Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.079
    Antall liker
    14.639
    Det er slik som gjør at jeg tar en Staff og støtter Larson mot blåmobben.
    Larsons gjenomgangsmeldodi er at alle som er uenige tar kapitalt feil på stort sett alle områder. Når Asbjørn forteller om sin depresjon bes han ta blikket opp fra congnacgalsset og lytte til Larson ang depresjon. Pluss migrene, bekkenløsning, kløe eller hva det måtte vøre. Larson vet alt om alt alltid. Det kan jo ved et mirakel faktisk være slik, men så langt har jeg ikke sett noen tungtveiende grunner til å ha Larson som et orakel p å alle områder, men muligens du ser annerledes på det.

    Fastlegen min fortalte forresten en gang at en fastlege i Norge snakker med rundt fire personer pr. dag ang depresjon. Så til tross for fine fasader på Facebook og ellers i det offentlige så har ganske mange sitt å stri med i løpet av livet. De langt fleste kommer seg heldigvis igjennom det uten at ting går helt skeis, men Larsons underliggende antagelse om at bare man har et ganske stort hus og en god lønn så har man ingen problemer i livet fremstår som noget merkelig. Det er selvsagt alltid noen som har det værre enn en selv, men det er ganske lite relevant for den enkelts følesle av misnøye med noe. Ellers skulle jo enhver nordmann være på verdenstoppen i lykke.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Weld, når asbjørn går rundt og håner folk som over tid står på AAP, fordi de har diagnoser som _lettere_ psykiske lidelser og mer enn antyder at det er viljen det er galt med, at de trenger et økonomisk spark bak for å bli frisk, så nytter det ikke å komme etterpå og si at han også har hatt en depresjon, at han har egen erfaring. Ja, han har sin erfaring. Jeg skulle til å si at godt er det, men nei. Han ble bra på sin måte. Godt er _det_. Er hans uttalte måte overførbar til_ alle_ andre? Legeuttalelser i media sier helt klart nei.

    Først, når en psykolog bruker ordet lett om enn lidelse så betyr det ikke _lett i folkelig forstand_, ikke at alle psykologer ville bruke begrepet lett om moderat. Leger bruker faktisk begrepet _alvorlig sykdom_ om moderat depresjon, men Asbjørn med sin erfaring velger å kalle den lett i folkelig forstand, for å kunne håne de på AAP som våger å ha langvarig og komplisert sykdom som er "lett". Han håner også smertepasienter. Du håner også en rekke pasienter. Han sier de trenger et spark bak, at de trenger å bli stilt krav til, for å bli frisk nok til å jobbe. Det er til dems eget beste. At det er godt for dem å bli stilt krav til. Et tankesett som gjennomsyrer denne Høyreregjeringen. Blir de syke truet med økonomisk ruin så blir de friskere, skal vi se. Jeg viste til uttalelse fra lege som sier at hans pasienter nå etter endringen har dårligere behandlingsutsikter, men Asbjørn vet best. "Kom deg på jobb eller bli ruinert" fører til at flere kommer seg på jobb... Dessverrre, terrenget stemmer dårlig med kartet. Flere blir bare ruinert.

    Google "ta deg sammen" og depresjon og du ville finne tusenvis av erfaringer som sterkt avviker fra asbjørns uttalte løsningsforslag. Og siden han har egen erfaring, så vet han hva de ordene betyr for personer med depresjon, og ville vært mega-forsiktig med sine ordvalg. Han var ikke forsiktig.

    For det andre, hans beskrivelse av depresjon er at man dykker ned i det svarte og deretter siger man før eller siden opp. Joda den er presis nok den. Folk kommer _som oftest_ opp, men etter hvor lang tid? Og kommer _alle_ helt opp av gjørma? Realiteten sier helt klart nei. Alle gjør ikke det. Asbjørns løsning ignorerer sistnevnte. De som ikke kommer seg ut av gjørma tidsnok, de skal på sosialen fordi AAP er en tidsbegrenset ordning (som sosialen liksom ikke er det). Hans pell deg ut på jobb-utsagn, vi tar nå pengene dine, vitner om en som ikke helt har de store erfaringene med depresjon. Jeg tror på hva han sier, og er derfor svært overrasket over hans holdninger. Han kan i alle fall ikke gjemme seg bak uvitenhet.

    Det er en rekke profilerte ressurssterke som har så dårlig fremtidsutsikter i sitt hode at de tar sitt eget liv. Hvordan blir det med de ressurssvake som blir truet med eller faktiskt kastet på sosialen, tror du? Får de bedring eller forverring av sin sykdom? Norge har i dag 600 selvmord og 6000 forsøk i året. Depresjonslidelser er tungt representert. Hvordan går det med dem? Når det er som aller mørkest og du må forholde deg til at om ett år er det null kroner og du da må sosialen? Blir du friskere eller dårligere av den bekymringen? Er du da frisk nok til å følge opp tiltaket? Kniven på strupen er en elendig taktikk.

    Som jeg har påpekt tidligere så rammes alle samfunnslag av depresjon, weld, så du kan ta din ørtiende stråmann og stikke den opp bak. Din oppsummering av mine meninger og holdninger står til stryk. Nå kommer du til å forvrenge dette innlegget også i dine hersketeknikker, som du har gjort med alle dine innlegg i det siste.

