Mat, drikke og røyk MAT

[Audiophile-Arve]

Eg hadde uansett ALDRI sagt nei til eit geitemåltid.

 

[Figge]

https://www.soderkrokensgetter.se/resurser/getkott/recept-med-getkott/

 

[2xJ]

Vet ikke om denne er publisert her inne tidligere, men går vel evnt fint med en repetisjon...


http://marienborggaardsutsalg.no/

 

[Dr Dong]

Kjøpte et stykke med coulotte i dag, men spekklaget på toppen var ganske så gulfarget. Indikerer det noe?

 

[kjellbjarne]

Mulig det er ku, eller gammel okse.

Mvh

 

[cruiser]

Kjøpte et stykke med coulotte i dag, men spekklaget på toppen var ganske så gulfarget. Indikerer det noe?

At du har et bra stykke kjøtt. Gult fett er gjerne et tegn på riktig kost med mye gress og mindre kraftfôr.

 

[65finger]

coulotte er digg men jeg husker første gang jeg skulle tilberede det og skar kjøttet feil vei og la det på serveringsfatet. ingen hit

 

[Gjestemedlem]

coulotte er digg men jeg husker første gang jeg skulle tilberede det og skar kjøttet feil vei og la det på serveringsfatet. ingen hit

Viktig det. Skjære biffene med fibrene, slik at det siste kuttet blir mot.

 

[ottone]

Geit? Ja takk!


På hytta til hel-elt, der vi gjorde innhogg i dette låret nylig.
Fenalår av geit, fra Lundal Kjøtt i Åkrafjorden.
Sterkt anbefalt.

 

[weld77]

Fenalår eller andre lår lages enkelt selv til en brøkdel av prisen i butikken. De skryter av dyr som har sett ditt og datt eller vært nærme havet eller hva faen det nå er på fjongere variantene, men 95% av forskjellen er at det er mindre salt. Lett å få til selv. Har laget fenalår av fryste lammelår fra kiwi til 60 kroner kiloen som er helt på høyde med ferdige fenalår til ti ganger prisen.

Gris er vanskeligere grunnet tiden det tar. Et lammelår på 3-3.5kg fersk vekt tar noen uker og passer seg selv. Trenger et kaldt sted (ned mot 0 grader men ikke under) til salting men etter det funker en kjeller fint til tørkingen.

Salte 0.6-1 døgn pr kilo (jeg legger meg i nedre ende), skyll, tørk med papir og heng kaldt to uker for saltfordeling deretter heng svalt til vekten er redusert med 30%. Spis.

 

[Audiophile-Arve]

Ikkje heilt einig. Du har rett i at du kan ha mindre salt når du har full kontroll på spekeprosessen (sjølv brukar eg å bruke eit minimum av tid i tørrsalting, for å flytte det mellom eit kaldt mørkeloft (varierande med utetemperaturen) og eit svalt (10 grader) rom i kjellaren, slik at kjøtet til ei kvar tid har tørr, kvit hinne på kjøtet, og ikkje surnar eller utviklar mugg), men kosthaldet til dyret har ganske stor innverknad på smaket - særleg dersom du ikkje er redd feittet (der er det mest smak).

Dyr som er utegangarar ved kysten får ofte nøye seg med å ete tare og tang. Dette maritime kosthaldet gjev dyret særskilt god smak.

Men det er greitt å lage spekekjøt av lammelåra du kjøper på Rema m.m. Dei kan ikkje samanliknast med superkjøt frå utegangarar, men det er mykje betre enn dette oversalta, smaklause, vakuumpakka, stakarsdoms spekeproduktet som ein elles må kjøpe.
Bruk grovsalt, og dekk godt til. Greier du å børste av alt saltet i staden for å vaske det av med vatn, er det betre.

 

[Audiophile-Arve]

Men spekeskinke er ein kunstart. Bestefar min var ganske flink, men du får aldri den kvaliteten som dei har i Spania utan ei bråte eikenøtter...
Om du vil prøve, må du bruke mykje lengre tid i saltbad. Og gni inn alle snittflater med sukker før du har på salt, og bruk resten av sukkeret i saltblandinga.

