1 watt på Cornwall er nok til mild headbanging ;D
Uten å bli sliten i skallen. Det er slik det skal være. Jeg trenger nok mer enn en watt for å headbange, men jeg har mer enn nok watt til å gjøre det. Du trenger ikke store sakene for å få heftig rock ut av MonoPulse heller, men sannsynligvis på en bittelitt mer "voksen" måte. Men det var en horny fyr som har uttalt at hvis han ikke visste bedre så hadde han trodd det var horn. Står et sted tidlig i MonoPulse-tråden hvis jeg ikke husker feil, og jeg antar at det dreide seg om 72A. Men horn er det ikke, selv om de behersker plutselighetens kunst veldig godt.
Nå er det rett før jeg inviterer meg sjøl til audiens i kazaen din Baluba. Er så vannvittig nysgjerrig på Monopulsa. Samtidig virker du jo som en strålende kar.
Takk det samme, Valfy. Vi ser ut til å dele idealer på lydsiden, og det er jo flere veier til nirvana som hinduene sier. Eller kanskje det var Cato i Hindu Lydstudio som sa det med en pils i hånden? MonoPulse med rør er besnærende saker, skulle ønske jeg fikk prøve dem med en god SET-forsterker snart. Jeg kan spore min søken etter den "endelige" høyttalerløsningen tilbake til 2010 ser litt tilbake. Og da var det MonoPulse og Klipsch Herresy som lå godt an til å vinne racet. De var i riktig budsjettområde, så det var bare å vente til det riktige tilbudet dukket opp på bruktmarkedet. Samtidig puslet jeg med DIY-tanker hvis det ikke dukket opp en passende høyttaler til en passende pris. Heldigvis har jeg god tålmodighet så plutselig, nesten seks år senere, dukket mine 82A opp i Stavanger for 3500 kroner. Det beste kjøpet jeg noensinne har gjort, for de har nå staket ut kursen for de framtidige valgene. Det er jo det å lande på et høyttalervalg som er kunsten, og ved valg av forsterkerteknologi hadde jeg allerede snevret inn valgmulighetene mine.
Nå er egentlig lyden av MonoPulse det viktigste for meg, og jeg ser derfor nøye på hvilke transistorforsterkere som kan være aktuelle hvis det oppstår en form for krise som gjør at jeg må bruke transe. Da liggende på dank slik at den kan tre i aksjon når jeg trenger det. Hvis jeg får trøbbel med monoblokkene så er ikke det et stort problem, jeg har en glimrende reserverforsterker med EL84-rør. Faktisk en ganske seriøs sak med Mundorf og denslags snacks hardwired point to point under panseret. Men en ting er helt sikkert, selv om en Rega for eksempel gir meg moro og pådrag til festbruk og når junior får låne Krypten til seg og sine apekattvenner i tenårene, så vil jeg nok aldri kvitte meg med rørene. Jeg er ikke så redd for å brenne rør unødvendig heller, litt svinn må vi regne med.
Hadde jeg endt opp med Klipsch Heritage-serie isteden så hadde jeg nok følt det samme. Enkelte høyttalere får deg til å føle at du har kommet hjem. Mange har nok byttesyke fordi de ikke finner det "hjemmet" sitt. Noen må bygge hjemmet sitt fordi de er så kresne på endel disipliner. Jeg er litt glad for at jeg ikke er så kresen og takler å leve med litt lavere standard enn disse connaisseurene. Andre høyttalere i samme klasse som kunne ha fått meg til å finne veien hjem er Tannoy med 8-15" Dual Concentric (størrelse litt avhengig av lytterom) og Heco Direkt. Tannoy med 15" er nok en illusjon til under 30k, så glem det. Da kan jeg like godt blande inn Heco Direkt Dreiklang eller Orangutang, og da har vi havnet godt utenfor mitt budsjett.
Jeg forventer evnen til overraskelse og plutselighet. Dynamikk kan du gjerne kalle det, men jeg opplever det som mer enn bare dynamikk. Dypbass har jeg ikke veldig store krav til, men godt med energi fra rundt 40 hz forventer jeg. Heldigvis har MonoPulse velsignet meg med bass på 20 hz som ikke bare er en flau fis. Størrelse og tredimensjonalitet er av stor betydning. Glatthet i toppen likeså. Evnen til å formidle nerve i mellomtonen er essensielt, og det er der koblingen mellom høyttalervalg og rørforsterker har mer å si enn mange aner når du opererer på et begrenset budsjett. Mange hevder at det er dyrt med rør fordi det krever en viss standard for å være helt vellykket. Men det er ikke noe problem når den standarden begynner like over 10.000, og de færreste av oss har forsterkere som koster mindre enn det. Mitt sett med passiv pre og monoblokker fra Xindak koster 30k fra Mala, og det er definitivt forsterkere som leverer både kraft og nerve i en prisklasse der de færreste transistorforsterkere klarer å levere denslags high end-kvaliteter. Joda, det finnes nok transer som er sterkere i bunn og bedre egnet til å drive et bredere utvalg høyttalere, men gitt at forsterkeren får ideelle arbeidsforhold vil jeg hevde at du må betale endel mer for å få mer enn gode ytelser på kraft, tonalitet og funksjonalitet. Det lille ekstra, som ganske mange forståelig nok ikke bryr seg om, er fraværende i de fleste forsterkere i klassen. De fleste, ikke alle. Rega for eksempel leverer nok betydelig mer nerve i musikken enn det meste annet av forsterkere i prisklassen. Men generelt er jeg av den oppfatning at skal du ha en duft av high end til under 30k så kommer du ikke unna rør som kobles opp til høyttalere som framhever rørenes magiske egenskaper.
Jeg forstår at jeg taler for ører som ikke vil høre når jeg messer på om shimmer og vakker ferniss. For mange betyr de kvalitetene ingenting, brutal bass og rå kraft er viktigere disipliner. Endel hører aldri på musikk som inneholder denslags nerve, i alle fall i svært liten grad. Det må litt luft i lydbildet til for at det som skjer rundt instrumentene skal få plass til å skinne. Og det er helt forståelig at de ikke vil bruke pengene sine på rørbytter og denslags. Eller man liker høyttalere som ikke lar seg lett kombinere med rør, også en god grunn til å satse på SS i budsjettklassen. Når vi kommer opp til ekte high end så er det litt annerledes, da finner du for eksempel råflotte klasse A-konstruksjoner som er i stand til å gjengi mye av den samme magien, spesielt hvis de er utstyrt med MOS-FET. Og så har du klasse D med utgangstrafoer som Rognlien har overbevist meg om at fungerer som ei kule. Det med utgangstrafo gjør at jeg antar at McIntosh har slike kvaliteter, men det er jeg ikke 100% overbevist om enda.
Nei, nå er det nok ordkløveri for en enkelt post. Drep meg konge, men ikkje med graut, rør og transvestitter.