Steg 1 - Utmåling av rom og sweetspotplassering
Nå har det kommet mange veldig nyttige innspill og interessante diskusjoner. La meg få fortsette på stegene fra A til Å. Beklageligvis tok jeg få (les: ingen) bilder mens vi gjorde disse målingene i karmanns kino, så det blir en del tekst nå i begynnelsen. Målinger kommer etterhvert. Håper dere tåler et innlegg av litt lengde.
Innledning
De første stegene er å måle ut et bart rom for å plassere sweetspot. Det er viktig å komme til tidlig med måling i rårommet, fordi det er enklere å gjøre tiltak tidlig i byggeprosessen enn å finne ut at man har bassproblemer etter rommet er ferdig. Det er en fordel om man ikke er alt for låst med plassering av lydanlegget og sweetspot, for da kan man finne de optimale plasseringene i rommet ut fra hvordan rommet låter. Spesielt om rommet tillater at lytteretningen kan flyttes har man bedre muligheter til å finne et sted med bedre lyd. Skal man ha lerret eller skjerm, er mitt hjertesukk at det lønner seg å vente med å bestemme skjermstørrelsen til man har fått avklart plassering. Man kan få kult bilde og stor skjerm selv om man ender opp med å sitte litt nærmere.
I denne delen av analysen er vi bare opptatt av frekvensene under Schroeder, som er definert som en overgangsfrekvens hvor rommet går fra å være dominert av stående bølger/noder til å bli reflekterende (klang). Stående bølger har en tendens til å henge lenge i tid, og det er dette som er problematisk for lytterom. En viktig egenskap er at rommet og høyttaleren opptrer som et felles system, slik at akustikk og plassering ofte betyr langt mer enn bytte av høyttaler. Schroederfrekvensen er avhengig av fysisk størrelse på rommet og dempingen i rommet, og er typisk mellom 100 til 250Hz i lytterom hjemme. Større rom og dødere rom gir lavere Schroeder. Dess mindre rommet er, dess kraftigere og tettere blir nodene, som gjør bassintegrasjonen vanskeligere. Derfor er det viktig at dette addresseres først når man bygger et lytterom. At rommet ellers er klangfullt og syngende med masse flutterekko betyr ingenting for submålingene.
1) Finne det verste hjørnet
Man behøver en signalgenerator (sinus og pink), en målemic, en dB-måler og en subb som kan flyttes. REW og Umik-1 kan anbefales. Første steg punkt er å finne hjørnet som lader rommet hardest. Sett subben på en tilfeldig plass i rommet. Sett på ulike sinusfrekvenser og prøv å finn hvor i rommet disse tonene blir høyest. Dette er som oftest i et hjørne. En må variere på frekvensene og gå rundt for å finne de verste nodene. Pink kan benyttes sammen med en dB-måler for å finne det verste hjørnet.
REW-tips: Hvis man bruker Pink PN på signalgeneratoren i REW vil RTA analysatoren kjenne igjen mønsteret fra generatoren, og RTA kurvene blir veldig mye roligere og langt lettere å jobbe med visuelt.
Nøkkelen er å gå rundt og lytte på hjørnene for å finne mest lyd. I et perfekt rektangulært rom med perfekte vegger, skal alle i teorien alle hjørnene lade rommet likt. Er det tålig likt, kan man velge hjørne. Da pleier jeg å plassere subben typisk i et av fremhjørene.
2) Undersøke/måle romnodene
Formålet med dette steget er å undersøke romnodene. Finne ut hvor de fysisk står i rommet, hvilke frekvenser rommet trigges på og viktigst av alt hvor lenge de henger igjen i rommet. En romsimulator, som f.eks.
https://amcoustics.com/tools/amroc, er et godt verktøy som et startpunkt på hva man leter etter. Den gir god visualisering av hvor og hvordan romnodene står på de ulike frekvensene. Men som med alle simulatorer, så stemmer ikke alltid modellene med virkeligheten, og det er et av poengene å finne ut med denne øvelsen.