 

[cruiser]

Utegangararar

 

[weld77]

Fenalår er for meg det klareste eksempelet på at man selger en historie mens man egentlig selger produktet «mindre salt» og tar seg svært godt betalt for det i ett eller annet ledd. Litt som grønnsakene Fela pusher - som om smaken ligger i at man vet navnet på bonde som har dyrket de, underforstått at andre er industrielle masseproduserer med null yrkesstolthet. Eller bakeren som har baket eller hvilken bil han leverer brødet i eller når han står opp. På Mathallen skulle de faen meg ha 100 kroner for et surdeigsbrød fra Ille Brød. Folk synest sikkert det er stas med surdeigsbrød fra Handwerk også, men det er ille dårlig. I alle fall de eksemplarebe jeg har spist.

Jeg har hengt alle mine lår i kjelleren som holder rundt 18 grader året rundt da den er oppvarmet om vinteren. Aldri noe mugg eller andre problemer. Grovsaltes.

At lam i noege har gått ute er vel ikke spesielt originalt?

I disse nye tider virker det som amatørkokker rundtomkring på kjøkkenet innbiller seg at det ikke er mulig å lage ordentlig mat av allment tilgjengelige råvarer men at alt skal være så
Spesielt. Jeg synest det er velig merkelig. Det er ekstremt sjelden der slaget står for amatører.

 

[Gjestemedlem]

Når det gjelder sauene så regner jeg med at det siktes til dem som er ute hele året, og ikke bare får en tur til seters for å gjøre seg fete, mens halve året fungerer som fjøsnisser.

Riktig godt brød, som min lokale baker lager behøver ikke være dyrt. De tar 55 kr for et stort surdeigsbrød som det gjerne har tatt dager å forbedrede, alt er økologisk og de bruker mange gamle kornsorter og alt det der. Brødene er alle håndlaget og steikt i en vedfyrt steinovn. De ligger litt avsides til så flere ganger i uker er de rundt med en underlig bil og selger bakverk. .. men ja. det er mye middelmådig som selges alt for dyrt også mange plasser. Men Gode bakere finnes, og ikke alle er overpriset heller.

Hvis man vil lage spekemat selv og er litt usikker, så er en grei måte å starte på å bruke vakuumposer som er spesiallaget for å slippe ut fuktighet, men ikke inn luft. Også egnet til tørrmodning av kjøtt. Kommer til å kjøpe et lammelår en dag nå og forsøke meg på fenalår. Tidligere har jeg god erfaring med coppa og pancetta laget på dette viset. Har ikke eget skap til dem, men de ligger i matboden på en risk oppe ved lufteventilen. Et lammelår eller en juleribbe er jo vanligvis ikke kostbare greier, så det er greit å starte med. Så får man variere med råstoffene når man får teken på det. Jeg bruker grovsalt blandet med litt nitritt. Det er artig å lage ting selv. og det er ingen heksekunst.

 

[Audiophile-Arve]

Utegangararar

Uffdå....såg på TV medan eg skreiv......

 

[Audiophile-Arve]

Før vi fekk kjøl og frys, var salting heilt vanleg. Rettar som lettsalta torsk eller brosme held seg ei god stund, berre ved å drysse salt over fisken. Hugsar spisskammeret til bestemor, der det alltid var planlagt middag nokre dagar framover. Når eg samanliknar med mitt kjøleskåp, som treng sanering minst ein gong kvar månad, vert eg flau....

Elles kan det meste av feit fisk og kjøt/flesk spekast i kjøleskåp. Du må ned på rundt 5 grader eller mindre, og så må skåpet ikkje vere overfylt (då vert det for rått der). Legg produktet på rist, slik at det renn av seg væske (ha ein talleken under) så er det tørka i laupet av få dagar. Graving av filet er kjempeenkelt. Du berre saltar kjøtet, og brukar nitrit, msg eller kvasomhelst krydder i tillegg.