    Ps
    -bekkenløsningen er et reelt tilfelle. Du valgte å ignorere at dama var systematisk misbrukt, voldtatt, i sin oppvekst, led av PTSD, depresjon og angst. Brukte jobb i ca 10 år til å "behandle" sine demoner, noe hun ikke lenger kunne grunnet fysisk sykdom. Hun brukte lang tid i nav-mølla og ville blitt kastet på sosialen i dag grunnet de nye reglene.
    -Du hopper også bukk over terroristofferet som må pante sitt hus kjøpt av erstatning for å få lån fra sosialen etter lovendringen. Amputert arm og kjeveproblemer. Er ikke ferdigavklart til ufør. Sånn skal det ikke være, sier arbeidsministeren som nekter å endre reglene. Handling trumfer ord.
    - du velger å håne personer på AAP med migrene. Ytrer at jeg liksom vet best. Jeg vet det eksisterer selvmordsmigrene. Du later som det ikke finnes invalidiserende migrene. De trenger ikke tid til avklaring. Sosialen er godt nok for dem etter 3 år.

    Det er en megadårlig ide å kaste de på sosialen. Dere sier der er bare bra, helt greit, noe vi i Norge må tåle i dag.

    Nei, det må ikke være slik. Høyre har valgt at slik skal det være. Et nytt angrep på velferds-Norge.
     
    Sist redigert:

    bambi

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.01.2011
    Innlegg
    16.595
    Antall liker
    12.781
    Sted
    Smurfeland
    Grunnen til at så mange står i årevis på aap uten å bli avklart finner man her https://www.nav.no/no/NAV+og+samfun...achment/544092?_download=true&_ts=1677e482e98

    Her er det mye migrene, hodepine, psoriasis, ymse psykiske plager og irritable tarmer etc
    For ikke å snakke om slapphet/tretthet (som tydeligvis er en gyldig diagnose), kun forbigått av depresjon og fibromyalgi i antall tilfeller.
    Kronisk tretthet er et ganske vanlig fenomen etter kreftbehandling.

    Uttalt tretthet, utmattelse og slitenhet (fatigue) er et av de vanligste symptomene ved onkologisk behandling (1–3). Hos de fleste vil denne trettheten gradvis forsvinne etter avsluttet behandling, men ikke alle opplever bedring. Opptil 35 % av alle som har gjennomgått kurativ kreftbehandling, og som er uten kjent kreftsykdom, vil oppleve vedvarende tretthet etter avsluttet behandling (3, 4). Andre kreftoverlevere kan oppleve en kort periode etter avsluttet behandling uten symptomet for deretter å oppleve redusert energi.

    Kronisk tretthet er definert ved at plager som energiløshet og/eller svekket hukommelse og konsentrasjonsevne varer i seks måneder eller mer (5). For de fleste affiserte vil kronisk tretthet negativt påvirke daglig funksjon og arbeidsevne, og kan medføre betydelig redusert livskvalitet (3).

    Kreftrelatert tretthet er ingen diagnose i ICD 10, og det finnes ikke etablerte kriterier som bidrar til å klassifisere kreftrelatert tretthet som en egen sykdomstilstand. Kreftrelatert tretthet kan defineres som en subjektiv opplevelse av tretthet, svakhet eller energiløshet (6) eller som en utmattende, vedvarende subjektiv opplevelse av fysisk, emosjonell og/eller kognitiv tretthet, som ikke er proporsjonal med aktivitetsnivå (7, 8). Selv om utmattelse er et kardinalsymptom også ved myalgisk encefalopati (ME), er ME definert ved forekomst av tilleggssymptomer, for eksempel muskel- og leddsmerter, gastrointestinale plager og/eller ømme lymfeknuter (9). «Chemobrain» (chemotherapy-related cognitive dysfunction) brukes som oftest for å beskrive kjemoterapi-indusert kognitiv dysfunksjon. Symptomene på dette kan overlappe med mental tretthet, men om det er to ulike tilstander eller uttrykk for det samme, vet man ikke.
    https://tidsskriftet.no/2017/10/klinisk-oversikt/kronisk-tretthet-hos-voksne-kreftoverlevere

    Fatigue er en subjektiv opplevelse av å være trøtt, sliten og mangle energi. Noen sliter også med nedsatt hukommelse og konsentrasjonsvansker.

    Det er den seneffekten kreftpasienter rapporterer hyppist. 10-35 prosent av alle kreftoverlevere har fatigue. Fatigue er et symptom med mange mulige årsaker og ikke en definert tilstand eller diagnose. Den kan ikke påvises gjennom blodprøver eller andre undersøkelser.

    Fatigue kan opptre i alle faser av en kreftsykdom. Det er viktig å skille mellom akutt fatigue, som er relatert til sykdommen eller behandlingen, og kronisk fatigue som en seneffekt etter kurativ behandling. Kronisk fatigue er trøtthet som varer mer enn seks måneder etter at behandling er avsluttet og det ikke lenger er tegn til aktiv sykdom.

    Mange opplever at fatigue avtar når behandlingen er avsluttet. Noen opplever at tretthetssymptomer melder seg først en tid etter at kreftbehandling er over og de har følt seg friske en stund.
    https://kreftforeningen.no/om-kreft/senskader/fatigue-tretthet/
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.950
    Antall liker
    40.191
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Først, når en psykolog bruker ordet lett om enn lidelse så betyr det ikke _lett i folkelig forstand_, ikke at alle psykologer ville bruke begrepet lett om moderat. Leger bruker faktisk begrepet _alvorlig sykdom_ om moderat depresjon, men Asbjørn med sin erfaring velger å kalle den lett i folkelig forstand, for å kunne håne de på AAP som våger å ha langvarig og komplisert sykdom som er "lett". Han håner også smertepasienter.
    Det er litt vanskelig å følge logikken din. Psykologforeningen inkluderer lett til moderat depresjon i kategorien «lettere psykiske lidelser». Når jeg brukte samme samme begrep for denne sekkeposten var det med eksakt samme betydning som hos psykologforeningen. Det er hva det heter. Du vil også finne denne kategorien i statistikken for AAP-diagnoser. Det er ikke noe «folkelig begrep».

