Må tillatte meg å være uenig i at det er i teorien at det ikke er forskjeller. Teorien tilsier at det er forskjeller mellom kabler avhengig av elektriske egenskaper og lengde. Målinger viser det samme, det er forskjeller tilstede. Praktiske tester i kontrollerte former viser gang på gang at hørselen svikter så fort man eliminerer synet fra ligningen.
Eksakt. Konvensjonell elektromagnetisk teori tilsier at det er forskjeller, til og med mellom digitalkabler. (
http://audioworkshop.org/downloads/AES_EBU_SPDIF_DIGITAL_INTERFACEaes93.pdf) «Hifi-teorien» tilsier at disse forskjellene er så store at det utgjør skjellsettende opplevelser, mens elektromagnetisk teori tilsier at forskjellene er så små at de knapt vil være hørbare. Min praktiske erfaring er at de er så små at de normalt ikke kan høres. De eneste gangene jeg har greid å høre kabelforskjeller er når jeg med vilje har forsøkt å lage «spesielle» kabler langt utenfor det normale. Da kan det oppstå en hørbar degradering av lydkvaliteten, men ellers ikke. Kabelforskjeller ligger stort sett i kategorien «målbart men ikke hørbart».
Helt enig med deg her.
Selvsagt vil man høre forskjell hvis ledningen har så spesielle egenskaper at den egentlig er et filter.
I alle elektriske/elektroniske konstruksjoner sørger man normalt for at ledningsnettet er slik utformet at det ikke gir signifikant bidrag til systemet.
Hvis vi for eksempel ser på høytalerledninger som er forholdvis korte er det normalt ikke noe problem å holde R-, L- og C-verdiene på et nivå som gjør dem neglisjerbare. Her er også alle andre parametre som spenning, strøm og frekvens høyst moderate og krever derfor ikke veldig mye av ledningene.
Annerledes er det hvis vi ser på en 400kV-linje fra Eidfjord til Oslo. Den er svært lang, og vil derfor få en motstand som må regnes med, spesielt siden det går litt strøm. Vi får derved et spenningsfall langs linjen, det omsettes med andre ord effekt i linjen, og vi får tap. De store dimensjonene gjør også at vi får reaktive og kapasitive komponenter som gir fasedreining, som igjen reduserer effektiviteten av det vi kan benytte i andre enden.
Mener å huske at typiske tap ligger i området 1-2 %?
For våre formål handler det hovedsaklig om å sørge for at de målbare verdiene er innenfor spec:
Tilfredstillende verdier for R, L og C.
Og ikke minst lange nok.
Alt dette er målbart. Men akkurat som kolesterolverdier er målbare, så betyr det hovedsaklig at så lenge det er innenfor akseptable rammer, så er det ikke stort mer å gjøre med saken.
Heldigvis for meg, min musikkopplevelse og ikke minst økonomi.