 

[Hardingfele]

Litt som grønnsakene Fela pusher - som om smaken ligger i at man vet navnet på bonde som har dyrket de, underforstått at andre er industrielle masseproduserer med null yrkesstolthet. .

Grønnsakene "Fela pusher" er dyrket av bønder som har arbeidet i tiår med å utvikle kvaliteten og næringsinnholdet på matjorden de dyrker i og det gir stort utslag i smak, konsistens og næringsinnhold i grønnsakene. Om du ikke smaker forskjell der, hjelper det ikke hvor mye du veiver rundt på kjøkkenet, weld. Heldigvis er det nå grundig vekst i bevissthet om hvor feil vi har tatt når det gjelder matjord og hva vi bør gjøre (for det meste ikke gjør) med den. Det er ikke nok med NKP i tørr og humusfattig substrat der matjorden har rent av.

Biodynamisk får skjellsord slengt etter seg pga at de veiver med kuhorn under fullmåne - men det skal man se som et samlende rituale for dem som arbeider på gården, i likhet med dans rundt en maistang eller en ordentlig høsttakkefest. Det viktige er prinsippet om at gården skal generere sine egne, naturlige innsatsmidler og at man skal videreutvikle vekstgrunnlaget med disse.
Det gir utslag. Her er en smakssammenligning mellom konvensjonelt, økologisk og biodynamisk dyrket vin, på samme terroir. 60 sommeliers får prøve seg.
https://www.dn.no/magasinet-utgaven/dn-magasinet-2017-07-15/10

Fela "pusher" grønnsaker fra Bergsmyrene, Ramme, Omang -- weld kan selv finne ut av hvilke topprestauranter de leverer til og fundere på hvorfor.

Når det gjelder speking er det et element som mangler i diskusjonen: de lokale forholdene for naturlig fermentering, pga mikrobiota i luft og jord. Dette varierer stort og er en hovedårsak til at vi assosierer bestemte typer med området de kommer fra, ved navn (Parma, Njeguši, Cortegana, Aracena, Jabugo. osv) underlig nok kan forholdene endre seg på bare 500 meter, fra gård til gård, eller lufte/tørkested. Kombinert med kvaliteten på utgangspunktet - som f.eks. hvor fettet ligger på et dyr som har vært i bevegelse og spist fra flere hundre planter kontra ett som står stille og gumler pellets - vil det ha mye å si for smak og konsistens på sluttproduktet.

Jeg prøver fenalår fra hele landet og har etterhvert fått mye erfaring i å vurdere disse. Om weld har gunstig fermenteringsflora i heimen er han heldig, men jeg begynner å stusse over hva det egentlig er han smaker. Og jeg stusser over all gallen i tilbakevisning av bakere og produsenter som er villige til å gjøre en ordentlig innsats.

 

[Hardingfele]

Dessverre bak betalingsmur, men FT er ikke imponert. Britene har enda ikke begynt å forberede seg på å sette opp nødvendig tollmur, men de ser for seg en flotilje som skal komme med nødvendige medisiner o.a., om det går galt.

Britain is drawing up plans to charter ships to bring in emergency food and medicines in the event of a “no-deal” Brexit next March, in a move greeted with disbelief at a stormy meeting of Theresa May’s cabinet on Tuesday.

The cabinet was told that the heavily used Dover-Calais route could quickly become blocked by new customs controls on the French side, forcing Britain to seek alternative ways of bringing in “critical supplies”.

https://www.ft.com/content/f853b544-d6cb-11e8-a854-33d6f82e62f8

Dunkirk!

 

[weld77]

Jeg prøver fenalår fra hele landet og har etterhvert fått mye erfaring i å vurdere disse. Om weld har gunstig fermenteringsflora i heimen er han heldig, men jeg begynner å stusse over hva det egentlig er han smaker. Og jeg stusser over all gallen i tilbakevisning av bakere og produsenter som er villige til å gjøre en ordentlig innsats.

