pris på den da! trur jeg har Just like gold også?

https://www.discogs.com/sell/release/1577927?ev=rb

 

[ptb]

Camel har mye snadder ja

Mer eller mindre hele katalogen, men de 2 albumene her topper min liste:

 

[Auditor]

ptb: De to er blant de som skal overføres, ja..har vel en fire-fem til..Og tilsvarende Kitaro...

 

[Karmana]

Reneste musikalske dannelsesreisen dette. Kjekke ting

 

[baluba]

Reneste musikalske dannelsesreisen dette. Kjekke ting

Hele livet er en dannelsesreise, og vi gjør vel så godt vi kan.

 

[vinyl-mannen]

Legger merke til at det spilles proglight i tråden.
Dette er noe tyngre, Engelske The Running Man fra 1972, medie er selvsagt vinyl,
noe annet skulle ta seg ut.

mvh
vinyl-mannen

 

[baluba]

Å, det spilles røffere ting innen genren som ikke nevnes i tråden. De siste ukene har Edgar Broughton Bands tidlige album blitt spilt, og forleden dag ble dette fantastiske albumet snurret.

 

[vinyl-mannen]

Mitt favorittalbum

 

[baluba]

Det er mange variabler som spiller inn her, den første er at det er på YouTube, men likevel er det litt artig å høre denne kryssklippa sammenligningen av kassett fra et topp deck, boombox og Walkman og 320 kbps mp3. I alle fall for en som liker å leke med kassetter på et godt kassettdeck.

 

[baluba]

Når vi først er inne på det med kassetter kommer vi ikke utenom kz-bevegelsen på åttitallet, spesielt siden den påstås å være gjenoppstått. Men tilbake til den opprinnelige kz-bevegelsen. Jeg var fan av Rønnebergs Sophisticated Artwork-label og den meget spesielle elektronikaen som kom ut på det kassettforlaget. Men det var et band fra hovedstaden, White Lord Jesus, som på en måte imponerte meg mest med sin utnyttelse av den nye demokratiske innspilling- og distribusjonsbevegelsen.

Deres kassettutgivelse Amen fra 1984 er et imponerende stykke studioarbeid til å være foretatt på noe så simpelt som et firespors Teac portastudio. Den originale kassetten ble stjålet fra meg i 1996 så det trodde jeg skulle bli det siste jeg hørte av den. Men i 2005, tyve år etter kassetten kom ut, ble Amen gitt ut igjen i utvidet og forbedret utgave på CD som selvtitulert album. Jeg hører på CD-en, men den er også tilgjengelig på strømmetjenester som Tidal og Spotify.

Song For A Dark Girl slik den låt på den originale kassetten.

Edit: Det opprinnelig coveret. Nå som jeg bruker kassetter igjen så føles det bittert med alle kassettene som ble stjålet fra lageret. En haug med gode kz-er og demotaper av både kjente og ukjente artister borte vekk.

 

[baluba]

Før jeg går til sengs må jeg nesten dele dette med dere. Jeg kan vel ikke være den eneste på Hifisentralen som ikke har fått med seg denne skattekisten før nå? Jeg har sett intervjuer med mannen bak Awesome Tapes From Africa på YouTube før, men jeg har aldri sjekket nettsiden hans, awesometapes.com. Og det er noe jeg angrer på. Noen av kassettene han har samlet over hele Afrika kan streames og lastes ned gratis. Andre igjen kan du kjøpe i FLAC-format, der han han sikkert fått en avtale med selve artisten eller artistens arvinger, for mannen er jo idealist. Og noe (kanskje alt, jeg har ikke sjekket) har han lagt ut på Spotify, noe som det selvfølgelig lenkes til i artikkelen om albumet på nettsiden hans.



Jeg er personlig glad i etiopisk mat og musikk, har faktisk litt i samlingen min fra den tiden jeg hadde etiopisk kjæreste. Ble spist mye injera og wot de årene, og det ble hørt litt etiopisk musikk også fra tid til annen. Noe kopierte jeg på kassett, og jeg oppdaget også ethio-jazzen med artister som Mulatu Astatke. Sistnevnte er godt representert med plater som er gitt ut internasjonalt, andre artister har ofte ikke kommet ut på noe annet enn kassett engang.