    Men strengt tatt, er det ikke du som nå «håner» en som faktisk har vært gjennom dette selv?

    Likevel, som samfunn må vi slutte å sykeliggjøre alt og alle. Det er ikke slik at AAP på ubestemt tid er universalmiddelet mot lettere psykiske lidelser og alt annet som er vondt og vanskelig. Et tegn på at dette har gått for langt er at standardresponsen hver gang en politiker avsløres med hånden ned i kakeboksen er en sykemelding. Jeg forstår godt at vedkommende finner seg i en presset situasjon, men kanskje en suspensjon hadde vært et bedre signal?

    @elefantmannen: Ettervirkninger er listet separat i AAP-statistikken, er ikke en del av gruppen «slapphet/tretthet».
     
    Sist redigert:
    C

    cruiser

    Gjest
    Kronisk tretthet er et ganske vanlig fenomen etter kreftbehandling.



    https://tidsskriftet.no/2017/10/klinisk-oversikt/kronisk-tretthet-hos-voksne-kreftoverlevere

    Fatigue er en subjektiv opplevelse av å være trøtt, sliten og mangle energi. Noen sliter også med nedsatt hukommelse og konsentrasjonsvansker.

    Det er den seneffekten kreftpasienter rapporterer hyppist. 10-35 prosent av alle kreftoverlevere har fatigue. Fatigue er et symptom med mange mulige årsaker og ikke en definert tilstand eller diagnose. Den kan ikke påvises gjennom blodprøver eller andre undersøkelser.

    Fatigue kan opptre i alle faser av en kreftsykdom. Det er viktig å skille mellom akutt fatigue, som er relatert til sykdommen eller behandlingen, og kronisk fatigue som en seneffekt etter kurativ behandling. Kronisk fatigue er trøtthet som varer mer enn seks måneder etter at behandling er avsluttet og det ikke lenger er tegn til aktiv sykdom.

    Mange opplever at fatigue avtar når behandlingen er avsluttet. Noen opplever at tretthetssymptomer melder seg først en tid etter at kreftbehandling er over og de har følt seg friske en stund.
    https://kreftforeningen.no/om-kreft/senskader/fatigue-tretthet/
    Kreft og bivirkninger/symptomer fra kreftbehandling går under andre poster i oversikten jeg linket til.
     

    noruego

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    10.06.2003
    Innlegg
    6.831
    Antall liker
    7.903
    Klassisk OT, om glasset er halvfullt eller halvtomt.

    Det sagt, jeg skulle gjerne sett mer og tyngre forskningsbaserte argumenter for hvorfor vi har så stort sykdomsfravær sammenliknet med land det er naturlig å sammenlikne oss med, og regjeringen burde hatt det samme.
     

    Trondmeg

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.12.2003
    Innlegg
    13.194
    Antall liker
    8.424
    Torget vurderinger
    12
    Vet vi at statistikkene er sammenlignbare?
     

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.798
    Antall liker
    9.715
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19
    Statistikk som viser sykefravær kan være misvisende, i land med en eller flere karensdager og et med et dårligere stillingsvern vil lønnsmottakere gå på jobb av økonomiske årsaker og/eller av frykt for å miste jobben nesten uansett hvor dårlig man føler seg. Og så spørs det om man ønsker et slikt arbeidsliv eller ikke. Og om man mener at det er nødvendig. Jeg er i tvil. Og polikere går ikke akkurat foran som gode eksempler. Sykemeldingene florerer for bagateller.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.228
    Antall liker
    12.849
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Et lite sidesprang, men likevel relevant, - For en del år siden hadde jeg en sjef med tildels ekstreme høyrenykker. Hvert eneste år og særlig rundt påske og i mai var det en jævla syting om "sosialistnorge" med alle sine fridager.. inntil han omsider ble vist svart på hvitt at feks både Tyskland, Frankrike og USA faktisk har flere fridager enn Norge...
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    20.073
    Antall liker
    10.604
    Vi hadde for noe år siden en leder i en kommunal etat i nabokommunen. Han utbasunerte ganske så høyt at et armbrudd ikke var noen grunn til å bli hjemme fra jobb. En vinterdag trynet han på isen og brakk begge armene. Han møtte riktignok opp på jobb etter et par dager, men måtte raskt svelge i seg påstanden om at et armbrudd ikke var noen grunn til å holde seg borte fra jobben.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.079
    Antall liker
    14.639
    Et lite sidesprang, men likevel relevant, - For en del år siden hadde jeg en sjef med tildels ekstreme høyrenykker. Hvert eneste år og særlig rundt påske og i mai var det en jævla syting om "sosialistnorge" med alle sine fridager.. inntil han omsider ble vist svart på hvitt at feks både Tyskland, Frankrike og USA faktisk har flere fridager enn Norge...
    USA? Kanskje flere bevegelige, men i USA er det vanlig med kun to ukers ferie (som mange ikke tør eller har råd til å ta). USA har meg bekjent ikke lovfestet ferie i det hele.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.228
    Antall liker
    12.849
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Det er riktig mhp ren ferie, men dette dreide seg og regulære helligdager. Feks er det svært få andre land som har 2.dag jul, påske og pinse som helligdager. Derimot har de fleste andre både bevegelige og faste helligdager, så som Bank Holidays, div andre religiøse helligdager....
    Norske helligdager er knyttet til kirkekalenderen, unntatt 1. og 17. mai...
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.950
    Antall liker
    40.191
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Statistikk som viser sykefravær kan være misvisende, i land med en eller flere karensdager og et med et dårligere stillingsvern vil lønnsmottakere gå på jobb av økonomiske årsaker og/eller av frykt for å miste jobben nesten uansett hvor dårlig man føler seg. Og så spørs det om man ønsker et slikt arbeidsliv eller ikke. Og om man mener at det er nødvendig. Jeg er i tvil. Og polikere går ikke akkurat foran som gode eksempler. Sykemeldingene florerer for bagateller.
    Det kan være verdt å lese gjennom denne nyhetsnotisen et par ganger og tenke over hvor eksotisk dette lille landet vårt egentlig er.
    https://www.politico.com/story/2018/12/24/ruth-bader-ginsburg-cancer-1074813
    Supreme Court Justice Ruth Bader Ginsburg has returned to working after undergoing surgery to remove two malignant growths from her left lung last week, The Associated Press reported.