Jeg ble overrasket over hvor lett det var å lage fenalår første gangen jeg gjorde det. Jeg hadde sett for meg at det ville bli sånn passe, men synest de ble veldig gode. Ene gangen lot jeg de henge for lenge - da ble de for salte og for tørre og minnet betydelig mer om det man vanligvis får i butikken. Jeg tror ikke jeg lager de beste fenalårene som er å oppdrive, men som sagt ble jeg overrasket over hvor lite som skal til og hvor mye av opplevelsen som ligger i riktig konsistens (altså tørkegrad) og saltmengde. Har man de to riktig er svært, svært mye av jobben gjort. Og norsk lammekjøtt holder jevnt over god kvalitet synest jeg.

Det er stort sett ikke mulig å mene noe veldig vettugt om det meste av norsk spekemat da den er så salt at de har tapt allerede før konkurransen har startet. Lager også coppa som jeg synest blir veldig god og som har fått gode skussmål. Speket i en enkel spekepose i et kjøleskap i en vanlig norsk kjeller. Det finnes garantert bedre coppa å oppdrive, men det er jammen ikke mye som skal til for å få et veldig godt resultat der heller.

Jeg rakker ikke ned på produsentene - all ære til de, men heller på konsumentene og de som skal få konsumentene til å konsumere det de selger. Det har, som jeg sikkert har nevnt før, blitt omtrent slik at man spiser historien bak produktene og ikke selve produktet. Det skal være dyrket der og der av den og den (helst i nærheten) og gjerne solgt i små kvanta på utvalgte steder. Underforstått at det som ligger av frukt og grønt i butikkene runtomkring pr. definisjon er sekunda vare. Det til tross for at det også er dyrket av noen (som man ikke vet hvem er) et sted (man ikke vet hvor er med mindre man finleser embalasjen) og solgt av en eller annen kjede. Jeg finner kvaliteten på grøntfor som selges i butikken stort sett helt topp, så lenge man spiser ting når de skal spises og har øynene litt med seg.

Dyrker også en del hjemme. Det er heløkologisk drift osv. Noe blir veldig godt, noe midt på treet og noe vokser knapt i det hele. Det er et mikroeksempel på at slaget også står andre steder for hvordan sluttproduktet faktisk blir.

Det er selvsagt fint at det kommer et mangfolk av produkter, produsenter osv, men jeg synest nå det har fått et ikke ubetydelig snev av snobberi over seg. For de langt, langt fleste er det ferdighetene på kjøkkenet det står på, ikke hvor man sourcer sine varer fra som avgjør hvor godt det som havner på tallerkenen er. Det er ikke slik at man man må labbe Oslo rundt fra butikk til butikk og betale 2-3 ganger "normal" pris for å trylle frem noe lekkert på kjøkkenet. Og en ganske betydelig del av "norsk lokalmat" som selges rundomkring er ikke spesielt god heller så hvorfor det i det hele selger kan man jo undres over. Det finnes mye bra, men det er ikke slik at noe blir godt fordi det er lokalt.

Espen Holmboe Bang på Maaemo ville jo ikke blindsmake selv, men han innrømte relativt rett frem at for han var hele totalstoryen viktig. Det var en del av identiteten til restauranten. Det skulle være norsk, nært, økologisk/biodynamisk - det var mer eller mindre restaurantkonseptet hans og det er jo en ærlig sak.

 

[Hardingfele]

Historien bak et produkt er selvsagt viktig -- og når den leves opp til av produsenten er den også essensiell for resultatet.

Det er variasjoner i spekekvalitet i Norge, pga stedbundne sporer og fuktighetsvariasjoner. I Valdres har man lagt seg til å tilsette sukker, i form av solbærkonsentrat, osv., i Kurv, dette for å bistå fermenteringsprosessen. Det har ødelagt disse pølsene, syns jeg, og jeg har tryglet flere produsenter om å prøve å redusere sukkermengden. Da kommer tradisjonsargumentet: det er slik vi gjør det.

