Forøvrig er jeg objektivistisk av meg, og da må jeg nødvendigvis også innrømme at Kii er en bøtte med store kompromisser til tross for at de er aktive med transparente forsterkere som har tilstrekkelig kraftreserver.
En ting er dimensjonene, de er for liten til å være i nærheten av et all-out attack på de fysiske lovene. En annen ting er innebygde forsterkere. Selv om de er nøytrale (gode nok til å ikke merkes) og sterke nok så er det et kompromiss å putte de inn i en boks uten kjøling.
Klasse D har et tomgangsforbruk på ca 2% av effekten, hvilket er grunnen til at man kjenner at sidene på Kii er lunken selv om volumet er av. Ved full peis blir det varmt. Dette påvirker selvsagt forsterkerens evne til langvarig output, men det påvirker også de termiske forholdene til elementene. Ingen optimal løsning, bedre å ha dette utvendig med muligheter for bedre kjøling.
Det er også et poeng at elementer spiller begge veier, dvs at bevegelsen som går ut i rom går i retur inn i kassen. Kii har ikke separate isolerte rom for elementene sine, og dermed vil alle elementene påvirke hverandre direkte på innsiden.
Dette har de løst etter beste evne med dsp, men det er jo et uløselig dilemma uansett hvordan man ser på det.
Alt og alle design er kompromisser satt i system, hvor svakhetene er kamuflert etter beste evne og styrkene fremhevet.
Det handler derfor om å finne de styrkene man vil ha og ta de kompromissene man kan leve med.
Uansett teori er godt nok nettopp godt nok, og baluba sin metode med prøving og feiling er kanskje vel så enkel og effektiv som å analysere seg frem til målet via data ark.
På mange måter tror jeg det kan være lettere å få nevroser når man har en del kjennskap til teoretiske begrensninger. Fasevinkler hadde plaget livet av meg nå dersom jeg var på jakt etter ny forsterker...