    The 85-year-old lion of the judicial left, which closely tracks her every health update, had two nodules in her left lung, which doctors discovered last month when she was hospitalized for a fall that resulted in three fractured ribs.

    There was no indication that the cancer had spread to other parts of her body, though few details were released.

    The Associated Press reported that Ginsburg was still at Memorial Sloan Kettering Cancer Center in New York as of Sunday. The Supreme Court reconvenes on Jan. 7.

    On Friday, she was one of five justices who narrowly upheld a lower court order blocking a Trump administration policy to restrict asylum.

    Ginsburg has had two other bouts with cancer — colorectal in 1999 and pancreatic in 2009. But she has managed to maintain full participation on the bench through her health challenges.
    For ordens skyld, og som det fremgår av Trump-tråden: Det er fint lite i den amerikanske samfunnsmodellen som er noe eksempel til etterfølgelse. Jeg vil ikke ha det slik i Norge (selv om Larson sikkert snart vil påstå det motsatte).

    Men det er all grunn til å tro at årsakene til det høye sykefraværet og antallet på uføretrygd i Norge skyldes en kombinasjon av høy yrkesdeltagelse, gunstige "ordninger" og lav terskel/høy aksept for å benytte seg av de forskjellige ordningene. Det var ihvertfall konklusjonen i noen forskningsartikler jeg linket til tidligere i tråden. Andre land har helt andre holdninger til dette, det man tidligere kalte "arbeidsmoral".

    Fortsatt god jul til alle kranglefanter!
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    20.073
    Antall liker
    10.604
    "Arbeidsmoralen " i andre land kan ofte skyldes frykt for hva den psykopatiske, kjeftende sjefen kan finne på hvis han ikke er fornøyd med sine undersåtter.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.950
    Antall liker
    40.191
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Det kan nok være det som drev Ginsburg tilbake på jobb, ja. Fanden vet hva den psykopatisk kjeftende sjefen der borte ville finne på om han fikk utnevne en høyesterettsdommer til.

    Men ellers kan jeg ikke si at jeg har opplevd svenske eller amerikanske sjefer som stort mer psykopatiske og kjeftende enn norske sjefer. Amerikanske er f eks såpass opptatte av å ikke bli saksøkt at de gjerne veier sine ord på gullvekt. På noen måter er det enkelt si opp folk i USA, men en noenlunde oppegående sjef vet også at det får ganske store konsekvenser for den ansatte mht sykeforsikring etc, så i praksis forsøker man gjerne i det lengste å unngå dette. Jeg har sett mange jobber i USA som ville vært automatisert bort for lenge siden i Norge. Det ville ikke vært noe å spørre om engang - f eks heisfører i kontorbygg på Manhattan. Jeg opplever det som enklere å si opp folk i Norge enn de fleste andre steder, inkludert Sverige, kontinentale Europa og USA, nettopp fordi det sosiale sikkerhetsnettet fungerer såpass godt i Norge. På sitt beste fungerer det mer som en trampoline enn som en sovepute.

    Forskjellen handler mer om en kulturforskjell som amerikanere selv er bevisste på. Da jeg jobbet for et amerikansk firma i USA var det mye hoderysting over den europeiske mangelen på arbeidsmoral, men også en viss motvillig innrømmelse av at det kanskje ga en bedre livskvalitet tross alt. Det var bare ikke slik de ville ha det. Hadde ikke noe med psykopatiske sjefer å gjøre, men var mye mer bredbasert enn det.
     
    Sist redigert:

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    20.073
    Antall liker
    10.604
    Hva mener du med enklere? Utifra samvittighet eller lovverket? Norske arbeidere har et ganske så solid oppsigelsesvern, man kan ikke bli oppsagt bare fordi sjefen ikke liker deg.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.950
    Antall liker
    40.191
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Det norske lovverket er egentlig ganske fleksibelt mht oppsigelser, også i tilfeller hvor vedkommende ikke gjør jobben godt nok, så lenge man følger noen ganske enkle spilleregler. Mye enklere enn i f eks Tyskland eller Frankrike, noe enklere enn i Sverige og omtrent likt med Danmark. Det sosiale sikkerhetsnettet er også så godt at man ikke behøver å ha store samvittighetskvaler for å trykke på den knappen om ting ikke funker. Det gjør at den norske økonomien er effektiv og omstillingsvillig, og er en åpenbar styrke ved den mye omtalte nordiske modellen. Norske sjefer som klager over at det er vanskelig å si opp folk vet enten ikke hva de snakker om eller de forsøker å bortforklare egen mangel på gjennomføringsevne.

