Naturligvis fint om vi kunne ha:
Jeg synes det mangler et tilbud til eldre. Det er bra at de som ønsker det kan bo hjemme så lenge som mulig, omsorgsboliger er også er bra tiltak og litt mer sosialt. Men jeg tror det er mange enslige eldre som hadde likt det fellesskapet man hadde i gamlehjemmene, med eget rom og felles bespisning og noen som tar seg av det praktiske samt arrangerer aktiviteter. Litt som britiske retirement homes.
Men realitetene fører altså til at politikken velger å forsøke å skyve fra seg ansvaret for eldreomsorg, pensjoner o.a., pga økonomiske realiteter.
Her er utviklingen i befolkningspyramiden fra 1846-2040. Det er nok en større utfordring å imøtekomme forventninger enn du forestiller deg, Gjestemedlem. (Enn de fleste forestiller seg).
https://www.ssb.no/befolkning/befolkningspyramide
Som sagt, jeg etterlyser dette tilbudet og ser det faktisk som kostnadsbesparende fremfor ensidig satsning på omsorgsboliger for eldre. Passer nok ikke for alle men å ha begge deler som et alternativ vil spare penger og ikke øke utgiftene. Men om det ikke er økonomisk forsvarlig så greit nok, da får man la det være. Er ikke verre enn som så. Grunnen til at jeg tok opp tema med gamlehjem var at jeg ser fordeler med slike institusjoner, jeg har selv bodd både på internat og i kollektiv noen år så jeg ser fordeler med sosiale boformer. Jeg er også skeptisk til HVPU-reformen som bygde ned det meste av fellesenhetene og i stedet satset på individuelle omsorgsboliger. Det ble både dyrere for det offentlige og dårligere for mange av brukerne.
Videre deler jeg den generelle bekymringen om at vi etterhvert blir nødt til å trappe ned oljepengebruken, og det vil merkes på budsjettene. Men løsninger er ikke å prøve å forbedrede folk på et skatte- og avgiftssjokk, men å se på hvor man kan kutte i offentlige utgifter.
På eldresiden kan disse kuttene tas gjennom økt pensjonsalder, som ikke er urimelig all den tid folk lever lenger og er friskere i eldre år.
På arbeidslivssiden kan man kutte sykepenger fra 100 til 60%, på linje med dagpenger.
Man kan også stramme inn på kostbar innvandring og gjøre det man kan for å begrense denne.
Man kan se på bistandsbruken og i alle fall kutte der den ikke gjør mye nytte, og droppe målet om at man på død å liv må bruke en viss andel av budsjettet som global julenisse.
Man kan ha en landbrukspolitikk som på sikt har som mål å gjøre landbruket lønnsomt. Selv om lønnsomhet i private nærinsdrivende jo er en rød klut for tiden.
Videre må man legge føringer på kommunene slik at de ikke bruker mer enn de har råd til.
Man må se på det offentlige og om det er områder som egner seg å privatisere. Som f.eks. NSB. Om ikke helprivatisere så i alle fall selge seg ned som i Telenor og åpne for konkurranse.
Slike ting, og det er derfor det er lite hensiktsmessig med røde partier som ikke er villig til å kutte noen steder, setter seg på bakbena der men kan redusere utgifter med privat drift og har stadig nye smørbrødlister med kostbare nye ting de vil bruke penger på. Og den eneste løsninger de presenterer er stadig økende skatter og avgifter på alt og alle. Vi har et greit nivå i Norge i dag, selv om den er for høy på noen områder og for lav på andre.
..
Slike prioriteringer er spesielt viktig for de som er mest ivrige etter i å kutte i inntektene fra olje og gass. Det holder bare rett og slett ikke å klamre seg til at de røde skal redde dem med drastisk høyere skattenivå og stadig nye avgifter.
