Det er ikke mulig at jitter kan "lagres" i bufferen. Jitter er tidsvariasjoner i en datastrøm. Straks den datastrømmen er lagret og ligger stille i et minne, solid state buffer eller harddisk, forsvinner jitteret. Den lagrede filen inneholder ingen informasjon om når hver enkelt bit & byte ble skrevet til minnet. Når den spilles av fra minnet igjen er det bare utklokkingen derfra som kan skape tidsvariasjoner i datastrømmen ut av minnet.
Ekstremeksempel:
Når filen først er lagret på disk, har det ingen ting å si for lydkvaliteten hverken i hvilken rekkefølge de enkelte pakkene ble lagret, hvor lang tid det tok å laste ned hver pakke, eller hvor lang tid det gikk mellom pakkene. Det "jitteret" er
borte i det øyeblikket filen er skrevet til disk.
Hvis man faktisk er opptatt av
lydkvalitet, heller enn f eks dingsefetisjisme og pretensiøs pengebruk, begynner denne hobbyen å bli ganske enkel. Det handler nesten bare om høyttalere, lytterom, kombinasjonen av de to, og høykvalitets innspillinger uten "forbedringer" i form av kompresjon etc. Det er ikke veldig vanskelig å skaffe eller bygge effektforsterkere som er i stand til å drive en gitt høyttaler. Signalkjeden før det igjen, fra en lagret tapsfri musikkfil til et analogt audiosignal inn i effektforsterkeren, begynner å bli nærmest trivielt enkel og behøver ikke koste særlig mange kroner.
Jeg fatter ikke hvorfor dingsefetisjister behøver å påstå at neida, det er
lyden som betyr noe for dem. Slik er det bare ikke. For å oppdage det er det jo tilstrekkelig å høre etter og tro på sine egne ører, heller enn å etterplapre alt våset man har lest i glansede magasiner og faktafri nettsynsing fra selverklærte gullører. Bruk
ørene, gutter.