    I USA er det ikke så mye formelle regler og langt mellom fagforeningene, så en sjef kan lettere ansette og si opp etter eget forgodtbefinnende, men i praksis vil en sjef med litt samvittighet finne det vanskelig. Det jeg mener å ha observert er at man finner folk på amerikanske arbeidsplasser som ville vært sendt hjem for lenge siden i Skandinavia, og at det snarere er vanskelig å holde på bra folk. Det har i sin tur noe med utdannelsessystemet å gjøre og mangel på kvalifisert arbeidskraft i mange fagområder.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.079
    Antall liker
    14.639
    En bekjent sv meg i det offentlige kom til et punkt der han måtte vurdere å si opp en ansatt. Da han satte seg inn i regelverket for denslags ble han overrasket over hvor enkelt det var, men det var en prosess og visse spilleregler som måtte følges. Det måtte altså gjøres på formelt korrekt måte (tror dog det endte uten oppsigelse, men det var av andre grunner). Har selv sett nedbemanninger på egen arbeidsplass og vil man kvitte seg med noen hundre ansatte så gjør man det, men det er ganske mye prosess rundt det.i prosessen jeg var med på var eksempelvis ikke ansiennitet særlig avgjørende, men det var «formildende» omstendighet om man var over 60.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.950
    Antall liker
    40.191
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Kompetanse vs ansiennietet er alltid en diskusjon. Det handler i bunn og grunn om å ha orden i papirene. Hvis man kan dokumentere kompetansekrav til hver stilling og faktisk kompetanse for hver ansatt er det nokså likefrem. Det er grunnen til at jeg sa dette er noe enklere i Norge enn i Sverige. Der gir Lagen om anställningsskydd ansiennieteten noe høyere vekt, samtidig som den gir de tillitsvalgte større formell innflytelse, og «LAS-listan» blir fort styrende i prosessen.

    En norsk sjef som gyver løs på omstilling i en svensk bedrift uten å ha lært seg formelle og uformelle spilleregler vil fort bli sett på som en psycho cowboy. Likevel er sykefravær og uføretrygd langt lavere i Sverige.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.950
    Antall liker
    40.191
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Høyere, rundt 7 % mot 4 % i Norge nå i høst. Noe av forskjellen er konjunkturdrevet (feks oljepris vs verkstedindustri). Rundt 1990 var det mange nyutdannede nordmenn som reiste til Sverige for å finne jobb, men de senere årene har de norske tallene som regel ligget under de svenske. Jeg mener noe av årsaken er at Norge har en tendens til å sykeliggjøre og uføretrygde en del som ville blitt ansett som langtids arbeidsledighet i andre land.

    Sverige har også hatt perioder med uvanlig høyt sykefravær, f eks sent på 1980-tallet. Da var sykefraværet mye høyere i Sverige enn i Norge. Karensdagen hadde blitt fjernet i 1987 og 100 % sykelønn innført for de første 14 dagene. (På 1970-tallet var det tre karensdager både i Sverige og Norge.) Fraværet økte nokså fort fra ca 7 % i 1986 til 10 % i 1988. Reglene ble strammet inn igjen rundt 1990. Fra 1991 var det 75 % av lønn første tre dager og deretter 90 %. Karensdagen ble gjeninnført i 1993. Sykefraværet var nesten nede på 3 % i 1996-97, deretter gikk det noe oppover igjen. Sist fraværet i Sverige var på norske nivåer var rundt 2000. Etter det har det stort sett vært rundt halvparten av de norske tallene.

    SCB’s tall, prosent av arbeidstimer:
    63FC5CCA-251B-475E-9B72-555BCBEEE045.png

    Edit: Litt lengre tidsserie med europeiske sammenligninger, her som prosent av hele arbeidsstyrken. Gjett hva som var utgangspunktet for begrepene «svenska sjukan» og «hollandsk syke»:

    5BADC76F-5C31-47E1-BCC8-36067976388A.jpg

    Såvidt jeg vet har det ikke blitt gjort store endringer i den norske sykelønnsordningen siden 1978. Det påfallende er at sykefraværet økte gradvis i siste halvdel av 1990-tallet og har siden holdt seg på et stabilt høyt nivå, langt høyere enn i sammenlignbare land. Det samme skjedde i Sverige, tildels også i Nederland. Etter det har sykefraværet stupt i Nederland og falt jevnt i Sverige, men ikke i Norge. Danmark har ligget jevnt lavt hele perioden. Hvorfor det?
     
    Sist redigert:

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Asbjørn tar på seg rollen som offer fremfor å ville diskutere hvordan hans utsagn "ta deg sammen" oppfattes av folk med deprimert lidelse. Er du gjennom listen med hersketeknikker snart? FrP har definitivt tatt solid tak i Høyre og røsket dem godt i sin retning.

    Hvorfor vil du ikke diskutere hvordan økonomisk usikkerhet og bekymringer rundt økonomi påvirker syke folks helse, asbjørn? Blir de friskere av å ha en trussel om ruin hengende over hodet? Eller blir sykdomsbildet bare mer komplisert?
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    jeg må advare weld nå. Statsministeren har vært frempå med en uttalelse i "kan de ikke bare spise kake"-kategorien.

    Statistikken viser at Høyre-politikk virker. Topp 10 % eier 50 % av landet. Den høyeste andelen eid av så få noen sinne (som vi har statistikk på).

    Vår statsministeren svar: De fattige må lære seg å putte penger på børsen slik at de også får tatt del av verdistigningen.

    - Eiendomsprisene steg i 2017 og børsen steg fordi det gikk godt med norsk økonomi. Neste år vil vi se andre tall, for i år kommer børsen ut i null. Man må se ting over tid, sier Solberg til Dagbladet.

    - Men dine kutt i formueskatten har bidratt til å forsterke ulikheten vi nå ser?