Hailu Mergia hører til de som ikke har fått stor internasjonal berømmelse med kjente utgivelser innen ethio-jazzen, men denne utgivelsen har blitt gjenutgitt av Awesome Tapes på både vinyl, CD og mp3/FLAC. Kanskje det er derfor den ligger på Spotify? Det er også en annen label som har gitt ut en av hans øvrige utgivelser som opprinnelig kun kom ut på kassett, men den jeg lytter til nå er en reutgitt LP fra 1977. Lydkvaliteten på dette Spotify-albumet får meg til å tro at han har fått tak i masterbånd, så det er nok penger som når fram til de som har retten til låtene.



Fant en video på YouTube med en ripp av den originale vinylen fra 1977.

Her er noen ord fra mannen bak prosjektet.

Og så litt dj-arbeid fra samme mann.

Verdensveven er et fint sted noen ganger, dere.

 

[baluba]

Fra awsome tapes til awsome tape machines. Jeg har sikkert vært innom kassettformatet tidligere i tråden i en eller annen bemerkning om min NAD 613, som gjør tjeneste på soverommet nå. Men det er ikke det eneste tape deck jeg har. I en kasse har jeg nemlig den råeste kassett-Walkman som har vært laget, Sony WM-D6C. Den har bedre lyd på både opptak og avspilling enn fullformat kassettspillere, selv i sin egen prisklasse (som var relativt høy på slutten).

Siden jeg var opptatt av mobil lyd måtte jeg til slutt ha en slik, så jeg kjøpte en i 1990 i Newcastle. Sparte faktisk et par tusen på det. Og jeg hadde vært seriøs på mobil lyd før det også, dette er den som WM-D6C erstattet. The Mighty WM-W800, levert med stereomikrofon for gode bootlegopptak av konserter. Og muligheten for å lage en kopi der og da. Virkelig en drømmemaskin. Kjøpte den i 1985. Solgte den videre til min eldre bror fem år senere, må sjekke om han fortsatt har den.

Den siste seriøse Walkman for opptak jeg brukte var en Sony TCD-D8 DAT som var importert fra Tyskland. Dessverre viste det seg å være en maskin som gav både gleder og sorger. Gleder over god lyd, jeg hadde i tillegg breakout-boksen for skikkelige kabler inn og ut og fjernkontroll. Sorgene lå i at det er en kjent sak at den modellen kan spise taper. Det skjedde bare med Denon-taper for meg. Den definitivt dyreste Walkman jeg har eid til over ti tusen totalt, så den kvittet jeg meg med til en som var villig til å ta sjansen på båndsalat. Kan ikke si jeg savner den spilleren, og skeptisk til bærbar DAT som jeg var gikk jeg over til Pioneer stasjonær DAT isteden.

Ellers tilbrakte jeg siste halvtimen før jeg sovnet i går i sengen med min Aiwa XP-EV600B portable CD-spiller og hodetelefoner. Ble litt inspirert i en annen tråd til å finne den fram og sjekke at den er i orden, og den fungerte prikkfritt. God lyd også med AKG K530. Bør vel teste den på både Takstar Hi 2050 og AKG K490nc også. Ut fra nattens erfaringer bør den drive dem begge to uten problemer.

Takstar Hi2050 er vel de jeg har likt lyden på best det siste halvåret, og er også de mest behagelige å bruke over tid på grunn av putene som ikke blir svette. Litt lekre synes jeg også at de er, mer enn bare flavor of the month.

Og noe mer spennende inneholder ikke sagaen om mitt bærbare hifi-liv. Bilder av andre hodetelefoner trenger jeg vel ikke finne fram, de er kjent for de fleste av dere. Håper at når første entusiasme over nye høyttalere er over og jeg får litt interesse for headfi igjen så kommer jeg til å ta for meg Stax-ene. Driverboksen trenger enten service eller å bli byttet ut. Service kan kanskje bli like dyrt som nytt, det avhenger av de som i dag driver Lyric hvis de har noen inne til meg. Listepris på rimeligste driverboks er 4500, og da er det en passiv. Noe som ikke er noe problem fordi Nordic MingDa MC84c er tiltenkt oppgaven å drive mine vintage Stax Lambda Pro. Alltid godt å ha en liten røramp på lur.