SF Liuto, du? Kan du fortelle litt om dem?
Jeg brukte relativt lang tid for å finne en erstatning til mine HF275 Helios. Var mye rundt og lyttet på ulike høyttalere, leste masse tester/omtaler, og prøvde flere ulike hjemme. Til slutt satt jeg med en «shortlist» over potensielt interessante alternativer.
SF var (som merke) ikke på «shortlist», og det var helt tilfeldig at jeg kom til å lytte på Liuto. Hadde i min søken lest litt om de, men ikke «knagget» de som noe alternativ. Var egentlig på Stereofil for å lytte til Tannoy DC8T - og fikk de til å koble de til en Manley rør amp, da én av mine primære forsterkere også er rørbasert (Leben CS600).
Min opplevelse av DC8T var at de hadde en veldig fokusert sweet-spot (generelt Tannoy?). Utenfor sweetspot "klappet" lyden sammen. Videre (i sweetspot) måtte de noe opp i volum for å "våkne" til liv og få med seg bunnen. På lavt volum spilte de «kun» mellomtone og diskant. Ved passe greit lyttevolum, så var det nok dypbass, men den engasjerende mid-bassen var mer eller mindre fraværende. Mao et "hull" mellom dypbass og nedre mellomtone.
Dette "hullet" synes jeg også mange andre høyttalere har - og da er min erfaring (fra bl.a HF´ne) at slike fort vil kunne oppleves som noe pågående oppover. Likeledes lider mange av mangelen av å gjengi bass ved laaavt volum.
Tilfeldighetene skulle ha det til at det siste paret (demo) av Liuto (som da var på vei ut av sortimentet) sto i samme rommet og jeg ba om å få lytte til de (egentlig bare som en mot-referanse). Det tok vel ca 8 sekunder å konkludere med at det var noe helt annet - og at de langt på vei tilfredsstilte de egenskapene jeg var ute etter.
Alle ankepunktene ved DC8T var her på plass. Midbassen var der, de spilte "linjært» på lavt volum og uansett hvor jeg bevegde meg i rommet så låt det bra. Diskanten var også akkurat slik jeg ønsker den. Den var i høyeste grad tilstede, men jeg "hørte" den ikke.
Enden på visa var å bære demoparet rett i bilen – i håp om at letingen var over, og at Liuto ville fungere hjemme.
Erfaringene hjemme var/er sammenfallende med opplevelsen fra butikken. Det er et bra fundament fra 9» i bunnen - og det er kropp og volum hele veien opp i mellomtoneregisteret. Ja, jeg vil si de har en mørkere karakteristikk og er på sommersiden av nøytral.
Anbefalt som «rocke høyttaler». Tja – i en gitt betydning av det som et begrep kan jeg vel ikke si meg uenig. Egentlig er det vel slik at de ikke utpreget favoriserer én bestemt genré, men oppleves som en engasjerende formidler av musikk og ikke en lyd-analyseringsinnretning. De frembringer i hvertfall et snev av tåviftefaktor hos meg.
For mange vil trolig en slik høyttaler fremstå som en tanke for snill og tilbakelent, men vi har jo alle ulike preferanser.
Når jeg drar på - opp mot max egnet lyttenivå i stua (= høyt) så kan jeg oppleve at de hardner til litt og kan tendere mot litt "gneldring" i øvre mellomtone, og bassen mister litt definisjon. Nå er nok det en kombinasjon av et par ulike faktorer, men hvor mye som skyldes høyttaleren i seg selv, unotene i rommet som slår til for fullt, eller forsterker som får litt «åndenød», er litt vanskelig å si helt konkret. Øvelser med litt ulike plassering og litt provisorisk demping av refleksjoner osv har hatt veldig positiv innvirkning på dette. Så mye av årsaken ligger nok i selve rommet, og begrenset mulighet for optimal plassering.
OBS - jeg bruker myk avkobling mot gulvet - og ikke spikes.
Om jeg ikke husker helt feil, så faller ikke Liuto under 4,2 ohm (hvis det ikke var en liten dipp mot 3,7) og de har ikke spes bratte fasevinkler. I så måte skal de ikke være noe vanskelig last, selv for rørforsterkere med begrenset effekt.
Understreker at dette er mine høyst subjektive opplevelser og erfaringer.