    - Det er børsoppgangen som forklarer endringen fra 2016 til 2017. Jeg ønsker at flere folk investerer i aksjer og fond, og jeg ønsker at flere folk eier sin egen bolig. Den fattigste tiendedelen i Norge har minst penger spart i fond og de eier i minst grad sin egen bolig, sier hun.

    - Så løsningen din er å få fattigfolk på børs?

    - Løsningen er at flere deltar i eierskap i Norge, ikke bare ved å eie egen bolig, men også gjennom eierskap i verdiskapningen i Norge, svarer Solberg.
    Og for å ta henne alvorlig.
    Noen som husker hvordan jappe-tiden endte, da alle var på børsen?
    Høyre... nye løsninger...
     

    Geir Kristiansen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.01.2011
    Innlegg
    2.856
    Antall liker
    2.284
    Sted
    Tromsø
    jeg må advare weld nå. Statsministeren har vært frempå med en uttalelse i "kan de ikke bare spise kake"-kategorien.

    Statistikken viser at Høyre-politikk virker. Topp 10 % eier 50 % av landet. Den høyeste andelen eid av så få noen sinne (som vi har statistikk på).

    Vår statsministeren svar: De fattige må lære seg å putte penger på børsen slik at de også får tatt del av verdistigningen.

    - Eiendomsprisene steg i 2017 og børsen steg fordi det gikk godt med norsk økonomi. Neste år vil vi se andre tall, for i år kommer børsen ut i null. Man må se ting over tid, sier Solberg til Dagbladet.

    - Men dine kutt i formueskatten har bidratt til å forsterke ulikheten vi nå ser?

    - Det er børsoppgangen som forklarer endringen fra 2016 til 2017. Jeg ønsker at flere folk investerer i aksjer og fond, og jeg ønsker at flere folk eier sin egen bolig. Den fattigste tiendedelen i Norge har minst penger spart i fond og de eier i minst grad sin egen bolig, sier hun.

    - Så løsningen din er å få fattigfolk på børs?

    - Løsningen er at flere deltar i eierskap i Norge, ikke bare ved å eie egen bolig, men også gjennom eierskap i verdiskapningen i Norge, svarer Solberg.
    Og for å ta henne alvorlig.
    Noen som husker hvordan jappe-tiden endte, da alle var på børsen?
    Høyre... nye løsninger...
    Så de som har minst er de som har høyest gjeld og de som har minst i fond og aksjer. Dæven den kom som en bombe og så er det så enkelt som statsministeren sier å ta de pengene de ikke har og investere dem aksjer og fond. Når de har gjort dette så får de ta del i verdiskapingen.

    Poitikken i Norge, enten den er den ene siden eller den andre siden som styrer, begynner å ligne mer og mer på det som bloggerne klarer å lire av seg.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.079
    Antall liker
    14.639
    At folk flest ikke har spesielt stor eller sågar negativ formue er ikke særlig oppsiktsvekkende. At fru statsminister tror at de som har minst har midler til å spare på børs i meningsfull mengde er det derimot. Det sagt sparer for få nordmenn i aksjer, det har privatøkonomer påpekt i årevis. Men da må man ha noe å spare, noe nedre del av innteksthiersrkiet ikke har.

    Det ville dog vært helt likt om AP & co hadde værti regjeringen. Prisutvikling på aksjer og eiendom har fint lite med AP- eller høyrepolitikk å gjøre. Ditto om formueskatten er 0, 0.5 eller 2 prosent. Når aktivapriserr stiger øker selvsagt eksisterende formuer mye mer. Og motsatt når de faller. De siste ukene har Norges rikeste tilsammen tapt flere titalls milliarder i papirformue. De som ikke hadde aksjer har ikke tapt noe. At denne fordelingen er på historisk skjevnivå når aktivaprisene er på historisk toppnivå er ca like sjokkerende som at 1 + 1 = 2.

    Om vi får et realt børskrakk nå så vil andelen formue til de 10% rikeste bli mye mindre enn den var for et par måneder siden. Det vil imidlertid ikke hjelpe de minst bemidlende en tøddel, snarere tvert imot. Resesjon er ikke spesielt gunstig for noen, bortsett fra de som driver med inkassovirksomhet kanskje.

    Dette handler imidlertid om aktivapriser, avkastning og ikke fordelingspolitikk. Hva skal man fordele? Konfiskere formue og gi den bort til noen andre? Ta boliger fra feite 50-åringer og gi de til unge i etableringsfasen? Om man ikke vil at slike forskjeller skal sementers gjennom generasjoner kunne man sette arveavgiften til 100%, men det er ikke spesielt lett å se hvordan man politisk skal vedta at den som har mest ikke får enda mer i et marked med positiv avkastning år etter år etter år.

    Om børsen tryner skikkelig nå (vi er vel ned snart 20% fra toppen i høst når den åpner igjen på torsdag) og fordelingen blir mindre utjevn, er det da god fordelingspolitikk ala høyre? Hva ville Gahr-Støre gjort? Vedtatt at børsen ikke skulle stige så mye i utgangspunktet?
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.079
    Antall liker
    14.639
    I 2015 måtte man, for å være blant de 10% mest formuende i landet, ha en nettoformue på ca 5 millioner kroner. Dvs at enhver som har arvet en villa i en norsk større by høyst sannsynlig er i den gruppen. Det skal altså ikke spesielt mye til. Rundt 20% av befolkningen hadde negativ formue - noe som inkluderer en stor gruppe som ikke lider noen nød som unge i etableringsfasen for eksempel. Det mangler alle outlierene helt til høyre i grafen, men de er ganske få og ville gjort oversikten uleselig, så antar det er derfor de er tatt ut. Det er ikke veldig mange veldig store private formuer, hvilket også er grunnen til at utlendinger eier stadig mer av Oslo Børs. Og de som finnes er stort sett i lite likvide eiendeler som matvarekjeder, hotellkjeder og dets like. Et av de mest påfallende tegnene ved Norges pengeverden er hvor få store private investorer som faktisk finnes. Staten er en mye, mye større eier på Oslo Børs en de største private aktørene.

