Det problemet som disse to søppelkonkursene avslører, er hovedsakelig svikt i innkjøpsorganisasjonene. Grådigheten etter å spare inn penger er rett og slett for stor. Det må for det første innses at om firmaene skal drive etter norsk lov, med fast ansatte og med et gitt omfang, så har du en mistepris der det ikke går å gjøre jobben rimeligere. Er prisen lavere enn dette, så har firmaet enten bomregna eller så er det uhumskheter i forhold til lovlighet og sosial dumping. Da må innkjøperne ha guts til å avvise åpenbart underprisa anbud, og så ta den runden med klage til KOFA.
En blir ikke kvitt disse problemene uten å luke ut det useriøse ugresset og å ta bort de feilregna anbudene. Det kan være fristende å spare litt penger på noe som åpenbart er feil, men til syvende og sist, så ender en opp med problemer når det blir crash and burn.
At kommunene skal gjøre alt selv er selvfølgelig god, gammel kommunisttankegang, men for en del tjenester er det fornuftig og lønnsomt å kjøpe tjenestene isteden. Isteden bør en fikse på lovverket og sterkt begrense adgangen til å bruke bemanningsbyråer.
Et eksempel på galskapen her er bygge- og anleggsbransjen, som har allmengjort tariff. Der kan du ikke regne under ca 350kr/time eks mva og enda tjene penger om du skal ha fast ansatte og følge lovverket ift forsikringer, pensjon og lønn. Du kan hente inn en del på å ferdigstille etter Norsk standard på utførelse, men da får du fort et renome for dårlig arbeid.
I Oslo er prisnormen satt av tvilsome firmaer med utstrakt bruk av enda tvilsommere bemanningsbyråer, og resultatene ser man - det tynnes kraftig ut blandt firmaene som driver lovlig.
Johan-Kr