Nå har Stølsvidda laget en fjellsalami som bryter med "valdresmåten" -- ved at ikke alt er kvernet til graut og ved at den henges rett.
https://stolsvidda.com/nettbutikk/fjellsalami.html

Første resultater er lovende og produktet er under utvikling. Erfaringene fra Ask har vært inspirasjon. Stølsvidda åpner også et Skinkehotell nå, fordi de har oppdaget at de har gode lagringsbetingelser der dette står. Det skal bli interessant å følge hva som kommer derfra i årene som kommer.

Et problem med dagens grønnsaker er at de er blitt selektert for søtsmak, noe som folk foretrekker i sammenligninger. Kjører man på med kunstgjødsel blir grønnsakene enda søtere. I tillegg får man ikke den samhandlingen mellom røtter og soppkulturer i matjorden som skal til for at det skal skje en næringsutveksling mellom plante og mikroorganismer. Det er hovedårsaken til at de fleste grønnsaker har langt mindre innhold av næringsstoffer og mineraler enn de hadde noen tiår tilbake. Kunstgjødsel og fungicider dreper disse soppene (mycorrhiza). Planter pleier å "selge" karbohydrater til soppene, gjennom røttene, i bytte for mineraler og næringsstoffer som soppene omdanner fra levende og næringsholdig matjord -- og det er dette som skjer i god, biodynamisk utviklet matjord. Der brukes ikke pesti-, herbi- og fungicider, følgelig er det et jævla liv i matjorden og utvekslingsprosessen med plantene er maksimal -- det merkes på resultatet.

Men man skal vite hva man skal "kjenne etter" når man smaker, f.eks. den naturlige bitterheten som enkelte grønnsaker skal ha, når de er som best, og ikke den øyeblikkelige søtgulrotsmaken som kommer fra konvensjonelt dyrkede ditto.

Mesteparten av matjorden vår er blitt ødelagt av forpakning, avrenning og sprøyting. Det som vokser bruker jorden til støtte for røttene og får all sin næring fra Felleskjøpet. Heldigvis er det mulig å tilbakeføre ødelagt matjord, men det krever bevisst innsats. Der man gjør det får man også resultater i form av bedre næringsinnhold i det man dyrker, med mindre bruk av eksterne innsatsmidler.

Feltet er utrolig interessant og har oppslukt meg i noen år nå.

 

[Hardingfele]

Her er en interessant sak jeg er i gang med. Hügelkultur -- en dyrkingsform med tradisjoner i tysktalende land og i Øst-Europa.
https://morningchores.com/hugelkultur/



Man bruker de naturlige forråtningsprosessene til treverk, drevet av soppkulturer, til å skape næringsgrunnlag for dyrking. Treverket legges i "Hügel" - en haug - og pakkes inn med kompost, talle, gress, løv, for så å dekkes med gress og jord. Dette blir som en reaktor under jorden. Mikroorganismene genererer varme, noe som forlenger vekstsesongen, samtidig som de aktiverer andre mikroorganismer som øker humusinnholdet i matjorden. For å teste effekten har jeg dekket den med et jordlag som har et jevnt over lavt humusinnhold, hvorpå jeg skal måle utviklingen.

50 cm ned i bakken. Legge i trestammer og kubber. Nyhogde sammen med trær og stammer der forråtningen allerede er i gang. Bygger så opp haugen i lag. Hügelkulturer bygges gjerne om høsten så de er klare til neste vår. Pga varmen de genererer vil snøsmeltingen gå raskere på kulturen og matjorden være klar tidligere. Det skilles ut næringsstoffer i kulturen pga aktiviteten i den. Slike hauger brukes som kjøkkenhager og produserer gjennom hele sesongen. En haug er reaktiv i flere år, dersom man har lagt godt med treverk i den.
I vinter skal jeg ha en temperatursonde nede i haugen, for å følge med.

Haugen holder på fuktighet og avgir denne til plantene i tørkeperioder. Man skal ikke behøve å vanne eller vende i en slik kultur.



Et lite utvalg av hva som skjer på treverk som har ligget i skogen en stund.



Det skal en god del til.



Dekket med talle blandet med jord og kompost.



Deretter matjord med vermikompost. Markene trekker ned i haugen. De holder lenger utover høsten og klekkes tidligere på våren.



Dimensjoner. Denne er faktisk beskjeden sammenlignet med Hügelkulturer jeg har besøkt. (7 meter x 1,4). Radene foran kulturen er for hvitløk.

 

[Audiophile-Arve]

Interessant. Liknar litt på dei beda eg har laga. Eit ca 50 cm høgt rammeverk på 1 x 2,5 meter. Legg lange pinnar i ei botnkjerne. Har så på småkvist og hageavfall til eg får eit flatt fundament. Så legg eg lagvis oppover med plengras, lauv m.m. + produkta frå kompostkverna og litt gammal kompost. Heilt på toppen legg eg eit lag duk eller sand, for å halde kontroll på kva som spirar etter kvart.

 

[Hardingfele]

Min hugelkultur er ca 165 høy og kommer til å synke sammen litt når "reaktoren" setter i gang. Har sett høyere, men jeg kompenserte ved å grave meg ned og legge de største stammene i bunn. Må ikke være bredere og høyere enn at man kan komme til og så/sette/høste uten å forstyrre det som vokser nederst ved bakken.
Prosessene inne i haugen produserer næring til plantene, samtidig med at haugen er stor nok til å holde på og avgi fuktighet, etter behov. Det finnes hugelkulturer som ikke er blitt vannet på år.

Jeg prøver den ut for å se om jeg får satt i gang tidligere på våren. Skal være bra i vår del av verden.

Mye info om disse på nett. https://insteading.com/blog/hugelkultur/

Noen bilder fra linken.

 

[weld77]

Har en batch med coppa + litt annet til speking i spekeposer nå - det er såpass mye at jeg er redd for ikke å rekke å spise det opp før det blir for tørt. Hva er anbefalt måte å oppbevare på slik at det ikke tørker ut men samtidig ikke mugner? Funker det å vakumere i vanlige vakumposer? I den grad det er relevant har jeg brukt nitrittsalt som konvserveringsmiddel.

 

[Gjestemedlem]

Skjære i skiver, vakumere passe porsjoner og så fryse om det er lang tid. Elles så holder jo spekemat seg lenge ellers også, men vakuumpose er nok bra for å hindre at det harskner.

 

[Audiophile-Arve]

Fekk beskjed om at to bukkar er ihelslegne. Kystgeit, sjølvsagt. Då vert det mykje spekemat neste år......og julemat.
Hentar dei neste helg. Då er det passeleg med tid til jul for å speke og tørke ribbene.

 

[Aurora]

Slike "haugbed" ble behørig omtalt i bøker utgitt av Hageselskapet på 80-tallet, og også vist i en serie TV-programmer initert av Det Norske Hageselskap... må ha vært på slutten av 80-tallet....

 

[weld77]

Var en tur innom Mølleren Sylvia her om dagen og plukket med meg noen store, fine epler av en for meg ukjent sort: Holsteiner Cox. Som navnet indikerer opprinnelig en tysk eplesort noen (husker ikke hvem) har begynt å eksperimetere med her i landet.

De var i alle fall utrolig gode. Store, fine og friske med flott balanse mellom sødme og syre og akkurat passe tyggemotstand etter min smak.

 

[Hardingfele]

De kommer fra Dyre gård og var helt klart en god sort for jordsmonnet der. Dyre driver stort med epler og har solid grunnkunnskap. Vekstforholdene er ideelle (der dyrket man Christianias foretrukne tomater i gamla da'r).

Historie

 

[Gjestemedlem]

Ser mange er skeptiske til godt brød. Her hvor jeg bor er man velsignet med en entusiastisk baker... og ja, dette smaker noe annet enn butikkbakt fra Coop. Tror prisen er rundt 55kr.



Ellers er det Oste-VM i Grieghallen i Bergen i dag og i morgen, og sikkert mulighet for å være med om man er interessert.

https://www.ostevm.no

Av 3 472 påmeldte oster til årets World Cheese Awards, er 175 norske. Det er rekord både i antall norske oster og produsenter. I 2011 var det kun én deltaker fra Norge, i år er det hele 58 påmeldte ysterier.

--

Så en rivende og gledelig utvikling for ost i Norge.

 

[cruiser]

Mmmm... Ost

 

[Aurora]

ENIG!!

 

[Gjestemedlem]

Du verden..

Bergen lager verdens beste ost
Lagret goudaost fra Fana gikk helt til topps i oste-VM.

https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/4dw46E/Bergen-lager-verdens-beste-ost

Dobbelt norsk i oste-VM
Ikke nok med at den lagrede goudaosten «Fanaost» fra Ostegården vant på hjemmebane, en norsk geitost kom på delt andreplass.

https://www.godt.no/artikkel/24483269/dobbelt-norsk-i-oste-vm

 

[Hardingfele]

^ Så kan man jo undre på hva faen i helvete det er TINE har gjort med norske råvarer i alle år. Ostegården har egne kyr og eget beiteområde -- de bruker plantevernmidler hvert tiende år og har derfor ikke økologisk sertifisering, men produktet innfrir i den grad -- noe som nå også er bevist i VM.

Geitosten fra Stordalen har jeg ikke smakt.

 

[noruego]

Du verden..

Bergen lager verdens beste ost
Lagret goudaost fra Fana gikk helt til topps i oste-VM.

https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/4dw46E/Bergen-lager-verdens-beste-ost

Dobbelt norsk i oste-VM
Ikke nok med at den lagrede goudaosten «Fanaost» fra Ostegården vant på hjemmebane, en norsk geitost kom på delt andreplass.

https://www.godt.no/artikkel/24483269/dobbelt-norsk-i-oste-vm

Artig!

 

[cruiser]

^ Så kan man jo undre på hva faen i helvete det er TINE har gjort med norske råvarer i alle år. Ostegården har egne kyr og eget beiteområde -- de bruker plantevernmidler hvert tiende år og har derfor ikke økologisk sertifisering, men produktet innfrir i den grad -- noe som nå også er bevist i VM.

Geitosten fra Stordalen har jeg ikke smakt.

Tine leverer vel det folk vil ha, de fleste tineostene funker bare bra med ett års tid eller mer på baken. Til og med norvegia.

 

[Hardingfele]

^ Så kan man jo undre på hva faen i helvete det er TINE har gjort med norske råvarer i alle år. Ostegården har egne kyr og eget beiteområde -- de bruker plantevernmidler hvert tiende år og har derfor ikke økologisk sertifisering, men produktet innfrir i den grad -- noe som nå også er bevist i VM.

Geitosten fra Stordalen har jeg ikke smakt.

Tine leverer vel det folk vil ha, de fleste tineostene funker bare bra med ett års tid eller mer på baken. Til og med norvegia.

Bare et lite utbrudd jeg måtte komme med. Jeg vet hvordan ulike småskala produsenter har slitt for å få komme i gang med egen produksjon, med direktorat/mattilsyn/Tine. Enkelte har også hatt marerittaktige opplevelser med forsøk på samarbeid med Tine.

Pascal Baudonnels 17-år lange kamp for å få godkjent produksjon med upasteurisert melk er så parodisk fæl at det overgår fatteevnen.

Men Ostegårdens oster er pasteuriserte, så det er sagt.

 

[noruego]

Og kan vi en gang for alle få slått fast at det heter hvitost, slik bukser med opphav i USA verken heter Ola, Per eller Sigurd, men dongeri?

 

[Hardingfele]

Hva med Serge de Nîmes, er det innafor?