    jdme7zfrslkswmmuqddd.jpg
     
    Sist redigert:

    noruego

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    10.06.2003
    Innlegg
    6.831
    Antall liker
    7.903
    Vet vi at statistikkene er sammenlignbare?
    Har vansker for å se at det skulle være en uoverkommelig oppgave å få frem en metodisk meningsfull sammenlikning av relevant statistikk og regler i de tre skandinaviske landene på dette feltet også.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Jau, regjeringssjefen øker avgiftene som alle må betale, senker skattene som de rike betaler, kutter støtteordninger til de vanskeligstilte og når det blir påpekt at forskjellene aldri har vært større, forteller hun at de fattige må kjøpe aksjer for å utlikne forskjellene.

    "Can't they have cake?"


    Weld bare:
    - De rikeste er ikke rike allikevel!
    - tenk hvis børsene går ned! Da vil forskjellene utliknes da. Så vi kan ikke lage en bedre fordelignspolitikk.

    Ingen som snakker om å ta boligen fra feite 50-åringer, weld. Klassisk stråmann igjen. Vi snakker om å reversere høyrepolitikken, dvs senke avgifter og øke skattene, + målrettete støtteordninger. La den feite 50-åringen betale formueskatt/eiendomsskatt og høyere skatt, samtidig som mannen nederst ved bordet får litt mer å rutte med. Sånt som faktisk smører økonomien. Nå er det han nederst som må bære børen for 50-åringen.

    PS!
    tallene er fra i fjor. Børsen i dag hvor alle er i katastrofemomentum, er på samme nivå.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.079
    Antall liker
    14.639
    Innen akademia har jeg inntrykk av ar sammenhengen melon verdens mest generøse sykelønnsordning og sykefravær er relativt lite kontroversiell. Politisk er det derimot noe helt annet. Men når folk omtaler egneneldingsdager som ferie burde det muligens ringe en bjelle.

    Om jeg vil ha en dag fri er det eneste jeg trenger å gjøre å ringe jobben og si jeg er syk. Alternativt plante et frø dagen før om at jeg brygger på.noe. Det er ingen kontroll og det koster meg ingen ting. Hadde jeg hatet jobben min kunne jeg nok gjort det ganske ofte. Dvs fire ganger i året tre arbeidsdager pr gang. Eller syv siden jeg er i en IA-bedrift.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.079
    Antall liker
    14.639
    Jau, regjeringssjefen øker avgiftene som alle må betale, senker skattene som de rike betaler, kutter støtteordninger til de vanskeligstilte og når det blir påpekt at forskjellene aldri har vært større, forteller hun at de fattige må kjøpe aksjer for å utlikne forskjellene.

    "Can't they have cake?"


    Weld bare:
    - De rikeste er ikke rike allikevel!
    - tenk hvis børsene går ned! Da vil forskjellene utliknes da. Så vi kan ikke lage en bedre fordelignspolitikk.

    Ingen som snakker om å ta boligen fra feite 50-åringer, weld. Klassisk stråmann igjen. Vi snakker om å reversere høyrepolitikken, dvs senke avgifter og øke skattene, + målrettete støtteordninger. La den feite 50-åringen betale formueskatt/eiendomsskatt og høyere skatt, samtidig som mannen nederst ved bordet får litt mer å rutte med. Sånn blant annet for å smøre økonomien. Nå er det han nederst som må bære børen for 50-åringen.

    PS!
    tallene er fra i fjor. Børsen i dag hvor alle er i katastrofemomentum, er på samme nivå.
    Sorry Larson. Så dum nekter jeg å tro at du er. Hva skjer når børsen stiger 20-30% på et år, eiendomsprisene stiger med 10% og bankrenten er 1% ? Ingen skattepolitikk kan kompensere for det.

    Eller er du så dum? Ble litt usikker nå.

    Utrolig at rekke og Fredriksen og Hagen ble styrtrike med AP i føringen.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Aaaah. så det er derfor Erna senker skattene år etter år. For å korrigere for børsoppgangen. Dumme meg!

    Meg bekjent så ser man på aksjemarkedet over tid, gjerne 5 års perioder. Indeksen på oslo børs er nå 45% høyere enn for 5 år siden, hvilket betyr 8 % økning i året, noe som er 6 % over bankrenten. Vanlig børsoppgang i grunn.

    Du betaler nå kun formueskatt på 0.85 %, mot 1.0 % tidligere over minstebeløpet på nå 1.5 millioner. Og den blå-blå regjeringen har bestemt at 20 % av din aksjebeholdning skal være fritatt formueskattgrunnlaget.

    Når det kommer til eiendomsmarkedet så er det drevet av billig kapital og skatteregler. Meget mulig å korrigere med politikk, men null vilje til det gitt. I stedet har vi en nasjon som tror at høye boligpriser er et gode.

    Skal jeg tolke deg slik det at forskjellene øker såpass ikke er grunnet Ernas politikk, men grunnet børsen og eiendomsprisene?

    Ja, det er "helt utrolig" at Røkke og Hagen ble styrtrike under AP. De hadde det "helt forfordelig". Det hadde det så forferdelig at skattekutt er helt nødvendig. Ingen klarte å drive business i de dagene.


    Nå som børsen har falt 20 % har jo rikingene sjans til å kjøpe aksjer billig. Så nå har de fattige muligheten. Løp og kjøp!


