Ja, jeg er klar over det, men ped. sem. ligge liksom i fingrene mine selv om jeg har undervist på PPU (selv har jeg bare ped. sem.
. )
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
. )
Det er vel heller regelen enn unntaket, at det du jobbar med, vert noko anna enn det du utdanna deg til. Eg har ein kollega med 60 stp i musikk som aldri har hatt ein musikktime, i motsetnad til meg, som underviser musikk på både barne- og ungdomstrinn med 15 stp. Engelsk har eg også hatt, bortsett frå i eiga utdanning.
Ein av mine mentorar underviste i absolutt alle fag (einaste fagutdanna på skulen) i starten på si karriere. Han vart svært fornøgd då eg tilbaud meg å ta musikkfaget.
Kunst og handverk har eg også undervist i, utruleg nok, med elendig karakter frå ungdomsskulen som einaste formalkompetanse....
Har man Ped.Sem. så godkjennes det selvsagt. Bakgrunnen for at studiet ble endret til det som er PPU lå i at "noen" mente det var for begrenset som pedagogisk grunnlag.
Ja, jeg er klar over det, men ped. sem. ligge liksom i fingrene mine selv om jeg har undervist på PPU (selv har jeg bare ped. sem.. )
Det kan sikkert stemme selv om jeg mener å huske at vi hadde det samme som man har på PPU nå (fagdidaktikk, pedagogisk teori, praktisk undervisningstrening med videoopptak, samt praksis i skolen), men man får jo mer tid til praksis på et år enn på et semester. Ped. sem. fokuserte vel også på et fag (undervisningsfaget ditt - for min del kjemi), mens i PPU skal du ha fagdidaktikk og praksis i 2 emner.
Jeg blir smått kvalm av å lese disse «bortforklaringene» hva angår arbeidsinnsats:
«Han er Aps skolepolitiske talsperson på Stortinget. Nylig la han inn forslag om å styrke lærerutdanningen med mer praksisnært innhold.
Hverken han eller Hoda Imad, som snart er ferdig med lektorutdanningen på Universitetet i Oslo, synes lærerne kan være bekjent av at de bruker minst tid på studiene.
– Er det ikke kvaliteten som teller?
– Jo, men regjeringen har ikke brukt muligheten til å fylle utdanningen med mer innhold og kvalitet. Dette handler om at storting og regjering må ha større forventninger til lærerutdanningen. Det er flinke studenter her, studentene vil bruke mer tid på egne studier dersom forventningene er tydeligere, svarer Henriksen.»
https://www.vg.no/nyheter/innenriks...er-minst?utm_source=vgfront&utm_content=row-1
Sånne "Se&hør-oppslag" er ikke noe som er spesielt for lærerstudenter. Det gjelder over hele fjøla i Noreg.
Sammenlikner man med tilsvarende studier i andre land, oppdager en raskt følgende:
- nivået er høyere
- pensum er atskillig større
Kanskje regjeringen skulle starte med å gjøre noe med de to punktene?
mvh
Proffen
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.104
- Antall liker
- 14.659
Er det regjeringen som lager faglig opplegg ved landets studiesteder?I tillegg starter studentene senere på universitetet i utlandet. Da min sønn gikk på LSE var han 2-3 år eldre enn de andre studentene på kullet. Han kunne fortelle om et helt annet arbeidspress enn det vi ser f.eks. på NTNU (som gjerne anses som å ha større arbeidspress enn andre universiteter i Norge).
Det er jeg jaggu ikke sikker på.
Men uansett burde regjeringen/stortinget gjøre sitt for å kvalitetssikre slikt, for det er jaggu litt av hvert ifht studiesteders kvaliteter rundt omkring......
Og det burde jo ikke være verre enn at regjeringen/stortinget sørger for å produsere et rammeverk for høyere utdanning, slik de gjør for grunnskolen.
Har det siste året tatt etterutdanning i matte, og innholdet i DET studiet er ikke forankret på noe som helst sted ifht realitetene i hverdagen i grunnskolen.
Har til og med lurt litt på hvordan de fagansvarlige har fått oppgaven, samt hvorfor de er satt til den oppgaven.
Kan det være at det har blitt blitt luftet i kollegiet, og at noen har sagt: "Ja, jeg kan ta oppgaven, men da vil jeg......"
På den måten får de jo muligheten til å forelese om emner som muligens interesserer dem, eller som de har spesiell kompetanse innen - men som er VERDILØS i grunnskolehverdagen.......
mvh
Proffen
Nettopp!
Og en kan jo spørre hvor mange studenter som velger å ta "ekstra" fag underveis i utdanningsløpet? Det bør jo være fullt mulig, så lenge de ikke bruker mer tid pr uke på studiene sine.....
Selv tok jeg en halvtårsenhet lokalhistorie på si i løpet av et studieår - selv om forelesningene foregikk på torsdagskvelder og lørdagsformiddager.....
Jeg har også tidligere videreutdannet meg på si - ved siden av full jobb.
mvh
ProffenMå rette opp. De norske studentene starter senere på universitetet ENN de gjør i utlandet.
Ellers gir ikke forrige innlegg fra meg særlig mening.
(Kunne redigert innlegget, men det var allerede sitert)
PS: I min stilling har jeg vært med å vurdere studier fra en del universiteter i Norge, og jeg har til tider vært sjokkert over hva man har fått studiepoeng for (og hvor mange studiepoeng man har fått. Arbeidsmengden har sikkert vært OK, men det faglige innholdet har til tider vært magert).
Skjønte hva du mente, for norske studenter har jo fullt opp med å realisere seg selv og sine "drømmer" FØR de blir studenter......
mvh
Proffen
DET kaller jeg ikke "å realisere seg selv" på linje med å reise jorden rundt et år, gjøre alt som står på en persons bucket list osv.
Å bruke et år på å lære seg et språk, kan jo være fruktbart så det holder for fremtiden.
mvh
ProffenCCyber
Gjest
Ja, det er ingen tvil om at moderne teknologi kan misbrukes/brukes feil. Det han beskriver om det som skjer i Harstad virker som et typisk eksempel på feil.
Jeg hengte meg likevel opp i dette:
"I vår moderne tid er IKT-stikkordene blitt «skytjenester», «plattformuavhengighet» og «fleksibilitet». Men slik er det ikke med barnas læringsbrett. Elevene må bære med seg nettbrettet hjem, fordi det er låst til et lukket operativsystem og innholdet ikke kan nås på hjemmemaskinen. "
Jeg tviler ikke på at det er mulig å gjøre det sånn, men jeg har tilgang på alt jeg gjør på min iPad på Macen min. De er synkronisert slik at hvis et dokument er åpent på Macen og jeg redigerer det på iPaden (eller iPhonen) er det automatisk også oppdatert når jeg kommer hjem og jobber videre med det på Macen. Det funker jo likedan på Chromebooks, og det ville forbause meg mye om det ikke også fungerer sånn på Android?
Ellers finnes det jo mange gode eksempler på god bruk av teknologi i læring. Det er mange som rapporterer at barnb lærer å lese mye tidligere ved bruk av lesebrett enn med tradisjonelle metoder.
Problemet er vel heller at disse teknologiene er totalt fraværende i lærerutdanningene og i de fagdidaktiske kursene rundt omkring, slik at det blir opp til lærerne å finne ut av det selv.
Men det er jo bare å komme på NKUL! Starter på onsdag!Ccruiser
Gjest
Det er slik på Android også, men det fordrer at barna har en egen konto på brettet dem bruker på skolen. Slik er det ikke over alt.
I trondheimsskolen bruker de chromebooks med unike brukere, fungerer sømløst mellom skolen og hjemmet.Ja, så akkurat det har ikke noe med teknologien å gjøre, men måten den organiseres på av skolen. Så det blir litt feil å skylde på teknologien, og det var hele mitt poeng.
Det er sikkert mange ting å kritisere teknologien for, men akkurat dette er jo ikke en av dem.
Databruk er vel og bra, berre det gjerast med forstand. Eg er meir uroleg fordi lærarutdanninga har endra seg. I mi tid vart vi utdanna til almennlærarar, med undervisningskompetanse frå 1 - 9.klasse (hadde ikkje tiande før 97 - då utvida vi skuletilbodet med eitt ekstra år, noko som slett ikkje har hatt positiv innverknad på elevane si læring), der læraren i prinsippet kunne undervise i det meste, iallfall der ein hadde VK-kurs eller kvartårseining (tilsvarar 15 stp). Eg har såleis fått prøve meg på (nesten) alle fag og aldersnivå i laupet av mi yrkeskarriere, med større eller mindre hell.
Det som er planlagt etter 22, er at alle (iallfall i ungdomsskulen) lærarar må ha minst 30, helst 60 stp for å få lov til å undervise i eit fag. Det betingar at du treng lærarar med tilsvarande mastergrad i alle fag. Sjølv vil eg då vere diskvalifisert frå å undervise i ungdomsskulen i andre fag enn samfunnsfag og naturfag. På min skule kjem vi då til å mangle svært mykje kompetanse.
Samstundes som dei fleste skulepolitikarar ynskjer å sette sitt preg på norsk skule, og overgår kvarandre i reformiver, ser vi at resultata til elevane ikkje vert særleg betre.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.104
- Antall liker
- 14.659
Det er bare fordi dere ikke måler Facebook-, SnapChat-, og Instagram-kompetansen.
Problemet er vel at våre politikere i selvoppnevnt totalkunnskap og revisjonslyst forandrer på det aller meste helt uten å bry seg om hva fagfolk mener.Ccruiser
Gjest
Og de eneste fagfolka verdt å lytte til er de som vil at alt skal være som før. Riktignok er ikke all utvikling fremskritt, men jeg er jaggu glad for at det ikke bare er dinosaurene som får sette dagsorden. Den negative innstillingen til alt som kan minne om noe som helst endringer fra siste taler er ganske gjennomgående i de fleste tråder.CCyber
Gjest
Min erfaring der er at kompetansen er svææææært varierende hos de unge håpefulle.CCyber
Gjest
Vet, det er utrolig mye bra som gjøres, men mange skole jeg kjenner til kjøper inn nettbrett uten å ha tenkt igjennom:Ja, det er ingen tvil om at moderne teknologi kan misbrukes/brukes feil. Det han beskriver om det som skjer i Harstad virker som et typisk eksempel på feil.
Jeg hengte meg likevel opp i dette:
"I vår moderne tid er IKT-stikkordene blitt «skytjenester», «plattformuavhengighet» og «fleksibilitet». Men slik er det ikke med barnas læringsbrett. Elevene må bære med seg nettbrettet hjem, fordi det er låst til et lukket operativsystem og innholdet ikke kan nås på hjemmemaskinen. "
Jeg tviler ikke på at det er mulig å gjøre det sånn, men jeg har tilgang på alt jeg gjør på min iPad på Macen min. De er synkronisert slik at hvis et dokument er åpent på Macen og jeg redigerer det på iPaden (eller iPhonen) er det automatisk også oppdatert når jeg kommer hjem og jobber videre med det på Macen. Det funker jo likedan på Chromebooks, og det ville forbause meg mye om det ikke også fungerer sånn på Android?
Ellers finnes det jo mange gode eksempler på god bruk av teknologi i læring. Det er mange som rapporterer at barnb lærer å lese mye tidligere ved bruk av lesebrett enn med tradisjonelle metoder.
Problemet er vel heller at disse teknologiene er totalt fraværende i lærerutdanningene og i de fagdidaktiske kursene rundt omkring, slik at det blir opp til lærerne å finne ut av det selv.
Men det er jo bare å komme på NKUL! Starter på onsdag!
- Hvordan skal brettene settes opp og administreres?
- Hvordan skal bruken organiseres?
- Hva skal gjøres på brettene?
- Hvordan skal det følges opp? Få oversikt.
- Kan pedagogene nok om dette?
- Finnes det noen standarder vi bør følge?
- Hva bør IKKE skje på PC/nettbrett?
Hos oss bruker vi Office 365 med OneDrive-integrasjon og for mange elever er det mer enn krevende nok bare å skjønne hvordan filer lagres der og å ha en fornuftig mappestruktur/oversikt.
Noen må skape klarhet i alt det over før noe skal skje med nettbrett etter min mening, og ofte blir brettene kjøpt inn før man vet helt hva man trenger dem til, eller hva som er matnyttig bruk.Gode spørsmål. Akkurat slike vi ønsker å sette fokus på på NKUL.
Spesielt er det viktig at lærerne vet hvordan de skal organisere læringsmiljøene (jeg unngår helt bevisst ordet klasserommet her) slik at teknologien blir brukt på en fornuftig måte. Det er vanskelig, og jeg har en sterk mistanke om at dette berøres i veldig liten grad i lærerutdanningen.Sist redigert:CCyber
Gjest
Ja, det virker som det er mye god kompetanse nordover på dette. Det blir litt langt for oss i sør.
Det er en etisk side ved dette også. Det som skjer i klasserommet skal ha høy kvalitet og være god bruk av ressursene. Det være seg barnas levetid, nettbrettene og ellers det økonomiske som blir investert i å få allmenndannede borgere ut i andre enden av kverna. Da tenker jeg vi må sikte høyere enn "nå kan dere holde på med nettbrettene litt". Heldigvis er mange forbi den perioden nå.
Alltid undret meg over at til tross for alle pedagogiske (og andre) forbedringer så er ikke onga bedre når de kommer til meg på universitetet. Hva er da poenget?CCyber
Gjest
Det må være at du stadig løfter "gamet".
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.104
- Antall liker
- 14.659
På universitetet blir vel minstestandarden stadig satt ned slik at tilstrekkelig mange skal bestå for å å finansiert morroa? Siste ståkarakter på universitetet er i praksis "fravære av totalt faglig mørke".
Altså; han får en standpunkt og en eksamen, og de fremstår som karakterer på to forskjellige (=selvstendige) fag? 2xmatte?
Mulig det har vært en annen ordning i en midlere tid, men på alle mine vitnemål står det to karakterer i alle fag som hadde eksamen...
Og skrekk og gru for at noen kommer opp til eksamen i noe.... på det gamle gymnaset hadde vi fem skriftlige eksamener i to uker før 17.mai, og en uttrukket muntlig eksamen ila et par uker etterpå...
Jeg tilhører antageligvis et av de aller siste årskullene som gikk realskole, - samme ulla der...
I dag ville slikt medført nedsmelting av alle psykologitjenester og krisesentre fra det høye nord til det tafatte sør.
Det er ikke en genetisk mutasjon som har skjedd; ren kultur!GGjestemedlem
Gjest
Om noe burde det være avgangseksamen i samtlige fag. Men det er nok litt for ressurskrevende å gjennomføre slik systemet fungerer i dag med bruk av tilfeldige lausarbeidere og pensjonister som sensorer.CCyber
Gjest
Dette er da i ungdomsskolen. Blir han trukket i matematikk får han standpunktkarakter i faget fra faglærer, samt en eksamenskarakter fra skriftlig som kommer fra eksterne sensorer. (2 personer retter prøvene separat og kommer sammen mot slutten av retteperioden for å diskutere)
Jeg er forsåvidt med på at det ikke er "rettferdig" i ytterste konsekvens, men hvis man skal ha en eksamen så burde man heller hatt i alle 3 kjernefag (norsk/engelsk/matematikk) for alle, og alle elever opp. Det ville dog vært ressurskrevende i forhold til å få rettet alt.
----
Et poeng i denne sammenheng som jeg synes er mer interessant er følgende:
- Hvis en elev får spesialundervisning så kan foresatte i samråd med eleven i de fagene eleven får spes.undervisning velge om det skal gis vurdering med eller uten karakter. Det betyr i praksis at foresatte kan velge bort de svakeste fagene til eleven på vitnemålet ut fra 10. trinn og dermed løfte snittet. (Det må være færre en halvparten av fagene for å kunne søkes inn ordinært til VGS) (Det vil antakeligvis være en bjørnetjeneste mot eleven å komme inn på linjer på VGS som de ikke egentlig har karakterer til, men et poeng uansett.)CCyber
Gjest
I ungdomsskolen her lokalt bruker man aldri eksterne vakter, det er som regel lærere på eget trinn som ikke har faget det eksamineres i selv, eller ansatte på andre trinn som står for vaktholdet.
Oppretthold stykkprisen på elever og lønn læreren ettet antall elever. Litt logikk bør det være i systemet!
https://www.aftenposten.no/osloby/i...n-fa-elever-i-klassen-gi-problemer-for-skolen -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…