Subben flyttes til hjørnet som oppleves som det verste hjørnet. Subben kan med fordel settes med driveren inn mot veggen med 10-15 cm avstand slik at ikke veggen blir en bassport. På samme måte som i pnkt 1, setter man sinustoner på subben og er aktiv og går frem og tilbake og hører seg til hvor lyden kommer og går. Det er egentlig en litt morsom øvelse når man treffer en node, og hører hvor tydelig den kommer og går i rommet.
Det beste er å bruke målemicen rundt i rommet og kjøre scan i hjørner, tak, osv. Det som er spesielt interessant med å kjøre målesveip i hjørnene, er at man får en klarere formening om hvor lenge en romnode henger i rommet før den dør ut. Det kan være nødvendig å flytte subben til andre hjørner, for andre hjørner kan delta i andre ressonnanser.
Hver node vil ha en primærressonans, som er "grunntonen" på stående bølge mellom to eller flere reflekterende flater. Ofte bruker man (L,B,H)-notasjon. En 1,0,0-node er en bølge som står mellom frontvegg og bakvegg. En 0,1,0 er en bølge mellom sideveggene, men 0,0,1 er mellom gulv-tak. I tillegg får man overharmoniske bølger og kombinasjoner av disse. F.eks. er 1,1,1-noden en node som står i alle hjørner. La oss da si vi har en 5m langt rom, vil 1,0,0-noden være på 34Hz. 2,0,0-noden opptrer på den dobbelte frekvensen, 68Hz. Normalt ser man på opp til 3. eller 4. harmoniske.
Sidenote: Når man konstruerer lytterom fra bunn, er det et mål at dimensjonene på veggene ofte velges slik at disse (L,B,H)-nodene kommer med så jevn og lik avstand som mulig. En måte å få det til på er å velge spesielle forhold mellom L, B og H. Det finnes utførlig literatur på temaet.
De nodene jeg syns er vanskeligst å håndtere er såkalte 0,1,0-noder, dvs. noder som står sideslengs i rommet og 0,0,1-noder (gulv-tak). 0,1,0-noder er problematiske fordi de gir en skeivfordeling av subnivået fra venstre til høyre i lyttesofa. Gulv-tak er gir en typisk ressonans på 70-75Hz, og er ofte kraftig fordi hverken tak eller gulv er spesielt hardt lydbehandlet.
Med kjennskapen til romnodene kan dempetiltak planlegges. Det mest effektive vil være om man kan få dempet de ressonansene som henger lengst i rommet. Typisk er hjørner trykksoner som kan gi effektiv demping. Vi skal se senere at karmann har valgt en 80-cm bassfelle på hele bakveggen for å spise romnoder og trykkbølgen fra SBA-arrayet i front.
3) Bestemme sweetspot
Når man har fått en formening om hvordan bassen står i rommet, kan man begynne å lete etter en god plassering for sweetspot. I teorien skal sweetspot plasseres der hvor man får
MINST lading fra rommet og med
INGEN utnulling på enkeltfrekvenser. Typisk finner man gode områder mellom 30-40% fra framvegg og bakvegg.
Første prioritet er å unngå nuller. Dvs. frekvenser som forsvinner helt. Disse er det umulig å hente tilbake tidligere i lydkjeden, f.eks. med DSP. Andre prioritet er å unngå plasser som har frekvenser som henger lenge i tid. Siste prioritet er å se på hvor rett frekvensgangen er. Husk at med mindre du har tenkt å ha subben i hjørnet slik den står, så er ikke frekvensresponen fra denne av betydning.
Med subben fortsatt i hjørnet setter man målemicen på potensielle steder for sweetspot. Micen kan settes på 1m høyde, som er typisk ørehøyde. Her må man måle med sinussveip. Her er det viktig å ikke henge seg opp i kurveformen på frekvensresponsen/SPL, men heller se på vannfallet/spektrogram og gruppeforsinkelse (GD). Jeg har tenkt å legge ut noen målinger for å vise litt mer praktisk etterhvert.
Plasseringen er ofte "låst" av de andre premissene: At man skal sitte i en likesidet trekant for frontene, symmetrisk på rommet. Her må man tørre å veie opp fordeler og ulemper om man skulle måtte ende opp med en asymmetrisk plassering. Størrelse på skjerm/lerret er ofte en vanlig forhandling man må gjøre her.
*edit* Fikset skrivefeil.