    PS!
    Siden du tar Ernas ord for god fisk. Finner du ikke noe bemerkelsesverdig med uttalelsen: "Neste år vil vi se andre tall, for i år kommer børsen ut i null."? Som om at de fattige, under de blåblås skatteregime, vil ta innpå de rikeste når børsen står stille ett år?
     
    Sist redigert:

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.798
    Antall liker
    9.715
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19
    Innen akademia har jeg inntrykk av ar sammenhengen melon verdens mest generøse sykelønnsordning og sykefravær er relativt lite kontroversiell. Politisk er det derimot noe helt annet. Men når folk omtaler egneneldingsdager som ferie burde det muligens ringe en bjelle.

    Om jeg vil ha en dag fri er det eneste jeg trenger å gjøre å ringe jobben og si jeg er syk. Alternativt plante et frø dagen før om at jeg brygger på.noe. Det er ingen kontroll og det koster meg ingen ting. Hadde jeg hatet jobben min kunne jeg nok gjort det ganske ofte. Dvs fire ganger i året tre arbeidsdager pr gang. Eller syv siden jeg er i en IA-bedrift.
    Da må vi virkelig prøve på å gjøre arbeidsplassene trivelige og meningsfylte slik at færrest mulig hater jobben sin. Jeg er av den enfoldige oppfatningen av at vårt høye sykefravær til stor del skyldes forhold på arbeidsplassene som det må være mulig å gjøre noe med. De aller, aller fleste vil gå på jobb hvis de har en jobb som de mestrer, føler at de blir satt pris på og at de har hyggelige kollegaer.
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.950
    Antall liker
    40.191
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    ^ Forsåvidt enig, så lenge det gjelder en enkelt bedrift eller fabrikk, men hele land er noe annet. Hvordan forklarer det utviklingen over tid? Hvordan ble arbeidsplassene i Norge og Sverige mer utrivelige samtidig i årene 1995-2000, og hvorfor ble de plutselig så mye triveligere igjen i Sverige og Nederland etter 2000, men ikke i Norge?
     

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.798
    Antall liker
    9.715
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19
    Prøver igjen:)
    Det vil alltid være unnasluntrere og slappfisker uansett arbeidsforhold, men det kan jo hende at når vi hører meldinger som "Norge er verdens rikeste land" så vil noen, kanskje 1 eller 2 av hundre føle at de fortjener en fridag eller tre ekstra? Og det er ikke sikkert at de forstår at dette går utover arbeidsgiver?
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.079
    Antall liker
    14.639
    Problemet er at dersom man er fattig, da i betydningen "liten inntekt" (formue er et meningsløst mål på levestandard) så har man ingen penger å investere eller spare med og enhver økning i inntekt vil hovedsaklig gå til økning i forbruk. Dette endres ikke vet at de største formuene blir mindre. Det er ikke slik at en reduksjon av noens formue medfører en økning av andres formue. Inntekt kanskje gitt direkte skattlegging og omfordeling, men formue: Nei. De langt fleste her i landet har liten til ingen formue, men kan ha svært høy levestandard. Da jeg etablerte meg i Oslo var min formue negativ, men like vel kunne jeg dra på skiferie til Alpene, sommerferie til Middelhavet, på guttetur til USA eller ta en spontantur hjem til Sunnmøre for å gå toppturer om det hadde kommet bra med snø. Jeg hadde nemlig en helt kurant inntekt. I motsattt ende har en gammel pensjonistenke i en svær villa i Oslo høy formue, men lav levestandard og lite å rutte med. Hun har lav inntekt. Og det er inntekt som betyr noe, ikke formue. Man lever av inntekt, ikke av formue med mindre formuen blir betydelig og genererer nok avkastning til at man kan leve greit av dividende, leieinntekter og den slags.

    At formueforskjeller øker, til dels dramatisk over tid, når aktivapriser stiger år etter år etter år er noe nær en naturlov. Store formuer vokser mer og mer, små formuer vokser også, men mindre enn de store og ingen formue (i form av ingen aktiva) forblir ingen aktiva fordi man ikke eier noe som gir noen avkastning. Dette er relativt simpel matematikk og har ingen verdens ting med politikk å gjøre. Man kan til en viss grad minke effekten gjennom betydelig beskatning av formue, men det underliggende fenomenet forblir det samme. Om man har en del penger, men velger å ha de i banken har man de siste årene hatt negativ realavkastning grunnet svært lave renter.

    Den største enkeltfaktoren for høye aktivapriser de siste årene er sannsynligvis de historisk sett eksepsjonelt lave rentene. De blir satt av sentralbanker rundomkring i verden og de er ikke under politisk kontroll. Nå kan man selvsagt innvende at rammevilkårene, som sentralbanken setter renter utfra, er mellom annet et resultat av politiske beslutninger rundomkring, men det var neppe mye norske poltikere uansett farge kunne gjort for å forhindre at Norges Bank kuttet rentene aggressivt gitt hva som skjedde i det store landet utlandet.

    De titalls, unnskyld hundretalls, milliardene i papirtap for nivestorer på børsene de siste ukene har ikke dukket opp som større formue hos noen andre. Det er bare papirverdier som har forduftet. Borte. Vekk. Som kanskje kommer tilbake eller kanskje fordufter enda mer av de. Uansett får ikke de minst formuende noe større formue av den grunn, men de rikestes andel av totalformuen vil minke helt uten at det foregår noen omfordeling eller kommer noen andre til gode.
     
    Sist redigert:

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    20.073
    Antall liker
    10.604
    Når det gjelder en-dags fravær, hvorfor ikke peke på elefanten i rommet, nemlig alkohol.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn